hvordan utvikles som ung? hva er rett/galt?

[Gjest Unknown User]

Den settningen har du aldri ens drømt å få si Håvard. Høres jævli bra ut spør du meg, "En garde Elvis". Ser scenen foran meg. Han har seff Las Vegas -77 kostumen på seg, og han står i karatepositur.

[Tørrbjørn]

Er veldig enig i det S.Elvis sier. Er man sprengt i hodet på fluefiske blir man ofte alene. Og trives med det.

Det jeg ikke skjønner i denne sammenhengen, er et bålbrenning og kaffe går på bekostning av fisket. Det er ikke sant.

En hver fjellfant setter pris på et bål når fisket er avsluttet eller man tar en pause. Bål er avslappende og er hjertet i en hver leir.

Om man maser rundt og kun jager på fisk mister man litt av det fine med å være ute.

[Gjest Unknown User]

Sanningen ligger vel i prioriteringen. Enig i koset, men jeg prioriterer det utrolig sjeldent. Dessverre. Men jeg stresser ikke i mitt fiske. Jeg gir bare aldri opp og slutter sjeldent før det dør ut. Lugnet og roen finner jeg i spaning, venting og observasjoner. Dør det midt på dagen så legger jeg meg heller i lyngen og tar en nap. Begynner nok å bli kjent for den der napen snart. Få ting som er så effektivt som 20 min på øyet i en busk. Eller så fyller jeg på med bensin for neste økt. Men selvfølgelig priser jeg et godt bål!

[Per....]

Jeg har vært på tur med folk som har vært utrolig stresset. Blir det ikke fisk iøpet av kvelden så er turen misslykket. Dette fører til at man er anspent når en fisker, og raskt blir irritert. Hvordan enkelte orker å holde på sånn skjønner ikke jeg. Vi vil jo alle ha fisk, men som nybegynner kan det ikke være noe krav. De mer erfarne klarer sikkert alltids å få opp en pinne eller to. Jeg tror det er viktig å like å fiske selv om en ikke får fisk. Det er en viktig kvalitet for å bli en god fisker. Det må ligge noe mer i det, det må gi en noe. Akkurat som at fotball handler om mer enn å skru ballen i krysset.

[-Lars-]

He-he . . . Hvis mengder av fisk er en motivasjonsfaktor så er kanskje ikke fluefiske tingen å gå for.

Da tror jeg andre fiskemetoder har mer for seg . . .

Etter at jeg erstattet slukstanga med fluestang har det handlet mest om å "jakte" opplevelser. Hvor mange fisk jeg får på en tur er kanskje det som har minst betydning i den store sammenheng.

Å føle at man mestrer det man holder på med er selvfølgelig gøy, men å jage etter så mange fisk som mulig ligger visst ikke for meg.

[Kim W]

Ofte synes jeg de virkelige behagelige turene er de der jeg egentlig er ute etter bilder, men likevel har slengt med stanga på ryggen. Fisket på disse turene er så veldig uannstrengte ift de der FLUEFISKE er fokuset for turen.

Ta bilder av vakende fisk, kose seg i natur, og om den ikke kroker så er det ikke så farlig på disse turene. Etter jeg begynte med disse turene har jeg fått ett mye mere avslappet forhold til mitt fluefiske, og dette har bidratt til økt glede ettersom stressnivået etter fangst er betraktelig senket.

For mitt vedkommende merker jeg at jo mere jeg forstår av det som skjer i naturen iht insekter, naturtegn og fiske, jo mere avslappet blir jeg ovenfor fiske.

Å stå fast på ett punkt over tid er frustrerende uannsett hva mann driver med, det gjelder finne roen og samtidig prøve nye ting for å gjenoppta utviklingen i kansje en annen retning. Vet ikke helt.. Fluefiske er jo en lang remse med koder.

Dette jeg har skrevet her har vel egenltig lite med de unges utvikling å gjøre, men likevel er det dette som har ført meg fra ett stadie og over i ett annet i min fluefiskeverden.

[-Lars-]

Ofte synes jeg de virkelige behagelige turene er de der jeg egentlig er ute etter bilder, men likevel har slengt med stanga på ryggen. Fisket på disse turene er så veldig uannstrengte ift de der FLUEFISKE er fokuset for turen.

Gøy å høre  

Når jeg reiser på fisketur, spesiellt når det er til nye steder, så er kamera like viktig å ha med som fluestanga.

Jeg blir utrolig betatt av vakker natur, og det er nokså avgjørende for hvor jeg reiser for å fiske.

Slik sett blir det ikke mye rena-fiske på meg  

Vakker natur for meg betinger fjell . . . Det må ikke være på selve fjellet, bare jeg ser fjell fra der jeg befinner meg.

Og du verden så stolt jeg er av å bo i norge, når man ser hva vi har av natur i dette landet  

Husker første gangene vi reiste til troms, og hvor satt ut jeg ble over fiskekompisen, som hverken så noen vits i å ha med kamera eller hadde øye for den overveldende naturen.

"Så utrolig trist det må være", tenkte jeg . . . "For en tulling, er vi ikke på fisketur?", tenkte sikkert han  

Med meg bak rattet brukte vi to timer på en strekning som normalt ville vært unnagjort på en halvtime, for jeg måtte ta bilder  

Lyngsalpene og omgivelsene rundt jægervassdraget feks, holdt på å ta pusten fra meg første gangene jeg var der, mens kompisen heller foretrakk å sove i bilen.

Men det gikk jo opp for meg at det var avgjørende at vi kom oss til bestemmelsesstedet i en viss fart, og helst ha landet de første røyene over kiloen før timen var gått. Det fikk ikke hjelpe at vi skulle være der i to uker  

Det ble veldig klart for meg at en av oss var på tur, mens den andre var på fisketur, hvor antall og størrelse ville være avgjørende for om turen var vellykket eller ei.

Så sånn er det, vi er forskjellige . . . Å komme hjem fra slike turer uten bilder, både i hodet og på minnebrikke, ville for meg vært utrolig trist, og gjort kommende vintre mer stusselige enn nødvendig.

For meg henger det rett og slett ikke på greip at man kan være lidenskapelig opptatt av fluefiske, samtidig som man ikke har øye for omgivelsene rundt seg . . . Da mister man jo halve opplevelsen  

[Bo Mortensen]

Ofte synes jeg de virkelige behagelige turene er de der jeg egentlig er ute etter bilder, men likevel har slengt med stanga på ryggen. Fisket på disse turene er så veldig uannstrengte ift de der FLUEFISKE er fokuset for turen.

Gøy å høre  

Når jeg reiser på fisketur, spesiellt når det er til nye steder, så er kamera like viktig å ha med som fluestanga.

Jeg blir utrolig betatt av vakker natur, og det er nokså avgjørende for hvor jeg reiser for å fiske.

Slik sett blir det ikke mye rena-fiske på meg  

Vakker natur for meg betinger fjell . . . Det må ikke være på selve fjellet, bare jeg ser fjell fra der jeg befinner meg.

Og du verden så stolt jeg er av å bo i norge, når man ser hva vi har av natur i dette landet  

Husker første gangene vi reiste til troms, og hvor satt ut jeg ble over fiskekompisen, som hverken så noen vits i å ha med kamera eller hadde øye for den overveldende naturen.

"Så utrolig trist det må være", tenkte jeg . . . "For en tulling, er vi ikke på fisketur?", tenkte sikkert han  

Med meg bak rattet brukte vi to timer på en strekning som normalt ville vært unnagjort på en halvtime, for jeg måtte ta bilder  

Lyngsalpene og omgivelsene rundt jægervassdraget feks, holdt på å ta pusten fra meg første gangene jeg var der, mens kompisen heller foretrakk å sove i bilen.

Men det gikk jo opp for meg at det var avgjørende at vi kom oss til bestemmelsesstedet i en viss fart, og helst ha landet de første røyene over kiloen før timen var gått. Det fikk ikke hjelpe at vi skulle være der i to uker  

Det ble veldig klart for meg at en av oss var på tur, mens den andre var på fisketur, hvor antall og størrelse ville være avgjørende for om turen var vellykket eller ei.

Så sånn er det, vi er forskjellige . . . Å komme hjem fra slike turer uten bilder, både i hodet og på minnebrikke, ville for meg vært utrolig trist, og gjort kommende vintre mer stusselige enn nødvendig.

For meg henger det rett og slett ikke på greip at man kan være lidenskapelig opptatt av fluefiske, samtidig som man ikke har øye for omgivelsene rundt seg . . . Da mister man jo halve opplevelsen  

Herligt å høre, at du ikke tager Norges skønne natur som en selvfølge.

Den kan dere, med rette, være stolte av. Husk å værne om den.

Sorry for OT men måtte bare kommentere