... Jeg hadde hatt en töff dag på jobben og behövde litt luft.
Jag stoppa ved en liten bekk. Bekken ligger omgitt av hvitveis. Jeg passerer den til jobben og skulle egentlig, på godt norskt, pisse, men mens jeg står der så ser jeg rett forran meg, ET VAK!
Smekken dras igjen mens öynene scanner av overflata. Det kommer en hel del rodahni på overflata. En av disse forsvinner snart ned i en virvel. Og en til, og en til, og en til....
Neste dag er jeg klar. Har tatt med meg guttungens 6 foter.
Fisken står på samme sted og gjör det samme som i går. Den har plassert seg rett under en gren i en klassisk yttersving där "sländorna" kommer seilende.
Mellom meg og fisken har jeg en del vegitation, men siden bekken bare er tre meter bred så våger jeg ikke å gå for näre.
Det förste kastet blir for kort. Fan! Tankene om att -Nå er det kjört! kommer. Jeg löfter stanga bestemt og til min glede så kommer flua hel igjennom vegitationen uten å sette seg fast. Det andre kastet blir bedre. Mye bedre. Tiden står stille i dom sekunder det tar för den kommer ned til fisken. Fisken kommer sakte opp på flua og jeg hörer kjevene klappe igjen over imitationen.
En halv minutt senere står jeg der og ser dum ut. Den kanskje 6 hekto store fisken har gått ned i en gren og sliti av fortommen.
Tror det var en av topp tre fisker det året!!