idar

Knapek ja! aldri prøvd, skal prøves!

Det tror jeg også! Kanskje spesielt på steder der det fiskes mye og fisken får erfaringer,(dårlige sådanne).

Vet ikke helt om denne tråden er "hot" enda, men i stedet for å starte en ny tråd om dette temaet, så lurer jeg: har utstyret mye å si for lange/pene bukter? Om det er slik at det f.eks. er MYE lettere å sette trange, lange bukter med fluestang til 10-tusen enn med ei til 1286kr, da blir jo spørsmålet straks enda vanskeligere? For å si det på en annen måte: kan man skylde på utstyret?

fluekroker er interessant ja! Selv om jeg har bundet fluer siden tidlig 80-tallet, har jeg nok vært svært konservativ mht valg av kroker, og brukt mye mustadkroker. Rett og slett fordi jeg bruker det jeg vet holder, eller hvor mye ting sånn cirka tåler. Bruker også mye tiemco og kamasan. Forige vinter kjøpte jeg likevel noen poser hends-kroker, fra str. 16-12. Må bare si at jeg synes de virker svært skjøre pga tynn tråd, men de tiltaler meg også med sin noe åpne krokbue. Smekre kroker, spør du meg. Har prøvd de litt i sommer, og de fiskene jeg fikk på de satt godt, og jeg mistet ikke flere fisk på de enn på andre kroktyper. Men jeg for min del vil nok ta det ekstra pent om en større fisk tar disse tynne krokene. Å binde på disse tynne krokene syntes jeg var litt utfordrende pga den tynne krokstammen naturlig nok, føler jeg må være ekstra fin på hånden. Samtidig kan det bli smekre, lettdressede fluer med lav egenvekt. Har ofte lurt på selv om fisk oppfatter selve kroken, og om dette skremmer den. Men det er jo noen fluemønster som er så sparsomme at selve kroken enten blir en vesentlig del av flua, eller i alle fall svært synlig. Mitt syn på dette: tror vi overdriver hvor "smart" fisken er, og litt avhengig av fiskepress, fiskeforholdene og hvor sulten fisken er så aksepterer fisken kroken som en del av byttet. Jeg tror fisken rett og slett ikke helt skjønner hva den ser. Personlig så mener jeg at kroken mange gange er avgjørende, noen ganger helt avgjørende, for om flua får den riktige form og siluett. Men dette vet mange andre svært gode fluebindere her inne mye mer om enn meg !

Er helt enig når det gjelder hyggelige folk langs elv og vann. Opplever stadig vekk at ikkefluefiskere gir plass, og faktisk skjønner at man holder seg unna baksleng og nærmeste metre foran. Det hender også at jeg må smile litt for meg selv når kano/kajakkpadlere kommer seilende ned elva og fortvilet ser at jeg står der ute. Da vinker jeg dem nærmere, viser hvor det er tryggest å padle, (ikke alle er like godt kjent), og tonen er fin. De er nysgjerrig på fisket, jeg på padleforholdene og strømmen. Det er snakk om å ta hensyn.

Typisk norsk!!!!

Flott at dere tar opp dette, og kjempeartig trådstart/innlegg! Jeg skjønner nå greia til en svoren fluefisker, og beklager for min del om dere synes vi som fisker med "det meste" prøver å dytte våre opplevelser på dere. Det dreier seg vel om at det er morro å dele personlige opplevelser, samt ønsket om å minne om at for mange finnes det alternative fiskemetoder som faktisk er like givende for de det gjelder. Tror det er viktig å respektere hverandre for det. Livet blir hyggeligere da! Men jeg er også enig: det er vel ingen fiskemåte som er så givende, krevende, morsom og inspirerende som fluefiske, spesielt når ting klaffer! Håper likevel at det er greit at vi kan diskutere og snakke om andre typer fiske her på sidene også? Har faktisk prøvd å lese meg fram til om dette forumet er ment for bare fluefiskere,(det ligger jo i navnet), men det virker da som "alle" er velkomne her? Opplys meg gjerne om jeg tar feil.

det er også rart at de før i tiden fisket til tider hardt med garn i store deler av fjellstrøka, uten at det ble fisket tomt av den grunn. Det virker som bygdefolket visste hva de gjorde. Jeg har flere eksempler på fjellvatn i midtnorge der jeg kanskje får en steikefisk eller to etter ei hel natts fiske. Samtidig henger bilder i bua av fiske der i 1940-åra, der storørretene henger som smålaks på rekke og rad.Skyldes mangelen på fisk i dag tidligere tiders fiske, eller er forholdene/ytre faktorer forandret? Kanskje det er en kombinasjon? Kanskje vi burde vært flinkere til å "forvalte", ett fenomen vi mennesker stadig prøver på, og kanskje stenge noen vassdrag for ei tid til undersøkelser sier at ett begrenset fiske er forsvarlig! I stedet for å prøve å opprettholde ett kunstig fiske ved å stadig sett ut fisk, mener jeg? Vil ikke stadig utsetting av fremmed fisk føre til forandring i den stedegne fiskens gener, og egenskaper, og er det ett problem? Hmmmmm...

Jeg tror fiskesneller tåler sjøvatn godt om de bare er laget for det.Eksempel, men fra haspelsneller, om det er greit: kjøpte en ABU cardinal i 1985. Hvor mye fisk, fra fjell, laks, sjø/båtfiske, og omdreininger denne har gjort før den plutselig ikke stoppet for "reversen" aner jeg ikke. Men den holdt til i fjor! Nesten 30 år det. Aldri skylt i ferskvann, skiftet kun en fjær, etter en måneds fiske.Da jeg åpnet snella og sjekket, viste det seg at ett grovt "tannhjul", som fungerer som "bakoversperre" var helt nedslitt. Snakk om slitesterke saker. Det skal sies at jeg har smurt snella grundig hvert år.

Andre, fortsetter du å tenke sånn vil du føle deg som 50 allerede 50-årene!

artig at du får fisk også i vinden og bølgene. Varierer nok rundt om dette,vil jeg tro. For min del er vind noe av det mest ødeleggende ved fiske, enten det er ferskvann eller sjø. Men har hørt at sjøørretfiskere ofte foretrekker litt vind/bølger. Madam x er ei ordentlig lureflue! Har opplevd å få fisk på denne etter mange timers fiske med "alt" som er i flueboksen. Og som du har erfart, ved å dra den raskt/rykkvis.

Kanskje det er tiden for å skrive om noen minner/opplevelser/erfaringer, på godt og vondt rundt fiske 2014? Det er jo fortsatt litt igjen av sesongen, men man kan jo legge til også etter hvert. Selv har jeg nærmest parkert fiskesakene nå til fordel for jakt, men det blir noen turer ved sjøen enda. Og snart blir det isfiske. Hadde en morsom opplevelse ved sjøen i oktober. Bettet var dårlig.fikk bare noe smålyr på sluk. To timer seinere beit det på en liten torsk som jeg begynte å hale inn. Ikke veldig tung men antagelig en liten koketorsk. Etter ei stund ble det plutselig mye tyngre, og jeg tenkte at torsken hadde satt seg fast, eller viklet inn i noe. Men nei da, sakte men sikkert fikk jeg fisken nærmere, og etter hvert plasket en diger torsk i overflata, kanskje ti meter lenger ut. Det ble en lang kamp på 0,30 snøre, men til slutt lå fisken, en torsk så vidt innafor rekkevidde i tanget. Da jeg fikk den på land, og bløgget den, gulpen den den første opp, en torsk på ca. 30 cm. Den levde, så jeg satte den isjøen, fikk ordentlig liv i den, og den svømte lykkelig avgårde! Den største veide rundt 10-12 kilo. Fiskevekta gikk bare til 7 kg. Den tok på møresilda, grønn /grå. Skal prøve å få til bilde etter hvert. Høyfjellet i begynnelsen av juni. Sluddbyger, og helt stilla innimellom. Da kom ørreten opp og vaket forsiktig, og jeg både fikk, og mistet flere ørreter på nymfe. Med en gang en krusning kom, var fisket borte vekk, og jeg hadde ikke ett eneste napp. Det ble dermed ei merkelig greie at jeg ventet ei stund, vinden la seg, og fisken vaket. Fisket så, til vinden kom og "jaget" fisken. Hva den tok aner jeg ikke, men sannsynligvis myggpupper eller bitte små fluer på overflata.

Mye bra om fjellsko/støvler her. Jeg brukte bare gummistøvler i skog og fjell før i tiden, og hadde aldri gnagsår. Men kunne bli sårbeint, altså under fotabladet, samt at de kunne bli iskalde når vinteren satte inn, (jaktturer). Etter hvert kjøpte jeg mine første fjellsko i lær fra alfa, med glatt skinn også på innsiden. De var egentlig kjempegode, men jeg fikk likevel noen seriøse gnagsår som gjorde turene til ett helvete! Jeg hatet det, og det førte til flere ting: jeg kjøper sko som virkelig passer foten, IKKE GI DEG PÅ DET! Foten skal ha god plass til tærne og sitte godt uten å kippe, (hælen beveger mye inni skoen). jeg bruker litt tid på å gå kortere turer hjemme med de for at sko og føtter skal gå seg til litt, selv om nye sko egentlig ikke skal gåes inn. Enten så passer skoa, eller så gjør de det som regel aldri. Det er mest føttene som trenger litt "herding", og det er utrolig hvor tykkhudet føttene blir etter ei uke eller to. På denne måten har jeg atter svært sjeldent gnagsår, men blir fortsatt sårbeint under føttene etter en lengre tur med tyngre ryggsekk. Av sokker er selvfølgelig bomull forbudt, og innerst bruker jeg gode turstrømper med tykk underside, og kanskje ett par litt tynne ullstrømper ytterst. Jeg vet at det finnes mye teknisk gode såler å ha i fjellsko, men har ikke brukt det selv. Frykter egentlig at de vil være for plasskrevende, og dermed ødelegge passformen ellers. Men det er muligens verdt ett forsøk. Stive, halvhøye fjellstøvler som når de knytes ordentlig virker som tunge jernsko der alt blod i føttene forsvinner ut av øra på deg, kan virke ekstreme, men jeg lover, med 20-30 kg i ryggsekken er det det eneste som gjelder! Da kjenner du støtten de gir foten, og tryggheten det gir i ulendt terreng.

veldig situasjonsbetinget, mener jeg. Kanskje bare det. Jeg mener, om jeg bruker litt tid ved elva, og finner ut at DER, står en fin fisk, og jeg får denne til å ta så er det herlig, men forventet. Altså: forventninger, (tru), som innfris. Samme i vann: jeg ser kanskje fisk, eller vet den er der. Jeg har da forventninger om å få fisk. Derimot, uansett elv eller stille vann: kjenner ikke fiskestedet, eller ut fra gjeldende fiskeforhold, jeg har ikke noen store forventninger, eller trua, om man vil. og DA slår 2-kilos fisken til. Da er det jo julekvelden uansett! Både elv og stille vann synes jeg kan være både svært spennende og utfordrende, så jeg for min del kan ikke velge sånn uten videre. Det er en stor glede å få en større fisk uansett, spesielt etter kanskje dager eller uker på jakt etter større fisk du kanskje vet er der ett sted. Rent fiskemessig, er det jo utrolig mange faktorer som påvirker hvor "sprek" fisken er, og dermed hvor stor opplevelse det var å få den.

takk for alle gode tips!