Årets fiskeferie gikk til østover. Dette var i begynnelsen av juli. Når det var så grådig varmt.
Klekkingene uteble, og det var ikke en ordentlig fiskepinne å se.
Hadde bare fått harr hele uken, og var derfor ikke helt tilfreds med turen.
På vei hjem bestemte vi oss for å gjøre et lite stopp ved en nydelig glassklar elv i fjellheimen. Forsåvidt den samme elven som vi hadde fisket i hele uken, bare langt oppå fjellet.
Vi bestemte oss på å gjøre et siste forsøk. Harren kunne vel ikke være helt her oppe, lat som den er?
Etter å ha gått X antall kilometer langs elven, så det hele ganske mørkt ut. Ikke noe fisk å se, ingen vak, og ingen åpenbare standplasser. Noen hundre meter senere kom vi til et sted der det var en liten tue som lagde en fin liten bakevje på motsatt elvebredd. Der måtte det stå en fisk. Stirret på bakevjen noen minutter, og jaggu. Der var det vak.
Den grådige fisken tok en Tri-Caddis på første flyt. Tross dårlig uttelling hele uken, var ferien reddet. All frustrasjon var borte. Det er rart hvor lite som skal til