Den beste opplevelsen i 2014 må være den hvor gubben og jeg var på vidda. Etter å ha pakket fornuftig (trudde jeg) var jeg klar for min første vidda tur med lavo.
Kvelden før dagen bestemte jeg meg for å veie og prøve sekken. Dette resulterte i at jeg brukte hele natten på å grue meg. Sekken veide ca 18 kg og dette skulle jeg drasse med meg i flere timer opp på høyfjellet?!
Etter noen timer i bilen var vi på plass på hytta vi skulle gå ifra. Jeg var sikker på at jeg ikke kom til å klare det, men jeg dro nå på meg sekken og satte av sted
.
Etter mange timer, mange pauser og mye banning kom vi til et vann som overgikk alle våre forventninger. Det var et krystallklart vann med masse flott fisk.
I den overpakka sekken hadde jeg ikke plass til fiskelykken så det ble bare en liten tass på meg.
Men dere skulle sett den som slapp unna ! Den var to meter bred mellom øynene, minst !
Den bet på den siste dagen. Fisken patruljerte en meter ifra land. Jeg serverte en long leg og fulgte nøye med mens fisken kom nærmere og nærmere før den snudde. Frustrert fikk jeg låne stangen til sambo. Han hadde en wollybugger på (ja jeg skrev wollybugger) og denne fristet fisken. Han tok ! Etter fire dager på vidda hadde jeg endelig en stor en på kroken ! HURRA ! Gleden var usannsynlig stor helt til jeg skulle sveive inn løs snøret.
Han hadde sveiven på høyre side og jeg har den på venstre. Så i forvillelsen fikk jeg slakk på snøret og fisken forsvant.
Men nå har vi allerede begynt å planlegge årets tur. Jeg skal møte beistet igjen og denne gangen med riktig stang.