yardbird

Ingen ting slår ørekytefiske med dobbeltkrok.

Hvordan ble disse vatna private? Var det slik at man bare slo seg ned et ubebodd sted og sa at dette er mitt? Det var jo lover og regelverk også før i tiden?

Det er sikkert brukbare forhold på Smøla, bortsett fra at øya sannsynligvis også har fått en del av den snøen som har lavet ned her i midt-norge de siste dagene. Et annet spørsmål er hvordan utviklingen av fiskebestanden er - også der er vel sjøørretbestanden redusert pga lakselus m.m., og når det gjelder brunørretbestanden er det hevdet at heller ikke den er som den en gang var. Synd hvis øya ikke har en helhetlig plan () for å ta vare på sistnevnte - for i motsetning til sjøørreten kan man lokalt gjøre noe mht innlandsfisk.

Kjørte langs Lågen fra Otta og nordover sist søndag, og den så veldig fiskbar ut

Totalforbudet i Trondheimsfjorden gjelder til 30/4. Etter 30/4 gjelder samme regler der som for resten av kyststrekningen fra Rogaland og oppover - du kan fiske SØ, men ikke i munningssoner (som altså omfatter langt mer enn de gamle hundremetersonene.) Her har tydeligvis både direktorat og fylkesmenn gjort en elendig jobb med offentliggjøring - dette ble altså vedtatt i 2011, og fortsatt er det nesten ingen som kjenner regelverket. Det bør offentliggjøres kart over munningssonegrensene i de ulike fylkene og skapes oppmerksomhet om bestemmelsene i media. Slik det nå er, står massevis av folk og drar inn støing på mark og sluk der fiske kun er tillatt i samme periode som selve elva er åpen for fiske, og det utføres selvsagt ingen kontroll. Hva er vitsen med å innføre restriksjoner hvis de har praktisk talt null virkning? I tillegg er det et pedagogisk problem å forklare hvorfor stangfiske skal begrenses så lenge den virkelige trusselen mot SØ-bestanden kommer fra oppdrettsnæringen, som etter flere tiår fortsatt er like langt fra å løse luseproblemet. Hvis ikke lenger fra - ettersom det er oppstått resistens mot benyttede midler.

Trondheimsfjorden har totalforbud, mens det på hele kysten fra Rogaland til Trondheimsfjorden er forbudt å fiske sjøørret i munningssonene til anadromfiskvassdrag (og bemerk at munningssoner er langt mer omfattende enn de gamle 100-meter fra elveos fredningssonene - munningssoner kan dreie seg om kilometer.) I munningssonene kan sjøørret fiskes bare i fiskesesongen for vassdraget som renner ut der. Nærmere om dette finner du på hjemmesidene til Direktoratet for naturforvaltning. Sikkert betimelige tiltak, selv om det er tvilsomt om de hjelper dersom oppdrettsbaronene får fortsette å spre lusedritten sin uten effektive mottiltak.

Langmorkje statsalmenning, som dekker store deler av Jotunheimen har fredning fr 25/9. Siden du snakker om strekningen Valdres-Lom, er eneste mulighet jeg vet om på den strekken nå å fiske Ottaelva rundt Vågåmo - en del fine plasser der. Vågåvatnet er vel også lovlig, men jeg ville satset på elva. Vedr hytte i fjellet: Bessheim i Sjodalen har hytter i ulik standard som ikke koster skjorta.

For meg er det viktigste ved polyleader at den får flua til å gå under overflaten i de tilfellenne man tror det er en fornuftig strategi. Det betyr også at polyleader med en viss synkegrad kan erstatte sinktip-snøre. Polyleader som del av flytefortom derimot har en tendens til å plaske litt mer enn vanlig senfortom - noe som er en ulempe under forhold med sky fisk, blankt vann etc.

NINA har i flere år holdt på i Lågen rundt Otta - bestandskartlegging, gytevandring etc - vet ikke om de sjekker mattilgang - og heller ikke om det er offentliggjort noen resultater. Andre som vet? Ellers kjørte jeg forbi Lesja i går på vei fra et vassdrag der ørreten ikke er kjønnsmoden før den er rundt trekvart kilo, og der det ikke er fredning før seinere i september. Det var lite vann i elva (normal septembervannstand), blikkstille og i noen partier intens vaking på en armada av relativt små gråblå døgnfluer som en eller annen her på forum sikkert vet hva heter. Må innrømme at det rykket litt i kastarmen mens den ene potente vakringen etter den andre ploppet opp og sakte drev nedover. Men jeg hadde allerede fått fisk i vassdraget jeg kom fra - en av dem kakka jeg og skal ovnsbake og spise sammen med kjerringa i kveld - så jeg holdt meg i skinnet.

Nok en gang takk for innspill. Ut fra artikkelen flybandit linker til, er det kanskej lite trolig at det settes ut steril ørret i norske fjellvann, selv om det teoretisk skulle være mulig. Når det gjelder vvs forklaring om prikkemønster, så skulle vel det bekrefte at du bør kunne kjenne igjen utsatt fisk fra samme klekkeri på utseende, ettersom de da forutsettes komme fra samme søskengruppe, OG at fisk med utseende som skiller seg drastisk fra den utsatte fisken i samme fjellvann (med begrensede gytemuligheter) KAN være vannets "urfisk". Det forundrer meg en smule at organisasjoner som forvalter/kultiverer slike vann ofte ikke vet mer om slike sammenhenger enn de gjør, da dette må ha betydning for arbeidet de driver? Jeg skulle også tro at, dersom det virkelig eksisterer en urstamme i et vann, eventuell bestandsforbedring om mulig burde skje med denne som genetisk utgangspunkt. Enten ved "avl", eller ved å utbedre gyteforholdene, noe man såvidt jeg vet har gjort med en viss suksess i noen vann i Trollheimen.

Dette har jeg egentlig liten peiling på, men jeg mener kjemisk sterilisert - det har vel vært snakk om at oppdrettslaks burde være steril - hvorvidt dette er mulig og hvordan det evt gjøres vet jeg ingen ting om - jeg skjønner jo at man neppe tar hver enkelt yngel og gir den ei sprøyte, men kanskje heller noe i vannet i karet der yngelen går, kanskje man har forsket på utvikle sterile stammer - ikke vet jeg - men det gjør kanskje andre?

Takk for interessante innspill. Da skjønner jeg det slik at fisk i slike vann gyter - f.eks. i strandsonen (og det er jo bra, så den slipper å svømme rundt med gammel forsteina rogn i magen, som jeg også har opplev å få på kroken et par ganger) - men at det vanligvis ikke blir noe resultat av gytinga pga ytre forhold (nedising etc), men at det i noen vann uten skikkelig gytebekk likevel kan være små områder som tillater utvikling av rogna - iallefall noen år med gunstige forhold. I det aktuelle tilfellet hadde fisk i overkant av tre hg utviklet gonader, men etter hva jeg har blitt fortalt kan det gå flere år før disse utvikles videre og fisken blir gyteklar. Jeg trodde videre at det kan være slik - ialle fall i noen tilfeller - at fisk som settes ut i vann uten gytemuligheter er gjort steril? Ut fra det som er skrevet av flere ovenfor, skulle det teoretisk medføre at fisken ble større, ettersom veksten da ikke vil stagnere pga gytemodning? Når det gjelder prikkemønster, ser jeg at "naturlig" fisk kan ha store variasjoner i samme vann. Lesjaskogsvatnet har ørret med utallige varianter skinnfarge, prikkestørrelse, prikketetthet etc. Likevel mener jeg å ha registrert at i mange vann med utsatt fisk i fjellområdene rundt Lesjaskog og nord-gudbrandsdalen, er nevnte kjennetegn nesten identiske fra fisk til fisk - og det er en observasjon basert på et ganske høyt antall fisker.

Vi har ved noen anledninger fisket et lite fjellvann (1200 moh) der det er satt ut fisk. Offisielt er det ikke gyteforhold i vatnet, og det var visstnok fisketomt en periode inntil det for fem/seks år siden ble satt ut yngel igjen. Da vi besøkte vatnet for et par uker siden, fikk vi en del fisk rundt 250-350 g, pluss en betydelig større fisk på 43 cm, med fullt utviklet rogn. Fisken hadde tydelige tegn på at også den tilhørte "settefisk-stammen" (prikkemønster var omtrent identisk på fiskene vi fikk, med to unntak). Da er spørsmålet: 1. Hvis det ikke er gyteforhold, hva ville skjedd med nevnte fisk? 2. Hva skjer generelt med utsatt fisk som blir kjønnsmodne i et vassdrag uten gyteforhold? Størrelsen på nevnte fisk kan jo indikere at den stammer fra tidligere utsetting. Ingen andre fisker hadde utviklet rogn. Vi fikk imidlertid også et par fisker med helt annet prikkemønster - også disse i samme vektklasse som majoriteten av utsattfisken. Da blir spørsmål 3: Kan det tenkes at det likevel foregår sporadisk gyting ett og annet år - i begrenset omfang - og at det kan være en liten og sårbar stamme "urfisk" i vatnet? En annen forklaring kan selvsagt være at noen har slengt uti noen fisker på privat basis i tillegg til den organiserte utsettinga

Jeg fisker 90% av tiden etter innlands(fjell)ørret, og tror det er en rekke forhold som påvirker bettet der mer enn månefasen, som sesong, vannstand, lufttrykk, vindretning, temperatur, lysforhold, og kanskje enda noen elementer. Og fullmånen som kaster et kaldt, skarpt lys over blank vannoverflata ved nattfiske, og får fortommen min til å framstå som ei trosse, har jeg aldri vært noe glad i.

Du er nok noen tiår for seint ute i Einunna. Det ligger noen bra småvatn rundt om i fjellet hvis dere gidder å gå litt, men elva er ødelagt av vasstaristene. Muligens er det en og annen brukbar fisk som har overlevd, men de burde ikke ha mage til å forlange betaling for å fiske der. Skal dere fiske elv, så hold dere til Folla/Atna.

Da stemmer vi i alle sammen: Gud er gud om alle fisk var døde........

Fisket ovafor Rosten i går, og vannstanden der var iallefall grei - men den helvetes nordavinden kom i rosser og ødela enhver tendens til klekking, så det ble bare tre miniørreter, som fortsatt svømmer lykkelig omkring..

Jeg er ikke sikker på at man ville reagert på at det ble vist bilder av tredve store fisker tatt på garn i et vassdrag som både tåler og trenger hardt mataukfiske. Når det er sagt - jeg skjønner hva Flemming mener med holdninger og at uerfarne fiskere kan få et feil inntrykk - det ligger nok et poeng der - men da får man lære dem å forstå sammenhenger. Sårbare vassdrag med stort fiskepress bør dessuten ha fangstbegrensninger - alle skjønner og respekterer forhåpentligvis at f.eks. Hemsila ikke tåler ubegrenset uttak. Artikkelen i Villmarksliv er forøvrig også inne på spørsmålet om forvaltning av vassdrag - et komplisert felt der det ikke alltid settes inn de riktige tiltakene. Jeg er også enig i at det er fisk på 3/4 hg som utgjør - og bør utgjøre - brorparten av matfisken - det er fin porsjonsstørrelse for stekt ørret, og fint grunnlag for raking.

, og har huset mye og stor fisk tio alle tider. Så kan det selvsagt skje at balansen forrykkes og tiltak må settes inn, men så lenge vassdraga produserer som før bør man være fosiktig med å sette seg på sin høye hest og vite bedre enn andre. I Sjodalsområdet - det området det fremgår ovennevnte fisker, drives det og har alltid vært drevet utstrakt garnfiske på samme måte som Lillevann omtaler på vidda et par innlegg tidligere, i tillegg dorgefiskes oter på store vatn med spinnere og fluer opp til femti stk - dette har vært bygdenæring i århundrer. Det er selvsagt helt greit å drive C&R også her av prinsippielle årsaker eller fordi man får mer enn man kan spise, men å påberope seg forvaltningshensyn blir bare latterlig.

Geir - jeg antar det ble gjort som du beskriver, det hele gikk så fort at jeg ikke fikk det med meg, men det virker logisk. Uansett, jeg kommer ikke til å fly rundt med diger issprayboks - det er mer enn fem år siden sist jeg "satt fast", så jeg stikker heller innom Ola neste gang og - hvis ikke frossengrønnsakmetoden til helgev er tilstrekkelig - den var smart. Men du spør om grunnen er at stanga er ny - det tror jeg ikke spiller noen rolle - min Sage femmer er mellom fem og ti år gammel - og jeg mener at de tre gangene jeg har hatt alvorlige problemer med å skille stangdeler har det vært etter spesielt fuktig vær -mistenker at det kan ha med kondens å gjøre.

Tar opp denne tråden etter dagens opptur: Etter noen dager og netters intenst fiske i Jotunheimen satt de to nederste delene på min firdelte femmer blegg fast. Ulike venner og bekjente har de to siste dagene vridd og slitt, ingen ting hjalp. Stangdelene var for lang for fryseboks. Tok den med til Sportsbutikken, hvor Ola fant fram en boks isspray (slik som de iser ned fotballspillerbein med), ga holken en rask dusj, og løsnet delene i løpet av ett sekund uten å bruke krefter. Han fortalte at den virket å sitte så fast at opphold i fryser muligens ikke ville vært nok, og at sprayen er mye kaldere - mener han snakket om rundt minus femti-seksti grader. Kjøpte ny line til treern i pur glede.

Er ikke dette en håpløs debatt? Når jeg fisker i et vassdrag i balanse, der det er mye fisk, og alltid har vært mye fisk, der grunneiere fisker hardt med garn, hvorfor skal jeg da sette tilbake fisk? Det finnes faktisk en del slike vassdrag rundt om i landet, vassdrag der det alltid har vært hard høsting, og som godtt mulig ville bli dårligere dersom fisketrykket avtok. For å sette saken på spissen; hvorfor sette tilbake sik i Sølensjøen? Det er klart - foretrekker man hamburger og grillpølse er det vel greit, men ellers? Det betyr selvsagt ikke at man ikke praktiserer C&R i vassdrag der dette forvaltningsmessig er fornuftig, enten det gjelder minstemål eller tilbakesetting av store individer. Fundamentalister i alle land - foren eder ikke!

Hvordan var forholdene? Siden det var var mye vaking; lå vatnet blikkstille? Da er det vanskelig å lure ørreten - desto lettere å skremme den, og skremt ørret spiser ikke. Prøv når det er bra bris, eller om kvelden når det er blitt halvmørkt. Ørretfiske på blankt vann midt på dagen, gjerne i solskinn, kan synes komfortabelt - men er ikke det ideelle utgangspunkt for å få fisk. Og prøv gjerne tidlig morrabett; som en venn av meg sier: Skal du ha mye fisk, kan du ikke ligge og purke kl 0500 om morran.

Er redd jeg må skuffe deg - kjørte der sist helg og elva var svær og farget helt til Lora sist søndag - det kunne kanskje fiskes dypt de øverste delene hvis man var desperat, men er redd relativt høye temperaturer kombinert med nedbør inneværende uke vil gjøre forholdene enda verre.

Lørdag var det lav vassføring ved Lesja, men absolutt fiskbart.