gkrov

Island var en utrolig overraskelse for meg i sommer. Flere snakket om at det som gjaldt var nymfer og streamere. jeg er litt "dry or die", så det var med litt blandete følelser jeg ble med Andre`B og Mathias Østlie på guttetur ;-) Vi fisket på Ion stretch og det var det råeste/vakreste jeg noensinne har vert med på. Absolutt verd å dra et fiskedøgn dit ;-) I ettertid merket jeg meg at mange i min omgangskrets har relasjoner på Island. De har sikkert noen kjente "piratsjåfører". Hvis en ikke er for mange i gruppa, kan man spørre om privat skyss til gitte fiskeplasser og tider mot "normale" honorar (Avis bilutleie er svindyre) og feks spørre Birgir Arnason (finner han på FB) om plasser det bor grov fisk på, så tipper jeg han kan tipse om noen steder vederlagsfritt. Men kost på dere et døgn eller to på ION!

Hmm! Intr tanke dette her. Jeg har ofte stått i elva og fisket med redskap som liksom var "bankers" uten å få noe som helst til å hugge. Så dette med guiding og kjentmann som hjelp til å få fisk, trenger ikke å vere det som "trengs" for å få fisk. Jeg har i de siste 20 årene fisket Laks og SØ i samme vald og tatt utallige fisker. Når en lykkes, er det lett å si at det var forventet å få den fisken, men så kommer det perioder der du vet at det er fisk på elva. Men ikke F om du klarer å lure en fisk til hugg. Er det å betegne som uflaks? Eller er temperaturen i elva feil? Flua (som har virket før) er feil? Hmm, dette er ikke lett. Så ble jeg kjent med trådstarter her for et par år siden. Han hjalp meg igang med imitasjonsfiske. Etter et par år med mye litteratur om temaet, og mange fisketurer er jeg enda mer forvirret. Her er det maange flere parameter å ta hensyn til. Glemmer aldri en fisketur vi var på i sommer der 2kilosene vaket over alt (flere fisker oppe samtidig). Jeg og fiskekompis Mathias presenterte 10 talls forskjellige fluer til de digre ørretene, men var ikke mulig å få de til å ta. Helt til jeg bandt i desperasjon på ei døgnflue i str 6 med laaang foamkropp, som nesten var umulig å kaste med Femmerstang. På 3 kast tok tre fisker flua. Hæ?? Flaks, eller tilfeldighet? Ingen ting tilsier at det monsteret skulle lokke selektiv ørret opp fra dypet. Så mitt svar til Andre' i dette tilfellet er at før jeg kan si om fluefiske innebærer flaks eller uflaks, må jeg nok høste ærfaringer i 50 år til. Geir

Genial bruk av foam! Må prøves!

Sitter å ser tilbake på eventyret igjen, og føler for å dele enda en fantastisk opplevelse fra Running pool. Tror det var siste natten før vi skulle over til Pina. Hele gjengen bestemte seg for å ta turen langt nedover elva. Været var veldig fint, så alt virket perfekt for nok en kjempekveld. Og som vanlig var det jeg som kom fram sist til en del av elva som virket regelrett skummelt vakker. Rolig vann, og digre steiner som virkelig ruver i terrenget. Jeg ser Andre`og Jan blindfisker rundt disse monumentene av noen steiner. Det er noe helt spesielt med perfekte fluekast i midnattsollyset. Lenger ned står Are i en bøy som kun en jeger kan. Han kaster mot noe som antakelig hadde vist seg i overflaten. Jeg rusler forbi, og Atle tar ladegrep på favorittstanga si. (ikke misforstå), og sier han vil fiske akkurat her. Rett nedenfor står mr Foldal og slenger på Balooncaddisen sin. Den viste seg å være veldig effektiv under disse forholdene på tundraen. Da får jeg øye på en ganske stor kulp som nesten ropte mot meg. Det var noe av det vakreste jeg hadde sett noen gang. I tillegg var det en stein der, som var formet som en lenestol med Pilshylle på siden. Der ble jeg sittende å bare nyte livet en stund, imens jeg ønsket meg ei slik "Sverreflue". Oj! et vak helt inne ved gresskanten. Igjen var det umulig å se noe på overflaten, så jeg prøvde en "Bruns caddis" (faktisk en veldig bra flue) Første kastet ble alt for kort, men det har jeg hørt at sånn skal det gjøres. DER!! Enda et vak. La ut flua igjen, og fisken var oppe å sjekket menyen. Liksom vannet løftet seg under flua. To kast til, og ingenting skjedde. Jeg satte meg i "lenestolen" og åpnet en Pils. Hva er det disse fiskene spiser? Da hører jeg et spetakkel uten like oppi elva, som kun en Moldenser kan klare. For et volum! (hørte i ettertid at han mistet en stor en som gikk rundt en stor stein). For å beskriv hvordan denne "stolen" var plassert, så var ryggen oppstrøms elva, og setet var ti cm over vannspeilet. På siden ca 50 cm fra "stolen", var det ca 10-12 cm dypt med hurtig rennende vann. Jeg satt og drømte om å få lurt den vakende fisken da det freste i denne grunne strømmen. En diger ørret med over halve kroppen over vann freste igjennom stryket. For et syn! Slike opplevelser er det ikke alle forunt å se. Like etter kommer det en kilosfisk på samme måten. Slike ting brenner seg fast i en på en veldig god måte. Jeg fortsatte å fiske på gromfisken i gresskanten, men hver gang jeg byttet flue, var den kun å luktet på. Sikkert like ondskapsfull som kun ei exkone kan være. Til slutt ble det streamer på fortommen. Første kastet, RETT PÅ! Yesss! Og 2 sek etter NEIIII F....! Men det som virkelig satt igjen etter "kulpen med stolen", var akkurat den digre fisken som sprutet/spurtet oppover elva. Vakkert

Alt for mye av tiden i Pina, brukte jeg på å lure den frustrerte "Trollfisken" som selfølgelig ikke ville ha noe som helst på lang tid. Siste dagen gikk jeg og Sverre oppstrøms og der var det mange fine kulper og steiner som var perfekte steder for storfisk. Jeg har hatt en slik livsførsel at gangfarten min er noe treigere enn mange andres. Sverre bare liksom forsvant langt der framme. Jeg tok jevnlige Pilspauser og kikket på elva, og DER!!!! Head and tail! Slikt liker jeg, og satte meg ned på en stein for å se om den viste seg igjen. Ikke mange minuttene etterpå kom den på samme viset opp igjen. Ser ingen ting på overflata, så jeg tar på en Muddler krok 12. Det var noen fine plasser før steinen med den vakende fisken, så jeg prøvde noe flyt der også. Der satt det en igjen! Den var så slapp. at jeg lurte på om den var på trygd eller noe sånt. Den var ca 1- 1,5 kg og datt av like før jeg fikk den i håven. Det bekymret meg ikke da den fisken jeg hadde i sikte vaket fortsatt ved steinen. Første kastet ble bare tull og fjas, men det andre traff veldig bra. Synet av fisken som Head and tailet med flua mi i kjeften var bare fantastisk. Denne var det motstand i, og jegg hadde en real kamp før den kom i håven 2,1 kg stoppet vekta på. Livet er herlig! Det hører med til historien at Are eller Atle hadde fått en fisk på 1,1 kg litt tidligere på dagen i samme hølen. Sikkert derfor at første fisken føltes "trygdet" Hvis noen lurer på om jeg skal tilbake til tundraen, er svaret klart JA!!!!

Lovet å komme med mer ang Pina. Får begynne med at vi landet ved homepool, som er en veldig stor og rolig "høl" med et fantastisk fint inn og utos. Her så det egentlig bedre ut enn i Running pool. Men liten vannføring her også. Nå gikk teltoppsettingen mye raskere, og etter bare noen minutter var vi klare for å sjøsette noen fluer i den spennende elva. Kokken sa flere ganger "upstream upstream is best". Så vi delte oss i tre og tre, og travet ivei. Jeg forelsket meg pladask i hølen ovenfor homepool, og bare måtte prøve en streamer på gammeldags laksefiskevis. Da jeg hadde fisket meg halveis ned mot brekket smalt det til. Et forferdelig utras, som fikk meg til å hyle som en "homo" i fryd. :P 2 sekunder etterpå viste det seg at fisken var bare 6-700 g. Ble litt flau over å ha lokket Jan til å ta ladegrep på kameraet og prøvd å komme til unnsetning. Så fortsatte ferden videre nedover mot drømmebrekket "mitt". Akkurat da jeg bestemte meg for at det blir kun ett kast til, var det som om tiden stoppet et øyeblikk. Noe tungt hadde tatt streameren. Ikke noe hysterisk hyl kom fra kjeften denne gangen nei! Var mer moden nå liksom. Jeg så at Jan fisket seg nedover hølen i fred å ro, imens jeg kjørte fisken min med ro i sinnet. KAMERAET MITT! Svarte svingende! Det ligger i veska øverst i hølen! Jeg bare måtte få fisken opp dit, og prøvde å styre den oppstrøms om ble helt umulig da den la seg på siden som en trygdet latgris på sofaen. Så tenkte jeg at den er nå ikke så veldig stor, også blir det mange flere slike fisker senere. Presset den inn mot håven, og den ble liggende så fint oppi der. (Nydelige farger på disse fiskene) Løftet den ut av vannet, og DÆVEN!!!! 2,7 kg! Den var nesten livløs, så jeg kunne ikke vente på Jan som var langt nedenfor meg. Jeg måtte skynde meg! Så jeg satte meg på rompa nedi vannet, og absolutt alt ble baklengs på en måte. Strømmen var slik at jeg holdt fisken mot meg, og den var helt livløs lenge, før den bråvåknet og raste ut i strømmen igjen. Puh! Den overlevde heldigvis. Veldig synd at jeg ikke fikk foreviget den med kameraet. Etter at skjelvingen var ute av kroppen, fikk jeg kravlet meg over på andre siden og gikk mot Jan som var på tur opp igjen. Da fikk jeg se den fisken som jeg skulle bruke flere dager på å lure. Jan kastet streameren elegant ut i en liten kulp bak en stor stein, og kjempefisken var å kikket på redskapen. Vannet løftet seg noe helt jævlig da flua passerte. Den fisken er stor, ble vi enige om. Jeg bestemte meg der og da at denne skulle jeg ha! Eller i det minste se noen andre ta den. Dagen etter ruslet jeg til samme sted, og prøvde en streamer som jeg hadde veldig trua på. Kastet et kort kast i kulpen ovenfor "grisen", og med det samme dro det til som juling! Tipper den var ca 1,5 kg. Ikke før jeg hadde løftet stanga var den borte! HÆÆÆ?? Hva skjedde nå Sveiva inn, og flua var søkk vekk. Sto som et spørsmålstegn å funderte ei stund over knuten som røyk tvers av. (virket som om fortomsknuten var kuttet akkurat der krokøyet satt. Husker at krokøyet var fullt av hard lakk, og kanskje var det en skarp kant som rett og slett kuttet sena med kirurgisk presisjon.Var det noen som så hva som skjedde? Ingen å se i nærheten. Faen ta den jævla lakken på krokøyet! En pils, og på n igjen. Ny streamer. Samme igjenlakkerte øye. Gjorde meg litt flid nå, så det ikke skulle skje igjen, men vanskelig å få bort alle kvasse kanter på den. Ok, jeg prøver kulpen med trollfisken. Første kast skjedde ingenting, men viste at den sto litt lenger ned. Nytt kast ca en meter lenger ned, og da kom det råeste røsket jeg noensinne har kjent. (jeg har tatt mange store sjøøretter, så jeg vet litt om røsking). Trollfisken tok flua mi!!! Yess! Jeg kjente hvert eneste slag med sporden, og visste at denne var grisestor. Noen få sekunder senere var det hele over, og fluelina kom fykende mot meg. (de ordene som jeg sa da, kan jeg ikke skrive ned, da jeg antakeligvis ville bli hentet og innlåst på lukket avdeling) KNUTEN IGJEN!!!?? Knuten var der, men kuttet på akkurat samme måte som for en pils siden! Er det mulig??? Jeg tenkte både stakkars fisk, og på hvor mye uflaks går det an å ha. Jeg har egentlig ikke kommet over denne hendelsen ennå, for dette var desidert den største opplevelsen jeg noensinne har opplevd. (har 5 barn, men det er peanøtter i forhold) Alt for mye av tiden i Pina, brukte jeg på å lure den frustrerte "Trollfisken" som selfølgelig ikke ville ha noe som helst på lang tid. Siste dagen gikk jeg og Sverre oppstrøms og der var det mange fine kulper og steiner som var perfekte steder for storfisk. Jeg har hatt en slik livsførsel at gangfarten min er noe treigere enn mange andres. Sverre bare liksom forsvant langt der framme. Jeg tok jevnlige Pilspauser og kikket på elva, og DER!!!! Head and tail! Slikt liker jeg, og satte meg ned på en stein for å se om den viste seg igjen. Ikke mange minuttene etterpå kom den på samme viset opp igjen.

Glemte å skrive om den fineste opplevelsen fra Running pool i går kveld. Det var en fisk som viste seg flere ganger i "svingen" nedenfor home pool. Veldig usikkert på hva den tok fra overflata, men noe var det Jeg prøvde nesten alt av vårfluene mine, men ikke F om den brydde seg. Strømmen var vanskelig, og de flest flyt endte opp i irriterende striping akkurat der fisken hadde vist seg. Vanskelig å være amatør egentlig. Så ventet jeg ca 4 ølbokser (5 min pr boks) og knytte på en Palmermygg. Vet ikke hvorfor, men måtte prøves. Konsentrerte meg noe forferdelig, og fikk til et reachkast i rene Brunstil, og flytet rakk akkurat lenge nok til at fisken tok. Yess! eller Nei Fa..!!!! Røska flua langt opp i skogen bak meg! For en idiot! Heldigvis kom Atle med mer påfyll, så jeg kunne få bort frustrasjonen. Det gikk noen rykter om at EN døgnflue hadde blitt observert lenger nedi elva, så da fikk jeg nye ideer om hva jeg skulle prøve på fisken "min" Spent spinner! Yess! Det måtte være tingen! I mellomtiden hadde Are og Atle kommet langt nedover elva på andre siden også selvfølgelig. Nytt kast med reach: Kaplosjjjj! Den tok flua, og den satt til og med. JOHOIII! Vet ikke hva jeg ropte ut, men Are og Atle kom i frisk galopp oppover og over elva. Fisken var stri, og håven lå milevis unna. Kampen varte akkurat lenge nok til at begge kom til unnsetning og fikk den vakre skapningen i håven. Kykelikyyy! 2,4 kg. (kommer bilde av den fisken snart). Det er så godt når både kastet, planleggingen og taket fungerer. Denne fisken vil jeg aldri glemme. Etter at både fisken og jeg hadde fått pusten tilbake satte Are i at det sto ei jævla gjedde like ved land. Det virket som at Are hater gjedder, og tok stanga med flua ca 10 cm utenfor stangtuppen. Stakk stanga nedi vannet, og ristet nesten likt som jeg gjør etter å ha tisset. Gjedda tok flua, og rasa ivei! (utrolig dumme fisker). Gjedda kom på land, og mer effektiv avliving har jeg aldri sett! Sjekk bildet av en "veldig fornøyd" fluefisker Are the Pike king! Ho ho! Må utsette historien fra Pina enda litt, da det er sent på kveld, og pliktene kaller To be continued......

For meg var dette en tur som virkelig forandret mitt syn på imitasjonsfisket og ikke minst hvor mange ekstra kluter som må settes til for å få kultivere tilsvarende i Oppdal. Min hjemkommune. Jeg har drevet med alt mulig fra Go kartkjøring til skikjøring, og aldri noensinne følt meg mer akseptert som amatør i noe annet jeg har drevet med, enn i fluefiske. Denne gjengen var en fin blanding av nerder fra hele landets kanter og utkanter. (vi manglet nordlendinger og finnmarkinger da) :-) Bare turen til Finnmark var eksotisk for meg. Og ikke minst håndhilse på selveste Andre Brun. Han har vert en inspirator og motivator igjennom sine filmer. Det tok ikke lang tid før jeg fant ut at hele forbannede gjengen var kjempekarer av rang. Etter en kjapp 2,5 timers busstur til Murmansk (gjennom Nikkel) havnet vi på Hotel Meredian. Der fikk vi greie rom for å lade batteriene til neste dag. (noen få beroligende øl ble rekvirert av en sur bartender) Så neste dag kom bussen som skulle føre oss til Øretthimmelen. 3,5 timer senere var vi filleristet av russisk vegvesen (de har Faen ikke peiling på veiarbeide). En hel gjeng med likesinnede nerder står der å venter på helikopteret som skal fly oss til Rynda camp.Det kommer som avtalt, og brøler ivei innover tundraen. Der får vi se lakseelva Rynda som omtrent koker av smålaks, men er man i ørretmodus så fnyser man bare lett av de blanke torpedoene. Etter desinfekson av alt utstyret lemper vi bagasjen inn i helikopteret igjen, og buldrer oss til campen der noen svensker skulle være. Jeg la merke til at det var veldig lite vann i elvene, og ble litt bekymret. Endelig var det vår tur. Running pool så virkelig innbydende ut. Vi satte igang med oppsetting av telt, og kunne liksom ikke vente på å komme ned til elva for å bivåne det som hadde sittet i hodet i nesten 8 mndr. I svingen nedenfor Homepool fikk Sverre første fisken. Der var det slike motbydelige vak som kun vises på film. Herregud for et sted! Er dette virkelig meg som står her? Tenkte jeg. Jeg kan ikke skrive om alle inntrykkene fra turen (selv om jeg har lyst), men må nevne at vår venn Sverre våknet opp med dobbelsidig kjempeigjenklistrede øyne morgenen etter. Jeg tenkte at dette ville få en stopper på turen hans, men Guide Igor sa "no problem" og ga han noe dundermedisin som sikkert var beregnet på storfe. Det åpnet gluggene på gutten på bare noen minutter, og han ble en av verstingene når det gjaldt å ta flest fisker. Atle, Are, Jan og Andre`og Sverre må sies å være det mest utrolige sammenblandingen av "gutter" jeg kunne tenke meg å tilbringe det evige sølibat med. Kvinnfolk var ikke i tankene et eneste øyeblikk under turen. (Dette må ikke misforståes) ;-) Skriver litt mer siden om Pina og hjemturen. Takk for laget gutter!

Det skyldes kanskje at det er nesten bare Isenkramfiskere og kjøttfiskere der :'(. Sesongen bar preg av stooor elv nesten hele sommeren. Jeg valgte å kjøpe enhåndsutstyr, og dro til fjells isteden. Så nå er jeg hekta på imitasjonsfiske. Men Driva har også en grov ørretstamme som ved rette forhold kan gi utrolig action.

Jeg er nybegynner i enhånds fluefiske, og sier at Ørretboms 5 del 2 er den absolutt beste og mest lærerike filmen ever! Jeg klarte å sortere en del problemstillinger etter denne geniale og koselige filmen. Men tørrfluelandet 3 har den beste utrasscena med tilhørende utagerende brøling.

Jeg har i det siste året konvertert fra laksefiske, og blitt frelst i imitasjonsverdenen. I forbindelse med det, har jeg kjøpt og lånt "alt" av fluefiskefilmer for å få litt forståelse av denne verdenen. Etter å ha sett Ø boms 5 (har sett alle utenom Ø boms 2) må jeg virkelig ta av jeg hatten. For på en meget behagelig og hyggelig måte, kan jeg etter del 2 faktisk forstå litt hva det handler om. Både hvordan og hvorfor er jo så utrolig viktig når en skal lære seg noe nytt ??? Andre`B klarer å formidle dette feltet på en fantastisk måte som vil sende de fleste imitasonsfiskere en divisjon opp uten tvil. Veldig fine situasjoner med fantastisk bildekvalitet, men lyden kunne vært bedre (for ikke å bare skryte). Til og med kastetreningen var framstilt på en genial måte, da vi får se en som ikke kan, til han mestrer "snakeroll med mending". Jeg sier bare at denne filmen må sees!