Gå til innhold

Myggfisket står for døren


Sigve

Anbefalte innlegg

Sesongens store begivenhet er like rundt hjørnet. Det kribler i hele kroppen etter å komme ut, spotte vakende fisk og kaste forventningsfulle kast med vinterens håpefulle forbedringer på imitasjoner som funket knirkefritt året før. ”Never change a winning team” og ”If it ain’t broken don’t fix it” ble satt litt til side. Jeg er skråsikker på at mine forbedringer bare vil trigge enda mer og fange ørret i hopetall.

Buzzerfisket fikk jeg øynene opp for sist vår etter lang pause da jeg ikke hadde hatt den suksessen jeg har lest om her på forumet eller i alskens blader. Jeg har en helt annen tilnærming enn den jeg har sett beskrevet. Det bunner ut i at jeg rett og slett ikke kan fiske vått. Jeg kaster derfor mine buzzere i fiskens bane eller rett i vaket. Strammer opp linen med hånden og løfter stangen saaaaakte opp.

Isen har vært borte en liten stund nå, men siden solen har glimtet med sitt fravær har jeg ikke fått tatt turen ut. Jeg er selv av den oppfattning at myggen trenger sol for å trigge klekkelysten og når først det skjer stopper ikke klekkingene med det første.

Jeg har varmet opp litt de siste dagene ved å kaste litt på brygga. Rett og slett å pusse opp ”kastestilen” litt. Korte vannkast sitter greit. Snakerollen har litt for stor arbeidsbue til å se flott ut. Det blir pirk og ørsmå justeringer som må til for at jeg vil føle at kastingen sitter sånn tålig greit. Samtidig så er det litt akseptert at ikke alt er 100% på de første turene. Stort sett blir jeg så jævli kald at det å bytte fluer eller kaste nesten blir en umulighet uansett.

Kajakken skal også klargjøres. Vinterens oppsamlede dritt skal vaskes av og diverse trinser og tau skal overgå en sjapp inspeksjon og opptelling. Så pakkes alt ned igjen….. Men nå er alt klart. Alt er linet opp. Kommer solen frem nå er jeg klar og ferdig pakket på mindre enn 10 minutter.

Det er en fantastisk tid vi går i møte. Lysere kvelder, spirende planter og trær. Frosk og padder stemmer i kåte kvekk. Nå er livet verd å leve.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 187
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Her er vi langt unna kåte padder. Kvinnfolkene begynner å bli småkåte pga. varmen, men isen vil fortsatt ligge noen uker til. Men ja, vi går en fantastisk tid i møte. En tid hvor vi setter mer pris på alt. Skulle vært like flink til det utover sommeren også, men da blir det liksom en "vane".

Den første tiden er destidert den beste. Tror nesten myggfisket på våren har blitt mitt høydepunkt i løpet av sesongen. Har blitt slik de siste årene. Vet ikke hvorfor. Kanskje fordi jeg begynner å bli eldre og setter mer pris på tiden hvor naturen våkner opp igjen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott beskrevet om tingenes tilstand der vest. For min egen del forbinder jeg myggfiske først og fremst med venting, manglende klekkinger og en gang iblant en intens, men kort vakperiode, der man egentlig ikke får meg seg en dritt om vakmønster, kaster på måfå og det vaker her og der, og så der igjen da gitt, når flua endelig ligger der borte. Faen, pakker sammen drar hjem og ser Kveldsnytt. Nei, jeg har en helt egen metode for å angripe dette, og det kommer det en bloggartikkel om. Sterke saker.  ;)

 

PS! Når det klaffer kan myggfiske være magisk, myggvakene er fantastiske og finner man ruta er det dritgøy. Av en eller annen grunn synes jeg sistnevnte er lettere om høsten. Myggsøkende ryddefisk har noe forutsigbart over seg. Vårkåte gærninger er vanskeligere å lese.

PS2! Snakker her om myggfiske i stillevann, ikke elv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fisken har alt startet å vake å kose seg med klekkende mygg her nede i kristiansand, vært ute et par dager å kikket på fisk som spiser mygg. Ikke fått noe enda, da dette bare har vært svært korte turer, håper på sol og varme til helga så blir det nok første tørrflue fisker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Årets første mygg-tur blir i helga, det er helt klart  :)

Har ikke forventninger om noe vakbonanza, men det blir deilig å være ved elva igjen.

Vaket vist bra i dag 8)

Det er musikk i mine ører  :D

Skal være mulig å kroke årets første på tørt før 1. april i år . . .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott beskrevet om tingenes tilstand der vest. For min egen del forbinder jeg myggfiske først og fremst med venting, manglende klekkinger og en gang iblant en intens, men kort vakperiode, der man egentlig ikke får meg seg en dritt om vakmønster, kaster på måfå og det vaker her og der, og så der igjen da gitt, når flua endelig ligger der borte. Faen, pakker sammen drar hjem og ser Kveldsnytt. Nei, jeg har en helt egen metode for å angripe dette, og det kommer det en bloggartikkel om. Sterke saker.  ;)

 

PS! Når det klaffer kan myggfiske være magisk, myggvakene er fantastiske og finner man ruta er det dritgøy. Av en eller annen grunn synes jeg sistnevnte er lettere om høsten. Myggsøkende ryddefisk har noe forutsigbart over seg. Vårkåte gærninger er vanskeligere å lese.

PS2! Snakker her om myggfiske i stillevann, ikke elv.

Er enig med deg mht myggfiske i traktene rundt Oslo. Jeg er for skårunge å regne i marka, men mitt generelle inntrykk er at det er temmelig dårlige myggklekkinger i Osloskauen.

I de traktene jeg fisker mest er det mye fjærmygg gjennom hele sesongen, men desidert mest rett etter isløsning, da man kan få skikkelig grøttilstander med intens vaking og supervanskelig fiske på svært selektiv fisk. Veldig kult! Stort sett alltid fjærmyggklekking og vaking på fjærmygg når det bare ikke blåser (som det jo selvsagt gjør 99,999% av tida :D). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott beskrevet om tingenes tilstand der vest. For min egen del forbinder jeg myggfiske først og fremst med venting, manglende klekkinger og en gang iblant en intens, men kort vakperiode, der man egentlig ikke får meg seg en dritt om vakmønster, kaster på måfå og det vaker her og der, og så der igjen da gitt, når flua endelig ligger der borte. Faen, pakker sammen drar hjem og ser Kveldsnytt. Nei, jeg har en helt egen metode for å angripe dette, og det kommer det en bloggartikkel om. Sterke saker.  ;)

 

PS! Når det klaffer kan myggfiske være magisk, myggvakene er fantastiske og finner man ruta er det dritgøy. Av en eller annen grunn synes jeg sistnevnte er lettere om høsten. Myggsøkende ryddefisk har noe forutsigbart over seg. Vårkåte gærninger er vanskeligere å lese.

PS2! Snakker her om myggfiske i stillevann, ikke elv.

Er enig med deg mht myggfiske i traktene rundt Oslo. Jeg er for skårunge å regne i marka, men mitt generelle inntrykk er at det er temmelig dårlige myggklekkinger i Osloskauen.

I de traktene jeg fisker mest er det mye fjærmygg gjennom hele sesongen, men desidert mest rett etter isløsning, da man kan få skikkelig grøttilstander med intens vaking og supervanskelig fiske på svært selektiv fisk. Veldig kult! Stort sett alltid fjærmyggklekking og vaking på fjærmygg når det bare ikke blåser (som det jo selvsagt gjør 99,999% av tida :D).  

Vel,sånne myggklekkinger som,var det Lars Mathisen (?) la ut bilder av,finner du ikke i Oslomarka.

Men,det kan da jammen være godt myggfiske i marka også. Prøvd Østmarka ? Små myrtjern i både Nordmarka og Østmarka kan gi godt myggfiske(JB vet selvfølgelig dette).Østmarka er gjennomgående noe surere enn Nordmarka og det passer myggen bedre enn tildels alkaliske vann i Nordmarka.  ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt enig Willy, men et av mine beste og sikreste myggvann er også et veldig godt vulgatavann, men det er relativt lite alkalisk sammenlignet med større vann i Nordmarka, for ikke å nevne klarsjøene på Hadeland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott beskrevet om tingenes tilstand der vest. For min egen del forbinder jeg myggfiske først og fremst med venting, manglende klekkinger og en gang iblant en intens, men kort vakperiode, der man egentlig ikke får meg seg en dritt om vakmønster, kaster på måfå og det vaker her og der, og så der igjen da gitt, når flua endelig ligger der borte. Faen, pakker sammen drar hjem og ser Kveldsnytt. Nei, jeg har en helt egen metode for å angripe dette, og det kommer det en bloggartikkel om. Sterke saker.  ;)

 

PS! Når det klaffer kan myggfiske være magisk, myggvakene er fantastiske og finner man ruta er det dritgøy. Av en eller annen grunn synes jeg sistnevnte er lettere om høsten. Myggsøkende ryddefisk har noe forutsigbart over seg. Vårkåte gærninger er vanskeligere å lese.

PS2! Snakker her om myggfiske i stillevann, ikke elv.

Er enig med deg mht myggfiske i traktene rundt Oslo. Jeg er for skårunge å regne i marka, men mitt generelle inntrykk er at det er temmelig dårlige myggklekkinger i Osloskauen.

I de traktene jeg fisker mest er det mye fjærmygg gjennom hele sesongen, men desidert mest rett etter isløsning, da man kan få skikkelig grøttilstander med intens vaking og supervanskelig fiske på svært selektiv fisk. Veldig kult! Stort sett alltid fjærmyggklekking og vaking på fjærmygg når det bare ikke blåser (som det jo selvsagt gjør 99,999% av tida :D).  

Vel,sånne myggklekkinger som,var det Lars Mathisen (?) la ut bilder av,finner du ikke i Oslomarka.

Men,det kan da jammen være godt myggfiske i marka også. Prøvd Østmarka ? Små myrtjern i både Nordmarka og Østmarka kan gi godt myggfiske(JB vet selvfølgelig dette).Østmarka er gjennomgående noe surere enn Nordmarka og det passer myggen bedre enn tildels alkaliske vann i Nordmarka.  ;)

Gode poenger, Willy. De bildene til Lars Mathisen er jo mer sånn som jeg er vant til i perioden etter isgang. Er selvsagt ikke så intenst hele tida, men uvanlig er det ikke.

Mitt poeng er bare at jeg er vant til at det alltid klekker endel fjærmygg så lenge det ikke er is på vannet, uansett sesong og temperatur. Og sånn er det etter min erfaring ikke i Osloskauen, der jeg opptil flere ganger har opplevd null klekking og vaking i perioden rett etter isgang, til tross for vindstille og tilsynelatende fine forhold.

Vespertina- og tildels Vulgataklekkingene i marka er jo ofte veldig bra, men de kommer jo litt senere, og man må uansett time og treffe disse klekkingene. De fine med fjærmyggen er liksom at den alltid er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne vannvittige teppeklekkinger blir litt for mye av det gode  :)

Altså, det er gøy å se fisken fråtse og feite seg opp etter vinteren, men man er jo sjanseløs som fluefisker.

Er rent komisk hvor deilig det er å se de første fjærmygg-vakene om våren . . . Spiller ingen rolle om det er småfisk, vak er vak  ;D Noen få uker senere er man allerede så bortskjemt at man ikke enser småfisk-vak . . .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne vannvittige teppeklekkinger blir litt for mye av det gode  :)

Altså, det er gøy å se fisken fråtse og feite seg opp etter vinteren, men man er jo sjanseløs som fluefisker.

Er rent komisk hvor deilig det er å se de første fjærmygg-vakene om våren . . . Spiller ingen rolle om det er småfisk, vak er vak  ;D Noen få uker senere er man allerede så bortskjemt at man ikke enser småfisk-vak . . .

Ja, det er ofte veldig vanskelig. Hvis det samler seg sånne store baller med fjærmygg kan det bli litt lettere .- da hender det at fisken begynner å rette seg mot disse klumpene, og man kan bruke en ganske stor svart tørrflue.

Begynnelsen av disse klekkingene, før det blir grøt, kan være fantastisk, med fråtsende, ganske ukritisk fisk. Ahh, gleder meg nå :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er ofte veldig vanskelig. Hvis det samler seg sånne store baller med fjærmygg kan det bli litt lettere .- da hender det at fisken begynner å rette seg mot disse klumpene, og man kan bruke en ganske stor svart tørrflue.

Begynnelsen av disse klekkingene, før det blir grøt, kan være fantastisk, med fråtsende, ganske ukritisk fisk. Ahh, gleder meg nå :D

Mmmm... Store, sorte tørrfluer... Flytemontana-tiden kan altså ha en så rasjonell forklaring... og de store ørretene tar klaser, fortrinnsvis i ly av mørket. Skuffende logisk egentlig.  ???  ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider


×
×
  • Opprett ny...