Søndagen startet noe nølende med pakking av nødvendig og unødvndig utstyr til fisketuren. Kamera , obektiver og batterier ble også møysommelig pakket ned for å kunne dokumentere både kos og storfisk.
Med godt humør og youtube filmene om noe som kaltes spey kasteteknikk friskt i minnet bar det gjennom skogen på vei til fiskevannet i fjellheimen. Hadde ikke kommet særlig langt før stanga fikk den uvanen at den skulle huke se fast i annenhver busk i nærheten av stien.
Vel fremme etter en solid rusletur kunne jeg se fisken vake på forskjellige plasser rundt vannet, og optimismen nådde nye høyder. Sekken ble slengt på bakken, kamera ble pakket ut men ble raskt pakket ned igjen da begge batteriene var tomme for næring. Stang og snelle ble montert sammen før en nusselig flue ble hentet frem fra boksen med det rare i sammen med knuteboken.
Etter at flua var festet til sena ble den druknet etter alle kunstens regler i en flaske med impregnering før den ble kastet til skogs i det første forsøket på å nå ørreten ute på vannet. Da fluen omsider begynte å finne retningen var det fluesnøret sin tur å tulle seg inn i faunaen ved vannkanten. Gikk nok sikkert en times tid og utallige forsøk før fiske på røy med fordel var byttet ut med røye og ørret som jeg hadde kort for.
Så var det tid for lunsj og når fiskelykken uteble så var det godt at man hadde med en pakke "Real turmat" og kokekaffi så man ikke ble uten mat denne søndagen på fjellet.
Etter maten ble flua sendt bortover vannet utallige ganger med samme triste resultat for fangstdagboka. Det ble etterhvert duskregn så utstyret ble pakket sammen og jeg vendte nesen tilbake mot sivilisasjonen.
Det blit sikkert en tur innom biltema eller ei lignende sjappe for invistering i nye fluer før neste tur, for det er ikke noe galt med mannen det er fluene som er problemet.