Gå til innhold

Silke og bambus, why??!


Anbefalte innlegg

Det finnes vel knapt et eneste rasjonelt argument for å bruke cane, bortsett fra at faren for lynnedslag i stangen er betydelig redusert.

Kanskje off topic, men et gjennomsnittlig lynnedslag har ca 30 000 ampere og ca 500 megajoule energi. Jeg tror ikke lynnedslaget kommer til å bry seg så fryktelig mye om fiskerens materialvalg i fluestanga  :)

Karbons evne til å lede elektrisk strøm er overveldende ift cane.

Når det er sagt, er dette argumentet i høyeste grad humoristisk ment fra min side (i tilfelle noen skulle misforstå) ;D

Personlig er jeg derimot besatt av frykt for selvantenning.

Ja, jeg vet at sannsynligheten er minimal, men tenkt på konsekvensene.....grusomt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 172
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Postede bilder

Det finnes vel knapt et eneste rasjonelt argument for å bruke cane, bortsett fra at faren for lynnedslag i stangen er betydelig redusert.

Kanskje off topic, men et gjennomsnittlig lynnedslag har ca 30 000 ampere og ca 500 megajoule energi. Jeg tror ikke lynnedslaget kommer til å bry seg så fryktelig mye om fiskerens materialvalg i fluestanga  :)

Karbons evne til å lede elektrisk strøm er overveldende ift cane.

Når det er sagt, er dette argumentet i høyeste grad humoristisk ment fra min side (i tilfelle noen skulle misforstå) ;D

Personlig er jeg derimot besatt av frykt for selvantenning.

Ja, jeg vet at sannsynligheten er minimal, men tenkt på konsekvensene.....grusomt!

Selvantenning er ikke bare spøk. Min fetter og et par andre kjøpte en gammel og nedslitt tresnekke og brukte en hel sommer pluss neste vår for å sette den i stand.

Når de var HELT ferdige med den så kastet min fetter en twistdott med white-sprit han hadde brukt til å rengjøre hendene sine med under båten og gikk.

Så fikk han hahahaha  ;D tlf om hele driten sto i brann. De regnet med det var twistdotten som selvantente. Det er ikke pent å le av det men jeg klarer ikke la være enda..... Han synes ikke det var fullt så morsom da. Han ler nå.

Helt off topic men en morsom historie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvantenning er ikke bare spøk. Min fetter og et par andre kjøpte en gammel og nedslitt tresnekke og brukte en hel sommer pluss neste vår for å sette den i stand.

Når de var HELT ferdige med den så kastet min fetter en twistdott med white-sprit han hadde brukt til å rengjøre hendene sine med under båten og gikk.

Så fikk han hahahaha  ;D tlf om hele driten sto i brann. De regnet med det var twistdotten som selvantente. Det er ikke pent å le av det men jeg klarer ikke la være enda..... Han synes ikke det var fullt så morsom da. Han ler nå.

Helt off topic men en morsom historie.

;D  ;D  ;D Det er hva jeg kaller en god historie, og jeg ler så det skvalper i dobbelthake og bilringer her  ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ikke på filler med white spirit eller olje >:(

Hva om JEG plutselig tar fyr, helt uten grunn?

Det er det jeg mener med paranoid frykt for selvantenning. Som sagt, liten sannsynlighet, men desto verre konsekvenser ???

Hmmmm, kanskje vi sklir litt ut her?

Min frykt for selvantenning har jeg faktisk skrevet om og den er reell. Det og meteornedslag er noen av det skumleste jeg kan tenke meg. På tredjeplass kommer "The Ring". Dritskummel fillm!  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krattsamen har nær kontakt med det underjordiske, gud kalles Stallo. Krattsamen fisker nesten utelukkende med splitcanestenger for en DT 5, og kar nok ved på innerlomma til en kaffekok. Vadebuksa er fylt med sennagress, og ørene har vokst framover etter mange år i naturen med ryggen vendt mot nordavinden. Krattsamen har det ikke travelt ved et fiskevann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Erik Eikre

Jeg har en liten unnskyldning å komme med. Jeg lærte tidlig av mine foreldre å si fra minst like tydelig når jeg ser at jeg har tatt feil som når det viser seg at jeg har rett. Og som vanlig har jeg enda en gang vært litt ubetenksom. Så da får man vel si fra igjen da… Selv om det er en stund siden sist "dumheten" ble gjentatt.

Selv har jeg, altså for en stund siden nå (viktig, hehe), ristet på hodet av og ertet splitcane, glass og silkebrukere. Jeg har flirt litt av dem og rispet litt i logikken deres. Så tungt, treigt og lite effektivt. Ja, det er til og med et steg bakover i tiden. Altså passe bakstreversk! Selvsagt ikke vondt ment, men litt sånn "ehh… døh, det er 20**, hva med å bytte ut mariusgensern?"

Tenkte jeg (om enn rimelig humoristisk)…

Og så har jeg selv kjørt telemarkski i mange, mange år…... på smale, ineffektive og gammeldagse ski. Ja, hele svingteknikken er et steg langt bakover i tid. Fantastisk dustete!

Og fantastisk moro…

Det handler ikke om anvendelighet, effektivitet, vekt, spenst, fart, styrke, lengde, presisjon eller kontroll. Jo forresten, kontroll (og frihet) med et mer utfordrende utgangspunkt. Men aller mest handler det om glede, følelser og estetikk. De andre kan kjøre eller fiske så fort de vil. Det spiller ingen rolle. INGEN!

Bortsett fra når jeg og andre ler og erter litt. Da vil man gjerne forklare hvorfor. Men det hjelper som regel ikke stort. Spesielt ikke i et forum, hvor det er mest moro å stå på sitt og finne noen gode stikk man kan stappe i siden på motstanderen. Absolutt mest humoristisk (som tørt vs vått), men etter hvert med mer og mer alvor til noen må be om godt vær eller må forklare at man er misforstått eller selv må innrømme at ikke alle egne setninger var like gjennomtenkt. Sikkert ikke vondt ment fra noen og bare noen setninger som burde vært redigert litt etter å ha lest dem med litt forskjellige briller.

Det kan ofte være skikkelig moro å "tullekrige" litt (spesielt med favorittmotstanderen min - puristioten), men det er ikke særlig gøy lenger når noen tar det på alvor og blir litt staere enn vanlig. Noe som ofte skjer når telemarkkjørere eller cane og silkefiskere (eller carbonfiskere) forsøker å gjøre det til noe mer enn det er. Utsagn som "alt man kan gjøre med alpinski kan man gjøre med teleskia også + litt til" og "cane er 10 ganger mer allsidig enn carbonkjepper" løser ingenting og gir muligheter for de som liker å få opp temperaturen i debatten(e). Antagelig er alt man trenger å si: "Fordi det gir meg en større opplevelse", "Fordi det gir meg en annen opplevelse" eller ganske enkelt "Jeg liker å variere og fiske med litt av hvert". "Det gir meg en helt annen utfordring og opplevelse som jeg setter stor pris på" er også en mulig vinnersetning. For hva skal man si da? Fluefiske handler jo om opplevelse, uansett utstyr. Eller? Det gjør det i alle fall for meg.

At cane kan personlig tilpasses er vel heller ikke et spesielt slående argument. Det kan man med alt og alle typer materiale. Det handler bare om pris. Jeg har sett priser på cane som tyder på at man kan få et meget personlig preg på stenger av både carbon og glass til samme prisen. Og jeg har sett carbonstenger til priser som kunne få en til å tro at det er gullbelagt original cane fra selveste House of Hardy og attpåtil med serienummer 13452 (første virkelige Hardy, mener jeg det var). Man kan jammen lure noen ganger… At håndlagde stenger koster litt ekstra er det nok ingen som stusser over, men hva er det egentlig som ligger i begrepet "håndlagd"? Det kommer nok også an på hvem man spør og hva man spør om. Jeg vil tro at man kan "håndlage" både carbonstenger og glasstenger uten at man absolutt må bruke høvelen for å få det godkjent. Tror forresten prisen ville sunket betraktelig om den tradisjonelle høvelen hadde vært brukt på disse materialene. Nei, det handler nok bare om pris og ønsker. Kvalitet er kvalitet uansett hvilken type material som er brukt. Men nok om det.

Etter mine erfaringer som telemarkkjører har jeg ett ønske til dere som koser dere med splitcane eller glasstenger: Ikke gjør det til noe mer enn det er, men vær stolt av det!

Argument som "Dagens pandamat har utviklet seg langt fra gårsdagens. Nå er de spenstigere, lettere og har en mer moderne aksjon" syns jeg nemlig er litt skummelt. Se på telemarkkjøringa. Det begynte med smale ski, lærstøvler og dype fine knær og en opplevelse som kunne få en stakkar, som utenpå var tøffere enn toget, til å grine av lykke. I dag har det utviklet seg til brede alpinski med alt for mye innsving, med alt for stabile bindinger og latterlig stive plaststøvler som nesten umuliggjør forståelse for telemarksvingen slik den egentlig er. Nå vipper de aller fleste bare opp hælen så vidt det er, har en ørliten bøyning i knærne man nesten må ha lupe for å se og kaller det "tele". Pøh! De kan kjøpe seg alpinutstyr visst de savner det så fælt. Jeg håper dere klarer å styre unna den fella! La cane være cane og glass være glass liksom. Utvikling og forandringer er selvsagt langt fra dumt, men å nærme seg "carbonfiske" bare for å tilfredsstille flere tror jeg til slutt vil fjerne noe av det som gir "det lille ekstra" som så mange setter så stor pris på. Akkurat som med "tele" hvor det blir færre og færre.

For hvis forskjellen blir for liten, hva er egentlig poenget da? Sånn rent bortsett fra at materialet og navnet er noe annet… Mulig det er nok for mange at materialet er hele forskjellen, men det ville det ikke vært for meg om jeg skulle hatt slikt utstyr. Hvilket langt fra er umulig. Men det må da være en annerledes opplevelse fra start til mål. Slik er jeg bare.

Egentlig hadde jeg tenkt å (og burde sikkert) holde meg unna, men måtte altså innrømme at jeg egentlig er like "gæern". Og man kan bare ikke småflire av cane, glass og silke og samtidig være en forhenværende telemarkkjører med savn i sjela! Det henger ganske enkelt ikke på greip! Selv ikke for meg. Jeg skjønner med andre ord veldig godt hvorfor noen vil fiske med cane, glass og silke.

Skitt fiske og kos dere!!

Oppsummert:

Silke og bambus, why??! ==> Fordi det er moro!

Neste spørsmål...

PS.

Hvis noen leser dette som et stikk i siden til noen så er det absolutt ikke meningen og kun en bieffekt av mine rimelig begrensede evner til å uttrykke meg via tastaturet. Jeg beklager i så fall eventuelle ubehageligheter jeg har påført leseren og håper på en mild straff for dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Best innlegget i år. Og når det gjelder Telemarkski er jeg helt enig. Husker hvordan det startet på åttitallet. Da var det vadmel-nikkers, strikkagenser, en kjepp og  hatt (med litt bredere brem enn min hatt...). Nostalgiske symboler. Etterhvert ble alt så moderne og plastikk. En god del hoppet over på snowboard, og mange av dem/de fleste er igjen tilbake til slalomski med innsving og rå offpist-kjøring i Reidarskaret.

Selv limer jeg meg opp i det ene hjørnet etter det andre. Man blir litt vel opptatt av å "vinne" diskusjoner her inne. Men egentlig har jeg ikke anlegg fra fanatisme. Er altfor impulsiv, påvirkelig og ungdommelig til det. Kall det gjerne umodent, men jeg er heller det enn trangsynt. Koser meg med mye innenfor fluefiske, og har tenkt til å fortsette med det. Cane & Catskill blir en stor del av menyen i år, men det blir litt annet også.  ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest fredrik hoffmann

Helt enig angående telemark.

Jeg begynte også med telemark i -84 tror jeg det var. Vømøl, og Åsnes A-ski med alpina beksømstøvler. (Gikk fra tradisjonell alpin som aktiv alpinist)

Jeg ble aldri noen telemarking, utover etpar sesonger. A-skia ble til turski etter hvert.

Til saken,  jeg har med stor urundring observert at ringen er så å si sluttet. Det som gjenstår nå er å "klippe inn" helen til bindingen, så er de alpinister igjen..

Ironien er at flere hundre års ski/bindings-evolusjon har blitt komprimert ned til 10 år.... Komisk !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erik Eikre. Jeg må si dette var et velformulert og godt skreve innlegg. Har forlengs skjønt at du er reflektert, men nå satte du absolutt poenget i innertieren. Selv aner jeg lite om ting som går på snø. Hadde for mål å prøve å bli mer engasjert i vintersportslige aktiviteter, men den gang ei. Nå er vinter på hell og takk øvre makter for det. Kankje neste år....

Sigve

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Erik,

Kjempefint innlegg i en kanskje for noen meningsløs debatt. Jeg har fisket med flue siden jeg var 6 år (bygde min første fluestang, en kunnan når jeg var 7) Den gang og de neste 20 år fisket jeg mye med den ene stanga. De neste 10 samlet jeg meg et lager av stenger (30+++) og fisket mindre og mindre. Utstyrshore?? Ja utvilsomt, leste alt av info og kjøpte nytt. Om ikke fiskegleden forsvant så gikk hobbyen iallefall over i et nytt stadie hvor selve fiskingen fikk mindre og mindre betydning. Er dette galt??? For å være ærlig: Jeg hadde nå kanskje like stor glede av kjøpe utstyr som jeg tidligere hadde av å bruke utstyret mye pga sider som denne. Jeg føler nå at jeg er på vei inn i ett tredje stadie som noen kanskje vil kalle en nostalgisk fase men som jeg heller vil kalle en fase hvor jeg finner glede av å finne opp kruttet på nytt.  Denne uka mottok jeg i posten en cabela glass og en orvis HLS begge i klasse 5. Jeg gleder meg til neste kastetrening i hall. Kommer jeg til å fiske med disse stengene??? Sannsynligvis ikke. Men å teste begge med xxd ser jeg frem til. Har en følelse av at de fleste moderne stenger er for harde å spenne opp og at man derfor egentlig ikke får utnyttet potensialet i disse stengene maksimalt. analogi: man har i hendene en superbil med 300 hk motor men når bare 2000 rpm i første gir... Det må bo noe mer i disse stengene men pga av fysisk styrke i håndledd/kropp kommer denne ikke til syne. Med HLS skal jeg iallefall nå 3 gir.... tror jeg.. Om ikke fiskeglede så er det iallefall fluefiskeglede...

mvh

tore  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg begynte mitt fiske - ble jeg overlatt bestefars splitcane`er i èn og tohånds - for han hadde nylig skaffet seg glassfiber (kan du skjønne  :D).

Guttungen vokste - og fikk egen inntekt etter hvert, og etter årrekker med utstyrskjøp av edle merker - og "skytseltrafikk" i vann/elv og sjø - uansett årstid, gikk jeg fullstendig lei. 

Og solgte unna de edle merkene.

For noen år siden, når interessen tiltok igjen - hadde jeg heldigvis "kommet over allergien"  :) mot stenger som var rimeligere enn de dyreste osv.  :D, og synes at de mindre kostbare stengene, er mer enn gode nok.

For noen uker siden - ankom en kinesisk 6,6 foter #3 splitcane i alutube til kr 1400,- inkl. porto. 

Den tror jeg det vil bli moro å fiske med.

Altså: "Frem fra glemselen", og fiskeglede  :D

Når det er sagt - har mitt syn på stangaksjon forandret seg - fra "utstyrshoretiden" vs. aksjonen jeg synes passer meg i dag.

Husker bl.a. en eldre kar - som stod og så på at jeg prøvde å kaste så langt som mulig - mens  jeg stod "utvadet" i neopren og vadejakke (som var brettet opp under armene  :rolleyes:).

Stakkaren hadde bare noen iskalde, grønne Viking vadere  :rolleyes:

Når jeg hadde gått strekningen, og kom opp til gapahuken, sa han til meg: Hvis du skal fiske på andre siden - hvorfor tar du ikke båten - og ror over?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Jeg har en liten unnskyldning å komme med. Jeg lærte tidlig av mine foreldre å si fra minst like tydelig når jeg ser at jeg har tatt feil som når det viser seg at jeg har rett. Og som vanlig har jeg enda en gang vært litt ubetenksom. Så da får man vel si fra igjen da… Selv om det er en stund siden sist "dumheten" ble gjentatt.

Selv har jeg, altså for en stund siden nå (viktig, hehe), ristet på hodet av og ertet splitcane, glass og silkebrukere. Jeg har flirt litt av dem og rispet litt i logikken deres. Så tungt, treigt og lite effektivt. Ja, det er til og med et steg bakover i tiden. Altså passe bakstreversk! Selvsagt ikke vondt ment, men litt sånn "ehh… døh, det er 20**, hva med å bytte ut mariusgensern?"

Tenkte jeg (om enn rimelig humoristisk)…

Og så har jeg selv kjørt telemarkski i mange, mange år…... på smale, ineffektive og gammeldagse ski. Ja, hele svingteknikken er et steg langt bakover i tid. Fantastisk dustete!

Og fantastisk moro…

Det handler ikke om anvendelighet, effektivitet, vekt, spenst, fart, styrke, lengde, presisjon eller kontroll. Jo forresten, kontroll (og frihet) med et mer utfordrende utgangspunkt. Men aller mest handler det om glede, følelser og estetikk. De andre kan kjøre eller fiske så fort de vil. Det spiller ingen rolle. INGEN!

Bortsett fra når jeg og andre ler og erter litt. Da vil man gjerne forklare hvorfor. Men det hjelper som regel ikke stort. Spesielt ikke i et forum, hvor det er mest moro å stå på sitt og finne noen gode stikk man kan stappe i siden på motstanderen. Absolutt mest humoristisk (som tørt vs vått), men etter hvert med mer og mer alvor til noen må be om godt vær eller må forklare at man er misforstått eller selv må innrømme at ikke alle egne setninger var like gjennomtenkt. Sikkert ikke vondt ment fra noen og bare noen setninger som burde vært redigert litt etter å ha lest dem med litt forskjellige briller.

Det kan ofte være skikkelig moro å "tullekrige" litt (spesielt med favorittmotstanderen min - puristioten), men det er ikke særlig gøy lenger når noen tar det på alvor og blir litt staere enn vanlig. Noe som ofte skjer når telemarkkjørere eller cane og silkefiskere (eller carbonfiskere) forsøker å gjøre det til noe mer enn det er. Utsagn som "alt man kan gjøre med alpinski kan man gjøre med teleskia også + litt til" og "cane er 10 ganger mer allsidig enn carbonkjepper" løser ingenting og gir muligheter for de som liker å få opp temperaturen i debatten(e). Antagelig er alt man trenger å si: "Fordi det gir meg en større opplevelse", "Fordi det gir meg en annen opplevelse" eller ganske enkelt "Jeg liker å variere og fiske med litt av hvert". "Det gir meg en helt annen utfordring og opplevelse som jeg setter stor pris på" er også en mulig vinnersetning. For hva skal man si da? Fluefiske handler jo om opplevelse, uansett utstyr. Eller? Det gjør det i alle fall for meg.

At cane kan personlig tilpasses er vel heller ikke et spesielt slående argument. Det kan man med alt og alle typer materiale. Det handler bare om pris. Jeg har sett priser på cane som tyder på at man kan få et meget personlig preg på stenger av både carbon og glass til samme prisen. Og jeg har sett carbonstenger til priser som kunne få en til å tro at det er gullbelagt original cane fra selveste House of Hardy og attpåtil med serienummer 13452 (første virkelige Hardy, mener jeg det var). Man kan jammen lure noen ganger… At håndlagde stenger koster litt ekstra er det nok ingen som stusser over, men hva er det egentlig som ligger i begrepet "håndlagd"? Det kommer nok også an på hvem man spør og hva man spør om. Jeg vil tro at man kan "håndlage" både carbonstenger og glasstenger uten at man absolutt må bruke høvelen for å få det godkjent. Tror forresten prisen ville sunket betraktelig om den tradisjonelle høvelen hadde vært brukt på disse materialene. Nei, det handler nok bare om pris og ønsker. Kvalitet er kvalitet uansett hvilken type material som er brukt. Men nok om det.

Etter mine erfaringer som telemarkkjører har jeg ett ønske til dere som koser dere med splitcane eller glasstenger: Ikke gjør det til noe mer enn det er, men vær stolt av det!

Argument som "Dagens pandamat har utviklet seg langt fra gårsdagens. Nå er de spenstigere, lettere og har en mer moderne aksjon" syns jeg nemlig er litt skummelt. Se på telemarkkjøringa. Det begynte med smale ski, lærstøvler og dype fine knær og en opplevelse som kunne få en stakkar, som utenpå var tøffere enn toget, til å grine av lykke. I dag har det utviklet seg til brede alpinski med alt for mye innsving, med alt for stabile bindinger og latterlig stive plaststøvler som nesten umuliggjør forståelse for telemarksvingen slik den egentlig er. Nå vipper de aller fleste bare opp hælen så vidt det er, har en ørliten bøyning i knærne man nesten må ha lupe for å se og kaller det "tele". Pøh! De kan kjøpe seg alpinutstyr visst de savner det så fælt. Jeg håper dere klarer å styre unna den fella! La cane være cane og glass være glass liksom. Utvikling og forandringer er selvsagt langt fra dumt, men å nærme seg "carbonfiske" bare for å tilfredsstille flere tror jeg til slutt vil fjerne noe av det som gir "det lille ekstra" som så mange setter så stor pris på. Akkurat som med "tele" hvor det blir færre og færre.

For hvis forskjellen blir for liten, hva er egentlig poenget da? Sånn rent bortsett fra at materialet og navnet er noe annet… Mulig det er nok for mange at materialet er hele forskjellen, men det ville det ikke vært for meg om jeg skulle hatt slikt utstyr. Hvilket langt fra er umulig. Men det må da være en annerledes opplevelse fra start til mål. Slik er jeg bare.

Egentlig hadde jeg tenkt å (og burde sikkert) holde meg unna, men måtte altså innrømme at jeg egentlig er like "gæern". Og man kan bare ikke småflire av cane, glass og silke og samtidig være en forhenværende telemarkkjører med savn i sjela! Det henger ganske enkelt ikke på greip! Selv ikke for meg. Jeg skjønner med andre ord veldig godt hvorfor noen vil fiske med cane, glass og silke.

Skitt fiske og kos dere!!

Oppsummert:

Silke og bambus, why??! ==> Fordi det er moro!

Neste spørsmål...

PS.

Hvis noen leser dette som et stikk i siden til noen så er det absolutt ikke meningen og kun en bieffekt av mine rimelig begrensede evner til å uttrykke meg via tastaturet. Jeg beklager i så fall eventuelle ubehageligheter jeg har påført leseren og håper på en mild straff for dette.

Har ikke fulgt helt med i timen her, og fikk først med meg dette glimrende innlegget til Erik nå.

Det du skriver oppsummerer i grunnen diskusjonen.

Synes spesielt din kritikk av uttalelser om ”moderne canestenger etc ”er spesielt treffende (ja, jeg kjenner meg igjen). Det er derfor på sin plass å presisere at når jeg snakker om ”moderne” canestenger, sikter jeg først og fremst til det faktum at canestenger som produserer/omsettes i Norge i dag er noe helt annet enn de man fikk på 1940-1960 tallet. Ikke fordi teknologien er spesielt mye endret, men fordi stengene som produseres i dag er tilpasset dagens marked. Det er ikke lenger en 9’6’’ #7/8 som er idealet.

En god stang er en god stang, uansett hva den er laget av!

Heldigvis er det også slik at en god stang for meg, ikke behøver å oppfattes som en god stang av andre.

Tenk hvor trist livet hadde vært dersom det motsatte hadde vært tilfelle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest fredrik hoffmann

En god stang er en god stang, uansett hva den er laget av!

Ord for dagen og helt presist.

Jeg sitter inne med grafitt, glass og cane, og alle tre skal være med meg til de evige jaktmarker..  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt skrevet Erik, har heller ikke fått med meg innlegget ditt før nå. Helt korrekt oppsummert i mine øyne.

En artig liten historie har jeg fra selveste Hemsila, hvor jeg og en kompis fikk besøk av en innflyttet innbygding av deg Erik. Han er GOD til å kaste, og blåste i starten litt av min Fosters of Ashborne i klasse fire. Relativt gammel splitcane, tipper rundt 50 år gammel, og frisk som en moderne stang i aksjonen. Etter et par kast tror jeg ganske bestemt at han ikke syntes den var så ille allikevel, og faktisk syntes det var litt artig å kaste med den...

Med andre ord skal man ikke blåse av det man ikke vet så mye om... Har man kun forsøkt seg med den gamle stanga som sto igjen etter høvdingen, så har man ikke helt oversikt over hva man kan velge blandt idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

×
×
  • Opprett ny...