Kim Roger

Hm, OK. Min har et hull lengst fremme i baugen, så rommet er ganske fullt av vann hele tiden. Antok dette var standard.

Sikkert et dumt spørsmål, men jeg antar alle belly boater har vann i rommet bak ryggen? Vil tro det hjelper på stabiliteten. Litt irriterende å se det fine rommet for lagring fullt av vann. Men er vel bare å ha ting i en vanntett pose da. Hvordan organiserer dere tilbehør som dere frakter med i bellyboaten? En super investering, for øvrig.

Litt treg sesong så langt. Har vært ute noen få turer (har vært travelt), fått noen mindre fisker. Har et skogsvann jeg "fant" for et par år siden, som jeg og bellyen blir stadig mer kjent med. For noen uker siden vaket det en veldig fin fisk utenfor meg, men den "ga jeg bort" til et slukfiskende familiemedlem som aldri har fått ørret. Ni hekto :). På neste tur så jeg plutselig bobler fra bunnen, akkurat som noe beveget seg veldig raskt gjennom vannet der nede. Plutselig dukker det opp en enorm ubåt, som jaget noe foran meg, tipper ørreten var tre kilo. Den plasket til med bredsiden fem meter foran meg, før den forsvant for godt. Jeg stod og gapet i sikkert fem minutter etterpå. Etter et regnskyll som varte tre uker, ble det plutselig varme og kjempevær. Forventet et godt fiske siste uka. Men nei, har vært overraskende dødt. Tross varmen, har det ofte vært en litt kald vind. De fleste jeg kjenner sier det samme, har vært lite fisk å få. I dag var det også varmt, samt igjen mulighet for dagfiske. Og da så jeg endelig noe annet enn fjærmygg. Nemlig klekkende vulgata, samt noen enorme vårfluer, samt noen små. Men kun ett plaskevak utpå vannet, ellers var det helt dødt. Gikk ruta med bellyen, uten å se et eneste vak. Fikk etter hvert en ørret på streamer, bildet nedenfor (tok denne med hjem). Håper på mer vaking og action etter hvert, for så langt har det vært ganske dødt.

Gratulerer med flott fisk og opplevelse .

Fantastisk 👍

Etter å ha kikket litt mer rundt, lander jeg trolig på Kamasan b160. Tilsynelatende passe kort krok, sterk, og fungerer nok bra til tørt (og vått).

Takk for innspill. Ja, jeg har tenkt på 2488. Har allerede disse i mindre størrelser, må i så fall handle litt. 112y har jeg i vespertina-størrelse iallfall. Jeg liker generelt minimalistiske fluer, så lenge de fisker godt (minst like bra som alternativene). Er litt derfor jeg heller mot kurvet krok med micro polychenille. Samtidig er det jo spennende å prøve litt ulike mønstre, og se om jeg merker forskjell. Så blir vel å binde 2-3 ulike typer lepto-duns. Selv om det ikke alltid er enkelt å oppleve godt fiske, slik at man kan sammenligne godt.

Hei, jeg tenker å binde noen nye lepto-mønstre. Har alltid brukt en catskill-hacklet egenkomponert sak i alle år, som har fanget sine fisker. Nå har jeg derimot kjøpt inn en pose Bruns micro polychenille til duns (fallskjerm). Hvor stor fordel er det med kurvet krok? Blir jo lettere å binde inn en lengre kropp av micro pc, uten at det kommer i konflikt med et lengre krokgap. En rett krok krever mer kropp som bindes inn. Jeg spør fordi jeg har et utvalg Ahrex FW500, som jeg gjerne bruker til dette. Men det er kanskje bedre å velge noe mer kurvet? Evt. kjøpe inn noen Ahrex FW510. Alternativt kan jeg binde andre lepto-duns på FW500, uten micro pc. Prøver bare å utnytte krokene jeg har best mulig, uten å handle mer nytt. Hvilke kroker bruker dere til slike duns, hvis noen benytter micro polychenille? Til nymfer anvender jeg for øvrig Pheasant Tail.

Konge! Grattis 👍.

Fin liten historie. Artig når man må slite litt, men finner et svar. Ikke minst når svaret lå på fluefiskesiden 🙂.

Kanskje ikke de mest inspirerende fluene, men nå har jeg bundet mine første UV-buzzere. Utvider repertoaret i boksene, og da er myggpupper med lim og UV-lys både morsomt og interessant. Planla å binde fire ulike mønstre, men det var ikke så lett som jeg trodde å velge ut og få til. Ser flere fine mønstre på nett, men så mangler jeg et par materialer her og der. Siden jeg nylig har kjøpt inn diverse buzzer-materialer, bestemte jeg meg for å bruke det jeg har. Men så er det slik at noen fluer blir mørkere når de får lim på kroppen, mens andre fluer ikke ble helt som tenkt heller. Blant annet tenker jeg å ha kun en oliven variant, mens nå sitter jeg med to mønstre, og klarer ikke helt å bestemme meg for hvilken jeg skal binde mange av. Det beste er å prøve begge to, selvsagt. Kort oppsummert om mønstrene på bildet: 1. Kropp sort bindetråd, rib er medium oliven spanflex, cheeks er rød holo flashabou. Dette blir trolig min go to-buzzer av UV-mønstrene. 2. Kropp er sort bindetråd, rib er holo flashabou rød, cheeks er spanflex grønn. 3. Dette skulle bli min brune versjon, men jeg liker ikke flua helt (at den er stygt bundet hjelper heller ikke. Fjernet ikke nok lim, så flua ser ut som en maur). Kropp brun bindetråd, rib er copper holotinsel, cheeks er gul holotinsel. 4. Kropp oliven bindetråd, rib er grønn spanflex, cheeks er gul holotinsel 5. Bakkropp er oliven bindetråd, thorax er sort bindetråd. Underkropp er chartreux holotinsel, med rib medium oliven spanflex. Cheeks er grønn spanflex Vurderer å droppe brunt mønster helt, kan ikke huske å ha kommet over brune fjærmygg der jeg fisker. Men greit å ha til nye fjellområder m.m. Så kunne jeg heller laget et lyst grått mønster. Jeg vil også velge en av oliven-fluene. De to øverste mønstrene er bankers i boksen, de har jeg troen på. Blir spennende å se hvordan disse gjør det, sammenlignet med mine Number 1 og en annen black buzzer-variant, som jeg har i boksen fra før. Så må jeg finne en måte å fortynge noen fluer på, skulle likt å vite hvor Rune handler Glassbeadene sine. Hvis ikke får jeg sette på noen gullhoder.

Flott rapport . Artig å se ørretfiske fra litt nye steder. Og det nest nederste bildet var jo nydelig. Kunne dere noen ganger se fisken i vannet, eller fisket utelukkende på vak/blindt? Så jo uansett ut som ei veldig fin elv, for øvrig. Og hva med fortommene, gikk dere rett på 6X, fordi det var standard? Eller fisket noen 5X, som fungerte dårligere?

Også vadere kan ha ulike bruksområder. Jeg har Orvis Ultralight Convertible Waders og boots, som er veldig fine for å gå langt i. Så kommer det an på budsjett også, selvsagt. Men hvis bruksområdet er mye gåing, gjerne i varmt vær, så er denne modellen fin. Men det finnes jo billigere vadere på markedet, hvis prisen blir for høy.

Rått 👍

@Kenngu Trenger ikke visum, det holder med NZeTA.

Monofilament, fluorcarbon, polyleader... elv, stille vann, tørt, nymfe... tippet ring... hvordan rigger du fortommene/spisser til ditt fiske, og dine turer? For min del bruker jeg bare mono, men har jo tenkt litt på fordelene med alternativene, ikke minst for å få ned fluene. Hva har dere med på tur?

I dag ble det 16 stk. Once and Away, fra #12 til #18. Aldri hatt i boksen før. Faktisk de første fluene jeg binder på flere måneder, men nå har motivasjonen og energien endelig kommet. Jeg holder ennå på å bygge flueboksene jeg vil ha, noe som tar tid, selv om jeg er "minimalistisk" i tankegangen. Men jeg ser jo konturene av at det baller på seg med flere fluer enn tenkt, selvsagt. Det neste på plana er å erstatte noen F-Fly-fluer som jeg mistet i fjor. Deretter blir det noen sjøørretfluer, før jeg skal binde mine første UV-buzzere, noe jeg gleder meg til. Har sett noen videoer, lest her inne, og er generelt gira på UV-buzzere. Blir artig å prøve noe nytt.

Det var jo litt av en start på sjøørret-sesongen! Herlig.

@RolvS Hvilken type/modell kurv er dette da?

Har aldri prøvd linekurv, er det virkelig verdt pengene (svaret er jo åpenbart ja fra dere som kjøper flere)? Edit: Altså, jeg har jo opplevd at snøret setter seg fast i tang i sjøen, for eksempel. Men jeg har alltid sett på linekurv som noe "ekstra" man egentlig ikke trenger, og at snøret likevel kan flokes når det ligger i en liten kurv.

ESP fungerer bra de, men har kanskje en litt høyere og mytisk status enn fortjent, da mange tror på LaFontaines teori om luftboblen. Om den stemmer vet jeg ikke, men disse LaFontaine-fluene er uansett innovative. Og ja, fisken liker dem.

Du har sikkert tenkt på dette, men jeg har progressive + nærbriller ("databriller"). Sistnevnte er perfekte for fluebinding. Blir jo mye dyrere, så klart.

God jul og godt nyttår, når den tid kommer.

Bare hyggelig 😄. Jeg blir lett revet med når jeg starter på New Zealand-sporet, skjønner du 😄. Er vel på grunn av slikt vi har FFS også, å få svar på spørsmål. Så det er bare fint.

Oi, nå kjente jeg det kriblet både her og der. Blir både glad og misunnelig når jeg leser slikt. Gled dere! Men ikke forvent storørret rundt hver en sving, slik man får inntrykk av på nettet. Jeg bodde på Sørøya i 97/98 (jobbet som birøkter og bodde hos en familie), og har vært tilbake på ferieturer i 2002, 2006, 2008 og 2019. Som for min del føles like mye som "hjemreiser". Jeg vet derfor ikke helt hvor jeg skal starte, og hva jeg skal ta med, når det gjelder info. Men jeg kan jo visualisere en teoretisk reise og fisketur, i kronologisk rekkefølge fra A til Å: Når bør man reise: Dette har ingen fasit, og mye vet du helt sikkert allerede. Oktober-desember er vår og tidlig sommer. Da er det ofte kaldere og mye dårlig vær. Spesielt oktober og november handler mye om nymfefiske. Desember-februar er sommer og mer deilig klima som turist. Det er også langt større sjanser for tørrfluefiske. Dette er derfor prime time, og den fineste tiden. Med årene har NZ derimot blitt stadig mer populært. Fra jul og til langt uti januar er det også sommerferie fra skolene på NZ. Det betyr at januar er høysesong for fiskere langs elvene. Samtidig, jo lenger utover sesongen vi kommer, jo mer kroksky og skeptisk blir fisken. Mars-april er det færre fiskere, og fisken er på sitt feiteste. Men også mest kroksky. Dette er også en fin periode for tørrfluefiske, samt gode forhold i elver der ørreten går for å gyte. Et lite minus er lav sol, med tanke på spotting. Skal du til NZ, bør du også være litt turist. Og som turist kan det være greit å dra i januar/februar. Da er også fisket generelt veldig bra, hvis det ikke er tørke. I februar kan dere også oppleve sikade-sesongen, som er en flott opplevelse. Midtsommer trenger dere også mindre utstyr og klær. Men... personlig velger jeg november og desember, iallfall hvis jeg skal innom de beste elvene for storørret (som sporadisk er et mål). Både jeg og fisken ser færre fiskere (men den er fremdeles ofte vanskelig), og det er færre turister. Ørreten er også aktiv på mat/nymfer, spesielt etter en liten flom. Siden dere skal på deres første tur, ville jeg likevel ventet til iallfall desember. Rett og slett fordi får dere uvær og storflom i tre uker, så er det veldig kjipt. Og det kan skje. Mitt tips er derfor å reise i slutten av november, eller i midten av januar. Bestille tur: Her bør dere sjekke ulike søkemotorer, jeg bruker stort sett Momondo når jeg reiser langt. Prøv ulike kombinasjoner av dager, men husk at søndag er en dårlig dag å ankomme på, siden mye er stengt. Husk å sjekke Queenstown som ankomst, og ikke bare Auckland eller Christchurch. Det kan være billigere, samt lettere å ankomme (utvalget av turutstyr m.m. er derimot mindre). Nå har jo flyprisene doblet seg, så det blir fort 20 000 kroner per pers, slik det ser ut nå. Men forhåpentligvis går de ned igjen. Husk også reiseforsikring, og helst med fysisk reisebevis med på turen. Ha veldig gjerne en dokumentmappe/et pengebelte (som gjerne kan brukes på innsiden av klærne). EDIT: For å kunne reise inn i New Zealand, trenger dere en innreisetillatelse, såkalt NZeTA. Dette ble innført i 2019, og gjelder selv om man som nordmann ikke trenger visum. Dette bør dere google og ordne før dere reiser. Bestille leiebil: I 2019 bestilte jeg hos EconomyBookings, og betalte svært lite. Sjekk mange tilbydere, og sjekk flere ganger. Jeg betalte 550 NZD+43 euro, fra 19. november til 13. desember, for en liten corolla. Svært billig, spesielt siden kursen var bedre enn nå (1 NZD var cirka 4 kroner, nå er 1 NZD cirka 6 kroner). Ønsker dere 4WD, så blir det jo mye dyrere. Men det spørs litt hvor dere ønsker å fiske. De fleste stedene er tilgjengelig uten firehjulstrekker. OPPDATERT i 2023: Dere bør finne en liten 2WD til 25 NZD i døgnet. 4WD koster fort 110 NZD i døgnet (for noen dager iallfall). Og les alt med liten skrift før dere bestiller. Dere bør ha internasjonalt førerkort. Bestille/ordne overnatting: Den første og den siste natta bør dere ha spikret, og gjerne noen dager til. Lei dere en campinghytte/herberge eller noe, det er både billig og praktisk. Jeg leier ofte campinghytte, hvis jeg ikke ligger i telt ute på tur. Vil dere bo i telt ellers, er det praktisk med et større telt for å bo i, og mindre/lettere telt hvis dere skal i bushen/backcountryen. Spørsmålet er om dere skal frakte med telt, eller kjøpe/leie. Det går an å ta med selv, hvis det tar liten plass og er lett. Det går an å kjøpe og selge når dere er der. Det går an å leie telt fra firma som driver med dette. Sjekk ut alle alternativene. NB: Drar dere om våren, kan det bli kaldt. Sørg for å ha et telt som ikke slipper inn så mye luft under ytterduken. Skal dere i backcountryen, bør teltet være lett og solid, samt tåle regn og vind. Dere kan ellers bo på campingplasser med gode fasiliteter (50-60 NZD per natt for to pers), men også på gratis campingsteder som tilbys flere steder (med toaletter). Campingutstyr og annet utstyr: Litt av det samme som telt. Dette kan både kjøpes eller leies. Sjekk priser og muligheter på nettet. Men dere trenger jo kokekar, primus, bestikk og tallerkener med mer. Noen ting som er kjekke å ha: Hodelykt, førstehjelpspose, lite tynt tau, duct tape, (lomme)kniv, vanntette poser for ting og tang, overtrekk/glidelås på hele ryggsekken, strømadapter, komprimerte toalettsaker, penn og papir, liten komprimerbar sekk for småturer, antibac, pose for skittentøy med mer... Ha også sovepose/liggeunderlag som tåler temperaturene (0 grader om våren). Jeg har Cumulus X-Lite 400 sovepose (med egne endringer) og Sea to Summit ultralight insulated liggeunderlag. For min del eier jeg både telt og mye annet utstyr, sammen med en annen nordmann, som vi har stående hos kjentfolk der nede,. Han eier i tillegg en 4WD bil. Men siden han er der og jakter nesten hele sommerhalvåret, kan dere neppe låne utstyret, dessverre. Men er det tilgjengelig når dere reiser, kan dere få låne alt sammen gratis. Det befinner seg sentralt på South Island. EDIT: Jeg har i vinter kjøpt telt, som jeg fremover vil ta med nedover (Durston X-Mid 2 Solid). Reise/Ankomst NZ: Jeg sender stanga og fiskeutstyret i innsjekket bagasje (ryggsekken). Jeg reiser i lette klær (se lenger ned på siden). Kjøp gjerne et lokalt SIM-kort ved ankomst, som normalt selges på flyplassene. Det er kjekt å ha for lokale samtaler, hvis det trengs, samt for Internett. Og kjør gjerne på venstre side av veien, for en optimal tur. Når dere skal ta ut penger, ta ut "i lokal valuta", og ikke i norsk. Det gir beste kronekurs. Når dere skal kjøpe ting og tang billig, er The Warehouse et godt sted å starte. Det er en kjøpesenterkjede som ligner på Obs!, men er billigere, og som har mange gode tilbud. Her finner dere turutstyr, støvler og veldig mye annet. EDIT: Dere trenger også fiskelisens (sesongkort). Det kjøper dere enklest på sportsbutikker som selger fiskeutstyr. Skal dere litt utenfor allfarvei, trenger dere en lisens for backcountry-fiske i tillegg. Se gjerne etter butikkjeden Hunting & Fishing, de har noen store butikker på sentrale steder. OPPDATERT: Fra 2023-sesongen fjernes ordningen med backcountry-lisens. I stedet innføres en såkalt Designated Waters Licence. Som turist kan du bare fiske maks 5 dager i utvalgte elver i hver region, i løpet av en sesong. Dette er elver som er ekstra sårbare, med høyt fiskepress. Prisen for slike lisenser er for øvrig ganske høy. EDIT 2: Alt fiskeutsyr må være rent og tørt, når man ankommer NZ. Landet har utfordring med algen didymo, en grønske som dekker elvebunner. Fiskeutstyr og sko vil sjekkes ved ankomst. Ikke ha skitt på skoene (de vil trolig uansett bli desinfisert). Feltsåler kan dere ikke ta med, for øvrig. Husk også å rense og tørke utstyr før dere fisker i en ny elv, for ikke å spre didymo. Klær: Her må dere skille mellom hverdag og fest. Eller rettere sagt hverdag og fiske. Ta med noen klær dere kan sitte på kafé i, hvis turklærne er ganske slitne/stygge. Type klær avhenger av hva dere har allerede, og hvor mye dere vil betale for nye plagg. I tillegg til årstid. Generelt er merinoull bra for både kulde og varme, samt at det lukter ingenting sammenlignet med nylon. Lette og komprimerbare klær er også viktig. Og reiser dere om våren/tidlig sommer, må dere være forberedt på det meste av vær. Spesielt jo lenger sør dere drar. Følgende er hva JEG ville tatt med (vår/tidlig sommer): To-tre tynne merino boxere, to kortermet merinoskjorter 150 gram tykkelse, to langermet merino 150 gram tykkelse (jeg bruker Devold Breeze og Icebreaker Tech Lite II for merinoskjorter), tre-fire par tynne ullstrømper, en tynn merino stilongs, to tynne fleecejakker, der minst en er varm (jeg har Arcteryx Delta LT og RAB Nexus hoody), en lett tur/reisebukse i softshell, en shorts, ei varm lue, en caps, en tynn dunjakke (jeg har Haglöfs Essens LIM, som brukes i stedet for ullgenser når det er kaldt), regnklær som gjerne puster (iallfall jakke), og evt. ei allround jakke til hverdags og reise (jeg har Arcteryx Atom LT, evt. tar med min Bergans Microlight vindjakke i stedet). Ta også gjerne med en buff eller noe mot sandflies (jeg har nylig kjøpt Simms bugstopper hansker, buff og genser, som kanskje hjelper på dem også). Lista ovenfor er basert på vårvær og fire årstider, men dekker det meste. Så må man selvsagt få plass i sekken også (!). Noen av plaggene jeg nevnte er også kostbare. Men jeg har prioritert veldig gode klær som er ultralette i sekken og veldig komprimerbare. Perfekt for alle fjellturer jeg skulle begi meg utpå, og for reising. Drar dere om sommeren, eller ikke skal i backcountryen, trenger dere neppe alt dette. Men generelt er tynn ull innerst bra, med et pustende mellomlag (og mulighet for litt tykkere isolasjon), samt et ytterlag som stopper elementene. Du vet kanskje litt om dette fra før. Ta også med/kjøp der nede god solkrem, og dekk kroppen med tøy, iallfall i starten. Sola er sterk på NZ, og bør respekteres. For reisen nedover, og ellers, passer det fint med softshell-bukse og en tynn fleecejakke som kan tas av (med tynn merino innerst, som fungerer i alle temperaturer). Dere trenger vadere om våren og noen steder tidlig sommer, evt. en bukse som tørker raskt når været er bra. Jeg har Orvis Ultralight Waders, som er perfekte for NZ. Midtsommers går det fint med shorts, også vår/tidlig sommer, men helst hvis det er dagstur. Kommer jo an på vær og vanntemperatur. Bruk syntetisk stilongs hvis det er sandflies der. For wet wading med shorts er vadesokker (med gravel guard) og vadesko fint. Valg av område/region: Denne kunne jeg nevnt tidligere, med tanke på kronologien. Men når det gjelder Nordøya vs. Sørøya, så kan jeg kort si dette: Nord har varmere vær, med tidligere sommer. Sør har mer variert natur, og mindre folk. Nord har mest regnbueørret, som generelt er litt lettere å få. Sør har mer variert villmark, og mer brunørret. Sørøya regnes som mekka nummer 1 for ørretfiske, men begge øyene har glimrende fiske. Selv velger jeg Sørøya, og ikke bare av personlige årsaker. Du har litt flere muligheter, ikke minst hvis du tenker brunørret og fisket du ser på videoer. Sørøya er også finest å besøke som turist, synes jeg. Sørøya har de sørlige alpene, som strekker seg nesten hele veien nedover øya. Fjellkjeden sørger for et værskille. Vestkysten er frodig og våt. På østsiden er det tørrere og mer vind. Som førstegangsreisende ville jeg satset på å besøke også vestkysten, for å se mest mulig. Det har dere også tid til, hvis været tillater det. En loop med vestkysten, Wanaka/Queenstown, Mackenzie country og nordlige Canterbury er en fin rundtur. Fiskemessig er det flotte muligheter overalt. Praktisk talt. Til syvende og sist blir dere også avhengige av været, og vil måtte tilpasse ruta etter det. For eksempel lønner det seg å besøke vestkysten når muligheten for opphold byr seg. Og kanskje vil dårlig vær presse dere til regioner dere ikke hadde planlagt. Hvor dere reiser, kommer også litt an på hva dere ønsker. Backcountry med telt og flere dager i villmarka? Størst mulig ørret? Mest mulig tørrfluefiske? Bush? Små eller store elver? Med ruta jeg nevnte, har dere muligheten for det meste. Valg av fiskeplass: Hvor dere fisker bør planlegges litt, og dere bør helst bo noenlunde i nærheten av elva. Ha gjerne en base med flere elver i et område. Vi kan jo se for oss en fiskedag. Dere må først avgjøre når dere skal stå opp. Mange fiskestrekker er populære, spesielt ved broer, og det er førstemann til mølla. Har dere flere muligheter, og ikke stresser, så kan dere ta det litt piano. Men skal dere på et bestemt sted, bør dere stå opp tidlig, og være på plass kanskje i sjutida om morgenen (jeg har vært på plass i sekstida på førsteklasses steder). Når dere parkerer, bør dere legge en lapp i ruta som forteller hvilken retning dere fisker. Oppover eller nedover elva. Generelt, jo lenger dere må gå, jo færre folk har fisket der. Parker gjerne bilen slik at dere kan taues vekk, hvis den ikke starter igjen. Lokalkunnskap er bra å ha. Eller lei en guide for en dag, da lærer dere mye. En kveld på en lokal pub er også fint, for å treffe lokalbefolkningen, og kanskje få noen tips som bonus. Husk også at alle broer er populære plasser å starte fiskedagen. Jo lenger unna allfarvei, jo bedre er som sagt generelt fisket. Til slutt vil jeg også nevne fiske i stille vann, som ofte er oversett. Sett på en dry dropper og vent der ørreten patruljerer. Bruk gjerne små og sorte tørrfluer. EDIT: De fleste elvene på New Zealand har "the Queens Chain". Dette er offentlige arealer som følger elvebreddene ("dronningens stripe"). Det betyr at man kan fiske fritt langs elvene (med lisens), mens de private eiendommene starter noen meter unna elva. Merk samtidig at noen veldig få elver ikke har the Queens Chain. Sjekk gjerne med DOC (eller prøv google) for å finne ut hvilke elver i området som ikke har offentlig tilgang. For elver uten Queens Chain bør dere spørre grunneierne om å få fiske (dette er stort sett alltid OK). De aller fleste elvene har offentlig tilgang uten problemer, også på private områder. Men siden dette kan variere, er det lurt å spørre grunneierne, hvis dere må passere privat land fram til fiskeplassen. Stopp innom den lokale gården ved elva og spør (eller sjekk gjerne med DOC-kontoret på forhånd, eller i en lokal sportsbutikk). Og forlat alle grinder langs veiene som dere fant dem (det er MANGE grinder på NZ). Valg av fiskeutstyr: Dette har dere sikkert ganske klart når dere reiser. Men uansett, jeg anbefaler utstyr i #6. Det er all round, og takler det meste. For mindre spring creeks og lettere fiske kan dere også bruke både #4 og #5 (mange bruker femmer også på tyngre forhold/fisk). Men sekser er nok mest allsidig. Som du vet, er fisket visuelt, og ørreten er sky. Mye handler om gode presentasjoner. Da gjelder det å bruke lang og tynn tapert fortom (1,5-2 ganger stanglengden, og noen ganger lenger). Jeg anbefaler 0.15/5X som standard. For skikkelig stor fisk, eller tyngre nymferigger, bruker jeg 3X eller 4X. Edit: Knyter du på flere fluer, bør de festes med tynnere sene jo lenger ut mot den siste flua du kommer. Ryker snøret, vil det ytterste stykket med flue ryke først, og du slipper at hele riggen forsvinner. På Nordøya er det mer vanlig med polyfortommer, enn på Sørøya. Selv har jeg aldri brukt det, men ser fordelene ved nymfefiske. Så kan det være greit å ha utstyr som også tåler litt vind, i tillegg til å presentere bra. Et tyngre og et lettere fluesnøre er fint. Du kikket også på SA Amplitude Smooth Infinity, som jeg også går for. Tror det blir bra til mye (neste gang tar jeg også med en femmerstang med lettere snøre i tillegg). Reiser man alene, er det smart med back up-stang i backcountryen. Er dere flere, er det ikke så viktig. Men varier gjerne oppsettet dere imellom. Kjøp gjerne også en håv med vekt, hvis dere ikke har. Å finne ørreten i elva: Denne er vanskelig, men også hele sjarmen med fisket på New Zealand. Som du jo vet. Bruk gode polaroidbriller, og se etter skygger som ligner fisk. Dette kan være enkelt, og det kan være vanskelig, alt etter elva. Men generelt er det ofte vrient. Dette vet du sikkert mye om allerede, men her gjelder jo det samme som ellers. Man må først tenke hvor det er naturlig at fisken står. Den ønsker jo tilgang på mat, tilgang på skjulested, og å bruke lite energi. Nært steiner, i strømkanter, på brekket, i roligere lommer, i dypere kulper... Se etter strukturer på elvebunnen, spesielt i større og striere elver. Her finner man ørreten, og her bør man kikke litt hardere. Hvis jeg ser noe som ligner fisk, ser jeg først på retningen skyggen står. Står den ikke i 90 grader mot strømmen, så går jeg videre. Regel nummer en er at fisken må stå rett motstrøms, hvis den står rolig. For det andre kan det lønne seg å se ved siden av skyggen, og ikke bare rett på skyggen. Det gir et annet perspektiv, som kan være til hjelp. Til slutt må du bare kikke en stund, og se om det rører seg. Og kanskje presentere flua uansett. Noen ganger er det en stein. Andre ganger går du videre, og ser at "steinen" svømmer av gårde. For øvrig, det lønner seg også å blindfiske hotspoter i elva, og ikke bare fiske på ting du ser. Ellers bør man ta naturen til hjelp, det er lett å skremme ørreten hvis du ikke har noe bak deg. I ly av busker, fjell eller trær er det lettere å stalke fisken. EDIT: Det kan være praktisk å være minst mulig synlig. Hvite klær/T-skjorte er i så måte langt mer synlig enn naturfarger. Til slutt kan jeg nevne at regnbueørreten ofte liker litt mer strømmende vann enn brunørreten. Er det mye regnbueørret i elva, se litt ekstra godt etter i strykene også. Fisketeknikk: Dette kommer jo helt an på. Midtsommers går det mye i tørt. Dry dropper rig er vanlig, med en nymfe hengende fra krokbøyen på tørrflua (som flyter godt). Valg av flue er mindre viktig enn presentasjon. Men hareørenymfe og Pheasant Tail er mest brukt. I større elver, og tidlig i sesongen, bruker jeg ofte rigg med tre fluer. En kraftig tørrflue, en kjempetung stor nymfe, og en bitteliten nymfe i krokbøyen på den igjen. Overraskende ofte tar fisken den minste flua. Avstand fra tørrflua til nymfa varierer. I mindre elver kan det være 20 cm. I større elver kan det være langt over en meter og mer. Mellom den store og lille nymfa bruker jeg kanskje 10-20 cm. Man kan også bruke nappindikator, noe som er praktisk, siden man kan regulere avstanden til flua. Jeg anbefaler New Zealand Wool Strike indicator. Til slutt, og som du også ser i videoer: Det er ofte viktig å komme ned til ørreten, spesielt i større elver og kulper. Det er fort gjort å bytte flua 10 ganger, når ørreten kanskje ikke har sett en eneste en av dem... Det er det geniale med to nymfer, den største fungerer godt som vekt. NB: De to viktigste tingene for å få ørret er dette: Å oppdage fisken, og å kunne kaste på den. Det å trene kasteteknikk har dere mye igjen for. Jeg anser meg selv som en middels fluekaster (og fluefisker), med en varierende kasteteknikk. Men jeg merker klart forskjell fra når teknikken er bra, og når teknikken er dårligere. Det handler om å kaste presist, og å kaste i vind. Jo bedre dere takler disse to tingene, jo mer fisk får dere. EDIT: Fluevalg: Jeg kan si litt mer om fluevalg, som ble etterspurt nedenfor i tråden. Når det gjelder New Zealand, hører man "alltid" at presentasjon er viktigere enn flua. Og man får inntrykk av at imitasjonsfiske er overflødig. Dette er ofte korrekt, men samtidig en sannhet med modifikasjoner. Det folk flest forbinder med New Zealand, er å gå langt ut i villmarka, langs elver med få fisker (men store). Slike typiske backcountry-elver finnes det mange av. Og ørretene her er ofte opportunistiske, noe som betyr at en typisk attraktor-flue generelt fungerer bra. Disse er fine som standard fluevalg mange steder, når det ikke klekker noe spesielt, eller når man starter fiskedagen. På NZ er f.eks. den lokale Blowfly et populært mønster, som imiterer noe som ligner en forvokst blå husflue. Mitt go to-mønster på NZ (tørrflue) er derimot Humpy, med gul eller grønn kropp. Typisk attraktor-flue, som også flyter godt. Men det er mange mønstre som vil fungere som attraktor-fluer, naturligvis. Ha med noen slike, det vil si fluer som ørreten legger merke til, og som gjerne takler litt strøm. I elvene i lavlandet er spillereglene ofte litt annerledes. Typisk stilleflytende elver og bekker, mye vegetasjon, og gjerne mer fisk. Her er det oftere vak på klekkinger (gjerne små døgnfluer), og tidvis mer selektiv ørret. Ikke minst i de sørlige delene, med elva Mataura som dronningen av dem alle. Det samme gjelder i stille vann, der ørreten gjerne vaker på fjærmygg. Da hjelper det ofte lite med en blowfly i enden av snøret. Det skal nevnes at ørreten i villmarka kan også bli selektiv. Det gjelder kort sagt å ha med "litt av hvert" av fluer, man må ofte bare prøve seg fram, hvis fisken og omgivelsene ikke gir noen hint om hva fisken vil ta. Noen ganger liker fisken flua di, andre ganger ikke. Men sørg for at fisken SER flua di, før du bytter den. Og hvis fisken ikke tar, når det ikke klekker, kan det like gjerne være presentasjonen som feiler (som oftest), eller at fisken sover/bare er uinteressert. Eller at den nylig har blitt fisket på av andre fiskere. Her er flere av fluene jeg har i boksen, og hvorfor: Humpy tørrflue. Fordi du trenger som sagt noen attraktor-fluer, som gjerne flyter godt. Humpy, Blowfly, Royal Wulff.... det er veldig mange flere å velge blant. Jeg har noen slike mønstre. Adams tørrflue. Fordi den er veldig populær også på NZ (ikke minst som parachute), med god grunn. Et standard døgnflue-mønster, som gir et mykere inntrykk enn en større attraktor-flue. Det er fint i mindre og mer sakteflytende elver. En Adams som go to-flue er et godt valg, gjerne i mindre størrelser (og gjerne som parachute). Kakahi Queen tørrflue. Fordi hvis fisken blir selektiv i noen elver (gjerne tidlig i sesongen), kan det hende ørreten beiter på originalen til denne flua. Det er en litt større døgnflue med litt gult i vingen. Jeg burde sikkert hatt en nymfe/klekker av flua også, men det bruker jeg ikke. Tror ikke det er så utbredt heller. Dad's Favourite tørrflue. Fordi dette er et lokalt mønster som fanger mye ørret. Den imiterer en lokal døgnflue, men med sin rødbrune fremtoning er den generelt fin, også når fisken ikke er selektiv på originalen. Willow Grub-imitasjon. Fordi fisken gjerne tar et spesifikt insekt som klekker ut av bladene på willow-trærne, og som faller ned på vannet. Ørreten kan bli selektiv på slike, så en eller annen utgave av disse bør du ha. Manuka Beetle-imitasjon. Et insekt som også faller på vannet, og er populær ørret-mat. Beetles finnes også som brune og sorte. Gjør et google-søk, og sørg for å ha noen i boksen. Cikade-mønster. Kan gi utrolige opplevelser når ørreten tar cikader, som skjer utover i sesongen (februar er prime time). Cikadene kommer i ulike størrelser og farger (mest grønt/brunt), ha gjerne et par utgaver. Fjærmygg-imitasjoner. Pupper, klekkere, tørt... ørreten kan bli selektiv i stille vann. Da er det obligatorisk å ha noen slike. Når ørreten vaker i stille vann, er smått og sort ofte bra. Det gjelder ofte ellers også. De siste par årene har jeg utvidet fjærmygg-samlingen min, og ser fram til å eksperimentere med nye mønstre på NZ. Som nevnt rett ovenfor, ha med noen ulike stadier av fluer. Jeg har alltid med noen klekkere i ulike størrelser, helst i brunt og sort. Og gjerne en med litt bling, når de andre feiler. Noen vårflue-imitasjoner, i tilfelle man fisker på vårflueklekkinger. Det gjør definitivt jeg. Mest brukt for min del er Deer Hair Sedge og Pheasant Sedge (ligger i fluedatabasen), samt at jeg har en puppe og en klekker. Jeg har derimot ofte brukt kun March Brown våtflue under vann, noe som fungerer godt. Hare & Copper nymfe. Fordi den fanger mye fisk, og er min favorittnymfe. Ørreten på NZ liker ofte litt duse fluer, spesielt de større og mer kresne fiskene. Pheasant Tail nymfe. Fordi den også fanger mye fisk. PT og Hare & Copper er de soleklart to mest bruke nymfene på NZ. Det er det en grunn til. Boksen min har en variasjon med og uten kulehoder. Noen store og tunge steinflueimitasjoner. Bruker de ofte som vekt når jeg fisker dry dropper i større/striere elver, og har en mindre flue i krokbøyen. Men de fisker også godt på egen hånd. Fungerer i større grad som attraktor-nymfer enn som match the hatch. Mrs. Simpson streamer. Fordi den imiterer noen vanlige små fiskearter, og er generelt et bra streamer-mønster. Flua jeg har glemt. En flue jeg er tom for, og som jeg ikke husker 100 prosent hvordan var laget. Den er liten og svart, og helt utmerket til stille vann og sakteflytende elver. En av de aller beste fluene jeg har/hadde i boksen. Sort og tykk kropp, og et tynt bundet grzzly-hackle. Det er alt. Bruker den når fjærmyggen er ute, men også ellers. Skal prøve å spore opp originalmønsteret. Dette er i stor grad hvordan flueboksene mine ser ut. Man trenger egentlig ikke veldig mange mønstre, og ofte er listen ovenfor litt overkill. Sørg også for å ha fluer som synker raskt, altså er fortynget. Copper John er bl.a. populært for det. Og ha fluer i litt ulike størrelser. Generelt er små insekter på NZ gjerne mørke, mens store insekter er gjerne grønne. Noen fisker også med maur-imitasjoner, men det har jeg nesten aldri gjort, og sjelden savnet. Mulig det er bare meg. Jeg har heller ikke fisket med soft hackle-fluer, men disse fungerer garantert godt. Ørreten, spesielt de kresne, liker tynt dressede fluer, og da er soft hackles glimerende. De illustrerer også "liv" på en god måte. Skal nok binde et par utgaver til min neste tur. Konklusjon: Adams, Humpy, cikade, fjærmygg i ulike stadier, Pheasant Tail, Hare & Copper, en willow grub og en Manuka Beetle...og du er svært langt på vei! Så kan jeg legge til at du får kjøpt fluer i sportsfiskebutikkene der nede, så det er lett å tilpasse boksen når du kommer dit. OPPDATERT: Kan også legge til at Blue Dun er en fin tørrflue mange steder, og en eksakt imitasjon i flere elver i lavlandet (jeg har derimot aldri fisket med den). Hva mer? Det er mye mer, men jeg kommer ikke på det akkurat nå. Husk at NZ er et sivilisert land. Hvis dere vil mangle noe, får dere kjøpt det der nede. Husk å ta vare på tingene deres, både i leiebilen og på teltplass. Ta gjerne med en liten hengelås, hvis dere skal bo på herberge og trenger locker/skap. Det meste av lokal informasjon finner dere også på Internett, så lenge dere har lokal SIM. Ta også med nok plass på minnekort. Ellers er det lite å være redd for, som du spør om. Mange fugler i bushen er også fascinerende tamme. Men husk at noen fugler kan stjele tingene deres. Ellers gjelder de vanlige reglene for reise. Ikke bli for fulle og dumme. Men nyt reisen, for den blir fantastisk. EDIT: Trenger dere lokal info om turer utenfor allfarvei, er DOC-kontorene praktiske. Disse finnes mange steder. Department of Conservation (DOC) forvalter natur m.m., og kan bistå med informasjon om backcountry-turer (de har bl.a. flere hytter tilgjengelig). Ellers er som sagt sportsbutikker med fiskeutstyr fine for lokal informasjon. Ellers forvaltes og reguleres fisket (og noe jakt) av New Zealand Fish & Game, som er ganske likt Norges Jeger- og fiskerforbund. Fish & Game har også regionale kontorer og lokale ansatte som kan gi info, hvis dere trenger det. Hva kan dere forvente av fisket? OK, denne bør jeg nevne. Jeg har, som nevnt i en annen tråd, kjennskap til en fluefisker som besøkte NZ to ganger, uten å få en eneste fisk. Det var riktig nok også familieferie, men likevel med ganske mye fisking. Jeg tipper at han ikke fikk fisk fordi han hadde for tykk fortom, og at han bare fisket på lett tilgjengelige steder, og i høysesongen med mye folk. Og generelt var lite kjent. Dette var også før dagens allsidige info på nettet, som gjør alt enklere i dag. En annen nordmann jeg hørte om, fikk også kun én ørret på tre uker. Så det er ikke alltid lett. Men... det kan også være lett. For enkelte andre som reiser nedover får bra med fisk. Kort sagt, folk har gjerne svært ulike opplevelser og fangster, noe som har flere årsaker. Så hva skal man forvente? Dere kan få dager med mange ørreter, og flere dager uten napp. Det varierer etter fiskeplass og forhold. Generelt kan dere kanskje satse på å få en fisk hver per fisketur/dag, og ha det som et mål. Blir det ingen fisk, er det likevel en flott dag. Og flere fisker blir en bonus. Jeg tenker at det er fint utgangspunkt. Hvis forholdene og strekningen er god, kan dere få mange fisker på en dag. Det er ikke unormalt. Men som sagt, det er vanskelig å forvente noe som helst. Noen elver har mye fisk, og mange har større ørreter, men det er lengre imellom dem. Så det avhenger av elva også. Men jeg tenker at et greit mål for dere bør være å få fisk på hver tur/dag. De aller fleste ørretene er mellom 1 og 2,5 kilo. Typisk størrelse er rundt halvannet kilo. Får dere over 2,5 kilo, bør dere være veldig godt fornøyde. Igjen, dette avhenger av hvor dere fisker, for enkelte steder er snittvekta to kilo. Men som sagt, generelt er over 2,5 kilo definitivt bra fisk, og kan være en bonus, hvis dere fokuserer på vekt, og ønsker størst mulig ørret også. Troféørret er generelt fra 10 pund (double figure), som er 4,5 kilo, og en magisk grense for mange. Og som de fleste aldri opplever, heller ikke de fleste lokale... Jeg kunne sagt mer om fisket i de ulike regionene, for det varierer også litt. Men generelt er det bra fiske overalt. Jeg har selvsagt også mye lokalkunnskap, og kjenner mange elver, steder og strekninger, inkludert "hemmelige" plasser å fiske. Lokalkunnskap er ofte alfa og omega. Den lokalkunnskapen kan jeg heller gi deg privat, iallfall noe av den. Av ulike årsaker kan jeg ikke dele alt, spesielt ikke om det aller beste fisket (eller det som er lite kjent). Men når avreise nærmer seg, kan jeg naturligvis bidra med en del tips om hvor dere bør fiske, på detaljnivå. Det får vi komme tilbake til. Sa jeg at jeg var misunnelig? Blir nok bra dette, skal du se. Husk også å være litt turister, og ikke fisk absolutt hele tiden, men se dere også litt rundt. Det fortjener både dere og New Zealand. Dere kan garantert glede dere, for dette blir nok en tur dere aldri vil glemme :). Iallfall så lenge dere ikke forventer Trippin on trout hver dag, for det er ganske langt fra hverdagen for de fleste ørretfiskere. Men fisk blir det, og helt sikkert en flott tur. Jeg gleder meg allerede til å lese rapportene her på fluefiskesiden, når den tid kommer. Kim Roger