"feil" snøreklasse?

[steve_nor]

Ser at mange bruker "feil" snøreklasse..altså #8 på en klasse 7 stang (merker er uavhengig). Hva er grunnen til dette? Jeg trodde at en 7'er stang er optimal med ett 7'er snøre?

Ellers takker jeg for ett fantastisk forum!

[Espen A]

Hei.

Dette skyldes at klassifiseringen på stangen er anbefalt snørevekt fra fabrikant og ikke nødvendivis rette snøret for stanga. Du vil nok få utdypende svar fra noen som har mer peiling en meg ang klassifisering av stang..

Mvh

Espen.

[Lars Vegas]

Kan ikke akkurat si at jeg har en generell oppfatning av at dette er veldig utbredt. Er kun to snører som jeg opplever som over og underklassifiserte og det ene er Clear Cammo til Cortland som jeg anbefaler å gå opp en klasse på. I andre enden er det 40+ extreme distance i intermediate hvor man bør gå ned en klasse. Utover det kjører jeg samme klassifisering som stangen

[Scuirus]

Over tid har stengene blitt stivere. Vil anta at gjennomsnittstanga i dag er nesten ei klasse stivere enn tilsvarende stenger for 20 år siden. Snøreprodusentene har også fulgt opp, mange snører i dag er i fra ei halv til ei klasse tyngre enn hva ATFM systemet skulle tilsi (noen er enda tyngre), mens andre snører fortsatt følger AFTM systemet.

Det finnes i dag et alternativt system for å klassifisere stenger kalt CCS, hvor stengene måles etter objektive kriterier. ERN, som betyr Equivalent Rod Number er måleverdien som karakteriserer stivheten. Ei typisk AFTM #5 stang skal etter dette systemet ha ERN verdier fra 4,5 til 5,5, men de fleste ligger nok i fra 5 og oppover.

For eksempelvis ei 5'er stang med ERN på 6,3 er det ikke ulogisk at et normalklassifisert 6'er snøre vil passe bedre enn et 5'er snøre for mange.

Noen velger også ei stang i klassen under snøreklassen for å få ei mykere stang med dypere aksjon.

[Gjest staffan@epost.no]

det finnes ikke en som kaster likt en annen... dessuten skjer det ulike ting i hue på folk..... noen liker at det bøyer seg mere....noen liker høyere hastighet enn andre.... se alltid på # som veiledene og ikke som det perfekte.

[Gjest Erik Eikre]

ERN, som betyr Equivalent Rod Number er måleverdien som karakteriserer stivheten. Ei typisk AFTM #5 stang skal etter dette systemet ha ERN verdier fra 4,5 til 5,5, men de fleste ligger nok i fra 5 og oppover.

For eksempelvis ei 5'er stang med ERN på 6,3 er det ikke ulogisk at et normalklassifisert 6'er snøre vil passe bedre enn et 5'er snøre for mange.

Hmm... så vidt meg bekjent så skal det være 5,0 - 6,0 hvor 5,5 er "perfekt" i henhold til CCS dersom man snakker klasse 5.

[Gjest storfemti]

Erik farer sjeldent med usannheter, så jeg tror han har rett der også gitt

[Igor Soldo]

eneste gangen jeg vil ha en klsse over på stengene mine, er når jeg bruker flyt eller int liner og skal kaste store fluer med mye luftmotstand. da lader man fortere og man får ikke den "følelsen" av å kjenne flua føkke alt til. i allefall hos meg. med sykeliner har jeg ikke noe behov for dette, da de er tunge nok fra før

[Tom Syversen]

ERN = Effective Rod Number.

Hei steve det skal ikke være lett.

Hvis man skal se det helt objektiv,så er det ikke

noe som heter en #7 stang.

Vel,nå vet vi alle at det finnes syverstenger,men det en stangdesigner

klassifiserer som en syver,kan godt en annen designer klassifisere

som en sekser,eller åtter.

I noen tilfeller er det helt ekstremt.

Jeg har målt femmerstenger (alle stengene er merket #5)

med ERN = 2,00 - 9,2

Nå skal det sies at dette ikke er vanlig,men du kan ta en liten titt på Rod Databasen

på SL (s e xyloops) og titte på verdiene for forskjellige syverstenger.

Det beste er alltid å prøve snøre og stang sammen steve.

Tom.

[Kim W]

Jeg er ingen ekspert på liner, men jeg vet godt hva jeg liker. På mine medium raske stenger ligger jeg en lineklasse over, og det er fordi dette passer kastestilen min bedre og det føles mye bedre ut i hånda mi (med de linene jeg har prøvd). Ble anbefalt line på 3'er stanga mi av en kjent profilert fluefisker, men denne komboen ble helt feil for meg, enda anbefalingen kom fra en med sykt god kasteferdighet.

Lineklasse opp mot stangklasse handler rett og slett om den enkeltes "feeling" i kastet, og hvordan utstyret kjennes ut for den som bruker det. Sånn tolker jeg det for mitt fiske. Så kan alle andre si hva dem vil om klasser og tabeller.

[Atle L]

Jeg har ei Lecie #5 fast stang som jeg har rigget en 40+ #6 line fast intermediate på. Det er en drøm å kaste med, ogen drøm å kjøre fisk på. Som det kommer frem av mange her så er 40+ underklasifisert?? dvs at jeg i praksis fisker med et #7 snøre på en #5 stang. Jeg testet ut denne komboen sammen med en dyktig fluekaster fra guideline, og testet ut andre snører men fant ut at 40+ var det beste. Så det er viktig å teste ting ut før man kjøper noe våger jeg å påstå.

[Gjest storfemti]

40+ vanlig intermediate med glassklump er underklassifisert, ikke de andre linene i 40+ serien

[Atle L]

Ok, den jeg har er ikke glassklump. Så da var det avklart

[tob]

Et lite sidespor her.

En annen ting som bør tas med i vurderingen er variasjonen i produksjonen av stenger og liner.

Hvor mye kan for eksempel 10 stenger fra samme produsent og modell variere?

Hvor like er 10 snører fra samme produsent og modell ?

De fleste tester blir vel bare utført med 1 stang , det gjelder vel også dataene fra ERN målingene.

Har sett noen tall materialer fra målinger av stenger som viser verdier med påstått nøyaktig på 0,1 promille  .

Det beste er vel alltid å ha prøvd den stanga man vil ha med eget snøre.

Til sammenligning litt fra HiFi verden - det er ikke alltid de beste dataene som gir best lyd.

_________

Trygve

[Tom Syversen]

Et lite sidespor her.

En annen ting som bør tas med i vurderingen er variasjonen i produksjonen av stenger og liner.

Hvor mye kan for eksempel 10 stenger fra samme produsent og modell variere?

Hei Trygve.Det er nok ingen tvil om at det er variasjoner.

Hvor store de er,er vanskelig å si noe om.Personlig tror jeg ikke de er store under

forutsetning av at de blir målt og spent opp på samme måte.

Jeg velger å tro at den største variasjonen kommer av målefeil,og ulik måte å

spenne opp stanga på.

Individuelt ville jeg ikke tro at måleverdiene ville variere like mye.

Hvor like er 10 snører fra samme produsent og modell ?

Ja,det kan du sagtens spørre om.I tillegg blir det vel også noe feilpakking.

(At et seksersnøre havner i esken til et femmersnøre. )

De fleste tester blir vel bare utført med 1 stang , det gjelder vel også dataene fra ERN målingene.

Har sett noen tall materialer fra målinger av stenger som viser verdier med påstått nøyaktig på 0,1 promille  .

Hvor har du sett dette da?Nøyaktighet på 0,1 promille eller 0,01% om du vil.

Det beste er vel alltid å ha prøvd den stanga man vil ha med eget snøre.

Det er det ingen tvil om.Men at Rod databasen er verdifull er det heller ingen tvil om.

Til sammenligning litt fra HiFi verden - det er ikke alltid de beste dataene som gir best lyd.

Det der er jeg ikke så sikker på at du har rett i?

Hvilke data tenker du på da,og sammenligner du data på alle komponenter da?

Tom.

[tob]

Hvor har du sett dette da?Nøyaktighet på 0,1 promille eller 0,01% om du vil.

Faktor 10 feil men tallverdier innen 1 promille brukes i målingene ser jeg fra noen poster i Hardy Zenith tråden her på forumet.

Sving frekvens (NF) på 3,197Hz. Tall tyder på meget bra måleutstyr.

Trygve

[Tom Syversen]

Hæ?

Er ikke forholdet mellom prosent og promille 10?

1 prosent er 10 promille.

1 promille er er 0.1 prosent.

Jeg trodde du snakket om stivhet siden du sier ERN?

Her kan du lese litt om CCS:

http://www.common-cents.info/

Tom.

[Gjest Erik Eikre]

Han sa 0,1 promille. Og det blir.... 

[tob]

1 eller 0,1 promille har blitt diskusjonen ser jeg ( sidespor av sidesporet). Ingen kommentar om tallet 3,197Hz hvor siste tallet er i promille nivå ?

______

Trygve

[Tom Syversen]

Han sa 0,1 promille. Og det blir.... 

0,1 promille blir 0,01 prosent.

Tom.

[Gjest Erik Eikre]

Han sa 0,1 promille. Og det blir.... 

0,1 promille blir 0,01 prosent.

Tom.

Jepp. Ikke veldig vanskelig vil jeg tro... 

[Tom Syversen]

Hei Trygve.

Tallet 3,197hz som er den naturlige frekvensen til stanga hører ikke inn under CCS.

Frekvensen måles da uten belastning.

Dette er noe jeg driver med i tillegg til CCS målingene.

Derimot CCF er en del av CCS,som er målinger av frekvensen med belastning.

Belastningen velges etter stivheten til stanga.Da trenger du ikke noe spesiellt utstyr heller,

noen Bill Hanneman er opptatt av.

Bill Hanneman vil heller ikke bruke hz,men cpm (cycles per minute).

Selv om SI enheten for frekvens er hz.

Når jeg måler bruker jeg noen optiske sensorer,et elektronisk tidsur og et oscilloscope.

Det er da lett å måle/avlese perioden som i dette tilfellet var 312,7msek.

1/0,3127 = 3,197

Du kan godt droppe den tredje desimalen om du vil,men grunnen til at jeg tok den med

var at jeg på noen stangprosjekter lekte litt med forskjellige ringplasseringer.

Jeg tror heller ikke at vi kan føle forskjellen på 1 promille/tusendel.

Tom.

[Demir Ligonja]

Og feilmarginen din er?

[Tom Syversen]

Og feilmarginen din er?

Da må du først definere hva du legger i betydning "feilmargin"?

Er det variasjon i reproduserbarhet?

Jeg fortar målingen flere ganger.

Er det betydningen av andre frekvenser enn grunnfrekvensen du tenker på?

Tom.

[Demir Ligonja]

Og feilmarginen din er?

Da må du først definere hva du legger i betydning "feilmargin"?

Er det variasjon i reproduserbarhet?

Jeg fortar målingen flere ganger.

Er det betydningen av andre frekvenser enn grunnfrekvensen du tenker på?

Tom.

Hvor pålitelige er dine tall? +/- Med hvor stor sikkerhet kan du konstatere at målingen du har foretatt er korrekt. Med 99 %, 98 % etc? Ingen målinger er 100 % nøyaktige..

Tar du målinger flere ganger, og bruker gjennomsnittet eller?

[Tom Syversen]

Jeg bruker ikke gjennomsnittet.

Jeg bruker den verdien som gjentar seg selv.

Enkelte ganger dukker det opp noen andre verdier

og det er vanskelig å si eksakt hva det kommer av.

Jeg vil tro at andre frekvenser enn grunntonen

forvrenger resultatet.

Hvis jeg for eksempel foretar 20 målinger kan det vise seg at

ca. 10 - 20% av målingene vise andre verdier.

På tross av det ville jeg stole på verdiene som gjentar seg.

Tom.