Gå til innhold

Rapport fra årets Finnmarkstur..Hjemme igjen...


Jørgen Korstad

Anbefalte innlegg

Etter alt for lite søvn(kjørte 150 mil i en smell), kom jeg endelig frem til området jeg skulle fiske i de første dagene. Etter som det var midt på natta, og nordavinden blåste hardt, bestemte jeg meg for å prøve å sove i bilen. Det gikk heller dårlig... Jeg er minst 73,7 cm for lang, selv i den store bilen min.

Etter å ha handlet inn forsyninger (cola og boller), dro jeg ut til favorittstrekket mitt i elva jeg skulle fiske. Fortsatt blåste vinden ganske hardt, men nede på et brekk var det et lite område som var blankt pga strømmen. Satte meg ned og observerte. Ikke et innsekt var å se.

Etter en time så jeg det første vaket. Selv om jeg satt 50 meter unna, og vinden susa hørte jeg snøftet av head and taileren. 5 minutter senere var den oppe igjen. Det kriblet i hele kroppen. Jeg fikk puls. Sjekka fortommen. Vada forsiktig ut. Venta. Nytt vak. Bare snutevak denne gangen. Det kom en og annen døgflue flyvende motstrøms. Tok den klekkere? Ikke selektiv ihverfall...Satte på en cdc-vårflue. Venta. Nytt snutevak. La ut flua 2 m ovenfor fisken. Nytt snutevak. Tilslag. Utras. Fast fisk!! Etter en kort og intens kamp kunne jeg lande årets første finnmarksørret på 2 kilo blank. Noe som også ble første dags største. Fikk 2 ørreter til på mellom 500 og 800 g, samt 5 storharr på over kiloen. Den største på 1,6.

Dag 2:

Været hadde snudd. Sønnavær  og 20 grader. Dro på samme plass som dagen før. Helt vindstille. Flere store fisk sto steady og vaka på et område på 75 m2. Det var et virvar av ulike innsekt. Døgfluer klekte. Det kom vårflueskall flytende. Fjærmyggen skatet overflata, og vårfluene dansa. Endelig!!! En av fiskene så betydelig større ut enn de andre. JEg satte på ei cdc-vårflue igjen, vada ut og la flua i posisjon. Fisken kom opp, og jeg rykka flua unna... Var nok en fisk på godt over tre kilo. Sto apatisk og banna høyt(inni meg). Mens jeg sto der slik, begynte en ny fisk å vake litt lengre ned. JEg kunne stå på samme plass å kaste. La ut flua. Fisken kom opp, og denne gangen fikk den lov til å gape over flua. Etter en meget nervepirrende kamp, der fisken var nesten utfor brekket flere ganger, fikk jeg den i håven. En kort og feit purke av en ørret på 2,2kg. Resten av dagen fikk jeg noen mindre ørreter, samt flere storharr(snutevakere) på 1,2 til 1,7 kg...

post-331-13949888904755_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dag 3:

Nordavind fra alle kanter!!! Bølgene på elva gikk hvite da jeg kom til elva i dag formiddag. Værmeldinga sa at det skulle roe seg utover dagen. Det  var bare å vente. Rundt kl 14 roet vinden seg, og de første døgnisene klekte. En og annen vårflue dansa seg ut på overflata, og en ørret begynte å vake. Forsiktige små slurpevak. Men tydelig storfisk... Etter en halv time vaka den igjen. Like forsiktig. Nå var det nesten helt vindstille, og der fisken st var det ikke mer enn halvmetern dypt. Jeg vada meg ut. Vel i posisjon så jeg fisken mot den steinete bunnen. Var den halvannen eller to tenkte jeg. Sjekka fortommen og satte på en døgnflueklekker. Første driv var resultatløst. Bytte flue. Stankelbein kanskje. Det er jo ei skikkelig Finnmarksflue. Fisken rikka seg ikke. Nei, på med ei cdc-vårflue. Det fluemønsteret jeg har fått flest storfisk på oppigjennom. Første flyt og en liten reaksjon. Fisken kom litt opp, men snudde før den bulka vannet. LA ut flua igjen, og fikk den til å småstripe litt. Fisken kom opp og tok aggresivt. Da oppdaga jeg at hoven lå igjen i bilen!!!

Fisken rusa ut fra kulpen, ned stryket og laaangt inn på backingen. Her var det bare å følge etter så godt det går. På vei inn til land snublet jeg i en stein, og fikk selvsagt vann i vadebuksa. Men fisken var fortsatt på. Etter 10 minutter hadde fisken gjort sitt og jeg kunne lande den. En kubbe av en brunørret på 3,4 kilo og 67cm ...

post-331-13949888905126_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Rune over her. Digger sånne rapporter, det er digg å lese.

Bare å si fra neste år så blir jeg med, ha ha ha ha ;) ;) ;) ;) ;D

Du kan ikke legge ut sånt uten litt frieri fra meg. Aldri vært i finnmark, så tenk på det du ;D ;D

Nei, nå skal jeg slutte, sorry ;) Grattis med flotte fisker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig snudde været til sørlig, men det ble vel mye sørlig. Mye vind ødela for elvefisket. Dro derfor opp til et vann på fjellet vi har døpt til Akvariumvann. Der kan man sitte på en høyde og se ned i en utposning av vannet som er 1-2m dyp med lys mudderbunn. Der inne går fisken jevnt. I det jeg kom til vannet gikk det en fin fisk inne i laguna. Etter som det ikke var mye innsekt i lufta, bandt jeg på ei cdc-vårflue, og lompa den ut. Et par forsiktige stripinger, og fisken kom som en rakett. Tok flua og ruste ut. Etter en kort kamp som bl.a. inneholdt fjellklatring med håven i munnen og stang med fisk på i den ene hånda kunne jeg håve en fin hannørret på 1,3kg (om enn noe slank). Gikk opp og satte meg på toppen. Sola steika og alt var topp. Plutselig dukka det opp to karer fra Tromsø. Satt og prata med de og så på flere fisk på 1-2 kilo som gikk 10m unna og cruisa. Jeg lot de være, og tok heller noen bilder.

En flott dag med ett fluekast og mye trivsel!!

[attachimg=1]

To be continued...

post-331-13949888942963_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dag 5:

Da det går galt... Etter å ha guidet laksefiskere hele dagen, kjørte jeg et stykke unna til ei lureelv ikke mange fisker i. Jeg hadde observert rimelig store mengder Bibio ila dagen, og regnet med god vaking. Vinden stilnet av. Allerede ila det første minuttet ved elva vaker en meget pen fisk. Snutevak med innlagt snorkelsnøft. En av elvas griser fråtsa i Biobio (i allefall i hodet mitt). Fra der jeg sto så jeg ikke hva den tok. I lufta var det endel aurivillii-spinnere, det kunne like gjerne være det den tok. Etter det tredje vaket vader jeg ut. På vei ut møter jeg et svømmende lemen, og snart kommer et til. Skikkelig lemenår i Finnmark. Da jeg er ca 15 meter fra der fisken står stopper jeg. Den står på en plass leg har tatt mange stoore fisk, bla persen som var 76cm lang og aldri veid... Fisken kommer opp igjen, men jeg klarer ikke å se hva den tar. Ser heller ingenting rundt meg. Det er ingen spinnere i lufta over elva, og tar derfor sjansen på å knyte på en bibio på en 0.14 spiss. tynnere tør jeg ikke i denne elva med disse storfiskene i kombinasjon med stor stein. Legger ut flua en drøy meter ovenfor fisken med et lite plopp. Bibioer krasjer jo med vannet, så det må høres. Nesten øyeblikkelig kommer fisken opp og stiler seg høyt i vannet slik at den lager en plog. Dette går veien!!! tenker jeg. Fisken stikker snuten opp og snøfter i seg flua. Tilslaget sitter og fisken slår med en enorm halefinne i overflata. Den går rett ut i dyprenna, og jeg kjenner det skraper mot stein selv om jeg med mine 191cm og apearmer strekker meg så høyt jeg kan for å unngå det. JEg får etterhvert fisken inn på grunna rett foran meg. Den er minst like stor som den på 3,4, kanskje større. Etter nye to minutter oppfører fisken seg eksemplarisk. Den begynner å vise tretthetstegn. Den tar et siste utras på 5 meter mot dyprenna og stopper bak en stein. Plutselig kommer ei and (en brunnakke) og buklander 5-10 m lengre nede. Fisken får panikk, jeg blir forfjamsa, og før jeg vet ordet av det er fisken på baksida av steinen, og det tåler 0.14 dårlig. Stanga slutter å bøye seg, dalen fylles med banning, og jeg skal definitivt tilbake på andejakt. Resultat i dag: Nada...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dag 6: Vind, vind og atter vind. Etter jobbinga i dag var det så mye vind at tørrfluefiske var uaktuelt. Ble en resultatløs tur etter laksen, ellers hviledag...

Dag 7: Nordavind fra alle kanter, regn og 8 grader. Finnmarkssommer. Ble dårlig med tørrfluefiske i dag også. Dro en liten kveldstur i Lakselva og henta en smålaks. Kaffebål og sjitprat. Alt som det skal være... Kjipt med to "værfaste" ørretdager, og værmeldinga forteller at det ikke skal bli bedre til jeg skal sørover igjen. Får håpe på noen godværslommer. Forresten; makan til Bibiosverming som det har vært de siste dagene har jeg ikke sett maken til...

[attachimg=1]

post-331-13949888951294_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig lesing Jørgen. Var i området på samme tiden,men var ikke i nærheten av sånne fisker. :)

Du kan ikke legge ut sånt uten litt frieri fra meg. Aldri vært i finnmark, så tenk på det du ;D ;D

Fri i vei du Robban,det finnes flere grunner enn ørreten til å dra å nyte en Finnmarksommer,som feks sånne netter : ;)

6010989325_4e2d80733e_z.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten; makan til Bibiosverming som det har vært de siste dagene har jeg ikke sett maken til...

Skulle ønske vi kunne sagt det samme her på østlandet . . .  :-\

På denne tiden i fjor var det bibio-bonanza her, men nå har jeg ikke sett en eneste bibio langs fjellelvene.

Fin tråd, forresten  :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må du gjere :)Ikkje meiningen å kuppe tråden her.. Knallbra rapport forresten :)

Enig.Ikke no' kupping !

Men samme dag som stemningen over her ble fanget(Deilig å oppleve Laksefjordviddas fred og ro,langt fra folk. ;);D ),var det faktisk bra med bibio.Mens gutta sov ut og bearbeidet alle inntrykkene fra vidda,koste fisken seg med bibio,og jeg med fisken. ;)

(Nå må ikke det forståes som om jeg drakk bare vann,har bare ikke evnen til å sove burt dagen. ;);D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut som om dere hadde en fin tur Willy ;D. Viktig å ofre til ildgudene...

Her er det fortsatt hard nordavind, og ikkeno ørretaktivitet i overflata. Blir en tur etter storlaksen i kveld...

.....for ikke å snakke om å ofre til ildvanngudene.Det får jo være grenser for hva man skal slepe med seg ut av vidda ! ;D

Du får ha lykke til med storlaksen ikveld,er du i Lakselv ?

Hvor lenge blir du ?

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste dager:

De siste dagene av oppholdet ble preget av hard nordavind, kaldt vær, nedbør og null innsekter. Bibioene gjemte seg, vårfluene så ut til å være utryddet, og de få døgnisene jeg så klekte mens jeg var på jobb...

Det åpnet seg tre små vindlommer med mulighet for blindfiske. Den første vindlomma gav meg en sjanse på en ørret av det store slaget. Hadde den på i et lite minutt før den røk fortommen (var nok godt over 2...). Kroket også en skikkelig storing i den andre lomma. Denne mistet jeg ila første utraset. Også denne fikk jeg se, og vil anslå den til over 3!

Siste lomma varte i ca 45 minutter. Satt forgeves og venta på vak, men som kjent vaker ikke fisken uten at det er innsekter der... Jeg måtte blindfiske. På denne plassen kjenner jeg standplassene, og begynte å fiske av disse med en bibio. Ved den tredje gode standplassen la jeg flua et par meter ovenfor steinen under vannet. Fisken sto ofte foran denne. Da flua var omtrent en meter fra steinen, steg en fisk opp til overflata . Ryggfinnen stakk over overflata. En skikkelig hai! Det var netsn så jeg rykka unna overflata. Fisken sto slik til bibioen kom frem. Bare løfta hodet litt, så den sklei inn i det enorme gapet. Fisken gikk ned, vifta litt med halefinna. Jag var i et kvart sekund paralysert. Aldri sett så stor ørret!! Tilslaget festa flua i fiskekjeften. Bare den ikke går ut i dyprenna. Vannstanden var meget lav, og steiner stakk opp! Og selvsagt gikk den ut i dyprenna. Egentlig skjønner jeg det på denne vannstanden, og det som ikke skulle skje skjedde... Snøret ble slakt, og jge hadde en flue mindre... I ettertid vil jeg anslå ørreten til å være minst fem kilo, men kunne like gjerne være sju...

Ja, ja. Jeg klarte i allefall å lure den...

Nå er Finnmarksturen over. Håper på bedre forhold neste tur!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...