Gå til innhold

Hvorfor spiser ørreten spinnere?


André_Brµn

Anbefalte innlegg

Hei  :)

Jeg har hatt gleden av å ha en rekke kjempetrivelige fisketurer/fiskedager med Henning, og vi er innom mangt og meget av tanker som dagene går, både av funderinger, spørsmål, svar og mye latter og moro  :) Ett tema som dukket opp engang er; hvorfor spiser ørreten spinnere?

Det var Henning som satte igang praten, og det var egentlig en interessant tanke.

Passasjen gikk som følger, mens vi stod utvadet ute i elva.

Henning - Det er egentlig rart at ørreten spiser spinnere. Det er jo nesten ikke mat i de.

André - Det er nok noe, i og med at de faktisk gjør det.

Henning - Men kroppen er jo tom for mat?

André - Men sånn evolusjonsmessig, hvis de hadde gjort det, og det ikke var mat i dem, så hadde jo de ikke klart seg.

Så det jeg spør om; er det noen som vet om næringsinnholdet i en spinner kontra eksempelvis en dun- versjon av samme flua? (Ja, jeg vet; et fryktelig sært spørsmål å stille) De har jo kvittet seg med en hel del egg, og antagelig ligger det meste av energiressursene der, som Henning så riktig påpeker.

Men som en digresjon, men allikevel relevant: Fluer, om det er døgnflueimitasjoner eller vårflueimitasjoner, som er bundet bare av antron (klart og gjennomskinnelig materiale) funker sjelden bra. Er ikke grunnen her nettopp også at ørret som har lært seg å styre unna tomme puppeskall og tomme nymfeskall som flyter på overflata (altså uten næringsinnhold) er de som også styrer unna nettopp ting som ligner på tomme nymfeskall og puppeskall? Evolusjonsmessig har jo de ørretene som vaker etter tomme nymfeskall blitt luket ut gjennom historien, ikke sant?  :)

Bare et par tanker som i hvert fall jeg synes er morsomme  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det store spørsmålet er vel egentlig, hvorfor tar den tørrt i det store hele?? :rolleyes:

Når den kan svømme uanstrengt under vann med open munn, å jafse i seg både nymfer,rompetroll å småfisk... Men takk gud for att ørreten ikkje tenker energi besparing når ting å tang klekker på overaquaflata.. 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det store spørsmålet er vel egentlig, hvorfor tar den tørrt i det store hele?? :rolleyes:

Når den kan svømme uanstrengt under vann med open munn, å jafse i seg både nymfer,rompetroll å småfisk... Men takk gud for att ørreten ikkje tenker energi besparing når ting å tang klekker på overaquaflata.. 8)

Hehe, joa gode tanker det  :)

Men jeg tror helt bestemt at ørreten er energibesparende i sin oppførsel - alltid, selv på overflata (ubevisst eller bevisst spiller ingen rolle i så måte) når den også tar ting tørt. Hvorfor?

Jo, det er en gedigen flaskehals rundt overflatespenninga for små insekter. Ved klart vann og ubrutt overflate (altså ikke vind eller rifflestrøm) så er overflatespenninga stor. Da blir det lett en "flaskehals"/ opphopning av insekter rett under overflata, for de som strever med å bryte igjennom - noe de fleste insekter gjør. Mye lettere å ta insekter ved overflata da, enn nede langs bunnen. De er både samlet i større ansamlinger og på et meget smalere område av vannlaget.

På den annen side: Regner det og er vindstille, så sliter døgnfluedunene noen sekunder ekstra med å tørke vingene sine så de i det hele tatt kan fly ivei. Da kan det lett bli en flaskehals. Oppå overflata. Jeg tror det er en 2-sidig grunn til at duskregn ofte er bra døgnisvær; 1) joa, for eksempel rhodanien klekker i størst mengder i ruskevær, men 2) vingene tørker svært sakte i slik vær også, så da blir flaskehalsen nettopp her  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her kan jeg veldig lite om, men det er vel nærliggende å tenke at spinnere opptrer i et stort antall, og at ørreten sparer energi ved å plukke slitne fluer. Selv om det skulle være mindre næring i de går det vel til slutt i pluss. Mindre stress for fisken :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

i elv så samles de i bakevjer..... oftest om kvelden..... Andre` du kjenner forskjell ernæringsmessig på Rårdyrfilet og potetgull........ i denne sammenligningen Dun og spinner, Andre`spiser du potetgull?...... ingen Kim`s ingen kos!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessante spørsmål her, har fundert en del på dette og mer selv. Hvorfor blir ørreten selektiv på spinnere, hva er det som trigger til at den tar, og hva gjør at den refuserer. Er det det totale trykket spinneren setter i flata, eller er det en eller flere faktorer som spiller inn. Snodige greier.

Tenker i den retningen at spinneren inneholder ett eller annet viktig næringstoff som fisken trenger. Mange dyr spiser ting utenom det ordinære som tilskudd til maten. Et eksempel på hva jeg mener er bikkjer som spiser gress uten at forskere helt klarer å si nøyaktig hvorfor. Noen mener det kan være ett tilskudd til maten, andre mener dette er får å regulere magen men en tredje gruppe rett og slett tror at bikkjene liker smaken.. Hvem vet.

Jeg personlig holder en knapp på viktig næringstoff + tilgjengelighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessante spørsmål her, har fundert en del på dette og mer selv. Hvorfor blir ørreten selektiv på spinnere, hva er det som trigger til at den tar, og hva gjør at den refuserer. Er det det totale trykket spinneren setter i flata, eller er det en eller flere faktorer som spiller inn. Snodige greier.

Tenker i den retningen at spinneren inneholder ett eller annet viktig næringstoff som fisken trenger. Mange dyr spiser ting utenom det ordinære som tilskudd til maten. Et eksempel på hva jeg mener er bikkjer som spiser gress uten at forskere helt klarer å si nøyaktig hvorfor. Noen mener det kan være ett tilskudd til maten, andre mener dette er får å regulere magen men en tredje gruppe rett og slett tror at bikkjene liker smaken.. Hvem vet.

Jeg personlig holder en knapp på viktig næringstoff + tilgjengelighet.

Tror du er inne på noe her waffer`n..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henning - Det er egentlig rart at ørreten spiser spinnere. Det er jo nesten ikke mat i de.

André - Det er nok noe, i og med at de faktisk gjør det.

Henning - Men kroppen er jo tom for mat?

André - Men sånn evolusjonsmessig, hvis de hadde gjort det, og det ikke var mat i dem, så hadde jo de ikke klart seg.

Så det jeg spør om; er det noen som vet om næringsinnholdet i en spinner kontra eksempelvis en dun- versjon av samme flua? (Ja, jeg vet; et fryktelig sært spørsmål å stille) De har jo kvittet seg med en hel del egg, og antagelig ligger det meste av energiressursene der, som Henning så riktig påpeker.

Evolusjonsmessig har jo de ørretene som vaker etter tomme nymfeskall blitt luket ut gjennom historien, ikke sant?  :)

Det er ganske sikkert riktig at spinnerne har mindre næringsinnhold enn duns, men regnestykket for ørreten er  om energien fra føden overstiger energiforbruket den bruker på å få det i seg – litt forenklet. Selv om spinnerne inneholder lite næring hver for seg, så kan det som flere har påpekt være at det er så mange av dem, de er lette å ta (flykter ikke) og akkumuleres ofte i bakevjer, gjøre at energiregnestykket for ørreten allikevel blir klart positivt.

Det er en vanlig misforståelse at evolusjonen frambringer perfekte løsninger på alle områder, det er ikke tilfelle. Darwin postulerte at de best tilpassete vil ha størst forutsetninger for å føre sine gener videre. Det vil føre til at bedre løsninger dominerer etter hvert, men det er heller ikke alle trekk som er avgjørende for suksess, men ofte handler det bare om at løsningen er god nok til  å ikke hindre dyrene.  I dag ser vi ofte den beste løsningen til nå, men for alt vi vet så ligger det ørretrogn i elvegrusen akkurat nå som ved en tilfeldighet har fått den mutasjonen som vil gjøre dem konkurransemessig overlegne og som vil utkonkurrere all annen ørret i framtiden!  ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo nettopp dette som er evolusjon, Tom  :)

Ting er i konstant forandring, og de best egnede karaktertrekk har størst sjans for å få flest avkom, og således føres det videre. Av 10 mutasjoner, så er kanskje bare én fordelaktig, og således vil den ha størst sjans for å føres videre, som du også er inne på. Men nå var det ikke evolusjon som var greia her da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en episode i sommer som jeg undret litt på. Ørreten gikk å plukka vulgataspinnere, det så vi helt klart. OK, la oss si de taes fordi de er lett tilgjengelige. Jeg legger ut en vulgatadun, og denne dun'en har jeg hatt god uttelling på i år, så jeg vet den er god nok som imitasjon. Hadde fisk på den senest dagen før. 

Der ligger denne dun'en, og den inneholder mye mer næring enn en spinner, men likevel, ingen interesse for denne. Prøver en annen dun, ingen interesse. Kompis setter på spinner, ørret tar.

I dette tilfelle var en næringsproppet dun like tilgjengelig som spinnerne, men likevel ikke interessant.

Jeg klør meg litt i håret og undrer, why mr.trout...WHY?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Eikre

Jeg klør meg litt i håret og undrer, why mr.trout...WHY?

Fordi dun's kan, jeg understreker kan, lette og dermed kan det være bortkastet energi å forsøke å ta den. Det er det ikke akkurat fare for med spinnere som ligger rett ut. Det er garantert energi selv om det ikke er så mye for hver flue.

Tenker i den retningen at spinneren inneholder ett eller annet viktig næringstoff som fisken trenger.

Spinneren har ikke tatt til seg næring siden den tok til vingene første gangen og har således ikke forandret næringsinnhold for ørreten (eller annen vakende fisk).

Ørreten er altså svært så energibesparende i sin oppførsel og er slik anlagt at dersom det koster mer energi å ta noe enn det den kan få fra byttet (eller resultatet er usikkert) så står den over. Derfor kan, jeg understreker igjen kan, vi få fisk på våre imitasjoner selv om fisken refuserer mange av de originale. Nettopp fordi våre sitter mer "fast" (tyngre) i filmen. Dette er svært tydelig på harr hvor man ofte kan få fisk på ei uekte flue selv om det er masse originale fluer på vannet og likevel svært sjeldne vak. Spinner er derfor ofte en større garanti for fast fisk enn en dun.

Det tror i alle fall jeg. :)

Senvinters kommer det forøvrig en artikkel i AOF som antagelig vil overraske et par av dere og som også er noe innenfor dette temaet... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klør meg litt i håret og undrer, why mr.trout...WHY?

Fordi dun's kan, jeg understreker kan, lette og dermed kan det være bortkastet energi å forsøke å ta den. Det er det ikke akkurat fare for med spinnere som ligger rett ut. Det er garantert energi selv om det ikke er så mye for hver flue.

Tenker i den retningen at spinneren inneholder ett eller annet viktig næringstoff som fisken trenger.

Spinneren har ikke tatt til seg næring siden den tok til vingene første gangen og har således ikke forandret næringsinnhold for ørreten (eller annen vakende fisk).

Ørreten er altså svært så energibesparende i sin oppførsel og er slik anlagt at dersom det koster mer energi å ta noe enn det den kan få fra byttet (eller resultatet er usikkert) så står den over. Derfor kan, jeg understreker igjen kan, vi få fisk på våre imitasjoner selv om fisken refuserer mange av de originale. Nettopp fordi våre sitter mer "fast" (tyngre) i filmen. Dette er svært tydelig på harr hvor man ofte kan få fisk på ei uekte flue selv om det er masse originale fluer på vannet og likevel svært sjeldne vak. Spinner er derfor ofte en større garanti for fast fisk enn en dun.

Det tror i alle fall jeg. :)

Senvinters kommer det forøvrig en artikkel i AOF som antagelig vil overraske et par av dere og som også er noe innenfor dette temaet... ;)

Fint svar, og gleder meg til artikkelen :D

Ang. energibesparing og selektivitet: Jeg synes det er veldig artig (og ofte frustrerende) å fiske under forsommerens massive fjærmyggklekkinger i fjellet. Der opplever jeg veldig ofte at fisken totalt refuserer digre, men sporadisk forekommende biffer som stankelbein, døgnflueduns osv. Fisken blir ekstremt selektiv på fjærmygg under disse tunge klekkingene, som typisk starter umiddelbart etter isgang og varer en uke eller to. Disse klekkingene er veldig mye tyngre enn noe jeg har sett nede i granskogen - det kan nesten ikke sammenliknes med det fjærmyggfisket som finns i f.eks. Nordmarka, etter min erfaring.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer mat i en spent spinner enn en knøttliten fjærmygg ihvertfall.

Jepp, og det er jo akkurat det som gjør selektiviteten så interessant.

Mot slutten av den mest intense fjærmyggperioden kommer døgnfluene i gang, og det er særlig fascinerende å se hvor mange velvoksne døgnflueduns det skal til før fisken faktisk begynner å spise dem istedetfor de bittesmå fjærmyggene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer mat i en spent spinner enn en knøttliten fjærmygg ihvertfall.

Jepp, og det er jo akkurat det som gjør selektiviteten så interessant.

Mot slutten av den mest intense fjærmyggperioden kommer døgnfluene i gang, og det er særlig fascinerende å se hvor mange velvoksne døgnflueduns det skal til før fisken faktisk begynner å spise dem istedetfor de bittesmå fjærmyggene.

Det er i alle fall en påstand jeg støtter meg bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo nettopp dette som er evolusjon, Tom  :)

Ting er i konstant forandring, og de best egnede karaktertrekk har størst sjans for å få flest avkom, og således føres det videre. Av 10 mutasjoner, så er kanskje bare én fordelaktig, og således vil den ha størst sjans for å føres videre, som du også er inne på. Men nå var det ikke evolusjon som var greia her da.

Beklager, da misforstod jeg  :), jeg oppfattet det som om du bragte inn evolusjon - eller mer korrekt, naturlig seleksjon - som forklaring på atferden dere så.

Snarere en av 1000 eller enda sjeldnere at mutasjonere gir en konkurransefordel. I dette lotteriet er ikke sjansene for gevinst større enn hos Norsk Tipping!  ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer mat i en spent spinner enn en knøttliten fjærmygg ihvertfall.

Jepp, og det er jo akkurat det som gjør selektiviteten så interessant.

Mot slutten av den mest intense fjærmyggperioden kommer døgnfluene i gang, og det er særlig fascinerende å se hvor mange velvoksne døgnflueduns det skal til før fisken faktisk begynner å spise dem istedetfor de bittesmå fjærmyggene.

Kanskje det sier litt om hvor viktig mygg er. ;)

Fisken(ørret/harr/røye,som vel er mest preget av "småmat") er jo skrudd sammen sånn at den kan bli selektiv på noe som det er "nok av".

Typisk er det vel når ørreten har gumpet i seg de oliven #16 buzzere våre i to dager,tredje dagen var det en størrelse som vi  anslo til #99 ;D ,og fisken så ikke på buzzerne våre engang.Joda,de så nok på dem,men det var ikke "mat". :P

Er vel ikke så mye hokuspokus med spinnere,vakingen kommer når det er mange nok,og de er jo nesten eller helt daue og lette å få tak i,avtrykket er lett å kjenne igjen og fisken stiller seg eller går høyt og plukker.

Og,kan skape grå hår i huet på en ihuga myggfisker. ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer mat i en spent spinner enn en knøttliten fjærmygg ihvertfall.

Jepp, og det er jo akkurat det som gjør selektiviteten så interessant.

Mot slutten av den mest intense fjærmyggperioden kommer døgnfluene i gang, og det er særlig fascinerende å se hvor mange velvoksne døgnflueduns det skal til før fisken faktisk begynner å spise dem istedetfor de bittesmå fjærmyggene.

Det er i alle fall en påstand jeg støtter meg bak.

Fra et atferdsøkologisk perspektiv er det ikke snakk om hvor mange døgnfluer som må til for at fisken skal skifte diett, men derimot om det er mange nok av den alternative føden til å la være  ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

"Spinneren har ikke tatt til seg næring siden den tok til vingene første gangen og har således ikke forandret næringsinnhold for ørreten (eller annen vakende fisk)."

Spinneren har gjerne flydd en del før den blir spent spinner, og derfor brukt opp energi/næringsinnhold som kunne kommet ørreten til gode. Den har også tømt seg for egg/sperm, som også er næringsinnhold for ørreten. Så jo, en spent spinner har mindre næringsinnhold enn da den tok til vingene første gang, mener nå jeg!

Og jeg tror ørreten tar spent spinner på autopilot. Den trenger ikke bruke mye vurderingssansing på dette, så det blir et makelig måltid. Likeså for fjærmyggklekkingene eller andre masseklekkinger. Den har et bilde av hvordan maten ser ut, det myldrer av mat, og den kan sluke uten å granske. Ganske bekvemt.

PS Om bikkja som spiser gress: ser det ofte skjer når den har bein i magen den skal gulpe opp. Gresset pakker beinet inn så det lettere kan vandre opp svelget uten å stikke seg fast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...