Erik Eikre

Man kan lese statistikken slik også: 89,41% av norske fluefiskere er ikke mer opptatt av fluefiske enn at de klarer seg med å fiske litt brunørret en gang iblant i de varmeste månedene av året. 10,59% av norske fluefiskere er så glad i å fiske med flue at de vil ha så lang sesong som overhode mulig. Morsomt, men ikke så overraskende.

Rart med hvor forskjellige vi er. Jeg kaster definitivt ikke roligere med ei dyp og myk stang (rolig stang?). Eneste forskjellen for meg er at det blir noe annerledes timing. Ikke akkurat komplisert syns jeg. Og jeg drifter definitivt ikke mindre (kortere?) med ei myk stang, Underlining... vel, det har hendt noen ganger at man står der med nymfestanga (9'9''-10'3'' #2-4) med #000 snøre og brått må sette på ei tørrflue. Det er i alle fall ikke den enkleste timingen, men jeg har nok ikke lært mer av det enn at jeg burde gått på land og henta annet utstyr. Så ja, vi er like ulike som fiskesituasjonene og bra er det.

Tror faktisk ikke jeg gjør det noe annerledes uansett. Eneste er timingen som blir forandret. Mulig jeg har noe lengre arbeidsvei med myke og dype stenger. Ellers kaster jeg bare og lar det stå til. Hiver som ei kråke lell, hehe.

Jeg kan ikke svare på det selv, men det er visst mange (særlig svenske?) som syns harren smaker bedre enn ørreten. Kan kanskje være en forklaring som ikke gjør dem fullt så "gærne"?

Tørt: Et par forskjellige parachute døgnfluer Et par forskjellige no-hackle døgnfluer Et par caddiser Klinkhammer(e) Palmermygg/Griffit's gnat Maur Steinflue Busteflue (Fero-Vera - Kan klippes ned til superpuppe om man vil) og CDC Red tag (jada, effektiv på ørret) så klarer jeg meg i alle fall ganske greit. Under: Buzzere, buzzere og buzzere Døgnfluenymfer Hydropsyche Rhyacophila og mikronymfer + en svart/rød streamer. Uansett hvor mange fluer jeg har mangler jeg alltid "den rette" og uansett hvor få jeg har med meg er mulighetene store for at fluene er bra nok. Det er som regel meg det skorter på.

Fario versus Thymallus da for svarte! .png' alt=':lol:'>

2 mot 1 er feigt! Dersom man skal kunne ta med sjøørret også så kan man vel like godt ta med regnbue som den tredje ørreten. Og da sier det seg selv at harren ikke har fnugg av sjanse. Jeg gikk ut fra at det var et spørsmål om enten brunørret eller harr. Og hadde jeg ikke vært så tjukk i huden så kunne jeg nok blitt fornærmet av mobbingen av harren som til enhver tid blir formidlet. Man får liksom følelsen av å være en annenrangs fluefisker om man liker å fiske harr. Men det blåser jeg i, hehe. Jeg koser meg lell og tenker at det nok ikke er alle som har vært like heldige som meg og fått fiska mye på de virkelig gode harrstrekkene. Det finnes annen harr enn de små 1000-brødrene i Glomma, de megaslappe "koljene" i Rena og de griske tubespisende storharrene i Finnmark. Det er ikke all harr som er slapp og det er ikke all harr som "tar hva som helst". Det finnes harr som gir større utfordringer enn de særeste dølaørretene på lav vannstand og harr som er sprekere enn de fleste ørret man treffer på. Men nok om det. Viktigste grunnene til at JEG fisker harr er variasjon, utfordring, sesongforlengningen, vakker fisk og sist, men absolutt ikke minst - de holder også til på noen av de vakreste stedene vi har i Norge! Faktisk også i enkelte andre land. Som Slovenia og Nord-Italia. Jeg kunne ganske enkelt ikke vært foruten denne fisken. Selv om jeg kanskje oppfattes som annenrangs fluefisker og/eller litt "svensk". Jeg kunne forøvrig heller ikke tenke meg å være foruten smølaørret og et par andre ørreter jeg ikke vil sette navn på her. Aldri i livet! Men jeg kan lett være foruten både småharr og "blaut" ørret som tar alt. De er dog geniale som læremestere for nye/unge fluefiskere, begge to! Uansett så handler det vel bare om å kose seg, enten det er ørret elle harr. Eller annen fisk.

Ja takk, begge deler! For meg er brunørret og harr fullstendig likestilt. De har hver sin sjarm og utfordring. Rett og slett 50/50 og veeeldig vanskelig å foreta et valg om jeg må. Fordelen med brunørreten er muligheten for større fisk og fight utav ville helvete (Smøla og et par andre steder). Fordelen med harr er sesonglengden. Jeg elsker å fiske og kunne ikke tenke meg å måtte avslutte fisket i midten av september. Så sesonglengden gjorde at jeg til slutt havnet på harr i avstemningen. Men aldri i livet om jeg vil avstå fra å fiske etter begge! Da klarer jeg i så fall ikke å fiske i det hele tatt lenger.

Hehe ja kan se sånn ut. Har visstnok foretatt noen godt automatiserte presentasjoner i søvne også, hehe.

Men hvorfor i huleste skulle jeg i fullstendig blinde prøve noe du gir meg og som jeg ikke aner noe om? Er det ei normal fiskestang i f.eks. #5 og noenlunde normalt femmersnøre så hadde det nok gått ok. Men som jeg kjenner deg så ville jeg ratt fått noe som ikke var ment for fiske og da er det uinteressant. Og hadde jeg ikke klart å kaste med bare følelse så kunne jeg bare glemme nattfiske der det er en del lyd. Men det går nå greit nok det også så lenge utstyret er passe normalt. Hukommelse? Ja, kjekt at også kroppen husker. Det er nettopp derfor jeg kaster relativt automatisk med det jeg bruker og kan konse på andre deler av fisket. Derfor det første svaret mitt i denne tråden. Men jeg gir meg her. Orker ikke samme gamle leksa med å måtte forsvare hvordan jeg opplever det.

Hjelper ikke hvor godt jeg ser om jeg ikke kjenner noe. Så for kastinga sin del så er det nok det at jeg kjenner hva jeg gjør som er viktigst. Å kaste med votter går fint. Er bare litt køddent og så får jeg lett krampe av at stanga vrir seg inni hånda. Men om jeg ikke kjente noe som helst så kunne jeg like godt sett på TV. Hørselen betyr heller lite for selve kastinga. Sånn rent bortsett fra at det noen ganger kan være kjekt å ikke høre mobbinga fra de andre.

Jeg kaster for å fiske. Derfor tørrtrener jeg stort sett som om det var fiske. Ved pælming går det mest på å kjenne og se hvordan stanga og snøret oppfører seg og lytte etter "unoter". Så enten prøver jeg utstyr, trener på tenkte fiskesituasjoner eller kort og godt fisker. Kaste for å kaste gjør jeg ikke lenger.

Slik jeg oppfatter det så er kastinga mer eller mindre automatikk og jeg konser på hvor jeg skal lande flua og hvordan den skal lande. Jeg gjør akkurat det samme om natta. Ellers bruker jeg vel alle sansene untatt luktesansen. Føler hvor jeg er, ser hvor jeg skal og lytter etter vak. Er det kølmørkt så går det på følelse og lyd. Men det er sjelden jeg fisker når jeg ikke ser noe som helst.

For meg er det slik at jo lenger stanga er jo vanskeligere blir det. Og jo stivere den blir jo verre blir det. Så gjerne gi meg ei myk pilkestikke. Det går bra det. Men T5, T7 og 11'1'' #3 er noe av det verste for meg. Jeg har faktisk mye mer kontroll over tuppen med en megamyk stang enn sånne rariterer. Nå bryr jeg meg ikke så mye om tuppen heller da. Den følger uansett resten av stanga og tyngden av snøret stabiliserer den ganske ok. Den flyr liksom ikke i alle retninger av seg selv. Og kaster jeg dårlig så kaster jeg dårlig uten at jeg kan skylde på at jeg ikke har sett nok etter hvor tuppen gjør av seg. Jeg holder liksom i bunndelen av stanga og ikke toppen. Og beveger jeg den delen riktig så har resten av stanga en tendens til å følge etter. En liten svikt i stanga er da å foretrekke.

Nå er det nå en gang slik at de fleste fluestenger (og annet fluefiskeutstyr) handles inn i dollar. Kursen vil selvsagt variere noe i forhold til når varene betales, men la meg ta utgangspunkt i januar. Kun som eksempel og fordi det er da prisstigningen ofte kommer. Forholdet vil stort sett være ganske likt uansett hvilken måned man tar som utgangspunkt. I 2014 var dollaren i januar gjennomsnittlig på 6,16. I Januar 2015 var den på 7,69. Og fortsetter den slik som nå i desember vil den i januar 2016 ligge på ca. 8,75. Det vil si en økning på nesten 25% fra 2014 til 2015 og en økning på nesten 14% fra 2015 til 2016. Og med vanlig prisstigning i tillegg så er det naturlig at det blir en god del dyrere produkter. Det var vel også en del som av frykt for å tape mange kunder holdt en del av fortjenesten nede så langt det gikk i 2015, men som nå ser seg nødt til å ta økningen i 2016 for i det hele tatt å overleve. Og dermed er det naturlig at noen øker mer enn andre. Nettopp fordi de forsøkte å bremse prisen i 2015. Så at et fluesnøre av høyeste kvalitet nå vil koste opptil 900 (eller mer) i norske butikker er langt fra overraskende. Dessverre.

T7 var for meg ei vanskelig stang. Men det er forsåvidt alle stenger som ikke er laget for å fiske med. For meg altså. Ellers har Kalle ei stang som ikke akkurat er den letteste å kaste med. Det er ei metallstang i #5 . Artig, men vil gjerne se den kasteren som syns den stanga er enkel å kaste med, hehe. Noen er enkle å kaste med og nesten håpløse å kroke med. Andre er enkle å underhåndskaste med. Andre ikke. Men det er som Andre sier rimelig subjektivt.

Dette funker for meg: Gull, sølv, kobber, kaffebrun, nikkel, sort, orange, rød, rosa, men har gått helt bort fra oliven og blå. Disse hodene er ganske så gode bevis på at farger kan ha en del å si. Et godt tips er forresten å aldri ha samme farge på hodet som i tag. Helst ikke i nærheten engang. Unntatt dersom det ikke er tag, men hale (som f.eks. pt eller lignende) i naturelle farger. Egentlig ikke så veldig komplisert. På bildet ville jeg plukket ut 3-4 varianter. I alle fall 2 av dem.

Man kan få fisk på "alt", men om det er like bra alltid er en annen sak. Husker en svenske som skulle bevise at man kan få fisk på alt så lenge man fisker riktig. Dermed skulle han fange på ørepropp på Kola. Det tok vel helt frem til siste dagen før han fikk en på proppen sin. Så han kastet altså bort nesten hele Kola-turen på dette tullet. Men han kunne slå fast at det nå er bevist at øreproppflue fanger fisk! Den der hulderfjondottflua virker nok mange hakk bedre enn øreproppen, men hvorfor ikke bare bytte til påfugl i kroppen og få litt mer fisk?

Ja det er mange varianter, Robban. Min erfaring er at fisk som er selektive på ei flue både kan være så enkle å få at insektet knapt trenger annet enn ca. samme størrelse og andre ganger er de så å si umulige å lure. Og da snakker jeg om samme fisk, men under forskjellige klekkinger. Til og med verdens enkleste harr kan bli håpløst vanskelig når den minste døgnflua står på menyen og hemsilas særeste ørret kan lett lures med en helt vanlig våtflue ala invicta/pearl invicta under aurivilliklekking eller march brown våt/tørrflue under myggklekking. Det finnes heldigvis ingen fasit. Men for å svare på spørsmålet som stilles i trådtittelen: Krok og bindetråd. Resten er avhengig av situasjonen. Mine enkle, men effektive "fishfinders" er som alltid Eikre-puppa, Vera, Palmer mygg / Griffits Gnat, maur (uten vinge) og noen svært enkle nymfer. Og VIL jeg ha storfisk så er det bare å vente på skumringen og kline til med en enkel woolybugger. Om det da ikke er forhold som krever mer avanserte fluer. Påfuglherl er ikke UV. Ellers hadde det vel vært lite glitring fra den inne i et rom med vanlig innelys? Hvilket det jo er. Men at påfuglherl kan være en effektiv ingrediens i ei flue er nok hevet over enhver tvil. Men ikke alltid. Men noen få ganger har jeg vært ute for at det er så sært at litt bortklipping av et par hacklefibre har vært avgjørende og at fargenyanser har vært forskjellen mellom 0 og 10 fisk. Om jeg har fått fisk på en helt rein krok? Jada, både gullkrok og rød krok. Det siste kan funke fint der det er masse mygglarver. Som f.eks. Eikredammen. Men det gjør meg ikke akkurat stolt av den grunn, hehe.

Jeg syns det er ulogisk, men det gjelder meg. Like ulogisk som at "beina" er over kroppen på en parachute som skal forestille en ferdigklekt subimago. Det virker likevel bra for noen og ikke for alle. Hva andre syns er selvsagt opp til hver enkelt. Og slik vil det vel være med de fleste mønstre?

Og jeg syns comparaduns er både ulogiske og lite effektive. Også at riktige haletråder er undervurderte i viktighet for gode duns. Pussige greier. Men så lenge man får fisk så er vel alt i orden. Og det får vi jo alle innimellom, uansett hvilke varianter vi foretrekker under ulike forhold.

Ja, det er andre regler for fiske etter anadrom fisk. Jeg er selv mest kjent med, og følgelig også mest opptatt av, regler for fiske etter brunørret, harr osv. Og det er jo interessant at man faktisk kan vise bort unger under 16 uten fiskekort eller inndra kortet dersom reglene ikke overholdes. De MÅ altså løse kort så lenge det selges kort i aktuelt vassdrag. Og gratis er det faktisk bare frem til og med 20. august. Dette tror jeg neimen ikke mange er klar over.

Kan 20. august ha noe med sluker som setter seg fast i garn å gjøre tro? Ellers leser jeg det slik at barn under 16 faktisk må løse fiskekort (dersom det selges kort i det aktuelle vassdraget) og forholde seg til reglene for kortet, men behøver ikke å betale for kortet. De kan altså ikke sammen med en far bare fiske som de vil og uten kort. Eller tar jeg feil her?

Min erfaring er at det er ulikt og det også er individuelle forskjeller i naturlig miljø. Jeg fisker svært ulikt på regnbue som går i flokk og på fisk som enten ikke er settefisk eller satt for ett eller flere år siden. Men å si at jeg har greie på det blir nok rimelig feil.

Er vel ganske relevant for hvordan regnbuen tar ei flue om det er settefisk i en dam eller naturlig fisk i naturlig miljø vil jeg tro. Eller?