Gå til innhold

RolvS

Styret - øvrig
  • Innlegg

    1 555
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    209

Alt skrevet av RolvS

  1. Takk til alle for ei super helg! Håper alle er vel hjem.
  2. Det var det jeg trodde j kjøpte, og de er jeg enig i at funker. Denne derimot ble ført på posten for «sunk cost.»
  3. Bygger en cm. Fargen går i oppløsning om du forsøker lakke. Greier ikke tro på at det tåler vann.
  4. Ta et par fluer, legg i bensin, tenn på. Kjenn på krokene etterpå, rapporter tilbake. (Herdinga går fløyten.)
  5. YOLO, som de kule kiddsa sier
  6. Dette opplegget hørtes ikke grisebillig ut.
  7. Jeg har etterhvert slått meg til ro med noen variasjoner på en fortom jeg binder selv med maxima chameleon, hvor jeg taperer en 11-12’ fortom fra fra .50 eller .45 til .20 eller .18, tippetring, og .18,.16,.14,.12 med FC til totalt 16’-19’ i elv. For stillevann og små elver/bekker kan jeg sikte på 9’ når j binder hovedfortommen. I år har jeg sett litt på de originale franske nymfefortommene, som brukt av fx Piam og Boisson, og har tenkt å eksperimentere med disse for oppstrøms presentasjon av nymfer. Disse er lange - 4.5m tapering og opp til 3m tippet. Ruller over veldig rolig, og er avhengig av litt vekt i flua for å dra ut tilstrekkelig. Poenget er å kunne presentere på lang avstand, kaste flua over eller foran fisken, med så lite sannsynlighet som mulig for at fisken ser noe av lureriet som foregår. Eksperimentet jeg posta tidligere om fluer og kastelengde med bare tippet er litt del av opptakten her… Ett poeng er selvsagt at dette ikke er noe jeg kan holde på med overalt jeg fisker, så min «tradisjonelle» fortom får selvsagt være med på noen stenger.
  8. RolvS

    Oppbevaring

    Hvordan kan jeg bli stolt eier av en slik?
  9. RolvS

    Rotisserie

    Kylling på sommer’n. Fluer på vinter’n. (Quill-kropper på tmc2487 og 88 får et par strøk med negllakk.)
  10. RolvS

    Oppbevaring

    Veldig likt med Erik her - bortsett fra at jeg har fire nymfebokser, for små, mellomstore, store og «junk». I tillegg har jeg to skrin j kjøpte på Panduro med 5x8 rom. Her putter jeg fluer jeg binder i løpet av vinteren etter ett system, og fyller boksene fra disse «bindeboksene.»
  11. Joa, men det var bare ei veldig spinkel cdc-fjær, så kanskje litt dårlig som eksempel. De jeg binder i den str bruker j to små cdc-fjer som begge gjerne er litt fyldigere. Da bulker det litt.
  12. Det er nettopp derfor jeg binder inn vingen etterpå… 😆 Dersom jeg binder vingen først, bygger dette ganske mye kropp syns jeg… Om jeg setter på vingen etterpå, påvirker det ikke kroppsprofilen. Det blir fort synlig på comparas i #14/#16 med rådyrhår for eksempel. Dette avhenger og selvsagt av hvordan flua sitter på vannet. Om jeg vil ha en så tynn tube som mulig synlig i overflata, har jeg trua på å binde inn vingen etter at kroppen er lagd.
  13. I avdeling for veldig viktige problemstillinger å diskutere lenge sent på kvelden under nært forestående fluebindesamling… Jeg har sett mange bindevideoer for shuttlecoks og comparaduns. De aller fleste begynner med vingen: For the record, dette fjunet av ei CDC-tuffs fjerna jeg etter å ha tatt bilde. Det gir en liten «hump» som først bindetråd og deretter kroppsmaterialet må dekke. Jeg syns egentlig det er ganske utilfredsstillende, og klumpete (daah.) For små fluer blir jeg litt lat, og binder på kroppen først, og vingen etterpå. «The hump» er synlig under dubbingen, og noen ganger lar jeg den stikke markant ut. Jeg syns den i alle fall for noen materialer fungerer som en slags ekstra flytevest. E.g rådyr (og da er vi nært en del krøppling-variasjoner og) Her er ferdig flue. En «martin-klekker variant jeg har tenkt teste i noen farver i sommer. Alle bildene over er tmc 112tr #19. Nå står noen 2487 #18 og #20 for tur… Hva tror dere? Har det noen bakside å binde ving etter at kroppen er satt på?
  14. Viktig for fisken det der.
  15. Mer på samma tema… Disse ass. På glatta. Rett under. Mums mums!
  16. Takk takk! Nei, her er kroppen lagd med Flyrite. Samme farge og teknikk som Rune viser i klekkeren han posta 9. Januar indenne tråden.
  17. RolvS

    Fortomsstrekk

    En type fluer jeg ikke hadde med i «feltet», var små klekkere - typ shuttlecock/once-and-away. Disse er utformet nærmest som dartpiler, og de drar avgårde lettere enn mye annet. Angrer nesten litt på at jeg ikke hadde med noen slike… Nei - man bruker ikke 6x når man fisker med streamer 😄 .25-.30 er mer passende om man fisker med Jiggy (i sjøen.) 6x er ca .12, som regel, og er ganske tynne greier. Poenget med dette eksperimentet var først og fremst å se litt på hvordan flue og tippet oppførte seg etter at fortommen er «slått over.» (Om denne kraftoverføringen slutter ved en stangring eller en tippetring er (forbehold gitt tidligere) egentlig ikke viktig.) Nerde på vinteren, fiske på sommeren 😅
  18. RolvS

    Fortomsstrekk

    Fortommen er kanskje et av de viktigste elementene mellom fisk og fisker, og vi snakker stadig om hvor mye tippet vi bruker. Noe vi ikke skriver så mye om, er hvordan fluen i enden av fortommen påvirker det hele. Noen av sammenhengene er selvsagte - man trenger ikke en veldig bra designet fortom for å strekke en sluk noen meter - men det er kanskje ikke alltid åpenbart heller hvordan dette henger sammen. I dag tenkte jeg sjekke litt hvor mye tippet jeg kan forvente å strekke med forskjellige fluer. Jeg strenga opp en stang - min sønns Guideline Fario #5 8’6 for annledningen - med 6x nylon tippet, dro et målebånd bortover terrassen og «kastet» bare 6x og flue med horisontal stangføring for å se hvor langt bortetter målebåndet jeg greide lande flua. For å få målingene så like som mulig forsøkte jeg å stoppe stangtuppen så nært null-merket som mulig hver gang. For å få det så nært ordinær kastesituasjon som mulig gjorde jeg en innsats for å ha flua og tippet strekt bak (liggende på terrassen) før jeg gjorde framsleng. Jeg kunne se av målebåndet hvor langt framme flua landet, og jeg kunne og strekke fortommen mot målebåndet for å sjekke hvor mye tippet som var utenfor stangringen. Jeg justerte mengden tippet ute til jeg fant den lengden jeg greide kaste flua lengst. Denne lengden var jeg dog ikke systematisk til å måle. Når vi kaster bare tippet på denne måten er det selvsagt ganske forskjellig fra når tippeten «ruller over» fra fortommen. For eksempel har vibrasjoner i stanga mye større påvirkning på tippet og flue i en slik sammenheng, og da på en måte som begrenser hvor langt man kan «kaste». I motsatt retning trekker nok hastigheten på fortom og flue i det stanga stopper, denne er høyere enn «til vanlig» stort sett, og banen til stangtoppen er nok ikke i nærheten av rett i et sånt eksperiment. Jeg skulle tro i sum, ved å anvende den høyst vitenskapelige metoden «magefølelse», at i alle fall i noen av eksemplene under burde det være mulig å bruke mer tippet enn hva lengdene jeg oppnådde skulle tilsi. Som flueeksempler valgte jeg ut følgende: En fallskjermflue i #12, en fallskjermvulgata med forlenget bakkropp, en vulgataklekker på tmc200r i str #8 med foam, en #19 shipmans buzzer, en kulehodenymfe med 3mm tungsten bead, en dubbingmaur #12 med rådyrhår (doubles som forskjellige caddiser i dette eksperimentet) og til slutt en streamer-representant, i dette tilfellet en jiggy. Disse ble valgt fra en boks med kasserte eller ødelagte junk-fluer jeg ikke kommer til å fiske med. Fallskjermfluen i #12 var den første jeg prøvde, så kanskje dette er den mest usikre målingen. Denne greide jeg lande ett sted mellom 100 og 170cm opp på målebåndet de aller fleste gangene. Jeg knøt om til en vulgata med forlenget bakkropp (deerhair bundet sammen til en pølse.) Denne kastet jeg tydelig kortere - jeg strevde med å komme over 90cm. Ved å korte ned tippeten utafor stangringen fra 200cm til 150cm greide jeg å lande flua stabilt på 110cm. Her er altså massetreghet og vindmotstand fra tippeten med på å begrense lengden når det er for mye tippet. Vulgataklekkeren er mer kompakt og veier litt mer enn de to andre fluene til nå - og ikke uventet gikk denne også lengre avgårde. Med 250cm tippet utfor stangringen, landet flua jevnt på 180-200cm fra nullmerket. Shipmans i #19 kastet jevnt 100cm. Den er ikke store greiene, hverken hva vekt eller utstrekning angår - så jeg lurer kanskje på om dette resultatet ligger nært hvor langt 6x nylon «kaster seg selv.» Dubbingmauren i #12 kunne jeg kaste relativt langt - den strekte seg til 200-250cm. Jeg gjetter den har omtrent samme vekt som fallskjermfluen jeg kastet først, men mindre vindmotstand, og at det langt på vei forklarer forskjellen. Kulehodenymfa kastet jeg jevnt 350cm. En relativt tung flue uten mye vindmotstand er i stand til å dra med seg mye 6X utover i elva. Nå når jeg skriver dette angrer jeg litt på at jeg ikke testet en nymfe med bare litt bly i thorax. Den går nok ikke like langt som kulehodenymfa, men garantert lengre enn dubbingmauren. Jiggy som streamerrepresentant her blir ekstremvarianten hva relasjonen vekt og vindmotstand anngår. Jeg tenker ca 500cm er er bra snitt-estimat (jeg hadde bare 460cm målebånd ute.) Kan man konkludere noe ut fra dette da? Jeg holder det for å være åpenbart kanskje at fluas vekt og profil har stor påvirkning på hvor langt det er mulig å «kaste» den sammen med tippet. Det som kanskje var mest overraskende for meg, var at for eksempel fallskjermflua synes å dra seg litt lengre på grunn av dens moment enn den blir pushet fram av tippetten - resultatet med shipmans underbygger dette. Hvor langt det er mulig å sende avgårde en kulehodenymfe på denne måten burde kanskje overraske litt? Men det burde være mulig å se umiddelbar fiskenytte også - det kan altså synes å være mulig å lande ei nymfe, med fransk fortom, ti meter fra fluelina. (Jeg har aldri tatt i så hardt selv, men jeg fisker noen ganger med «veldig lang» tippet når jeg nymfer på tørrfluemåten.) Jiggy er kanskje streng tatt en liten sluk, og som eksperimentet viser er den mulig å kaste et lite stykke med ultralett utstyr - men det er overførbart til streamere vi bruker på ørretstanga på vårparten - zonkere med litt vekt for eksempel. Jeg syns dette til en viss grad slår litt bein under ideen om at fortommen «slår over» og strekker tippeten. For all del, det skal ikke mye til for å vise eksempler hvor det er en viktig oppgave for fortommen: For eksempel når jeg fisker med new-zeeland indikator, som er null vekt og bare vindmotstand, må denne sitte nært nok taperingen av fortommen og på et sted i fortommen med nok masse til å bli dratt fram av denne. Men for de aller fleste fluene vi bruker i fiskesituasjon, er fluas hastighet, vekt og vindmotstand ofte viktigere og i noen tilfeller avgjørende for hvor langt det «strekker.» Som et slags siste poeng kanskje, så er det vel at å justere tippeten under fisket er noe vi burde ha et aktivt forhold til. Jeg vet i alle fall med meg selv at jeg som regel bare slenger på ett vingespenn (ca 160cm) med 6x på morrakvisten og lar det krympe med flueskifter til dagen er slutt… Det får bli andre boller i år da
  19. Variasjon på temaet danseflue. Den til høyre er basert på en caddis-klekker jeg har sett Davie McPhail binde kombinert med et ønske om å ha en danseflue med rådyr, den til venstre er en paraloop-aktig ting med hackle rundt en foam bit som etterpå er bretta fram.
  20. RolvS

    Hardy Jet 10’ #6

    Selger min Hardy Jet 10’ #6. Har hatt den ett par sesonger, liker den egentlig godt men har sett meg ut no annet kult jeg vil ha i steden… 🙃 Hvis interesse sjekk annonsen på Finn og ta evt kontakt der: https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=291042669
  21. Trengte noen flere sånne da… (ser det ikke er mange postinger siden sist )
  22. Førimpregnering har jeg aldri drevet med - er det verdt det? Litt highjacking av tråden kanskje - men kanskje også relevant nok til å få lov 😇
×
×
  • Opprett ny...