Gå til innhold

Catch and release og forvaltning!! Hvor står du???


Alexander Fredagsvik

Anbefalte innlegg

Gjest Pål Andersen

Dette betyr ikke at alle elver huser stor fisk, men det betyr at c&r er det riktige for at elva skal oppnå sitt fulle potensiale

Da blir definisjonen på overbefolkede vassdrag eller et vassdrag i balanse veldig diffus for meg.

Hva er balanse etter din mening ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Pål Andersen

Her forefinnes nyere forskning som sier noe annet. Faktisk sitter Morten Krabøl i NINA på materiale som så godt som eliminerer muligheten for at elver over en viss størrelse danner overbefolkede populasjoner.

Først så bør vi kanskje erstatte begrepet overbefolka populasjoner med bestandsstruktur. Og ja, større elver har anna bestandsstuktur enn mindre elver fordi det er ein samanheng mellom at større elver kan støtte opp om større fisk, fordi det er fleire mulige byttedyr (el trofiske nivå) og ein del andre variabler (gode overvintringsområde, meir stabile miljøforhold, mulighetar for sesongsforflytning m.m.), td gudbrandsdalslågen. Men dette vil variera svært mykje frå elv til elv, og det er ikkje mogleg å generalisera ut frå elvestørrelse. Imøteser ein artikkel frå Kraabøl om emnet :-)

Finnes et helt foredrag om emnet :) ellers enig idet du skriver. Litt forkorta skriverier fra meg da jeg er på telefon :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt spørsmål, kva er balanse?

Eit vatn eller elv som har tett bestand med fisk på snittvekt på 1 hg kan vera i balanse (eller likevekt), like mykje som eit fiskevatn med snittstr på 1 kg. Ut frå vårt synspunkt er imidlertid det ikkje balanse slik vi vil ha det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du gi en forklaring hvorfor du er så sikker på dette ? :) altså att de tydeligvis er overbefolket?

Kan jo feks nevne harren, vet du en av grunnene hvorfor de er så mange ?

Feks også Mort og gullbust ?

Hvorfor er det nesten bare småfisk i elver og sideelver i vassdrag som har en grei bestand av store fiskespisere?

Mange "overbefolka" elver huser fryktelig mye fisk under 25cm, hvorfor ?

Nevner man bekker tilknyttet ett fjellvann, bare småfisk? hvorfor ?

Det egentlige spørsmålet her er kva er det som regulerar ein populasjon av fisk. Det gjer egentlig ikkje noko meining å snakke om overbefolka populasjoner slik sportsfiskarar gjer. Ein aurepopulasjon som består av fisk med lav snittvekt og lav kondisjon er regulert av næringstilgong, populasjonen lev på tålegrensa av kva som er mogleg. Andre fakttorar som regulerar kan vera gytetilhøve, klimatiske tilhøve, vasstemp som styrer tidspunkt for gytemodning. At eit vatn er overbefolka er meir vår sportsfiskevurdering der vi egentlig vil ha færre fisk og dermed større snittvekt.

At det er mykje små fisk i mindre bekkar og elver kan vera fordi det her er nok mat og mindre preadsjon frå større fisk. Stor fisk treng meir mat og stiller større krav til skjul, og det finn dei i vatn og større hølar.

I elv så kan ein stor fisk ha eit stort territorie, dvs den fortrenger andre fisk. Dette gjer at dei gode plassane som har næring og skjul vert dominert av nokre få store fisk og dei dårlege plassane, dvs mindre skjul og næring, vert forbehold småfisken. Dette er ein bestandsregulerande effekt av C&R. Ta opp den store fisken og plassen til denne vert teken av andre (og mindre) fisk.

Dette vil ligjen sei at det kan stå meir fisk pr arealeining i ei elv der det er mange små og ikkej få store.

Du kan like så godt si deg enig i att de smoltifiserer seg.

Før smoltifisering er det mye fisk opp mot den og den vekten.

Før smoltifisering sloss de om standplasser osv.

Selvfølgelig er dette for og få de beste plassene der mattilgangen er størst, og skjuleplassene best.

Dette er jo for og overleve og oppnå det de skal, smoltifisere seg. Ja de lever også store deler av livet sitt før smoltifisering på en liten strekning hvis de har både tilgang på mat, skjul og muligheten for og overvintre .

Etter smoltifisering mister de interesseen av og stå i elva og kjempe for standplasser og den beste mattilgangen på insekter.

fordi de går over på annen føde. :)

Og for og finne annen føde må de gjerne ut i fjellvannet eller en innsjø, der byttefisken holder til ;)

Ruffen: man kan regne ut mye av dette hvis man lager ett gytebestandsmål.

Altså hvor stor plass de må ha osv. er ingen ekspert på dette men har såvidt lest om det.

Det har de regnet ut nå og beregnet i over 80 lakseelver nå, for og få beregne eksakt kvoter i elvene.

Som da er forsvarlig og ta ut,uten att det blir ett for  stort eller for lite uttak av villaks. :)

kan gjøres på ørret også.

De bruker visst samme måte da de sammenligner ørreten med laksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det interessante spørsmålet er om C&R på stor fisk har noko innverknad på om bestandsstrukturen ut over det at det er ein meir/mindre kilosfisk i vassdraget.

Det er fasinerande å gå langs ei elv på NZ og kun sjå eit fåtal store fisk, og nesten ingen småfisk. Gå langs ei elv av tilsvarande str i Noreg og heile elvebotn lever av småfisk, og kilosfisk er ikkje eksisterande? Er dette berre fordi det på NZ er streng C&R? Kvifor vert ikkje elvane her fylt opp med småfisk etter kvar gyting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det interessante spørsmålet er om C&R på stor fisk har noko innverknad på om bestandsstrukturen ut over det at det er ein meir/mindre kilosfisk i vassdraget.

Det er fasinerande å gå langs ei elv på NZ og kun sjå eit fåtal store fisk, og nesten ingen småfisk. Gå langs ei elv av tilsvarande str i Noreg og heile elvebotn lever av småfisk, og kilosfisk er ikkje eksisterande? Er dette berre fordi det på NZ er streng C&R? Kvifor vert ikkje elvane her fylt opp med småfisk etter kvar gyting?

Du kan jo se dette i feks hemsil og ihvertfall rena elva nå.

Snittvekten er rimelig grei.

Samme effekten ser man i myrpytter der øretten ikke kan gyte, der er det også en rimelig greit snittvekt.

Vanlig vekt er i følge Morten K. på elvelevende ørret, 1-3 kg.

Så er spent på i Rena, mulig alt vekten til slutt stangerer på 3kg. :)

Det er slett ikke mange årene til att de oppnår den vekten der vet vi med tanke på mattilgangen :)

Men vi må ikke glemme en ting, øverst i laksevassdragene, har man som regel en brunørretbestand?

Hvorfor smoltifiserer de seg ikke ?

Det lurer jeg på.

Ellers tror naturlig vandringshindre påvirker levesettet deres.

Det tror jeg også vannkraftverk gjør,eller jeg vet de gjør det.

De skaper også en kunstig innsjø.

Det ser ut til att de da ikke slipper seg ned vandringshinderet. De kommer da ikke opp igjen når de skal gyte ,for de vil jo gyte på samme plassen de selv ble født. ?

Man ser jo tydelig forskjell på vekt og antall år.

som jeg har nevnt mange ganger, her er de 10kg når de er 10år, ovenfor vandringshinderet er de bare 1kg når de er 10år gamle.

i hemsil var øretten lars måtte kakke pga feilkroking , 15år gammel, kanskje opp mot 1,5kg.

Morten Kråbøl fortalte att vekten jevner seg ut etter antall år.

også den på 32år, den var litt over 300g.

NZ er veldig spesielt, men man ser jo tydelig att jo lenger man drar, kanskje ved hjelp av helikopter, så stiger snittvekten rimelig greit. ;)

Kanskje fordi fiske får leve ett litt lengre liv der enn feks her hos oss.

Blir ei elv oppdaget og kjent uten regler er ikke fiskerne her i Norge lenge på og få snittvekten ned gitt.

Er ikke til og stikke under en stol att fluefiskerne er den største trusselen .

Og det er ikke de lokale.

Det er de feriefluefiskerne som camper langs elva i telt eller lavo. og absolutt må kose seg ned noen øretter på kvelden sammen med en pils og ett par knerter.

De er jo ofte en gjeng, derfor må større fisk bøte med livet. Det er kanskje ikke mulig og få småfisk heller.

De de glemmer er alt de fisker på en sårbar ørretbestand ,da snittvekten er over 1 kg.

De er ikke like mange som i elver der det er masse 200grammere. ;)

ikke sant?

Etter noen år er det hele ødelagt, bare småfisk igjen.

Da kan det i teorien ta opp mot 10-15 år for og oppnå den snittvekten som en gang var :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg har skjønt så er det ikke hele bestanden av brunørret som smoltifiseres, det er bare en viss prosent som gjør det. Og i de fleste vassdrag med laks, så er det jo en viss bestand av sjøørret. De kommer vel fra den bestanden som man ofte fisker på øverst i laksevassdrag?

Yes og det er veldig gjerne fisk øverst i vassdraget som gjør dette.

Det kan være fordi att øverst i elva har man ett stort vann eller en stor innsjø, kan også ha med att det blir for langt og vandre da rogn modnes etter så så lang tid, eller som jeg også ble fortalt, når de vandrer hjem etter gyting, hvis vanntempen synker under 4 grader, da overvintrer de.

Det oppdaget de i hunderfossen når de gjorde forsøk på og slippe gytevandrerne hjem via isluka etter endt gyting.

De første slapp seg ned , de seneste gytevandrerne som da kom fra  lengst oppi elva, nektet og slippe seg ned, uansett .

Hvorfor vet jeg ikke men vannet blir tydeligvis for kaldt.

Vet ikke om dette er grunnen men det kan være noe av grunnen.

Att de rett og slett dør, de mister mellom 30-og 60 prosent av kroppsvekten sin hvis de må overvintre.

De som kommer seg hjem får spist seg opp igjen i innsjøen.

Og det og være så gammel og tape så mye av vekten sin er nok dødelig .

Og det og måtte vente til vårflommen for og komme seg hjem og måtte slippe seg ned 40meter ned demningen er nok ett sjansespill.

Og som vi vet, kun de sterkeste overlever, og det og være så utsultet og gammel og måtte kjempe og jage byttefisk med de andre sprekingene i full kondisjon er nok heller ikke lett.

Men er vel en grunn til att de største her bare gyter 2 hvert år også.

Ellers er det jo de mest sultne som er lettest og fange på kroken.

Ikke akkurat selektive :)

Sjøørreten lever bare i brakkvann , er det ikke slikt?

Vandrer ikke slik laksen gjør?

Var noe med hybrider av laks og sjøørret også, de som overlever er de som arver genene til laksen.

Noen som har lest den forskningsrapporten ?

Det som er litt mistenkelig er att øretten her, den har likt levesett som en laks?

En mange tusen år gammel hybrid kanskje ?;)

hehe

ellers så renner g.lågen ut fra lesjaskogsvatnet, andre enden renner rauma ut, vandringshinder hindrer laks og sjøørret og komme helt opp til lesjaskogsvatnet.

Vet de har sluppet mye rart også laks videre, hvis de en gang gytte sammen med ørret, så vet vi nå att hybridene arver laksens gener, de som arver sjøørretens gener dør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette betyr ikke at alle elver huser stor fisk, men det betyr at c&r er det riktige for at elva skal oppnå sitt fulle potensiale

Da blir definisjonen på overbefolkede vassdrag eller et vassdrag i balanse veldig diffus for meg.

Hva er balanse etter din mening ?

At ikke fisken bærer preg av underernæring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nå et gytebestandsmål er lite relativt for ørreten fryktelig mange plasser. I alle fall der ørreten er mer eller mindre alene i vassdraget.

Debatten går litt i alle retninger føler jeg. Hva er det mann vil  oppnå med c&r? Sånn i forhold til at noen plasser er snittet 150gram. Og elva er smekkfull av fisk. Da er i alle fall gbm nådd.

Å ha bombastiske meninger omkring dette nytter ikke. Hos meg er det helt andre utfordringer en hos mortkongen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå har jeg lest så mange forskningsrapporter og fisken her samt om laks og sjøørret att jeg har blitt dritt lei.

Man blir bekymret, da man skjønner mer hvordan ting henger sammen.

og man blir jo fryktelig nysgjerrig og sitter igjen med enda mer spørsmål.

Samtidig så bygger de ut mere vannkraft, skaper menneskeskapte vandringshinder.

det att de vandrer og har slikt levesett skulle man tro skulle sette en stopper for alt dette faenskapet.

huff nei, best og ikke vite mere vel og lese mer om dette :)

mister fiskeinteressen av slikt på sikt ;)

Ellers vet jeg for mye om hvor de står i elva her fordi de er blitt radiomerket .

mister litt av mystikken, noe av greia er også og finne fisken :)hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Pål Andersen

Det er et vidt (og hyggelig) syn på balanse :)

Ja det er det men det er ikke slik jeg ønsker det. Jeg ønsker så stor fisk som mulig ift min hobby.

Det ønsker jeg å :) Er helt lovlig å mene. C&R av stor fisk er punkt 1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg har skjønt så er det ikke hele bestanden av brunørret som smoltifiseres, det er bare en viss prosent som gjør det. Og i de fleste vassdrag med laks, så er det jo en viss bestand av sjøørret. De kommer vel fra den bestanden som man ofte fisker på øverst i laksevassdrag?

Yes og det er veldig gjerne fisk øverst i vassdraget som gjør dette.

Det kan være fordi att øverst i elva har man ett stort vann eller en stor innsjø, kan også ha med att det blir for langt og vandre da rogn modnes etter så så lang tid, eller som jeg også ble fortalt, når de vandrer hjem etter gyting, hvis vanntempen synker under 4 grader, da overvintrer de.

Det oppdaget de i hunderfossen når de gjorde forsøk på og slippe gytevandrerne hjem via isluka etter endt gyting.

De første slapp seg ned , de seneste gytevandrerne som da kom fra  lengst oppi elva, nektet og slippe seg ned, uansett .

Hvorfor vet jeg ikke men vannet blir tydeligvis for kaldt.

Vet ikke om dette er grunnen men det kan være noe av grunnen.

Att de rett og slett dør, de mister mellom 30-og 60 prosent av kroppsvekten sin hvis de må overvintre.

De som kommer seg hjem får spist seg opp igjen i innsjøen.

Og det og være så gammel og tape så mye av vekten sin er nok dødelig .

Og det og måtte vente til vårflommen for og komme seg hjem og måtte slippe seg ned 40meter ned demningen er nok ett sjansespill.

Og som vi vet, kun de sterkeste overlever, og det og være så utsultet og gammel og måtte kjempe og jage byttefisk med de andre sprekingene i full kondisjon er nok heller ikke lett.

Men er vel en grunn til att de største her bare gyter 2 hvert år også.

Ellers er det jo de mest sultne som er lettest og fange på kroken.

Ikke akkurat selektive :)

Sjøørreten lever bare i brakkvann , er det ikke slikt?

Vandrer ikke slik laksen gjør?

Var noe med hybrider av laks og sjøørret også, de som overlever er de som arver genene til laksen.

Noen som har lest den forskningsrapporten ?

Det som er litt mistenkelig er att øretten her, den har likt levesett som en laks?

En mange tusen år gammel hybrid kanskje ?;)

hehe

ellers så renner g.lågen ut fra lesjaskogsvatnet, andre enden renner rauma ut, vandringshinder hindrer laks og sjøørret og komme helt opp til lesjaskogsvatnet.

Vet de har sluppet mye rart også laks videre, hvis de en gang gytte sammen med ørret, så vet vi nå att hybridene arver laksens gener, de som arver sjøørretens gener dør.

Nei sjøørreten lever ikke bare i brakkvann, men vandrer ikke slik som laksen.

Sø holder seg generelt ikke så alt for langt unna oppvekst elva, eller det er vel det som hevdes.

Den kan vandre mange mil da og man finner ofte særlig større Sø pelagisk, som følger og jakter sild ol akkurat som sei f.eks gjør.

Ellers så kunne jeg sagt mye om den arten, men det hører vel kanskje ikke helt til her ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nå et gytebestandsmål er lite relativt for ørreten fryktelig mange plasser. I alle fall der ørreten er mer eller mindre alene i vassdraget.

Debatten går litt i alle retninger føler jeg. Hva er det mann vil  oppnå med c&r? Sånn i forhold til at noen plasser er snittet 150gram. Og elva er smekkfull av fisk. Da er i alle fall gbm nådd.

Å ha bombastiske meninger omkring dette nytter ikke. Hos meg er det helt andre utfordringer en hos mortkongen.

Ja men det kan være nyttig mange plasser mener jeg Frode der man trenger gbm for og ha en viss kontroll og kan tilpasse forvaltningen etter dette feks .

Må regne ut det vi her nå i ene sideelva, for og få opp igjen bestanden og muligens bedre gyteforholdene.

Kom ikke her og si att gbm ikke fungerer i rene ørretvassdrag, ikke i følge biologer og ørretforskere.

Hvilke utfordringer har dere da?

For mye småfisk ?

har øretten på sørlandet ett helt annet levesett enn andre ørretbestander i norge?

Da må dere kultivere da vettø, enten hindre dem i og formere seg eller fiske dem ut med ruser eller finmasket garn ?

Vet att sørlandet preges av dårlig ph og alt dette der. Næringsfattige vann og elver,men det er dere ikke alene om.

Vi har da samme problemet her vi oppe på fjellet feks. ?

Du har vel også noen elver der nede det er grei snittvekt og andre elver fulle av småfisk.

Men det som hadde vært morro er og vite hvor gammel feks en 2-300 grammer er feks i ett vann eller i ei elv der de ligger på denne snittvekten.

Som nevnt før har man satt fisk på plasser der de egentlig naturlig ikke er født til og leve i.

Skal man feks oppnå en snittvekt mellom 1-3 kg må man ha C&R som en del av forvaltningen , også der man trenger all fisk under 25cm feks minstemål, fang og slipp på vinterstøinger, hunnfisk i ett laksevassdrag.

Men skjønner ikke helt hva du mener med C&R frode?

hva man ønsker og oppnå?

blir veldig generelt dette spørsmålet ditt.

Er det maxmål du henger deg opp i bare eller tenker på når du stiller spørsmålet? :D

Det andre er jo helt vanlig. og har vært praktisert i alle år.

Mortkongen du liksom ;)

Nei jeg hang meg opp i at det ikke er mulig å overbefolke ei elv. Noe som er noe av det merkeligste jeg har hørt.

Maxmål er tror jeg er riktig uansett men minstemål er på trynet mange plasser.

Dette med forskere har jeg gitt opp. Dere hører bare på det dere vil høre på i denne debatten. Ikke noe furting fordi om jeg sier det. Jeg mente tidligere at sø bestanden her er veldig bra. Ble nesten sjikanert for å hevde det...

Det driter jeg for jeg tar bare dobbelt igjen i neste sving. Men da blir det furting.........

Dette var hevdet av havforskere og ikke noe jeg fant på. Så forskning er det man leser ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nå et gytebestandsmål er lite relativt for ørreten fryktelig mange plasser. I alle fall der ørreten er mer eller mindre alene i vassdraget.

Debatten går litt i alle retninger føler jeg. Hva er det mann vil  oppnå med c&r? Sånn i forhold til at noen plasser er snittet 150gram. Og elva er smekkfull av fisk. Da er i alle fall gbm nådd.

Å ha bombastiske meninger omkring dette nytter ikke. Hos meg er det helt andre utfordringer en hos mortkongen.

Ja men det kan være nyttig mange plasser mener jeg Frode der man trenger gbm for og ha en viss kontroll og kan tilpasse forvaltningen etter dette feks .

Må regne ut det vi her nå i ene sideelva, for og få opp igjen bestanden og muligens bedre gyteforholdene.

Kom ikke her og si att gbm ikke fungerer i rene ørretvassdrag, ikke i følge biologer og ørretforskere.

Hvilke utfordringer har dere da?

For mye småfisk ?

har øretten på sørlandet ett helt annet levesett enn andre ørretbestander i norge?

Da må dere kultivere da vettø, enten hindre dem i og formere seg eller fiske dem ut med ruser eller finmasket garn ?

Vet att sørlandet preges av dårlig ph og alt dette der. Næringsfattige vann og elver,men det er dere ikke alene om.

Vi har da samme problemet her vi oppe på fjellet feks. ?

Du har vel også noen elver der nede det er grei snittvekt og andre elver fulle av småfisk.

Men det som hadde vært morro er og vite hvor gammel feks en 2-300 grammer er feks i ett vann eller i ei elv der de ligger på denne snittvekten.

Som nevnt før har man satt fisk på plasser der de egentlig naturlig ikke er født til og leve i.

Skal man feks oppnå en snittvekt mellom 1-3 kg må man ha C&R som en del av forvaltningen , også der man trenger all fisk under 25cm feks minstemål, fang og slipp på vinterstøinger, hunnfisk i ett laksevassdrag.

Men skjønner ikke helt hva du mener med C&R frode?

hva man ønsker og oppnå?

blir veldig generelt dette spørsmålet ditt.

Er det maxmål du henger deg opp i bare eller tenker på når du stiller spørsmålet? :D

Det andre er jo helt vanlig. og har vært praktisert i alle år.

Mortkongen du liksom ;)

Nei jeg hang meg opp i at det ikke er mulig å overbefolke ei elv. Noe som er noe av det merkeligste jeg har hørt.

Maxmål er tror jeg er riktig uansett men minstemål er på trynet mange plasser.

Dette med forskere har jeg gitt opp. Dere hører bare på det dere vil høre på i denne debatten. Ikke noe furting fordi om jeg sier det. Jeg mente tidligere at sø bestanden her er veldig bra. Ble nesten sjikanert for å hevde det...

Det driter jeg for jeg tar bare dobbelt igjen i neste sving. Men da blir det furting.........

Dette var hevdet av havforskere og ikke noe jeg fant på. Så forskning er det man leser ...

Er helt enig i att minstemål på mange plasser er noe jævla tull :)

Ser ut som att dette er "standard"

vet att minstemål er innført mange plasser pga settefisk,særlig i vassdrag der vannkrafthelvete råder da dette er en del av vilkårene i konsesjonene deres att vannkraftprodusenten er pålagt og dekke tap ved og kompensere med settefisk.

Forvaltningen er på trynet de aller fleste steder.

Er jaggu mer for att slike som fishspot tar over forvaltningen mange steder, grunneierne er faen meg så uinteresserte i og forvalte elvene sine atte.

Holdningene de har også er gått ut på dato.

Gjør ett forsøk her i g.lågen nå og få opprettet ett fagråd for g.lågen nå, nå er dette sendt videre til vannutvalget for mjøsa,glomma og g.lågen.

Att man da får grunneierlaget for g.lågen inn i noe slikt att man da får lagt press på dem via ett fagråd. Her har de en driftsplan fra 2003.

På tide og oppdatere denne ja.

Blir ikke noen surving fra min side Frode pga hva du nekter og tro :)

Gidder heller ikke bruke tid på og overbevise de som ikke tror på det som er kommet fram av forskningsrapporter. :)

Respekterer att folk er av en annen oppfatning en hva jeg har selv :)

Har ikke fått med meg det du nevner om sjøørreten jeg.

Har ikke dere jobbet mye med og kultivere gyteplassene for SØ der nede i mange år?

Uansett positivt hvis SØ har tatt seg opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle slett ikke forundre meg om vi var veldig enige når alt kom på bordet. Jeg har faktisk vært med på kultivering jeg og.

Det jeg sier er at det ikke er en felles ide for alt over alt. Ting må tilpasses det respektive området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle slett ikke forundre meg om vi var veldig enige når alt kom på bordet. Jeg har faktisk vært med på kultivering jeg og.

Det jeg sier er at det ikke er en felles ide for alt over alt. Ting må tilpasses det respektive området.

Ja enig i det Ruff :)

Har vel ikke vært så uenige vi to egentlig vel?:)

Mange faktorer som spiller inn når det gjelder rett forvaltning, må tilpasses etter forholdene i hver enkelt elv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er minst 2 innfallsvinkler her. Det ene handler om forvaltning med tanke på sportsfiske (som gjerne favoriserer/etterstreber stor fisk), det andre om forvaltning av fisk for å ivareta ulike stammer, som kan være noe helt annet.

Magne.

Ja men man burde ha nesten samme fiskereglene uansett.

Fangstbegrensninger.

Nesten det samme, utfallet blir så og si det samme. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir komplisert om vi har ei elv med en sidebekk, der en storvokst stamme gyter i hovedelva og en stamme med mindre vekstpotensiale gyter i sidebekken. Her blir det vanskelig å sette maksmål. Regler for fangstbegrensning vil fungere, men kanskje ikke i tilstrekkelig grad om svært mange fiskere bruker elva.

Magne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir komplisert om vi har ei elv med en sidebekk, der en storvokst stamme gyter i hovedelva og en stamme med mindre vekstpotensiale gyter i sidebekken. Her blir det vanskelig å sette maksmål. Regler for fangstbegrensning vil fungere, men kanskje ikke i tilstrekkelig grad om svært mange fiskere bruker elva.

Magne.

Det du beskriver her med en storørretstamme som gyter i hovedelva og en "annen" stamme som gyter i sideelva , høres usannsynlig ut.

Der man som oftest har en storørretstamme så er det også en innsjø, da gyter de sannsyneligvis begge plasser og de er av en og samme "stamme" ?

Og mest sannsynelig smoltifiserer de seg før de overstiger minstemålet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir komplisert om vi har ei elv med en sidebekk, der en storvokst stamme gyter i hovedelva og en stamme med mindre vekstpotensiale gyter i sidebekken. Her blir det vanskelig å sette maksmål. Regler for fangstbegrensning vil fungere, men kanskje ikke i tilstrekkelig grad om svært mange fiskere bruker elva.

Magne.

Det du beskriver her med en storørretstamme som gyter i hovedelva og en "annen" stamme som gyter i sideelva , høres usannsynlig ut.

Der man som oftest har en storørretstamme så er det også en innsjø, da gyter de sannsyneligvis begge plasser og de er av en og samme "stamme" ?

Att de på sikt havner i innsjøen?

Og mest sannsynelig smoltifiserer de seg før de overstiger minstemålet :) ?

Maxmål må jo gjelde over alt der storørretten har mulighet for og vandre?

så sant de ikke er adskilt pga vandringshinder eller ett kraftverk?

:)

mistenker att du kanskje tenker bandak nå ?

tokkåi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å diskutere C & R på denne måten blir helt meningsløst. Ville jeg tippe så er 99% av alle vann i Norge underfisket og burde vært beskattet mye hardere.

1 kilos (+) fisk skal nødvendigvis ikke settes tilbake i et vann. I svært mange vann vil dette være en dårlig forvaltning, men hvis gjennomsnittsfisken er på 200g bør den settes tilbake.

Poenget mitt er at å diskutere C & R som forvaltningstiltak uten å kjenne habitatet gir ingen mening.  

Selv har jeg små tjern, putter etc hvor all fisk blir satt tilbake. Men der vet jeg at det finnes 5 stykk etc og det er som oftest i mine "hemmelige" myrtjern uten re-produksjonsmulighet.

Slang med lippa til en kjenning om en plass. Noen dager kom han tilbake med følgende melding. 2 stykk 1,4 og 1,6Kg smakte myr ;D .

   

Oisan, dette her tok litt av.  :D

Ser at en del har beskrevet innlegget mitt som ett direkte personangrep på TBL. Det var ikke min intensjon, og for det beklager jeg. Derimot så er det nå slik at Alt om fiske som magasin, når ut til veldig mange. Og derfor mener jeg at de har ett ansvar i å bevisstgjøre og skape en holdnings endring. ( som beskrevet i innlegget ) Innlegget er direkte, og det var også meningen, da jeg føler en del frustrasjon rundt dette. Men selvfølgelig også for å skape litt reaksjoner rundt temaet. Det er tross alt ett tema som har vært oppe flere ganger, og som er blitt mer og mer aktuelt de senere årene. Jeg er av person som mener det er lite som blir gjort om man ikke skriker høyt nok. Innlegget var også ett svar på ett tidligere innlegg på Vakmag sin Facebook side. Derfor velger jeg og tro at de som komenterer på mitt, har satt seg inn i diskusjonen, og har tenkt igjennom komentarene de kommer med. Når jeg kom over dette innlegget på Vakmag, klarte jeg ikke å holde meg lenger. Og som Dere kanskje har skjønt, så er det ett utrykk for frustrasjon over hvor lite som blir gjort for å skape holdnings endringer ( innenfor det å kakke STOR ØRRET ) som innlegget mitt handler om. 

Når det gjelder mine litt på kanten kvasse utrykk som " bestefar holdning" og "hybrid fiskere" så kunne jeg selfølgelig spart meg for dette, og jeg beklager hvis noen har følt seg truffet.

Jeg føler også at mange har misforstått meg og hele innlegget, da det snakkes om uttak av småfisk i overbefolkede vassdrag. Dette ser jeg selvfølgellig på som ren logikk og i innlegget har jeg utelatt å gå inn på det temaet.

Det jeg skrev handler utelukkende om uttak av STOR ørret.

Jeg er hverken en forumguru eller journalist, og skal prøve å utrykke meg mer presist en annen gang.

Forvaltningspolitikk er så mangt, men jeg håper noen kan fortelle meg hvor det er lønnsomt å ta ut storfisken i en bestand. Jeg tviler på at dette er lønnsomt i noen som helst tilfeller. Og da mener jeg at " skal det ha noen effekt" så bør det være enten eller. Slik som det drives på nå, med uttak av disse viktige stor ørretene, som ikke bare holder småfisken nede, men som også er utrolig viktige for å opprettholde en sunn bestand, er for min del uforståelig.

Jeg forstår at flere kan ta innlegget noe useriøst på grunn av bastante meninger og kvasse kommentarer rettet direkte mot AOF. Men jeg håper at folk forstår budskapet.  :)

Mvh Stian

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...