Robban

Bare husk at Foam har desverre særdeles lite flyteevne iforhold hva vi trur Jeg rubber alltid inn slike fluer med TMC Dry Magic Gel. Da ligger den og flyter godt i vannfilmen slik den bør Er jo ikke heller noe i veien for å erstatte foamen med cdc. Bare digga allroundlook'n og beina osv osv osv på denne

Gå til fluen Lp Klekker'n Legger ut en flue jeg har tjuvlånt av en fiskekompis. Navnet på flua er kun for å ha en referanse til flua her i databasen som jeg har døpt den til. Det er bare en flue i en variant. 
Vært litt tørke i det siste på bindinga , men noen ganger så går prat over i vising av fluer og da kommer lysten tilbake. 
Denne falt jeg pladask for. Med mye mere erfaring på Vespertina og Marginata enn meg selv stoler jeg fult ut på at dette møns [...Les mer] Fluebinder Robban Publisert 16. February 2018 23:48:16  

Yes yes Lars Back on track , Thx very much

Jeg er klar, 100 % Glenn , bare si når Det må jo ikke være til neste år heller, det blir en prioriteringsak . 2018 er full av nye ting man ønsker å gjøre, men dette kommer uansett blandt det første jeg tenker på Null stress er viktig , alt handler om prioritering, og hva som gir mest La oss titte gjennom bilder i løpet av en kald vinter og tenke nøye gjennom hva som skjer til neste år Som sagt tidligere, jeg er klar

he he he he vi hadde det ganske så bra den dagen he he he. Ikke så vanskelig heller med et smilefjes som deg

Bare hyggelig Glenn. Nå ligger det et trygt sted som du fort kan finne tilbake til når du har lyst til å gjennoppleve turen. Ps: jeg gjør det ofte , men ikke fortell det til noen

Da var det desverre klart for siste dag av dette eventyret. Det ble en kjapp frokost, pakking av utstyr, og en 2 timers bilreise til La Caceres. Dette stedet besøkte jeg i fjor, og jeg håpet gutta skulle få oppleve litt av det kule som er særeget for denne plassen. Her finnes bare en barbe art, og det er vanlig barbe. Spredningen av Silurus glanis , bedre kjent som disse kjempemallene vi ser titt og ofte på bilder, har ført til at fisken her har endret adferdsmønster, og oppfører seg noe annerledes. Her ferdes fisken ofte i store klynger, og ofte helt oppe i overflaten. Så fort vinden løyer litt dukker det plutselig opp masse halefinner og ryggfinner som sakte kruser rundt. Jeg sverget til meg selv på at jeg skulle prøve å få bilder av dette denne gangen, men kålhue er desverre litt for ivrig på fiskinga så det skjedde ikke denne gangen heller, sorry. Ble bare stående å kaste og kaste he he he Dere for bare forestille dere litt haisommermusikk i bakhodet, og visualisere litt finner som kruser rundt, og kanskje saaaaaakte sluker over tørrflua di. Fisken kan også her fiskes med vanlig spotting langs land. Dessverre skjer det ofte en algeoppblomstring i løpet av lang tørr sommer som kan gjøre dette fisket litt mere kjiper'n. 100 års tørke denne gangen var litt av grunnen til at planene ble endret i siste liten. Guiden han, han hadde fulgt med i kulissene mens vi fisket det andre stedet. Vinden hadde blåst perfekt i henhold alger dagene før vi ankom. Det lovet jo godt, men...... Litt mere usikre trur jeg nok både jeg og gutta var da det under bilturen regnet ganske bra, og været så meget usikkert ut. Fjellkjeden langs veien som var så fin i fjor, var dekket av tykk tåke og det så faktisk ikke så lovende ut. Det ble en kjapp innlosjering på lodge'n, en kjapp lunch med den beste skinka på jord, og hyper rigging av utstyr. Nå ble det full vadepakke fra topp til tå. Ferden gikk til et sted jeg ikke fikk fisket ifjor pga disse algene. Dette er Luis sin favorittplass. Hit drar han når han har tid til å fiske på egenhånd, uten kunder. Litt kort briefing om hvordan vi skal løse fisket med fire man og 1stk guide starter en dag som skulle vise seg å bli faen så bra. Jeg må nesten bare skrive litt til jeg gutta, fordi det er så kuult, sorry sorry. Første mann blir satt igang, og resten rusler videre til vi finner noen finner som surrer langs land. Det er alt for mye vind til at vi kan se finner i det fjerne foreløpig, så fokuset er fisk som går nærme land. Mens det fortsatt småregner bittelitt ender jeg og Luis i front og spotter to barber 5-6 meter fra bredden. Jeg kaster og flua lander perfekt. Fisken går opp sakte og begynner å smatte etter flua mi. Problemet var at den smattinga tar lang tid og jeg dro bom he he. Heldigvis skremte jeg de ikke og neste kast lander foran den første fisken. Nå holder jeg roen og gjør alt riktig. Sluuuurp, rolig tilslag,,,, og 20 meter backing er ute før du rekker å si «barbe» Yes yes yes så jævla digg. Barbene her drar enda noen prosent bedre enn det forrige stedet. Man rekker nok engang å bli sånn smånervøs og få litt skjelven. Tiden går, vi er fint fordelt alle mann , og omsider havner jeg og Anders på en fin strekke. Vinden begynner å avta og jeg sier til Anders at nå, nå trur jeg det kommer til å skje noe snart. Og...... Jepp, der dukker plutselig noen finner opp langt fra kastehold. Nå er det bare å smøre seg med tålmodighet. Nå er det plutselig en helt ny fiskesituasjon for mine medreisende. Her gjelder ikke «ploppet» så mye, det kan skremme, her må man kaste presist, og/ eller dra uten å skremme, flua rett i fisken svømmebane. Enda tregere smatting over flua gjør heller ikke detta til noe svineenkelt når man står helspent som et armeringsjern he he he. Sola den skinte over oss, men det var faretruende skyer på alle kanter. Men det virket som om at akkurat denne dagen skulle han fuckfacen over skylaget skåne oss alle, og gi oss en dag vi ikke glemmer. Og i min bok en dag jeg ikke glemmer med det første. Når Anders, etter litt rask arm et par ganger, kroket sin første så senket det seg en utrolig ro i kroppen min. Dette blir bra he he, vent litt, det har jo vært bra, men nå ble det liksom enda bedre he he he. Kjartan kroker opp, Glenn kroker opp, jeg kroker opp, Anders kroker, Luis kroker opp, igjen og igjen osv osv. Vi kunne sikkert, hvis vi ikke var så jævla opptatt, tatt av oss litt av bekledningen underveis, men sånn har vi ikke tid til he he. Vi alle fisket sammen , men litt hver for oss i en god fordeling de første 3 dagene. Nå sto vi alle samlet i den fine gjengen vi var og fisket skulder mot skulder. Det ble en perfekt avsluttning på en allerede fin tur. Mere er det egentlig ikke å si om den saken. Snipp snapp snute, Robban tar seg øl og sier, eventyret er der ute. Dette må dere bare prøve. Takk for at jeg fikk dele. Takk til sjefen sjøl Luis Meana. Her ser du også den grønne brokkolien i vannet som kan være problemet Har du orket å følge med så langt så må jeg bare få utrykke en stor takk til reisefølget på denne turen. En fantastisk gjeng. En enda større takk til guiden Luis Meana og kompisa hans som gjorde dette eventyret så flott. Noe av dette kan man gjøre selv på egenhånd, mye kan man ikke. Hvis dette skulle friste , noe jeg ikke kan forstå ikke gjør så kontakt Luis Meana. Du finner litt info her: https://www.fluefiskesiden.no/artikler/ploppemaur-eikenottgriser-gullbarber/ Eller så kan du kontakte meg på pm.

Dag 3 var et faktum, og Kjartan og jeg skulle dele båt idag. Mere barbe og enda mere barbe. Man skulle kanskje tru at nå var det gjentakelse, og nok en dag med det samme fisket. I og for seg meget rett, men vi avtalte på forhånd første økt fra land, og siste fra båt. Med noen barber i beltet og ro i kroppen så kunne man her også velge seg lettere utstyr, prøve en annen stang osv osv. Jeg tru vi begge gikk for 9' # 4 stenger på morraøkten. Vi hadde med nok å velge i for å si det sånn. Det fine her med dette opplegget var at man ikke visste hva som egentlig møtte deg når gutta hadde plukket ut rett sted i forhold vind og spottelys. Hver dag ble det et nytt sted, og denne dagen et skikkelig kult et. En helt annen biotop med masse døde trær i vannet, krystallklare viker, og vindutsatte odder med litt gjørme. Noe nytt hver 200 meter liksom. Når man oppdager en halefinne krusende 10-15 cm fra land, og samtidig ser den faretruende busken i øyekroken så vet man at dette kan bli uhyre spennende. Kjartan stoppet tidlig opp og mysa på noen fisk som hadde kurs mot han. Jeg småjogget litt i front for å få litt avstand mellom oss. Dette skulle vise seg å være en god taktikk. Da kunne vi tusle litt i eget tempo slik at bakerste man hadde vann som hadde ligget litt i ro foran seg. Taktikken fungerte den, og mens jeg spottet min første barbe var Kjartan allerede i helspenn på stanga si he he. Dagen reddet . Vi begge landet noen fine fisk på første økta. Må jammen si at de fantastiske lunchene vi ble servert hver dag også kom til sin rett. Man skjenner timene med fisket etter en stund, og en viktig del av dagen. Lokal skinke, grissini, flere skinker, oster, dipper, kald øl, vin, jack & coke og you name it... Hyggelig verter og deling av erfaringer, en meget viktig del av hele greia. Deilig med et fiske basert på en guide som ikke følger en klokke. Her drar vi hjem når det blir mørkt, så en god lunch var viktig for å holde ut dagen Et fantastisk flott team med blide gutter. Dårlig med engelskkunnskaper på de 2 gutta i front, men det ble tatt igjen med armer og bein, og gode smil Fronten på båten er i grunn hotspotten når man sakte smyger seg fremover langs land med elmotor. Men å stå bak er absolutt ingen bakdel, annen hver fisk i front er hovedregelen. Fisker som ikke blir sett, eller som kanskje blir sett litt i siste liten er mat for bakerste mann. Man må jo heller ikke alltid gjøre som guiden sier. Kjartan hadde et prakttilfelle hvor han fulgte med litt overalt, og gjerne fiske motsatt side av båten på vakende fisk. Jepp det vaket av og til rundt båten også. En knallfin Microcephalus ble belønningen for å være oppmerksom. Hukser den meget godt da den kjempet i overkant lenge på 4'r Z-axisen hans. Den var seig å få inn. Vi hadde noen meget artige opplevelser den ettermiddagen da både selvtilliten var god, og alle fiskesituasjoner ble utnyttet. Dagens kuleste for meg var en fisk som gikk å sulla 5 cm fra land bak et stort knippe busker. Egentlig et «no win» scenario, men so what.... Vi kaster, vi kroker, holder igjen, og dra så hardt vi orker fisken vekk fra buskaset. 4 x kan være faen så sterkt altså he he he, for en situasjon. Du må være der...... Nok en fantastisk dag på gjengen. Litt trist da det var siste dag på dette flotte stedet, men igjen litt kuult da vi skulle reise neste dag, og avslutte med samme fisk, men igjen på en helt ny måte. Kjent for meg, men totalt ukjent for de andre. Jeg lå litt våken den kvelden og håpet at de skulle få oppleve det jeg gjorde året før. Vi får se åssen det gikk.... i del 4

Kan senke skuldra nå og sutte litt på setningen din Jepp perfekt måte å avslutte sesongen på Lars

Da var det duket for dag nr 2. Glenn og Robban gikk for fiske fra båt hele denne dagen. Ny erfaring for meg dette, og ble ikke skuffet for å si det sånn. Taktikken her var å fiske langs etter land. Dvs kaste alt fra 5-50 cm fra land. I hovedsak på fisk man spotter, men en del av greia var også å blindkaste akurat i sonen der refleksene fra vannet gjorde det vanskelig å se fisken. Som med alt båtfiske ble ikke utrasene her av samme kaliber som ved fiske fra land, men mere en ok fight. Spenninga ligger jo i fisk som sirkler rundt under flua di og bruker en liten evighet på å enten dytte flua di bortover, eller sutte den meget sakte i seg. Ultramange fete episoder her med bomdrag og feilkast. Her er vi i full sving med art nr 1 Barbus Barbus. Det værste av alt er at jeg synes de bare begynner å bli finere og finere disse fiska også. Trur jeg har fått et lite snev av uhelbredelig barbefeber gitt. Det som var litt artig på denne turen var at vi hadde satt som mål å fange barbe på tøysestanga mi. En 6' glassfiber klasse 2/3 skulle spennes denne turen, og det fikk vi til gitt. Første fisk gikk rett til helvete he he he, det var stanga rett ned i vannet, lina under båten og 60-70 meter unna rett i et undervannstre. Men fisk nr 2 fikk vi omsider kontroll på, og det er vel unødvendig å si at det var latterlig gøy. Art nr 2 i samme slengen, Luciobarbus Microcephalus Grandslam'n he he he var et faktum et par fisker senere med denne fisken. En litt mere langtrynet versjon, Luciobarbus Comizo Denne dagen ble utrolig gøy. Barbedrammer, øl, fuckups, og meget langstrekte lattermuskler lar seg vel egentlig ikke sette i tekst desverre. Jeg husker ikke helt antallet fisk denne dagen, men det ble tosiffret på meg og Glenn. Egentlig bare kort skrevet, DRITFETT Del 3 kommer om litt, imens koser vi oss med noen flere bilder.

Første uka i november ble det Barbefiske igjen på Robban. Jeg klarte rett og slett ikke å holde meg unna denne artige fisken. Denne gangen ble det med et lite reisefølge i samme slengen. En gjeng på fire mann skulle på tur denna gangen. Planen var jo egentlig klar den. Vi skulle fiske det stedet jeg besøkte i fjor, men........ Et par dager før avreise fikk jeg mail fra guiden om at det så meget dårlig ut for fiske på vår orginaldestinasjon. Det hadde vært 100 årstørke, og enorm grønnalgeoppblomstring som kanskje kunne skape store vansker for spotting av fisk, og fiske generelt. Før hele mailen er halvlest så blir man jo helt satt ut og deppa, alltid er det noe skit som skjer når jeg skal gjøre noe. Ganske typisk når man har vært superselger, og klart å «lure» tre andre til å bli med på tur for å fiske noe så teit som turbomort. Når jeg omsider fikk skumma meg gjennom hele mailen så kom det frem at guiden hadde kontroll, og i siste liten fått omorganisert hele opplegget, og booket oss inn et annet sted. Nytt reisested til Spanias nest største reservoar, La Serena. Men her krevdes 2 båter, 2 man per båt, i 3 dager. Det ble en ekstra kostnad på 3000.- per hodet , men ellers samme opplegg. Siste dag måtte fiskes på orginaldestinasjon. Det ble noen runder i hodet før ringerunden startet til kompisene. Ikke lett å formidle noe sånn noen få dager før avreise. Nytt sted som koster mere ? Eller orginal destinasjon som kunne medføre å gå og tråkke kilometervis i flytende grønn brokkoli uten å se en fisk ? Men det løste seg greit, gutta var klare for tur. Hadde jo gleda oss lenge nå så ingen vits å henge med hodet. Med algeproblemene friskt i minne sist tur så jeg faktisk meget positivt på dette. Ikke minst nytt reisested, flere barbearter å fiske på, og ikke minst muligheten til å velge å fiske fra land eller båt. Her kunne man faktisk gjøre akkurat som man selv ville. Når man ankommer et reisested i mørten så ligger det alltid et spenningsmoment bare i det å våkne dagen etter å finne ut hvor i helvete man egentlig er he he he. Etter en nydelig tre retters middag og noen flasker vin var vi ganske så spent hele gjengen på dagene som skulle komme. Vi gikk vel alle til sengs den første kvelden med drømmer om «Grand Slam» på turbomort. Kunne sikkert skrevet masse her nå , men dette får heller bli en reiseskildring i bilder, smil og glede. Dag 1: Etter enn behagelig frokost kl 07: 30 etterfulgt av litt rigging så var vi endelig klare for en tur på vannet. Anders og jeg startet første dagen sammen med mål om å kun fiske fra land. Som førstereis fikk seff «GamleAnders» honnør, og fikk fiske først. Vi spottet noen fine fisk , men de var ikke helt på hugget gitt. Mange nære på, og noen misser ble det før Anders insisterte på at jeg skulle fiske litt nå. Førsteman mens man rusler langs en strand har jo egentlig litt fordel, men ikke denne gangen. Mens jeg var fullt opptatt med å kaste på fisk inne på grunna så hører jeg bare ganske så høyt bak meg «JAAAAaaaha» he he he . Anders har kroka opp, og jeg senker skuldra til helmaks ned på vommen. Nå.......... nå er jeg på ferie. Dette var så digg. Når 20 meter flueline, og 20 meter backing raser jevnt ut så skjønner alle at jeg ikke trenger å forklare gliset til Anders. En god klem og et par minnuttter senere er jeg selv i full kamp med en illsint nordens bonefish. Da er det tid for enda en klem, og ikke minst en ny terminologi oppfunnet der nede. «Barbedram» . Sydd av fiskekompisen selv. Fiske er gøy , men det er mange småting som også betyr mye på en tur. Vi landet 8 barber den dagen og vendte snuten ganske så tilfreds hjemover. Nå ventet historier, middag, rødvin, øl, og tre nye retter til middag. Samtalene og erfaringene den kvelden kan ikke skrives ned, men vi skal gjøre så godt vi kan. Glenn og Kjartan hadde like store smil som oss. Beste start på tur , fortsettelse følger....................

I Norge så er det Nordic Outdoor A/S som har, og håndterer Orvis http://www.nordic-outdoor.no/om-oss/service/garantiordning-orvis.aspx

Flott artikkel Truls Det der var meget flott pakket sammen og lesbart Takker og Bukker

Dette har gått meg hus forbi Waffer'n. Sorry rett og slett. Jeg har såvidt begynt å titte på vid'sa, men skjønner nå at jeg har sitti på face for lenge Det er jo dette som er matnyttig, takker og bukker for inspirasjon i kveld. Nå blir det krok i stikka i kompaniskap med (David Gilmour "and then") og litt surring, og litt rødvin Takker og bukker for at du henter meg litt opp fra kjeller'n sånn bindemessig

Er en vanlig ørret Jan Ingvar

En av årets høydepunkter kom kanskje tilfeldig, eller kanskje ikke. Var som vanlig tidlig ute (igjen) , fordi det kan skje ting litt før det vanligvis begynner å klekke også. He he he, ja man må ha den trua, alltid. Det startet som vanlig når det blåser mere enn vanlig, med synkeline og streamer. Halve vannet frem og tilbake er unngjort når det plutselig vaker. Inn med vått, og ut med tørt. Tikk takk, tikk takk, og ut med vått igjen. Må ha vært en blindgjenger, eller en ørret med alvorlig psykose som bare måtte vise seg, argh ...... Kanskje det bare var for å irritere som så mange ganger før. Dagen den går den som så mange andre dager før. Tikk takk, vått , tørt ut, vått inn, og venting venting venting ....... Trur jeg hadde sagt til meg selv for ente gang at nå drar jeg hjem. Men før jeg drar hjem «må» jeg bare ta et par kast til med streamer over et gitt område. Det tiende vaket den dagen var på andre siden av fjorden, og vi paddler som et helvete. Vått inn, tørt ut..... Har vi gjort det før ?........ Vel over, og rolig snudd bellybåt så aner vi nok en luremus igjen, som bare ønsker å trimme Robban. Men neida vi vaker faktisk en gang til, og enda en gang, og da lå plutselig flua der i den rette banen, og slurp. Ikke vaket den på vulgata heller, og det var bare ekstremt god planlegging etter ca 6 timer på vannet fra meg som gjorde at jeg hadde en vulgata på fortommen. Jeg er en luring der gitt Det ble ganske hysteriske tendenser i belly'n etter tilslag når antatt fisk man padlet som galematias for ikke var 6-7 hg, men ganske så mye større. Dette var nok engang et eksempel hvor flink man kan være Bare ligge å dunen, stresse, dunen litt til, og så bare sette inn dødsstøtet i siste time. Helt planlagt liksom he he he he Ørreten hadde ikke en sjangs den dagen gitt. En annen teori kan være hvor bra det kan være å være desperat også Med liten skrift så må jeg bare si «Shit» så kuult det var, og er man fiskemaskin så kan det noen ganger gi helt uventede resultater. Robban's jungelord denne gangen må jo bare være: «Lure ørreter liker å trimme tykke karer, men tykke karer er lurere enn lure ørreter som trur de kan lure luringer» Ps: Kona gadd ikke korekturlese så da blir det litt feil, men sikkert ok alikavel.

Lekkert