Jansku, on 04 Nov 2014 - 16:46, said:
Tja - fiffig nok så stemmer ikke det helt. Nå har det flytt mye vann under brua siden hovedfaget i psykologi, men så vidt jeg husker så klarer heller ikke mennesker helt å velge respons på farlige situasjoner bare panikken er dyp nok. Dere har sikkert selv opplevd irrasjonell adferd i panikksituasjoner - som at dere har hoppet inn i ting for å komme unna edderkopper eller andre skumle ting, at dere har sluppet bilrattet for å børste bort noe som kravet på halsen eller klore dere i ansiktet i forsøk på å få hånden foran noe som kommer i stor fart mot ansiktet.
Stemmer det det. Innenfor behaviorismen blir det ofte omtalt som reflekser. Vi hopper unna når vi ser en veps, eller edderkopp. Vi slipper ratte for å børste bort noe, hvis vi havner i en tilstrekkelig skremmende situasjon løper vi alt vi kan i motsatt retning. Det er dette jeg egentlig ikke tror ørreten har kapasitet til, at det er full panikk eller ingen panikk. Jeg er overbevist om at hvis en ørret var ut å kjørte tur og noe begynte å krype ned i kraven dens vil dens umiddelbare respons være å hoppe ut av bilen og løpe(Samme respons som min mormor hadde første gang hun møtte en rundkjøring).
Tom Syversen, on 04 Nov 2014 - 18:43, said:
Mange interessante svar her.Kult.
I og med at ørreten (les fisk) har hjerne,så må den jo ha en funksjon?
Flere mener at ørreten har hukommelse.
Hvis den har det er det særdeles kortidsbasert?
Med tanke på det at den går i den samme fella flere ganger,altså den lærer ikke noe,
og drar ikke nytte av hukommelsesevnen?
Det er vel ikke urimelig å anta at i og med at den ser så må den visuelle informasjonen
behandles et sted.
At laks eller ørret vandrer opp igjen i elva til sin opprinnelse er det på grunn av tankevirksomhet,
eller er det "lukt"?
En ting vil jeg i allefall mene,og det er at en ørret betrakter jeg som hverken smart eller dum.
Tom.
Hukommelse er ikke det jeg husker mest om…
Vi liker å skille mellom langtids og korttidshukommelse. Ørreten viser tegn på å kunne ha en slags korttidshukommelse, tenk på når du presenterer flua som en liten atombombe rett over fisken. Vaking opphører og fisken forsvinner fra stamplassen sin, etter en stund er den tilbake på samme plass og fortsetter vakingen. Den ble skremt, den gjemte seg på en trygg plass, men kom tilbake når den antok at faren var over, eller kanskje den glemte hvorfor den gjemte seg.
Langtidshukommelse liker psykologer igjen å dele opp i et utall deler, men grovt sett kan den deles i to. En del som husker spesifikke hendelser, som bursdagen når du ble fem, kjøpet av din første bil. Den andre delen som i hvert fall finnes hos mus og som jeg antar finnes hos fisk også husker ting man ikke husker hvor man har lært. For eksempel; du vet hvordan du skal tørke deg bak, men husker du hvordan du lærte det? Du vet hva en hund, hest og oter er, men husker du hvor du lærte det? At ørreten har det på samme måte hele livet har jeg liten tvil om, den vet at den skal spise fluer, larver, småfisk og reker, men aner ikke hvordan han har lært det. Den vet at den skal dra til den og den plassen på den tiden av dagen for å finne mat, men hvorfor vet den ikke. At dette kun skal være et nedarvet instinkt høres usannsynlig ut når man tenker på at elver og bunnforhold konstant forandrer seg, nye byttedyr blir introdusert og gamle blir utryddet. Dette er bare spekulasjoner, men begynner å tenke på om dette kan være noe man kanskje kan få litt forskningsstøtte av staten for å finne ut av?