Sjøørret fiske med fluestang. Når man omsider har klart å vade, bølgene kaster deg ett skritt tilbake etter to skritt fram, med vann oppunder armene, ut til en stein 100 meter fra land, som du så vidt har kunnet skimte langt der ute i en dal mellom hvitt skummende bølgetopper, for deretter å klyve opp på den sleipe, såpeglatte steinen, slik at vannet bare rekker deg til ræva, og vinden blåser kuling rett imot og du lurer på om neste bølge vil skylle deg av steinen som et sandkorn, ja da står du der på den PERFEKTE plassen. Du er endelig på kastehold, kastehold mot bølgebrekket, der du vet at sølvet går og patruljerer rett utenfor og slurper i seg lopper, reker, tang, og tare. Du bytter ut vaskebjørnen samtidig som du balanserer på steinen, du hører karbid piggene i vadeskoene knitrer for hvert bølgeslag, du driter i om mygglarvene klekker, Ephemera Vulgata kan blåse dit peppern gror. Nå er det bare en ting som gjelder, du binder på en stor gris. Stanga spennes, karbonen spraker, snørebuktene må være trange som jomfruer, du skyter line. Du lar grisen synke for deretter å ta tre raske men korte drag. Pang! Det smeller på en sølv kubbe, minst 5kg, du må stupe ned fra steinen for ikke å bli dratt til sjøs. Du kjemper, ser fisken gjøre høye hopp, utras etter utras, det damper av snella, du lurer på om du har nok backing ……. og når du byttet den sist. Omsider roer den seg ned, du lander fisken i håven, du beundrer fisken en kort stund for deretter å slippe den forsiktig ut igjen. Fisken skal ha en like bra dag som deg selv. Du lar opplevelsen et øyeblikk synke inn for deretter å klyve opp på steinen igjen. Du er klar for neste økt…. Når du setter deg i bilen ved mørkets frembrudd etter en fantastisk dag ved havet, ja først da, oppdager du at du er klissvåt og sliten.
Dette er ikke det tradisjonelle og trauste fluefiske. Dette er det relativt nye, moderne, og ekte SPORTSFISKE. Man kan kalle det sportsfiske etter SØ.