Størker

Ikke bare må man kjøpe to kort, men det ser ut til at kulpen og renna nedenfor Fjæremsfossen er forbudt område nå, siden det verken er grunneierlaget eller TOFA som har det området.

Fine forhold i Nidelva i går ettermiddag. Svak vind, god temperatur, noe klekking og en 350-grammer i toppkondisjon på land. Den tok på en halvdruknet olivengul parachute i str. 14.

Siden jeg blåste støvet av femogtjue år gamle kasteferdigheter i fjorsommer og "investerte" i ny femmerstang har jeg hatt noen småturer på noen av de mest åpenbare stedene innafor dags/kveldsturavstand fra bartehovedstaden. Men jeg kjenner at lysten til å dyppe snøret er større enn kunnskapen om steder hvor det passer å dyppe snøret Siden jeg har veldig lyst til å utvide sortimentet av mulige destinasjoner litegrann lurer jeg på om det er noen fra trøndermafiaen eller omliggende grupperinger som kunne tenke seg å forbarme seg over en middelaldrende nerd og ta ham med på tur. Jeg kan bidra med transportmiddel, kaffe, småsær musikksmak og en litt geeky sans for humor.

Den beste lettspinnstanga jeg noengang har prøvd er den jeg selv bygde på et emne av ukjent opprinnelse en gang på åttitallet. Imidlertid er den forbannet upraktisk å frakte, siden den er 6' lang og i ett stykke. Siden jeg ikke klarer å finne ei fabrikkbygget stang som kan matche den jeg allerede har lurer jeg på å bygge ei ny lettspinnstang på en fluestangklinge. Sånn basert på rein gjetting ville jeg tippe at en to- eller tredelt klinge på 6-7' klassifisert et sted mellom #3 og #6 skulle kunne passe. Men finnes slike klinger? Og, i tilfelle, fra hvem? Og, siden jeg "må" kjenne litt på aksjonen før jeg kjøper, i hvilken fysisk butikk kan jeg klå på en slik klinge (eventuelt ferdigbygget (flue)stang)? Eventuelle andre innspill mottas også med takk

Det er den gule Guideline Micron med 20 punds bruddstyrke, altså standard ørretfiskebacking. Tykkelsen har jeg ikke målt, men XXL skriver at Jeg vet at 50 yards igrunnen er nok til det aller meste av ørretfiske. Men når snellene er oppgitt til å skulle romme minst 100 yards, var det nå 100 yards jeg la på, da Jeg skjønner jo det, men når man på en måte legger seg rimelig godt innenfor oppgitt kapasitet og begge gangene opplever at kapasiteten ser ut til å være sterkt overdrevet begynner man å lure på om det er noe systematikk i det. Neste gang tror jeg at jeg kjøper havfiskeline. Det har jeg brukt før med gode erfaringer; tar mindre plass på snella og har ikke gitt meg noen problemer med floker eller at lina skjærer seg ned.

Jeg har hatt god erfaring med havfiskeline i flettet dacron som bakline. Tar mindre plass enn den "vanlige" baklina og skjærer seg ikke like lett ned som mono. Jeg har ikke prøvd Fireline eller annen multifilament, dog.

Etter stive tjue års tørke har jeg tatt opp fluestanga igjen og derfor såklart gått en liten smule a-mok med Visakortet Det har selvsagt vært moro Men: I sommer fant jeg en Orvis Mid Arbor #2 på salg på XXL. Den har oppgitt kapasitet på WF5F + 100yds 20lbs bakline. Nuvel, man kjøper en spole med bakline på XXL, spoler på 100yds og monterer lina (ei Highwater #5F). Halve klumpen inne, og snøret skraper i snella. Av med omkring 25yds bakline, og jeg får akkurat såvidt presset snøret innpå. Et SA Sharkskin Trout #4F passer noenlunde greit uten særlig plass til overs, med omkring 75yds bakline. Så kjøper jeg en Streamstix Troutseeker. Ifølge selgeren er dette en 4-6 som jeg ikke finner omtale av, men Troutseeker 3-5 skal romme WF5F + 125yds 20lbs bakline. Med 100yds bakline er det såvidt at jeg får plass til Highwater-lina. Egentlig hadde jeg foretrukket litt mer plass, for det er langt fra alltid at man får lagt snøret like jevnt på som når man sitter i sofaen. Så to av to nykjøpte sneller rommer merkbart mindre enn hva de er oppgitt til. Har dagens fluesneller generelt dårligere kapasitet enn oppgitt, eller gjelder det bare de to snellene jeg har kjøpt nylig? Eller er den gule Guideline-baklina som jeg har kjøpt på XXL tjukkere og mer romstor enn normalen?

Holdninger, ja. I sommer var jeg endelig oppe i et fjellterreng der jeg har hatt - etter mine standarder - noen fabelaktige fiskeopplevelser i tidligere år. Krystallklart fjellvann der man ser fisken stige etter flua og må ta seg sjøl kraftig i nakken for ikke å nappe nymfa rett ut av kjeften på fisken før den får lukket den om flua. Topp kondisjon, normalstørrelse rundt 300g og rettsomdetvar fisk på mellom halvkiloen og kiloen. For ti-tjue år siden. Nå er vannet overbefolket. Normalstørrelsen er omtrent som en sardin fra Bjellands hermetikk, og de få som er litt større er tynne, strantne og med digert hode. Hvorfor? Det tas ikke opp nok fisk i vannet lenger. Jeg fisket også i et lavlandsvann i sommer. Et ganske så næringsrikt sådant, til og med. Der har fisken generelt vært småfallen og mager i ihvertfall de siste tjue årene. Imidlertid har det vært drevet nokså utbredt garnfiske der i ihvertfall ti år nå. I år var fisken både større og i bedre kondisjon enn jeg noengang har sett den, og fisk opp mot halvkiloen var om ikke regelen så ihvertfall ikke uvanlig. Ja, den var blitt vanskeligere å få på kroken, men de som vi fikk - enten det var på garn eller stang - var betydelig større og i bedre kondisjon enn jeg noengang har opplevd det i dette vannet. Og her har jeg fisket med ujevne mellomrom siden jeg var en guttunge. Det finnes ennå mange steder som ville hatt godt - veldig godt - av å blitt fisket hardt. Gjerne med oter og finmasket garn om så skulle være. Denne nesten religiøse overbevisningen - eller holdningen - om at man ikke skal ta livet av fisken gjør ikke situasjonen bedre. Selvsagt, på steder der fisketrykket er større enn tilveksten må man regulere uttaket. Men hvis man får en generell oppfatning om at man ikke skal ta med fisken man fisker og spise den til middag, kjører man veldig raskt i den motsatte grøfta.

Du tror rett. Nikons 16-85mm bruker 67mm filterfatning. Og er forøvrig et aldeles glimrende allround/reise-zoomobjektiv: Ikke for stort og tungt, skarpt, med lite fortegning og litt ekstra vidde i den vide enden sammenlignet med de vanligste allroundzoomene. Og med betydelig bedre bildekvalitet enn de veldig populære 18-200'ene som mange bruker. f/5.6 i den trange enden kan av og til bli litt mørkt og man har ikke ubegrensete muligheter til å eksperimentere med lav dybdeskarphet, men dette gjelder igrunnen alle slike allroundzoomer.

Nei, men ei børse til 15 lapper er muligens sammenlignbart? Litt mer alvorlig, dette er vanlig stell/vedlikehold som må utføres jevnlig, og selv om jeg kjenner endel amatørfotografer, kjenner jeg ingen som leverer inn objektivet for å få gjort rein frontlinsa. Sensorrens, derimot, der er fordelingen røft sett sånn ca. 50/50 mellom gjør-det-selv-folket og de som leverer inn. Koster objektivet 6 store og er utsatt for skitt og fingermerker slik at det må rengjøres jevnlig, ville jeg for min del investert i et godt, multicoated UV-filter fra f.eks. Hoya eller B+W til å sette frampå frontlinsa, det koster omkring en tusenlapp. Der er det forresten også sånn omtrent 50/50-fordeling mellom "filter"-folk og "ikke filter"-folk. Bare husk at du kan få ekstra reflekser f.eks. hvis lyset faller på frontlinsa, så det kan være greit å huske å ta det av når lyset er vanskelig på den måten. Selv bruker jeg konsekvent UV-filter på normalzoomen som sitter på kameraet 90% av tida, og på vidvinkelen som har veldig grunn solblender. I tillegg setter jeg filter på telezoomen hvis jeg f.eks. skal ha det med på sjøen; saltet i sjølufta slår seg gjerne på glasset og er litt bedritent å få bort.

Ække det sånt som man gjør sjøl, akkurat som å smøre fluelina, reimpregnere tørrfluene eller pusse børsa? Jeg bruker følgende framgangsmåte: 1: Støv blåses bort med trykkluft, blåsepensel eller øresprøyte 2: Gjenstridig støv børstes forsiktig bort med linsepensel 3. Noen få dråper linserensevæske dryppes på den nå støvfrie frontlinsa 4. Linsa pusses/poleres vått med en passende bunt rent, mykt, lofritt linsepapir. NB! Sirkelbevegelser, ikke fram-tilbake! 5. Linsa pusses/poleres tørr med en passende bunt nytt, rent, mykt, lofritt linsepapir. NB! Sirkelbevegelser, ikke fram-tilbake! 6. Brukt linsepapir kastes 7. Pkt. 3-6 gjentas til linsa er gullende rein Jeg liker å ha på et UV-filter, ihvertfall på litt dyre objektiver som brukes uten dyp solblender og/eller som sitter på kameraet mesteparten av tida. Hvis jeg skulle dr*te meg ut og lage riper/pussemerker, kan jeg bare kassere filteret og kjøpe et nytt. På billige kitobjektiver lønner ikke dette seg (et godt UV-filter koster nesten like mye som et billig kitobjektiv), og det er lurt å ta av UV-filteret uansett i motlys eller under andre vanskelige lysforhold. Som en bonus kan man, hvis man i felt oppdager at linsa er møkkete, bare plukke av filteret og fotografere, og gjøre alt reint når man kommer hjem. Lykke til.

Hvilken duk du skal kjøpe kommer an på hvordan du skal bruke den og hvor mye du ønsker å bære på. Jeg har begge, både Original og Thermo. Original ligger fast i sekken fra mai til september/oktober. Den er liten, omtrent som en halvliterstermos når den er sammenrullet, og lett, ca. 600g. Det betyr at det koster veldig lite å ha den liggende konstant i sekken. Ulempen er at den ikke gir veldig mye varme når det er kjølig i været og du skal sitte lenge inni den. Kondens er også et lite poeng. Men den er genial som livredder i sommerfjellet og for å gjøre om en hustrig rast til en helt OK rast. Den passer også som bivuakkduk, til å pakke slakt eller andre tilsølte greier - sikkert også en storlaks hvis du har dratt i elva uten å ha med en svartsekk - og en rekke andre tenkelige og utenkelige bruksområder. Thermo bruker jeg til posteringsjakt når jeg fort kan komme til å bli sittende noen timer, og til å ha i sekken på senhøst/vinterstid. Ulempen er at den veier noe mer enn Original og tar opp store deler av plassen i en 30-liters dagstursekk. Dette kan tildels fikses ved å stappe duken i et kompresjonstrekk, men ikke helt sammenlignet med Originalduken. Thermoduken er litt mer spesialisert og passer litt dårligere som f.eks. bivuakkduk Hvis jeg skulle kjøpt i dag ville jeg valgt Mini Hunter framfor Thermo. Den veier like mye, men er noe mer avlang og passer derfor bedre til mitt bruk enn hva Thermo gjør. Men jeg ville også hatt en Original siden det koster så lite å ha den med seg. En tynn duk som er med på tur er tll mye mer nytte enn en tykk duk som ligger hjemme i boden

Til skjøting, nesten uansett tykkelse, vil jeg slå et slag for dobbel Grinnerknute (også kalt dobbel Uniknute). Den lager riktignok en klump slik blodknuten gjør, men endene stikker ut langs lina og ikke rett ut til sidene. Når man har lært seg den er den også enklere å knyte enn hva blodknuten er. http://www.netknots.com/html/double_uni_knot.html Enkel Uniknute/Grinnerknute er et alternativ til sluk-knuten. http://www.netknots.com/html/uni_knot.html Man kan eventuelt tre tampen to ganger gjennom øyet hvis man liker, det påstås at dette øker bruddstyrken: http://www.dorkingas.co.uk/Knots/Grinner%20Knot/grinner_knot.htm

Point taken. I tilfelle de har tatt hensyn til noe, er det vel helst at de bare har tenkt på å tetthetsjustere i forhold til "vann" og ikke tenkt på saltvann i det hele tatt.

Saltvann er tyngre enn ferskvann, det er til og med mulig at læreren prøvde å lære deg dette på skolen. Sjøvann har en tetthet på mellom 2.5% og 3% mer enn hva ferskvann har. Det betyr at noe som er nær nøytralt i ferskvann vil synke noe vanskeligere eller til og med såvidt flyte i saltvann.