Truls K. Johansen

Her var det mye jeg kjente meg igjen i. Både når det gjelder å legge kastene langs skjær, marebakker, ved siden av stener, langs tangbelter, over rev. Listen er lang. Et lite triks til som kan være effektift på følgefisk er å føre stangtuppen mot venstre (høyrehendt) når fluen er nesten ferdig trukket inn. Når fluen nermer seg og du ser du har følgefisk, trekker du stangtuppen mot høyre. Fluen vil da snu nesten 180 grader, og bli dratt i motsatt retning. Jeg har fått trikset av en annen, og ikke fått testet det godt nok ut 100 porosent selv. Han som fortalte meg det er derimot en meget dyktig fisker, så ingen grunn til å så tvil om dette trikset.

Takk for mange gode svar. Jeg gjorde meg noen tanker før jeg postet tråden og ser at mye av det jeg tenkte på har blitt nevnt, i tillegg til ny og lærerik informasjon. Det som er spennende er at flere ser ut til å nevne de samme faktorene. Truls (ikke meg) nevner at trofefisken ofte er der fjord møter hav og salt møter søtt. Dette er en erfaring jeg deler. Slike områder har ofte veldige rike biotoper. En ting jeg har lagt merke til er at det ofte er veldig mye sel og niser i disse områdene, hvilket neppe er tifeldig. Er man riktig heldig kan man på disse plassene møte på sild/brisiling, jagende niser og ørrevak og ploging som gir det frysninger. En anen ting som jeg ser flere nevner er dybdevariasjoner. Dette var det første stikkordet jeg noterte meg også. Dybdevariasjoner kan både være renner og basseng som fisken bruker når den trekker inn i buktene eller bratte markbakker og grunner. Jeg innebiler meg at stor fisk ofte patrulerer langs marbakkene på jakt etter mat. De største og peneste ørrtene jeg har fått har vært med synk tre utenfor slike marbakker. Mye bevegelser i vannet i form av strøm, dønninger vær og vind tror jeg også er viktig. Vind gir både skjul for fisken, men sørger også for at tanglopper og lignende blir skyldt av fra skjulestedene. Vann som blir presset fra dypet og opp med strømmen så vidt jeg vet også veldig næringsrikt. Om ikke dette gir mat for størørreten så gir det i hvertfall mat for byttedyrene. Da er ørreten sjeldent langt bak. For å oppsummere intrykket jeg sitter igjen med når jeg leser de fine svarene overfor skal jeg forsøke å beskrive en typisk trofefiskplass. - Plassen ligger ut mot åpent hav, gjerne der søtt fjordvann møter salt havvan - Plassen har mye dybdevariasjoner, gjerne en bratt marbakke eller en grunne - Plassen har varierte bunnforhold, som veksler mellom tare, sand, stener - Plassen har mye bevegelse i vannet. Tidevann og pålandsvind er et pluss - Brisling og sild passerer plassen på vei inn i fjordene. Noen som har noe å tilføye?

Takk for svar. At stor fisk er tatt med to tre meters mellomrom kan vel tyde at det er noe i vannet akkurat der. Hvor dypt er det? Har du vadet og sett om det er en stor sten eller dypere renne akkurat der? Jeg har en plass hvor det pleier å stå en fisk av fin størrelse på høyt vann. Rundt denne plassen er det en stor sten og en dyp grop bak stenen. Der får jeg ofte fin fisk, spesielt tidlig på morgenen, Jeg har gjort same erfaringer som deg. Skal man får stor blank fisk inne i bukter skjer dette ofte under uvær eller tidlig på morgenen. Helt sikkert da den store fisken synes det er verdt å tre inn på grunna for å jakte. En annen ting du nevner er et lite drag fra nord. Betyr dette påland, eller fralandsvind? Noen teorier om hvorfor akkurat fjære er bra på akkurat denne plassen?

De fleste av oss som fisker langs kysten drømmer om trofefisken. Den store blank fisken på 3 kilo pluss, som forsvarer de 100 meterne med backing du har drasset rundt på i åresvis. Desverre, men samtidig heldigvis, er det mye vann mellom de blanke storørretene, hvertfall i Oslofjorden der jeg holder til. Likevell vet vi at de er der. Mitt spørsmål er derfor, hvordan finner man dem, og hvordan fanger man dem? Emner jeg håper vi kan diskuterer er vannlag, hva kjennetegnet en storfiskplass, hvordan påvirker vind å vær og hvordan påvirker årstidene? Brun fisk tells ikke: En brun og tynn fisk er ikke en trofefisk. I jakten på personlige rekorder, teller ikke fisk som har gjort sitt i bekken. Spesielt nå på høsten ser man enkelte skrytebilder av stor men mager fisk. Disse legger seg ofte inders i bukta på denne tiden av året og går på alt som minner om liv. Å fange en mager trekiilos innerst i kilen på denne måten tels ikke.

Dette er et stort, men interesant tema. Jeg gir det et forsøk. Beklager lengden på innlegget. Enkelte mener jo at sjørretfiske bare er å kaste ut og dra inn. For å avsrkive dette så kan man begynne med litt enkel statestikk. Jeg har deltatt på turer hvor alle som er med er dyktige fluefiskere. Det som skiller dem er at noen har erfaring fra innlandet, andre fra sjøen. Jeg har flere spesifikke turer tankene, men det vanlige er at de med erfaring får rundt ti fisk, mens de uten erfaring fra sjøen får rundt to stykk. Enkel matematikk forteller meg at det er under 2 prosent sannsynlighet for at utfallet som jeg beskriver overfor er ren tilfeldighet (binomisk fordeling, med p=50%), likevell ser man dette flere gnager. Jeg velger derfor å tro at erfaring er en viktig del av sjøørretfiske. Så kommer det store spørsmålet – hva er det som avgjør? Etter min mening er det to typer kunnsakp som er desidert viktigst. Å vite hvor man finner sjøørreten (finne plasser) Å kjenne hvilke plasser some lever til hvilken årstid, til hvilken vindretning og hvilken vanstand. Både 1 og 2 er kunnskap man får ved å tilbringe tid langs kysten, men også ved å tørre å bryte mønster. Med å bryte mønster mener jeg at man tørr å bevege seg vekk fra godplassen, undersøker om en plass som man har gode erfaringer med på høyvand også fungere på lavvann, også videre. Likevell er det en ting som burde slå de fleset på dette tidspunktet. I tilfellet jeg beskrev innledningsvis har man gått samen og fisket på de samme plassene. Med andre ord har den erfarne fiskeren allerede gitt den uerfarne fiskeren kunnskap 1 og 2 for den dagen. Dette betyr at den erfarne fiskeren må besitte kunnskap utover dette. Fire mulige kandidater er: 1) Flue og linevalg 2) Intrekk 3) Strategisk kasting 4) Hot spots Jeg tar for meg kandidatene etter tur: Min erfaring er at flue og linevalg har en viss påvirkning. Både linevalg og tildelsfluevalg kan avgjøe hvor i vannlaget man fisker, men også påvirke måten man fisker på. Hvem har ikke opplevd å dra inn en hurtigsynkende line det man makter, for at fluen ikke skal sette seg i bunn på grunna? Her ville en line med lavere synkegrad kunne gjøre at man kan fiske fluen saktere og kanskje mer riktig. Samtidig kan hurtigsynkende liner være en nyttig verktøy, hvis man ønsker å få fisket flere vannlag på dypere plasser. Selv er jeg ikke flink til å byte line ofte. Jeg fisker stort sett alltid med intermediate (slow eller fast), med unntak av de kaldeste eller varmeste dagene, hvor jeg tar stikkprøver med synk 3 line. For å kompensere har jeg god kontroll på fluene jeg velger og hvor for disse synker. Fluens egenskaper kan med andre ord være viktig, men det jeg ser er at den uerfarne ofte fokuserer på feil ting i fluevalget. Sånn jeg ser det er nybegynneren ofte opptatt av at fluen skal ligne med mulig på det en ser i sjøen. En reke må ligne mest mulig på en reke, mens en fiskeimitasjon må ligne mest mulig på en fiskeimitasjon. Den erfarne fisken, tror jeg, fokuserer heller på egenskapene til fluen. Slike egenskaper kan være a) Fluens gange i vannet. I hvilken grad har fluen en levende gange. Gir fluen mye og riktige bevegelser, i hvilket vannlag fisker fluen. Ulike synkegrader gjørt at du kan dekke flere vannlag for å finne fisk. Etter min mening finnes det to typer flue. De du binder for å pyte opp boksen for å få utfordet deg selv som fluebinder og de du binder for å fiske med. De mønsteret jeg får mest fisk på tar ofte bare et par minutter per flue og binde, og er gjerne strippet for detaljer. Intrekk kan i enkelte tilfeller være avgjørende. Enkelte dager er det fort som juling som gjelder, andre dager er det viktig å legge in nok daletid. En annen dimensjon er rytmisk eller urytmisk. Intrekkshastighet må også sees i sammenheng med hvilket vannlag du ønsker å fiske av. Ofte opplever jeg selv å bli utolmodig når det er lengre perioder uten kontakt, og ender opp med å dra inn flua for fort og gi den for lite daletid. Dette kan fort bli en ond sirkel og fangsten uteblir. En annen nybegynnerfeil er å ikke fiske fluen helt inn. Faktisk er det sånn at majoriteten av fisk man får, tar flua nærmere enn ti meter fra land. Det er ikke uvanlig at fisken tar, selv om fortommen er inne i stangringene. Hvis du i stedet hadde røsket opp flua, ville denne fiksne vært skremt. Tommerfingerregelen når det gjelder intrekk er å variere til du finner fisken. Den siste kandiadaten har jeg kaldt strategisk kasting. Strategisk kasting er etter min mening den heteste kandidaten for å forklare forskjellen mellom en erfaren og uerfaren sjøørretfisker. Strategisk kasting er det motsatte av å monotont kaste ut og dra inn. Enkelte tilfeller innebærer strategisk kasting å avstå fra å kaste, men heller tolmodig vente på den rette situasjonen. Eksempler på dette dager hvor man ser jagende fisk eller fisk som jager etter lopper eller børstemark. Her kan det gjelde å vente til det rette øyeblikket og kaste målrettet etter visuelle tegn. En annen og etter min meningen den viktigste delen av strategisk kasting er å unngå å bli stående på samme plass og fiske av det samme området. Einstein sa at defenisjonen på galskap er å gjøre den samme tingen flere ganger og vente ett annet resultat. Sånn er det etter min mening med kasting også. Selvfølgelig finnes det plasser hvor fisken ofte jager forbid eller blir presset inn. Her er det mulig å legge ned mer tid og vente på fisken. Likevell er det ofte enklere å finne fisken selv, enn å la fisken finne deg. Jeg våger faktisk å påsta at hvis man ikke har hatt kontakt med fisk i løpet av 2-3 kast odsen for å få fisk falt betydelig på 4,5 og 6 kast. Hvis man i stedet for å ta kast 4-5-6 bever seg til en ny plass og fiske ufisket vann, vil alltid odsen for å få fisk være på sitt høyeste. Enkel matematikk ikke sant? Husk at dette ikke betyr at det er umulig å få fisk på 4,5,6 kast, det bare er mindre sannsynlig enn om du hadde flyttet deg. I tillegg kan du ha skremt fisken på de første kastene. Det siste poenget jeg ønsker å gjøre når det gjeder strategisk kasting er å ikke undervurdere hvor grundt ørreten kan gå. Spesielt på morgenen, skumring eller under høyvann og uvær er det ikke uvanlig at stor fisk beveger seg helt inn på grunna, noen ganger så grundt at halefinnen stikker opp over vann. Fisk alltida innesert i bukta. En annen dimensjon av dette er å legge kastene langs med tangbeltene og svabergene i stedet for å monotont kaste 90 grader ut fra land. 4) Hot spots lærer man seg kun igjennom erfaring. De fleste som kjenner fiskeplassene sine godt vet om en to tre plasser innenfor plassen hvor fisken ofte står samlet. For å finne hotspottene kan det være lurt å vade over plassen når du er ferdig å fiske, gjerne på lav vannstad. Ofte vil man se at der hvor fisken pleier å ta det er en dyp renne, en sten, et muslingrev eller lignende. Hvor flere slike spots man kjenner, hvor større er sannsynligheten for god fangst. Hva tror dere? Jeg vil sist understreke at dette er mine tanker, synsing og erfaringer. Jeg er langt ifra utlert som sjøørretfisker, og håper noen har noe å legge til etter er uenig.

Som det står over "står det i artikkelen". De sikter vel til at den fisken som ved tilfeldighet er best rustet (i tillegg til flaks) vokser seg stor i Darwinistisk ånd, men ikke vet jeg. Har lagt ved en kortversjon fra hooked som omtaler studiet.http://www.hooked.no/meninger/la-de-storste-leve

Bakgrunnen for diskusjonen er vel den nye rapporten sol viser at større individer er spesielt viktige for å ivareta bestander av både hummer, torsk, sjøørret og andre dyr som tåler å bli sluppet tilbake. Større individer har både bedre gener, men legger også betydelig flere egg en små individer står det i artikkelen. Uavhengig om man er enig i c&r eller ikke synes det er fint å kunne ha en diskusjon om hvordan vi bedre kan ta vare på naturen uten å måtte stå til rette for bilder som har blitt lagt ut av bilder i en annen tråd. Fint om vi kan holde diskusjonen rundt der opprinnelige temaet. Både argumenter og i mot er velkomne.

Tror heller ikke man skal undervurdere at slike regler kan hjelpe å bevisstgjøre folk. Tror uke gjennomsnittsnordmannen er klar over at større eksemplarer kan være spesielt viktig for rekruttering. Bag limit og maksmål kan få folk til å tenke seg om, selv om loven er vanskelig å håndheve.

Jeg går turer i fjellet og da hender det vi har gåturer på nattestid med hodelykt. Jeg kan med stor sikkerhet si at ørreten som er i bekker på fjellet ikke blir skremt av hodelykt. Her kan stå 1 meter fra en fisk og lyse rett på de uten at de reagerer. Tar du et skrift kjenner de vibrasjonene å stikker av med en gang.

Enig, store mengder. Så en ørret som var inne i fjære og jaktet. Den gikk så grunt at den lagde virvler i overflaten når den svømte bortover. Noen som har vært i indre Oslofjord og sett? Det har jo blitt rapportert om lite liv i fjæra de siste årene.

Ute en kort kort tur i dag. Synes å merke at ørreten blir stadig mer på hugget. Har vært ute noen turer i det siste og i finværet har store fluer og fiskeimitasjoner generelt fungert dårligere enn små lopper, reker kutlinger. Lange drag, sakte inntrekk og mye daletid har fungert bedre enn raske drag. Var kun ute i to timer, men fikk 4 stk i håven og hadde en del følgere. Ingen store i dag, selv om den største nærmet seg kiloen. Venter på litt dårligere vær. Da tror jeg høstsesongen vil være i gang for fult.

Opplevde akkurat det samme i dag med 25 mm spiss. Vil ikke si dette er vanlig men det hender. Hadde ny spiss, så tror ikke det var skader på denne.

Min erfaring er at indre Oslofjord er vanskelig, men langt fra umulig. Er man flink til å bevege seg og å variere møter man stort sett på fisk.

Til reker har du gamakatsu f314 i tillegg til de som er nevnt over.

Høres fin ut. Har du et bilde?

Følger siden din og må si den er utrolig bra. Annbefales!

Min erfaring er som det blir skrevet over. På dagtid dominerer ofte makrellen med en og annen sjøørret som jager sammen med makrellen. Den enkleste måten å unngå makrellen er kanskje å fiske fra skumring til fem seks om morgenen. Min erfaring er at makrellen forsvinner når det blir mørkt

Tony takk for gode tips. Som du skriver er ikke fluevalget nødvendigvis det viktigste. Som du skriver kan det være lurt å tenke kontraster. Får du ikke fisk på en stor pattegris, sett på en liten loppe eller cdc-reke. Følger fisken bare etter når du drar inn sakte - sett opp tempo. En ting som ikke nevnes er det med å kjenne fiskeplassene sine. Prøve plassene i all slags vær å finn ut hvor fisken pleier å stå til hvilken tid på året og i hvilket vær og vind. Etterhvert blir man forhåpentligvis så god til å lese sine egne plasser at man nærmest ser hvor sjøørreten står når du kommer til en ny plass. Er selv ikke noe god til å variere line. Tror faktisk ikke jeg eier ett synk søre (kun FI og SI snører). Her er det tydelig at jeg kanskje har en og annen bonusfisk å hente

Her var det mange bra tips Tony!

Enkel å binde, men fisker bra... Flue etter min smak

Er vel craft fur?

Disse så giftige ut!

Har kun hatt en tur i sommer. Turen gikk til en typisk sommerplass med mye strøm. Var ute fra fire til seks om morgenen. Så en 20-30 sjøørrett som var oppe å vaket. Hadde tre napp hvor den ene ble med helt inn i hoven. En tjukkas på 1,6 kilo. Klokken 0600 tok makrellen over. Etter 4-5 makrell på like mange kast pakket jeg sammen og dro hjem. Noen som har tips til sommerfluer for natt og tidlig morgen-fiske? Tenker stor med god silluett. Legg gjerne ut bilde og beskrivelse av materialer.

Fortsett å binde, øvelse gjør mester. Fortsett å kaste øvelse gjør mester. Jeg fisker hele året både i elv, fjell, innsjø og sjø og binder hele året. Et kort kast er ikke et dårlig kast. Det er viktigere hvordan man oppfører seg når man nærmer seg fiskeplassen enn å kaste langt. Jeg synes du skal ta til deg tipsene du har fått og forsette å binde. Neste gang du fisker forsøk å se hvordan fluene dine legger seg på vannet. Hvordan ligger de på vannet sammenlignet med insektet du vil imitere. Jeg har flere fluer jeg har syntes sett bra ut på bindestikka, men ikke fungert i fiskesitiasjon. Gjør justeringer etter de tipsene du har fått her og jeg er sikker på at du sitter igjen med en fiskefanger...

Wow! Fantastisk fisk. Gratulerer.