knutis
-
Innlegg
146 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Nettbutikk
Artikler
Informasjon
Fluedatabasen
Klekkedatabasen
Blogger
Videoer
Quizzes
Alt skrevet av knutis
-
Jeg betaler gjerne for en levende fluefiskeside. En ide for å få bidrag er rapportkonkurranser med premier.
- 302 svar
-
- 2
-
-
Oksygentilførsel i tank for settefisktransport
knutis svarte på knutis sitt emne i Gjør det selv - Stangbygging
Transporten blir fort på minst 2 timer. Og med såpass mye fisk som skal være med er det nødvendig med tilførsel av oksygen via en fordeler i bunnen av tanken. Utfordringen er hvordan denne skaffes / lages. -
Oksygentilførsel i tank for settefisktransport
knutis publiserte et emne i Gjør det selv - Stangbygging
Vi driver å lager tank, slik at skal slippe å låne hver gang fisk skal settes ut. Spørsmålet nå er hvordan oksygentilførsel best løses? Vi må ha oksygentank, den er grei. Men hvordan få oksygenet fordelt i vannet. Vi trenger en eller annen fordeler. Er det noen som selger slikt? Mulig å lage selv? -
Tok en fisk formiddagen 2 dager etterpå. Over 1 døgn etter sverminga og etter 12 timer med plaskregn og vind. Før bibioen var igang igjen. Denne var også full av bibio. Tungt fordøyelig? Eneste alternativet til det er slik jeg ser det at fisken spiste drukna bibio på bunnen?
-
Bibio på fjellet for et par uker siden, hele tjernet så slik ut. Lite vak, men fisk (dessverre tatt på sluk dagen etter i ruskevær) var proppfulle. Kan det tenkes at fisken venta til de sank?
-
Bra utvalg av finmaska garn her: http://www.dreamtm.no/showcat.asp?id=1768&hovedkat=1574&catid=1581
-
Tror faktisk akkurat dette vannet slik det var nå ville vært overbefolka selv med bare den ørreten som var der! nå tar vi ut alt og så for vi jobbe med artsammensetningen etter hvert. Ikke utenkeliog at det blir noen teiner der til våren, men vi har flere vann som hadde trengt det og begrensa med folk...
-
Det er vel ca 1 vann av betydning i omrdået her som ikke har abbor. Det deler ørretten med ørekyte. Ørret av bra kvalitet der inntil nylig. Da ble det iverksatt utfisking av ørekyte for å bedre forholda for ørreten. Lyktes bra det. Forholda ble så bra at det nå er for mye av den. Økologi er ikke alltid lett!
-
Kjønnsmodning på mellom 20 og 25 cm. En fisk på 190g ble aldersbestemt til minst 7 år. En på 170g til minst 5. Snitt k-faktor 0,9. Snittvekt på prøvefiske 143g. Svært stor andel av kjønnsmoden fisk, altså fisk hvor veksten har stagnert/nærmest stoppet opp.
-
Slett ikke utenkelig at vannet har vært utsatt for garnfiske tidligere. Ikke uvanlig at vann med pen fisk har hatt besøk av tyvfiskere. Må jo være en grunn til at det nå er overbefolka, mens det før var fin fisk der. Men tror vi helst vil ordne med garnfiskinga sjøl slik at det er riktig fisk som blir tatt ut. Men et mål er jo at vannet skal kunne klare å regulere seg selv med minst mulig inngrep. Derfor tanken om stor abbor som begrenser rekrutteringen av både ørret og abbor.
-
Kan legge til at dette vannet i utgangspunktet har en ganske tynn bestand av abbor sammenlignet med mange andre vann i området. Også vann hvor det er pen ørret. Ett vann vi prøvefiska i fjor hadde vel oppimot 90% abbor. Men der er ørreten i adskillig bedre hold.
-
I området her er det abbor i alle vann. De vanna som har stor ørret har som regel også en del pen abbor. En ting som mangler i vesle Svartungen er disse store abborene, rovfisker, som spiser småfisk. Både småabbor og småørret. Jeg vil faktisk tro at en del stor abbor totalt sett kan minke biomassen med abbor i vannet. Men er det noen som har ide om hvor mye vi bør fiske ut?
-
Vi har et vann her i Hurdal, Vesle Svartungen, hvor vi er satt igang utfisking etter å ha gjennomført prøvefiske. Vannet er ca 0,1kvadratkm, relativt grunt og med bra vannkvalitet. Det var tidligere kjent for fin fisk. Prøvefisket og påfølgende garnfiske har ikke gitt en eneste fisk over 250g. Til nå har vi tatt ut ca 17kg fordelt på ca 170 fisk. Omtrent likt fordelt på ørret og abbor. Men hvor mye er det vanlig å måtte ta ut i et slikt vann? Noen med erfaring på området? Dette bør kunne bli et meget interresant fluevann. Har blant annet den beste vulgataforekomsten jeg har sett i området. En pussig ting i dette vannet er at vi ikke har fått en eneste litt større abbor. Det pleier alltid å slenge noen slike i skogsvann. Å sette ut en del abbor på 300g+ kunne vært et interresant tiltak i dette vannet for å begrense rekrutteringen. (selvsagt med tillatelse)
-
Prøvefiska med garn i vesle svartungen i natt. Ble 31 ørret og 83 abbor. Størst ørret var 248g. Ikke storfisk akkurat. Har blitt tatt stor fisk der før, og folk jeg har snakket med sier det var fin fisk der. Ett av mange vann som blir fiska for lite i. Meget aktuelt for utfisking ettersom det ikke er så stort og dermed overkommelig arbeidsmengde. I utgangspunktet er dette et vann med bra potensiale. God vannkvalitet og blant annet mye vulgata. Fin nybegynnervann slik det er nå!
-
Hardt fiske med finmaska garn!
-
Generellt er nok nymfe eller streamere best i denne elva. Lite vaking, men ikke umulig. Kan være stor fisk i elva, spesielt på ettersommer/høst, men så lenge det er bra med vann slik som nå pleier det å gå noe fisk på elva. 1 - 3kg er den vanlige str, men det finnes fisk på 5-6kg også. Vanskelige å få!
-
Bra med vann i Hurdalselva nå. Slett ikke utenkelig at fisk er på vei oppover!
-
I dette tilfellet var det så enkelt som at vi så det var rogn i fisken da den ble renska. Når de fleste fisk blir gytemodne i denne størrelsen er det et tydelig tegn på overbefolkning. Gytefisken bruker i tillegg mye energi på å produsere rogn og melke og stagnerer dermed i vekst, spesielt der det er matmangel i tillegg. Snittstørrelsen på gytemoden hunnfisk brukes som indikasjon på hvor stor en gjennomsnittfisk i vannet blir.
-
Det slenger sikkert en og annen pen fisk der fortsatt. Men når 3 av 3 fisk i str 100 - 200g er gytefisk forteller det ganske mye om ståa i vannet.
-
I dette området har ørreten klart seg selv i alle år. Hverken fiskeutsetting eller kalking så vidt jeg vet. Er visst en fyr som har fått "adoptere" vannet og har satt igang kyteutfiskinga. At noen kan ha slengt ut garn i vannet er ikke utenkelig. Mye som skjer inne på åsene.. Tror ellers garn type finmaska hadde vært en god ide der nå. Hadde det vært på jff sitt omåde hadde vi begynt i høst! Fungerer 2-årig bedre enn 3-årig med tanke på utsetting i kytevann?
-
Enig. Normalt skulle man tro at mindre kyte skulle bety bedre forhold for ørreten. Har lest litt rundt nå og finner at det flere plasser er nevnt at kyta kan ødelegge gytebekker gjennom predasjon på rogn og yngel, samt næringskonkurranse. Så kanskje kan fravær av kyte i dette tilfellet betyr at forholda for ørreten blir for bra rekrutteringsmessig. Dette er et typisk skogsvann og dermed er det helt andre forhold med tanke på f.eks. næringsdyr enn i høyfjellsvann hvor kyte f.eks. spiser mye skoldkrepslarver. Og kyta har nok vært der lenge slik at det nok var en slags balanse mellom de to artene. Det er flere vann i området her hvor det i utgangspunktet finnes ok gytebekker, men hvor rekrutteringa er svært begrenset. Her er det vanlig å se stimer av kyte i bekkene.
-
Er lite kjent i vannet ettersom jeg kun har vært der et par ganger. Det jeg vet er at størrelsen på fisken har gått ned. Og at det har skjedd i samme periode som det har blitt satt igang kytebekjempelse. Det blir ikke satt ut fisk. Tror utløpsbekken er eneste gytemulighet, den vil jeg karakterisere som ganske middelmådig. Det er kun kyte og ørret der. Et av de svært få vanna her hvor abbor mangler. Vannet ligger ganske avsides til og fiskepresset er relativt lite.
-
Inne på åsen er det et vann som fra gammelt av er kjent for stor fisk. I de senere åra skal det også ha vært bra fisk der. De siste åra har det vært drevet hardt fiske av kyte der. Var oppe ved vannet tidligere i uka. Ingen ting på meg, men en annen fyr fikk flere på mark. Fisk på 100 - 250g. Ikke spesielt feite. Og alt var gytefisk. Typiske tegn på overbefolkning. Kyta er vel predator på rogn og yngel. Kan kytebekjempelsen rett og slett ha bedret rekrutteringen slik at den er blitt for god? Vannet bør ha meget bra potensiale. Bra vannkvalitet og tidligere kjent for storfisk. Så vulgata der også.
-
Du kjører mot Skrukkelia og tar opp til høyre på Svartungsveien. Åpen vei helt til rett etter krysset der veien går mot Bjørtomt. Bom og parkering der. ca 1km til Damtjern, 2 til Bjørtjern og Bergevatnet. 3 til vesle Svartungen. Bergevatnet har også vulgata, der må du nesten ha belly for å fiske med flue. I vesle svartungen er det muligheter fra land også. For å kjøre helt fram må du leie bomnøkkel på YX i Hurdal. 100kr hvis du ikke er medlem i den lokale jff-foreninga. Fint å sykle innover. Det aller meste av stigninga er gjort unna når du kommer til parkeringa. Litt knot hvis du har med belly riktignok, men det går. (har prøvd, så sikkert stygt ut. Elgen jeg møtte stakk i alle fall fort!)
-
Var oppom vesle Svartungen i dag. Så et par vulgata så det er så smått i gang selv om dette vannet ligger så høyt som 550m. Bra med vulgata i dette vannet og mye fisk. Så det kan anbefales for den som er fersk og ønsker trening. Fint med flytering.