yardbird

Den var sløy - skal forsøke å få familien med på den rundt busken på fredag. Mye bedre enn Jeg gikk meg over sjø og land.

Jeg fisker mye, mest til fjells, Jotunheimen, Dovrefjell, Lesjafjella, samt G-Lågen og en del annet snask. Treffer aldri oppsyn, bortsett fra på Lesjaskogsvatnet der vi har hytte - der blir jeg sjekka både en og to ganger hvert år - fiskeforeninga ansetter hver sommer en person til å dette. Det er sikkert dårlig betalt for en enkel jobb: å tøffe rundt en vatn på ei mils lengde og sjekke kort. Men i fjellet og i Lågen er det ikke oppsyn. Litt merkelig at det ikke går an å koordinere litt, f.eks. hele Nord-Gudbrandsdal - den som kontrollerer Lesjaskogsvatnet burde finne det meningsfylt å utvide reviret. Da kunne vedkommende få bedre betalt for en mer omfattende jobb. Men det virker som om samarbeid og det å gjøre ting annerledes enn før er vanskelig å tenke seg for mange.

Kufo, jeg har også hørt at regnbuen i Rauma sannsynligvis er borte - i likhet altså med de fleste steder, bortsett fra noen få tilfeller, bl.a. de som er kommet fram på denne tråden. Prøvde å finne ut om Raumaregnbuen ved å kontakte Rauma kommune, men der visste de ikke en gang at det hadde vært regnbue der, og jeg har heller ikke funnet ut hvor den var, for så vidt jeg har oppfattet snakker vi ikke om elva Rauma (hvor det meste strøk med ved rotenonbehandlinga). Ellers virker det som noen på tråden referer til regnbue som kommer fra oppdrett i/ved sjøen, noe som vel blir en litt annen problemstilling. Jeg antar at regnbueoppdrett i sjø anses mindre problematisk enn regnbue i innlandsvassdrag pga at gyro ikke overlever i saltvann. Hva som kan skje om det rømmer 10 000 regnbuer som så sporenstreks fyker opp i nærmeste elv har jeg så langt ikke fått noen god forklaring på. Og til Fishking1 - joda, vi har drøfta dette tidligere, og dine tilbakemeldinger er veldig interessante. Så langt har jeg ikke funnet noen som har full oversikt over problemstillinger og øvrige forhold om regnbue i Norge, så derfor samler jeg stoff fra alle mulige kilder, så får vi se hva det blir til til slutt. Forøvrig beklager jeg hvis jeg har kuppa denne tråden - moderator får si fra hvis det er et problem.

Jeg har oppfattet det slik at selv om det forekommer at regnbue reproduserer i norske vassdrag, er det allikevel slik at alle "naturlige" bestander etter en tid har forsvunnet, og at det ikke finnes noe fasitsvar på hvorfor? Og da lurer jo jeg på - som den enkle sjel jeg er - finnes det eksempler på at regnbue reproduserer andre steder på kloden der den i utgangspunktet også er en fremmed art - for den gjør vel det både på New Zeeland og andre steder hvor den lever side om side med brunørret? Og hvorfor er det slik? Temaet regnbue interesserer meg generelt, fordi jeg er i en tidlig research-fase for en artikkel om emnet, der jeg bl.a. kommer inn på regnbue som råvare for industriell rakfiskproduksjon, der tall jeg har fått oppgitt indikerer at halvparten av "norsk " rakfisk produseres med basis i regnbue oppdrettet i Danmark. I tillegg har vi Peru-ørreten i norske frysedisker. Er det noe vi ikke har forstått her?

Den ser jo så dårlig ut at jeg skjønner det - og det er kanskje slik at fisk som er i dårlig kondisjon etter gyting blir ekstra sårbar for lus. Du får sende den som julepresang til luse-Lisbeth.

Burde ikke slipset fått leve videre - eller hvordan er det når den har så mye lus - ville den ikke greid seg likevel? Regner med at du tok den i strømmen, og i strømmen/pollen er det vel såpass salt vann at den ikke blir kvitt lusa?

Enig i at vi bør støtte opp om og bidra til å sikre eksistensen til de relativt få BRA sjappene som eksisterer (de fleste kjedesportsbutikkene er jo håpløse, men tar mer og mer over markedet) - det er en fordel å ha dedikerte fluefiskere i lokale butikker som stiller opp for deg når det gjelder reklamasjoner, lar deg prøve stenger over ei helg og i det hele tatt skjønner hva vi driver med. Min erfaring er også at det i en del tilfeller går an å snakke med dem dersom de priser seg for høyt på noen varer. Det eneste jeg ikke primært handler lokalt er fluer - det er forbruksvare og når prisen er tre til fire ganger høyere enn i bra nettbutikker blir det heavy for folk som fisker mye og ikke binder sjøl.

Da prøver jeg det. Takk.

Claps: Når jeg legger inn bilder fra kamera, går de automatisk til picasa. Hvis jeg mailer bilder fra andre nettsider (som altså ikke har vært innom picasa), går det greit. Hvis jeg ikke får løst picasaproblemet, må jeg sjekke om jeg kan overføre bilder uten at de går til picasa og i ettertid legge dem dit hvis behov. Håvard: Ettersom problemet sannsynligvis ikke ligger i e-post-programmet, i og med at - som nevnt ovenfor - overføring av bilder fra andre kilder går greit, virker det som løsningen må ligge i innstillinger på picasa - så da får jeg leve i håpet om at evt andre picasabrukere på forumet kan komme med tips.

Jeg er fullstendig amatør når det gjelder foto, men har et fotoapparat, og legger inn bildene på pc'en. Der kommer de inn på et enkelt Picasa-program - jeg har fått forståelsen av at det er ganske steinalder og amatør - men det er nå det jeg har, og bildene ser bra ut på skjermen min og når jeg printer dem ut, og det er noen enkle redigeringselementer som jeg kan bruke. Problemet er at når jeg skal sende bildene i e-post, forandres oppløsningen (er det vel), slik at f.eks. et bilde som ligger inne og er 1,2 megabyte når det kommer som vedlegg i e-posten er redusert til rundt 50 kilobyte. Hvorfor - og hva kan jeg gjøre med det? Jeg har forsøkt å flytte bildet til skrivebordet og sende derfra, men resultatet har blitt det samme.

Takk for innspill både to the point og litt på siden. Det kan virke som noen har misforstått litt hva jeg i utgangspunktet er ute etter (muligens har jeg forklart meg uklart), men det er altså ikke kastinga som er problemet - den er, som noen skriver - feeling, og det går stort sett greit uten å se lina i lufta - problemet er å se lina PÅ VANNET, (når den driver nedover elva, spesielt på glatt strøm mot utos/brekk der strømmen gradvis aksellerer), slik at jeg kan manipulere den med løft, mending m.m. for å få flua til å oppføre seg mest mulig slik den skal i ulike faser av flytet - det dreier seg for mitt vedkommende mest om fiske på eller i/like under overflata. Jeg luftmender ofte i utkastet, men etter litt drift vet jeg ikke eksakt hvor flua er og hvordan lina ligger, og da blir det å løfte og mende på mistanke.

Etter som nattsynet blir dårligere har jeg stadig større problem med å se lina når det mørkner. Dette er spesielt et problem når jeg fisker i utos eller elv med sakte til middels fart i strømmen og kaster rett til side eller skrått nedstrøms. Motstrøms er knapt å tenke på. Når det er lyst kan jeg manipulere lina og følge med stangtuppenmens lina driver, men dette har jeg problem med å gjøre effektivt når det mørkner. Fargen på lina har selvsagt en viss betydning, grell oransje synes best, mens duse farger forsvinner raskt. Står ofte og ønsker lina hadde et selvlysende parti noen meter bakover fra der klumpen går over i skyteline. Andre som har dette problemet - eller har løst det?

Noen som har et bra tips til hvilket merke som gir butt som ikke får minne? På blankt og stille vann har butten etter en stund lett for å bli liggende som en slange uansett hvor mye jeg strekker og drar på forhånd.

Har kjøpt fra både flue.no og fiskefluer.com, og er stort sett fornøyd. Imidlertid skjer det ofte at hackelet løsner både på Palmermyggen fra førstnevne og Griffits Gnat fra sistnevnte, men jeg kjøper mange i slengen så da skifter jeg bare, selv om det er irriterende og stå i mørket og oppdage at du har fisket med ei flue der hackelet er blitt til hale etter at du har mistet et par fisker. Prisene er imidlertid så bra at det ikke blir den store økonomiske belastningen.

Det varierer, men de fleste krever kort. De som ikke krever kort, er stort sett lite å skryte av. Det gjelder forsåvidt også en del av vannene der det selges kort. Det er langt mellom de interessante brunørretvatna, men det finnes noen anadromvassdrag som er bra, selv om noen av dem er nedbøravhengig.

Takk for rask respons. Det ser ut som linken Rune D la ut kan løse problemet, 60 kroner for et par vernebriller med klart glass er definitivt verd et forsøk.

Jeg er redd for øynene mine når jeg kaster, særig hvis vinden kommer i kast fra "feil" side - har sterkt svekket syn på det venstre og vil gjerne passe godt på det høyre, og restsynet på venstre. Vanligvis bruker jeg solbriller, men når det blir mørkt, er det lite gunstig. Riktignok har jeg blitt anbefalt - og har brukt - lyse solbriller med gulaktig filter, og dette funker brukbart mens det er skymt, men når det blir skikkelig mørkt blir det mørkere med briller enn uten. Har sjekka i brilllesjappe, og der hadde de noen flotte vernebriller - men de koster 2000. De hadde også en type vanlige briller uten styrke i glasset, de koster 800. På vårparten en gang iførte jeg med et par nyttårsaftenfyrverkerivernebriller etter siste årsskifte, men problemet med dem var: kondens i glassene, de gikk i stykker etter kort tid, ubehagelig å ha på, og i tillegg så jeg ut som en dust. Gode forslag/erfaringer?

Jeg har alltid trodd at snøret ikke skal smøres før du kjenner på kastinga at det trengs? (Rengjøring blir noe annet). Når det så er kommet så langt at du kjenner det må smøring til, har snøret passert middagshøyden, og du må snart smøre det for hver tur for at det skal funke. Til slutt begynner det å krakkelere i området 10 til 15 meter fra spissen, og så kaster du 30 meter brukbar flueline fordi fem meter er utslitt.

Finn en grunn bukt med bunnvegetasjon som produserer insekter - Montana og gullhode funker som oftest - bli der en stund, og mens du fisker deg mot bunnen kan du plutselig oppleve ett og annet vak - ikke teppeklekking selvsagt - men det betyr at fisken titter opp - og da kan det være tid for en bustete tørrflue. Der jeg fisker mest etter isløsning får jeg alltid fisk i en og samme bukt, men svært sjelden andre steder.

Gary LaFontaine brukte hverken hest eller hund, men geitebukken Rufus - og hevdet at den var overlegen alle andre kløvdyr - jevnt og godt humør, greier seg sjøl uten stell og foring og er stabil i ulendt terreng. Ny forretningside: Goat hire! Sett i gang - jeg er kunde -er for gammel til å bære 30 kilos sekk i time- og dagevis.

De fleste liker jazz - men det er noen som ikke vet om det ennå.

Kjempemorsom film - og Ellington er jo glitrende fiskefilm-musikk. Mer Ellington i ørret-filmer! Ikke til fortrengsel for Tight Lines Quartet,though.

Jeg ser jo poenget med å frede sjøørreten i vårmånedene - mange steder, blant annet der jeg før i tiden fisket mye sjøørret både vinter, vår og sommer, er den omtrent utryddet - men jeg er redd det hjelper lite om en og annen fluefisker er lovlydig og holder seg hjemme. Det skrives fra tid til annen om manglende oppsyn i en del vassdrag i innlandet, men oppsyn av sjøørettfiske har jeg aldri hverken sett eller hørt om - og jeg tror ikke det blir mye oppsyn sjøl om en ny lov blir vedtatt heller. Og da er jeg redd det blir slik at den siste rest av norsk sjøørretbestand blir likvidert av en uhellig allianse av oppdrettsnæring og garn/fritidsfiskere som gir blaffen. Det diskuteres løpende om laksebestand, oppdrettsnæring og andre trusler mot villaksen, men interessen for sjøørretbestanden er betydelig mindre - selvsagt fordi sjøørret er mindre business enn laks - samtidig som alle vet at sjøørreten er enda mer plaget av lakselusoppblomstringa enn laksen pga sin mer kyst/fjordnære livssyklus - og gytebekkene fortsetter man å fylle opp med dritt og avrenning. Joda, jeg er gjerne med på en dugnad for sjøørreten, men da må det være som ledd i en fornuftig totalstrategi for å gjenopprette bestanden. Jeg er kanskje en gretten og desillusjonert gammel gubbe, men dessverre frykter jeg at det bare er et tidsspørsmål før sjørreten er helt borte langs store deler av kysten pga manglende vilje til å iverksette tiltak som monner.

Vakkert! Men til Tore - poenget mitt er at når det klekker i vann i bevegelse på Hardangevidda når sola begynner å ta, er det mulig i "dine" fjell og - fra Dovrefjell og sørover? Jeg har sjøl sett mange støle steinfluer i skiløypa på Høvringen i slutten av mars. Da blir utfordringen å finne vann som renner sakte der det ikke er ulovlig å legge ut en liten dunkrok. Selvsagt må det ikke kringkastes - det holder at du sender meg en pm :)

Jeg har sett FTF maange ganger, og det tåler den, bl.a. fordi personene på filmen framstår som avslappa og coole (i ordets opprinnelige betydning). Ikke noe hyling, skriking og kjekkaseri. Den rake motsetning til f.eks. røyefilmen fra Grønland med Jan Fr Karlsen og andre. Men det er klart, fjellfluefiskere er nok mer relaxed enn de fleste andre