Gå til innhold

Hvem har størst kastferdigheter?


BjørnarSkj.

Anbefalte innlegg

Det som av og til skjer, jeg tror det skjer for alle. Man mister fiskefokuset og stresser med kasteteknikken, og noen ganger er det jo ok å terpe. Problemet er når folk faktisk ødelegger mer for seg selv enn de burde.

I lakselva ser man mange som jager lengder, de vader ut og speyer og roller langt og flott.....Men hva med selve fisket, man må passe seg for å bli for opttatt av lengder.

Jeg blir sånn selv jeg og, plutselig stresser jeg med noe kastegreier og fisket blir glemt. De dagene jeg tenker nøye gjennom hvordan jeg best kan plassere flua, fiske taktisk av standplassene. Da kaster jeg faktisk mye bedre og man blir mye mer harmonisk i fisket.

Noe pussig som jeg liker, det er når spesialkastene kommer naturlig, fordi de er nødvendige pga fisket. Trening og fisking er to forskjellige ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 161
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Det som av og til skjer, jeg tror det skjer for alle. Man mister fiskefokuset og stresser med kasteteknikken, og noen ganger er det jo ok å terpe. Problemet er når folk faktisk ødelegger mer for seg selv enn de burde.

I lakselva ser man mange som jager lengder, de vader ut og speyer og roller langt og flott.....Men hva med selve fisket, man må passe seg for å bli for opttatt av lengder.

Jeg blir sånn selv jeg og, plutselig stresser jeg med noe kastegreier og fisket blir glemt. De dagene jeg tenker nøye gjennom hvordan jeg best kan plassere flua, fiske taktisk av standplassene. Da kaster jeg faktisk mye bedre og man blir mye mer harmonisk i fisket.

Noe pussig som jeg liker, det er når spesialkastene kommer naturlig, fordi de er nødvendige pga fisket. Trening og fisking er to forskjellige ting.

Hva er å fiske da? Noe du har patent på? Noe som bare du og ingen andre kan?

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du misforstått Ruffen, fiske er i min tolkning når du glemmer tid og rom litt. Når du bare er der, ikke tenker for mye. Du vet nok hva jeg mener Ruffen, det er nok derfor vi alle fisker. Og jeg mente ikke å lage noe eksklusivt kriterie.

Poenget var at noen ganger er man der ikke. Omtrent som når man puler osv. Jeg har det sånn med å spille live fks. Noen ganger tenker man for mye og magien kommer ikke helt. Men så er det som alt blir magisk, fingrene vet hvor de skal, stemmen treffer hele tida.

I fisket er det også sånn, noen ganger er det umulig å fiske "riktig", andre ganger er det som himmelen når snøret legger flua perfekt under oretrærne.

Det jeg mente ikke var "flyt" er altså når man ikke er helt i samspill med seg selv. Da begynner jeg noen ganger å kaste lange stygge kast, det ender som regel med at jeg tusler hjem.

Kasteferdighetene er på et vis avhengig av at du er psykisk til stede, hvis ikke overfører armen feil "tone" til stang og snøre.

Fluekasting er musikk(Sven Kalmar-trommeslager) og finner du takta så er du der. Punkt to som jeg mener er selve fisket, det er når du spiller i samme toneart og takt som elva eller hvor det enn er du befinner deg. Og når flua blir tatt da er trancendensen der, kommunikasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du misforstått Ruffen, fiske er i min tolkning når du glemmer tid og rom litt. Når du bare er der, ikke tenker for mye. Du vet nok hva jeg mener Ruffen, det er nok derfor vi alle fisker. Og jeg mente ikke å lage noe eksklusivt kriterie.

Poenget var at noen ganger er man der ikke. Omtrent som når man puler osv. Jeg har det sånn med å spille live fks. Noen ganger tenker man for mye og magien kommer ikke helt. Men så er det som alt blir magisk, fingrene vet hvor de skal, stemmen treffer hele tida.

I fisket er det også sånn, noen ganger er det umulig å fiske "riktig", andre ganger er det som himmelen når snøret legger flua perfekt under oretrærne.

Det jeg mente ikke var "flyt" er altså når man ikke er helt i samspill med seg selv. Da begynner jeg noen ganger å kaste lange stygge kast, det ender som regel med at jeg tusler hjem.

Kasteferdighetene er på et vis avhengig av at du er psykisk til stede, hvis ikke overfører armen feil "tone" til stang og snøre.

Fluekasting er musikk(Sven Kalmar-trommeslager) og finner du takta så er du der. Punkt to som jeg mener er selve fisket, det er når du spiller i samme toneart og takt som elva eller hvor det enn er du befinner deg. Og når flua blir tatt da er trancendensen der, kommunikasjonen.

Ha ha, "er trancendensen der"... mener du at du overskrider det empiriske, sånn helt edru og helt på nett?  ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen på å dras mot empiriske konklusjoner og de trancenderende erfaringer er innlevelsesevnen.

Du henviser til flogestanga som ein del av sjela....Det liker jeg :)

Liker den måten å se det på. Noen ganger bare opplever man at rasjonaliteten må vike. Det er også det som Sven snakker om, han snakker ikke fysikk men følelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror for min egen del at de eneste gangene jeg er våken og klar i toppen er når jeg fisker. For meg er fluefiske noe mer enn avkobling. "Avkobling" ser jeg som en passiv mental tilstand for å "lade opp". Slik er det ikke for meg. Det er i fluefisket jeg føler jeg realiserer meg selv. En hovedingrediens i livet.

Så å begi seg inn på hva fluefiske ER blir en utfordring på linje med å finne universets ende...

Enig i at Osprey's tråd skulle blitt stående som konklusjon på denne tråden. Er så sjeldent det blir konklusjoner på tråder her inne... ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var bare en talemåte  :) Ikke noe galt. Jeg synes det var dypt det du skrev og det må være lov å være litt dyp  :)

Helt enig, vi opplever vel fluefisket som ganske viktig og følelsemessig dypt alle av oss. Og jeg liker det aspektet, at det er noe mer enn det forklarlige. Jeg elsker følelsen jeg får når jeg skal på tur.

Husker de første sjørøyene jeg fikk i finnmark, jeg var ung og alle inntrykkene ble sugd rett inn. Jeg har siden vært helt oppslukt av alt som har med fiske å gjøre. Og jeg mener vern av fiskestammene våre er utrolig viktig.

Og alt dette kommer til utrykk i fluekastet, selve manifestasjonen av suget.

Jeg tror kastet er noe mer enn teknikk og resultat i form av lengde eller fast fisk. Det er så utrolig mye på en gang.

Herregud hvor jeg elsker å fiske med flue.

Jeg forstår ikke at folk ikke fiske med flue. Jeg kan lengte så mye etter sjørøyene i Komagelvas loner at det gjø vondt. Vierbuskene som rammer inn bredden på motsatt, de små vakene som glir over i ingenting. Fortommen som strekker seg silkemykt på overflaten. Tilslaget og der er det i gang. Det eneste som virkelig er KICK! Mye annet  i livet er også kick, men akkurat taket er bare vilt herlig.

Ute av topic, men måtte bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med mange i denne tråden. Har et klipp her som sikkert de fleste har sett, men det viser noen gutter i min aldersgruppe som har laget noe estetisk vakkert med et speilrefleks kamera. De kaster både med en og to-hånds stenger og de elsker det tekniske i det. Slik er også jeg og mine kompiser. Av og til er det bare det tekniske og det vakre i et kast og kun det som gjør den totale opplevelsen. En tur er ikke "ødelagt" selv om fisken uteble, hvis man fikk satt noen perfekte kast. Man kan søke i det uendelige etter det perfekte kastet og jobbe hele livet, samtidig som man andre ganger fokuserer på fisken og kastet havner i underbevisstheten. Mulighetene og kastestilene samt variantene er som sagt uendelige... :)

Klippet:

Lenke til kommentar
Del på andre sider


×
×
  • Opprett ny...