yardbird

Og større kan den bli. Det har vært høy temperatur i fjellet, og siste døgn har det regnet tett i lange perioder.

Den var smellfeit. Burger King!

Det er kanskje behov for et fiskeleksikon som tar opp i seg alle varianter - dialektbaserte og annet - bare på denne tråden kommer jo fram massevis av - til dels en smule forvirrende navn - på smålaks, sjøørret og røye, for ikke å snakke om alt bleike/bleke/blege kan være. Kanskje en jobb for en nerdete systematiker blant oss vinterstid?

Morsomt med alle disse lokale navnene, også at dere kaller smålaks for svele. På våre kanter er svele et populært bakverk du får kjøpt på kafeer (bestselger i fergekioskene), mens smålaks kalles svel, altså uten e til slutt.

Takk for alle innspill. Da er min teori foreløpig at forfatteren har hørt at vedkommende fisket (torskefisken) bleike, og trodd at det er det samme som sjøørret - særlig ettersom fiskeplassen det dreier seg om aldri har vært noen sjøørretplass.

I forbindelse med korrekturlesing/språkvask av et manus kom jeg over følgende: "Han fisket bleke (sjøørret)". På våre kanter har vi en fisk vi kaller bleike, men den har ingen ting med sjøørret å gjøre - det er en fisk i torskefamilien. Hele manuset er skrevet i et svært konservativt språk, så jeg antok umiddelbart at bleke var en ultrakonservativ form av bleike. Så begynte jeg imidlertid å lure - kan det tenkes at bleke andre steder i landet kan være et dialektuttrykk for sjøørret - på samme måte som smålaks har ulike navn som svel, tart, tert etc? Noen som har peiling?

Enig med Jan H, det vil være merkelig om FT er nødvendig for å fiske innlandsfisk utenom anadromsesong, og er ikke sikker på at Strande er helt oppgradert på regelverket. På den annen side - evt anadromfisk skal da slippes ut - det blir jo en form for pålagt C&R - som man må betale FT for å praktisere i sesongen? Nå tror jeg ikke det er fluefiskerne som utgjør noen trussel for hverken anadrom eller innlandsbestand i vassdraget, så det er kanskje best å holde kjeft og la regelverkhumla suse? Det virker nemlig som mark- og slukfiskerne ikke er særlig aktive der utenom sommerseongen, slik at C&R i forbindelse med markfiske ikke er noe reellt problem. Eller?

Hvis jeg ikke tar feil er det vel fortsatt slik at du kan fiske brunørret hele året på Nåsvatnet. Ellers kan det fiskes i vatna fra Elnesvågen mot Hustad/Farstad (Hostadv, Frelsv etc). Åpent vann og mulighet for brukbar steikfisk - sjøl om kvaliteten varierer. Hestadvatnet - som du tenkte på - var ikke så verst for ca tredve år siden. Da var det fritt fiske der. Det som har skjedd siden den gang er at det er blitt tilført massevis av forurensing fra landbruket som bl.a. har bidradd til gjengroing - parallelt med at de har satt opp kasse der du må kjøpe fiskekort. Annen aktivitet i forbindelse med fiskeforholdene i vatnet har iallefall ikke jeg hørt om. Oppmuntrer ikke akkurat til grunneierstøtte gjennom kjøp av kort.

De har jo prikker før de er gytemodne.

Dette kan virke noe forvirrende. Jeg oppfatter det slik at det totale fredningsforbudet fram til 1. mai for hele kysten oppover ble vedtatt så seint i at det iverksettes først fra 2012, og at det fram til da kun er den begrensede fredninga som omfatter de nevnte fjordene (Sunndal/Surnadal etc) som gjelder. Korrekt?

Fluefiske 2011 er faktisk et av de bedre jeg har lest de siste åra - flere artikler med litt andre vinklinger enn de vanlige, og en del bra skribenter.

Oppfatter jeg det rett når jeg tror du kom deg opp med passaten fra KVIKNE i mai, mens det fortsatt lå et par småfonner over veien? Jeg ble iallefall bare stående og spinne i lausgrus etter en ganske krapp sving halvveis opp lia, og måtte rygge et stykke tilbake før jeg fikk snudd. Men bortsett fra det - det er ingen som har noe info vedr det jeg spurte om i tidligere innlegg; om hvorfor ikke veien fra Innset ikke er tilgjengelig for vanlig folk?

Var omtrent funksjonsudyktig for fem-seks år siden - heldigvis seinhøstes - og fikk cortisonsprøyte som virka ganske raskt - kombinert med at det ikke var så vanskelig å avstå fra fisking fra medio oktober og utover, gjorde dette at jeg så langt ikke har hatt problemer på nytt - men jeg har de siste åra fisket lite med stenger over klasse 5 - uansett: Alfa og omega med cortisonsprøyte er treffpunkt - jeg var så heldig at tre mann - hvorav en fluefisker - på legesentret engasjerte seg for å finne riktig punkt, noe de tydeligvis gjorde, så hvis det er helt krise og du må ta sprøyte: forsikre deg om at du får proffest mulig behandling.

Takk for info. Kvikneveien prøvde jeg tidlig på sommeren for et par år siden, men måtte gjøre vendereis - min Nissan Primera greide ikke kombinasjonen stigning/dårlig dekke, så det var en bombillett bortkasta. Lokalkjente jeg har snakka med mener veien blir litt enklere senere på sommeren, men uansett kan man vel risikere problemer etter nedbør. Kanskje bedre å kjøre fra Innset til bommen og sykle derfra? Og forresten: hvorfor er det bom der - er ikke dette i realiteten en anleggsvei for NVE/Statkraft som almenheten skal ha adgang til - som tilfelle er f.eks. med anleggsveien til Mardøla?

Kan noen hjelpe meg med å avklare om veien som er avtegnet på kartet fra Innset nord for Oppdal til Innerdalsvatnet er åpen for og kjørbar for vanlige folk med vanlig bil (evt mot bompenger)?

Da får jeg roe meg litt til - har hatt for mange turer til Smøla med lokk på vatna.

Joda, jeg ser selvsagt det poenget, som betyr at dersom f.eks. Fredriksen trodde hele verden ville spise rakfisk, ville han få lov til å sette i gang innenlands regnbueoppdrett i stor stil for å fremskaffe nok råvarer til rakindustrien. Så merkelig er det kanskje ikke at situasjonen er som den er mht sjø kontra innlandsoppdrett, men det er likevel greit å være klar over inkonsekvensen i regelverk og forvaltningen av det - og grunn til å sette spørsmålstegn ved om det bør være slik.

Likevel får valdrissene ikke lov til å produsere mer fisk for rakfiskproduksjon der, slik at halvparten av råvaren til rakfisk importeres fra Danmark. Merkelig at det er så mye strengere når det gjelder innlandsfisk, særlig tatt i betraktning at innlandsfiske økonomisk betyr langt mindre enn fiske etter anadrome arter gjør (evt har gjort, hvis oppdettsnøringa får fortsette å forurense).

NRK 1 hadde et program i går om hva oppdrettslaksen spiser, og store deler av den spiser nå så mye vegetabilsk føde at omega 3 verdiene i fiksken er redusert i forhold til tidligere, for ikke å snakke om hva den er i villfisk. Likevel var konklusjonen at et par (oppdretts)laksemåltider i uka gir det omega3 tilskuddet du trenger. Forøvrig er vel primærårsaken til næringens enorme vekst at oppdrettslaks er enkel, velsmakende og billig mat som hele verdensmarkedet vil ha. Ved å drive bærekraftig, vil kostnadene øke og produktet bli dyrere. Likevel vil det være en lønnsom næring - det finnes selvsagt noen grensesnitt her - selv om omsatt volum reduseres pga økt pris. Skjematisk sagt: Slik det er nå foretrekker man å drive ubærekraftig og tjene 10 mill i stedet for å drive bærekraftig og tjene 5 mill. I den store sammenheng blir det evt også spørsmål om hva som vil erstatte det reduserte laksekonsumet - torsk, sei, pizza, hva vet jeg? - og hvilke virkninger det vil få.

Det er dessverre ikke så enkelt som å kvitte seg med LBH. Den forrige var vel Helga Pedersen, og hun var ikke det minste bedre, snarere tvert imot. Dessuten virker det som det er lite å hente hos en alternativ regjering - Høyre har hatt noen forferdelige fiskeriministre hvor skråsikkerheten har vært omvendt proporsjonal med kunnskapsnivået, og hvem FRP evt kan komme opp med, kan gi grunnlag for søvnløse netter.

Noe av det mest interessante med prosjektet i Irland er etter hva jeg kan skjønne opplegget med å utnytte avfall til energiproduksjon. En av hovedutfordringene med landbaserte anlegg er visstnok at de er ekstremt energikrevende. Hvis de kan være selvforsynt med energi, vil iallefall dette problemet være løst. Tillatt også en liten kommentar mht priser/lønnsomhet: Oppdrettsnæringa er en høyavkastningsnæring - oppdrettere tar ut svært gode lønninger og er ofte regionens lønnstopper. Nå er jeg ikke så naiv at jeg tror reduksjon av disse inntektene alene vil finansiere bærekraftig drift, men prisøkning vil gjøre det. Hvis man ikke kan drive bærekraftig med dagens priser, må man øke prisene til et nivå som gjør dette mulig. Dersom prisene da blir for høye til at næringa blir lønnsom, har ikke næringa livets rett. Enkel, økonomisk teori. Og hvorfor skulle det ikke være så enkelt? I mellomtiden er det lov til å være en smule forbanna nettopp fordi folka i næringa tar ut høy avkastning som i realiteten er finansiert av manglende miljøtiltak.

Nå har det bøtta ned i dagevis på Nordvestlandet, tempen har ligget fra 0 til 5, snø og is forsvinner, dagen er to timer lenger enn før jul, kort sagt - det begynner å livne i lundar. Er vatna isfri på Smøla - regner med at sjøen er det - og har truttaen begynt å vise seg fram; bør vi planlegge en utflukt snart? Noen av forumets Smølaværinger som kan tenne et håp?

Viktig innspill om snikvassdragsutbygginga som gradvis legger landet i rør (med et iflg beregninger relativt marginalt totalt energitilskudd)

Jeg burde muligens være mer opplyst, men spør likevel: Foregår småkraftutbygging helt ad hoc? Regner med at miljøavdelinga hos fylkesmannen skal uttale seg i slike saker? Er det ikke da naturlig at man ser evt utbygginger i større geografisk perspektiv, slik at man kan få holdt unna iallefall en del viktige småelver, så det ikke ender opp med at hver eneste sikle blir regulert? Hvis det gjøres slik, vi det også være enklere for folk som oss å aksjonere, framfor å måtte hyle opp hver gang vi mer eller mindre tilfeldig blir oppmerksom på at det skjer noe.

Forbruket vårt krever jo sitt når det gjelder energi. I dagens DN leser vi at nordmenn *flyr tre ganger så mye til utlandet som for 20 år siden *Har doblet klesforbruk siden 1990 *Har økt bilkjøring med en tredjedel siden 1990 *Boligarealet har økt med mer enn 50% siden 1980 *Møbelforbruket er tredoblet i samme periode *Hyttearealet er doblet Selv etter dette er befolkningens vilje til å ofre noe for klimaet på et lavmål. Spyr vi - eller gjør i alle fall verden rundt oss det - av egoismen og selvtilfredsheten i verdens rikeste land?