Jon Arne Tomter
-
Innlegg
136 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
6
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Nettbutikk
Artikler
Informasjon
Fluedatabasen
Klekkedatabasen
Blogger
Videoer
Quizzes
Innlegg skrevet av Jon Arne Tomter
-
-
Se der ja, Hanak 500 BL ser fin ut. Jeg fant forresten TMC 2499SP-BL i skuffen, men bare i #12 og mindre. Den har en profil som likner Hanak-kroken, men har en svakt krum stamme der din krok er rett.
Bruker du Hanak 500 BL i #10 til vulgataen?
Er helt enig i at den forlengede bakkroppen må være myk. Hva bruker du her?
-
Eirik Rusten skrev (3 timer siden):
Jeg må ha stort krokgap på duns, så jeg bruker tmc 112 tr og forlenget kropp. ….
Dette er vel noe bortimot det jeg ønsket å høre. Jeg liker 112 TR veldig godt, og tror at #11 bør være et godt utgangspunkt. Mulig jeg lager noen i #13 også. Noen som også kan brukes på siphlonorusen.
Da er det vel bare å sette i gang med binding nå i snøføyka. Eller kanskje jeg bør måke snø først. -
o-lav skrev (7 timer siden):
Kan det være at det var forskjell i faser dvs om de tok klekkere, duns eller spinnere.
Det er mulig du er inne på noe, men spinnere var nok ikke aktuelt i de tilfellene jeg nevnte. Jeg har brukt både klekkere og duns, på samme type krok, og finner egentlig ingen logisk forklaring på hvorfor det kan være så «enten - eller».
Men, det er moro med utfordringer, selv om frustrasjonen kan være stor når det ikke klaffer!
-
Hva er det med vulgata-fisket?
Av og til klaffer alt, men andre ganger får jeg det overhode ikke til!
Hvorfor sitter ikke tilslaget?
Jeg kan ikke skylde på vulgataen.
Jeg kan heller ikke skylde på fisken.
Det er nok fiskeren som må ta skylda.
Eller er det fluebinderen som kommer til kort?
(Åkke som, det er jo en og samme person i dette tilfellet.)
I det første vannet i fjor, tidlig i juni, traff jeg ikke helt på klekkinga. Men noen fisker var oppe og tok duns. Jeg fikk noen få, og hadde vel egentlig ingen dårlige tilslag.
I det andre vannet, i midten av juni, klaffet alt. Det vil si; helt til jeg tråkket utfor torvkanten og gikk på hodet i vannet. Men før det, satt alle tilslagene!
I starten av juli, i et større vann hvor klekkingene kommer senere, klarte jeg ikke å kroke en eneste fisk. Jeg prøvde fluer i både klekker- og dun-stadiet, og fisken tok tilsynelatende fluene. Men ikke ett eneste av de sikkert over 20 tilslagene satt!
Fluene jeg har brukt de siste årene er bundet over samme lest, enten det er dun eller klekker. Kroken er en langskaftet TMC 5263, både størrelse 10 og 12. Tidligere har jeg brukt liknende fluemønster bundet på TMC 200R, og har vel tilsvarende erfaring med både suksess og fiasko. Jeg vurderer nå å binde et liknende mønster på kort krok med forlenget bakkropp, for å kunne prøve dette neste gang tilslagene ikke sitter.
Alle varianter av tilslag er prøvd; fra raskt til sent, og ikke tilslag i det hele tatt. Men jeg klarer ikke å finne noen årsak til at det enkelte ganger virker helt håpløst.
Er jeg den eneste i verden som sliter med dette?
-
1
-
-
Flott rapport! Du skriver så bra!
-
1
-
-
Nå kommer det for en dag; eksportert norsk laks har flere ganger blitt returnert på grunn av elendig kvalitet!
Så det er takket være sin egen grådighet at disse aktørene skal ødelegge for seg selv og en hel bransje, også kalt Norges viktigste næring etter oljevirksomheten. Og raske penger og rikdom er tydeligvis mer verd enn levende fjorder…
-
4
-
-
Ja, det var en flott dag i marka!
Rådyrhår som bein / hackle ja. Slik du viste på vårfluene dine. Spunnet i løkke og surret som kragehackle. Klemt flatt på undersida, og forseglet med lim.
Sammen med vingeanlegg og nymfeslep i polygarn og dubbet kropp ble flyteevnen svært god, selv på en relativt lang og tung krok som TMC 5263 #10.
-
1
-
-
Liten tur i Nordmarka / Krokskogen (Oslomarka) i dag. Håpet det fortsatt skulle være vulgataklekking på drøyt 400 moh, men det var lite aktivitet. Så bare et par vulgataer, det var faktisk mye mer vårfluer, og noen av dem var allerede i gang med egglegging.
På grunn av tidvis mye vind, var det vanskelig å registrere vak, men noen var oppe uten at jeg så hva de tok.
Jeg tok sjansen på å teste en vulgataklekker som ble surret sammen i vår en gang, og fisken så ut til å godta den.
Fikk en 400-grammer i håven, og misset på 4 til. Vet ikke om det var bølgene som gjorde det vanskelig for fisken å treffe flua, eller en elendig fisker som bommet på tilslagene, sannsynligvis begge deler.
Det var ille varmt i skogen i dag, 30˚C i skyggen litt lengre nede i bygda, men jeg glemte å ta vanntempen.
-
4
-
-
Nå legger du lista høyt! Gratulerer!
-
1
-
-
Litt spennende dette med klekkinger og krøplinger.
Jeg har tilbrakt mye tid i vannkanten under døgnflueklekkinger, i ren nysgjerrighet, uten å fiske, bare fordi jeg synes det er fascinerende å se hva som skjer. Noe av det som har slått meg er hvor lite som skal til for at insektene får vansker med å gjennomføre klekkingen, og derfor blir såkalte cripples. Litt vind som lager små bølger mot land, kan være nok til at insekter blir slått over ende, og ikke klarer å frigjøre seg fra overflatefilmen. Det virker riktignok som fluene har en vannavvisende overflate når de presser seg ut av nymfehuden, men hvis en vinge legges ned på vannoverflaten, blir den nærmest sittende fast der.
Ved litt ugunstige forhold har jeg registrert at andelen insekter som mislykkes i klekkingen kan bli så høy som 30 - 40 % innenfor et område jeg klarer å observere gjennom en klekkeperiode.
Og disse krøplingene flyter rundt i alle former og fasonger. Noen har en vinge de ikke får løs fra vannet, noen har begge vingene sittende fast og flyter som spent spinnere. Andre ser ut til å ha druknet i forsøket på å frigjøre seg fra nymfeskallet, og noen får ikke brettet ut vingene.
Det er først og fremst innsjø-arter jeg har sett på, og da særlig Leptophlebia vespertina. Disse klekker jo ofte i store mengder, både fritt ute på vannet og i strandkanten hvor de klorer seg fast på steiner og vannplanter.
Når det gjelder å binde imitasjoner av disse insektene, blir det i mange tilfeller umulig å skille mellom krøpling og klekker. Jeg tror vel at nettopp det er grunnen til at et mønster som Qigleys Cripple er så effektivt; det er jo en klekker med noe ekstra hackle eller hår på. Og om fisken oppfatter den flua som en vellykket eller mislykket klekker, er jeg ikke sikker på om fisken har noe bevisst forhold til selv engang. For å se om klekkeprosessen har stoppet opp eller er i gang, må du nok ha mer tålmodighet enn det virker som fisken har når den er på matjakt. Klekking tar tid. Jeg vil si at de fleste vespertinaer nok bruker bortimot halvannet minutt på å presse seg ut av nymfeskallet.
Dette er bare mine observasjoner og tanker. Men på bakgrunn av dette bruker jeg bare varianter av klekker-mønstre i stedet for cripple-imitasjoner. Men igjen, alt er vel bare varianter av det samme?
-
6
-
-
Jeg har ikke så mye å bidra med, ettersom jeg har fisket der bare en gang, og det er en del år siden. Men jeg husker den lille innløpselva til Bergsjø, med korte elvestrekninger mellom små tjern, som veldig idyllisk. Og det var ganske mye fisk, men jeg fant ikke de store. Tror ikke jeg fikk fisk over 250 gram. Men jeg husker likevel et morsomt myggfiske i et tjern på ca 1130 moh. Den flotte naturen er uansett verd en tur!
-
1
-
-
Veldig gode svar over her.
Og hvis fisken ikke tar noe nær overflaten, ville jeg prøvd vannymfe- eller libelle-nymfe. Fiskes gjerne langs land, for eksempel langs torvkanter, på dybder fra noen cm og nedover.
-
1
-
-
Mitt vanligste oppsett er 12 eller 15 fot Rio Powerflex med 3X eller 4X ende, med en tykkelse mindre på en spiss som er ca 1 m lang, vanligvis i FC.
Bruker Rio fortom da jeg synes den presenterer flua best, slik jeg kaster. Har ikke målt tykkelser, men har et inntrykk av at Rio har litt lengre buttdel i forhold til noen andre leverandører, Hends for eksempel. Av samme grunn bruker jeg ikke lengre spiss enn ca 1 m.
-
1
-
-
Blue Charm skrev (2 timer siden):
Hei,
noen som kjenner til en bok som beskriver norske fluemønster typ Heggeli, Pålsbu, Telemarkskongen osv osv…?
Takknemlig for tips.
BC
«Fluemønsterleksikon» av Lars Lenth, Rune Johansen og Svein Røbergshagen.
Utgitt i 2008 på Vega Forlag.
ISBN: 978-82-92489-71-0 (Vega Forlag) eller ISBN: 978-82-764-3435-4 (Bokklubben Villmarksliv).Boka beskriver flere hundre (visstnok 991) fluemønstre med bilde og materialbeskrivelse, samt kort om hvor, når, hva og hvordan flua brukes.
-
Har ikke noe problem med å se poenget ditt! Jeg liker selv harren best når ørreten er fredet. Men samtidig må jeg innrømme at noen ganger er det den siste vellykkede harrturen om høsten jeg husker best utover i de mørke månedene med snøfokk og ulende nordavind! 😊 Så det kan være særdeles viktig å få den med seg!
-
1
-
-
Jeg skulle gjerne vært med på en slik tur, men det kolliderer med elgjakta. For min del hadde det passet bedre med en tur før høstferien. Bare et beskjedent ønske!
-
Var en tur oppi Nordmarka i dag. Alt for mye regn og vind til at det kunne bli noe trivelig, men opplevde kjempeklekking av både Vulgata og Vespertina samtidig. Det vaket og plasket over alt, men jeg holdt ikke ut særlig lenge på grunn av ufyselig vær. Var våt til skinnet da jeg kom meg tilbake til bilen, og fant ut at det er på tide å impregnere ryggsekken. Fikk lurt en brukbar fisk på vulgataklekker i bølgene. Ble ikke tatt noe bilde da jeg ikke ville drukne telefonen.
-
3
-
-
I «gamle dager» oppi Trysil-fjellet var det av og til en del bloddråpesvermere, og da ville fisken ha Zulu black. Den er helsvart med en rød dusk bakerst på kroppen. Zulu silver (sølv kropp) ble også tatt. Den gang brukte vi mest flue og dupp, med våtfluer.
-
Jarle TL skrev (På 28.5.2022 den 19.34):
Når det blåser 15m/s blir det ikke mange insekter på overflaten å vake på. De blåser inn til land eller letter med en gang. Dessuten tror jeg ikke ørreten klarer å se klekkere på overflaten i bølgene.
Ja, det er vanskelig for oss når det blåser, men enda vanskeligere for insektene!
Har opplevd noen vespertinaklekkinger i vind, og blitt overrasket over hvor stor andel av insektene som mislykkes, og dør i forsøket. Verst går det for de som prøver å klekke i vannkanten. De klorer seg fast på steiner eller vegetasjon, og prøver å komme seg ut av nymfeskallet. Men i bølgene drukner de eller blir så skadd eller våte at de aldri kommer seg på vingene.
Jeg prøvde en gang å anslå hvor stor andel som mislyktes, og kom til at det måtte være godt over halparten. Jeg tror de som klekker fritt ute på vannflaten lykkes i større grad. I strandkanten, der det er pålandsvind, trenger det ikke være så store bølger heller før det går galt.
-
1
-
-
Jeg bruker en sånn håv som Eirik nevner, bare at jeg har kappet av skaftet til 12-15 cm. Da går den ned i sekken eller rygglomma på fiskevesten. Henter ikke prøver dypere enn armen rekker. Jeg sørger også for å ha med en hvit bærepose som jeg legger inne i en ring med steiner og fyller vann oppi, som prøveskål. Da er det lett å studere krypene. (Jadda, er litt over snittet interessert i vannlevende insekter! 🙂 )
-
3
-
-
Det er når ørreten er fredet jeg blir mest glad i harren.
I går var de sultne på mygg. Lav vannføring, klart vann og lys sandbunn med noe vegetasjon krevde forsiktig tilnærming. Myggklekkere krok 21 var oppskriften.
-
6
-
-
torese skrev (På 22.6.2021 den 8.29):
Packraft... Av merket msr med alt av ekstrautstyr. Luxus sete og det en gammel kropp trenger for å ha det komfortabelt. Litt tyngre kanskje men det har jeg blitt siste årene også.
Tore
Har MRS Alligator selv, og har skaffet ekstra sete for å sitte litt høyere når jeg svinger fluestanga. Fungerer utmerket!
-
1
-
-
Prøvde for første gang å fiske fra packraften i går. Hadde sett for meg at den lave sittestillingen ville by på utfordringer, og hadde derfor kjøpt en ekstra setepute for å legge oppå den andre for å få en høyere sittestilling. Prøvde med både en og to seteputer, og de få cm gjorde merkbar forskjell. Det var faktisk bedre å padle med to puter også, og stabiliteten var mer enn god nok på flatt vann. Vil nok fortsatt padle elv med bare en setepute (lav sittestilling).
Det var ingen aktivitet å se på overflaten, så jeg prøvde først streamer, uten resultat. Etter en behagelig kaffepause (jeg tror jeg så vidt sovnet i packraften), satte jeg på en oliven/brun vannymfe-nymfe, og det resulterte i en fisk på ca 400 g / 35 cm.
Vannet ligger sør-vest i Oslomarka, drøyt 200 moh. De siste isrestene forsvant for en snau uke siden. Jeg glemte å måle vanntemperaturen. Det blåste nordavind, varierende antatt 3-6 m/s. 15-17 grader i lufta, lettskyet, sol. Fisket i le for vinden, på tilnærmet stille vann.
-
9
-
-
Der tror jeg du traff blink, Roaas! Det må være denne jeg har sett, og tenkt at en sånn må jeg skaffe meg. Og så har det gått i glemmeboka da vet du, som så mye annet.
Takker!
Hva er det med vulgata-fisket?
i Ørretfiske
Skrevet
Takk for gode svar! Da blir det binding på kort krok med stort gap. Og et forsøk på å etterlikne den insektsvermen over her! Flotte fluer!