Gå til innhold

Orvis i Houston, Texas


Gronnvbx

Anbefalte innlegg

Hovedkontoret vårt ligger i Houston, så da selskapet jeg jobber i landet en større kontrakt, måtte jeg reise dit for å gjennomgå prosjektet. Mens timene tikket av gårde inne på luftkondisjonerte, teppebelagte møterom med komfortable stoler var jeg alt annet enn komfortabel. Jeg var rastløs og ville bare bli ferdig.

To uker tidligere hadde jeg bestilt flybillett og i samme slengen begynte jeg å sjekke om det befant seg noen fluefiskerelaterte butikker i byen. Det gjorde det. Orvis.

Torsdag ettermiddag klokken halv fire lukket jeg laptop’en, takket for dagens innsats og satte kursen mot leiebilen sammen med Ørjan. Mens han hadde pekt på noen tegninger og forklart om både det ene og det andre, fant jeg tilfeldigvis frem til Orvis’ hjemmeside og like tilfeldig fant jeg ut at butikken hadde langåpent denne dagen. Ørjan er en dyktig medarbeider, men er aldeles ikke å regne som fluefisker. Muskelbunten på litt over 1.90 spiller amerikansk fotball og drømmer om å kjøre en Dodge Ram mens han hører på countrymusikk. Ikke helt min greie, men vi er gode kolleger og er man på tur, bør man forsøke å finne på noe man kan gjøre sammen. Som å drikke øl og snakke om fluefiske. Han ville ikke snakke om det siste, så det ble en del øldrikking utpå kveldene.

På vei inn mot sentrum kjente jeg en gledesrus jeg ikke har kjent siden sist jeg landet en ørret. Orvis! Jeg så for meg kopier av John Gierach som gav gode råd og veiledninger basert på flere tiårs erfaring fra elver og innsjøer og som kunne fortelle historier som burde vært å finne i en eller flere bøker. Trauste karer som smilte bak tykke skjegg over denne over entusiastiske nordmannen fortapt blant fluer, klær, fluestenger og annet utsyr.

Vi parkerte foran butikken og jeg sjanglet ut av bilen. Lykkerusen var gått rett i hodet og i beina. Jeg gav blanke faen i at jeg sikkert så ut som en guttunge som står foran porten  på en fornøyelsespark for første gang. For det var det jeg var.

Jeg forventet nesten å høre et englekor idet jeg åpnet døren og beveget meg inn Orvis’ rike. Jeg ble stående og måpe. Det ble for mye. Hyller fulle av alt jeg bare måtte ha. Og på veggen lengst vekke; alteret: Helios 2, Access og andre stenger i Mid Flex eller Tip Flex. Jeg hørte englene synge. Helt til en to meter høy ekspeditør hostet, snøt seg og med forkjølt stemme gryntet ”Kan jeg hjelpe deg?”. Jeg kikket på ham. En Ørjan-klone tårnet foran meg med et lommetørkle hengende i den ene hånden. Jeg håndhilste ikke.

”Joda, jeg har en handleliste her” sa jeg og gav ham arkene som var stiftet sammen. Listen inneholdt en tabell med varenummer, bilde av varene og antall. Prisen var på et annet ark slik at jeg kunne finne ut om jeg fikk rabatt eller ikke.

Han kikket på listen og begynte å lete. ”Er du fluefisker?” spurte han. ”Nei, jeg er en astronaut”, hadde jeg lyst til å svare, men landet på ”Jeg forsøker. Du da?”

Han fortalte at han, som meg, hadde begynt med fluefiske for et år siden. Men der sluttet likhetene. Hans motivasjon var å komme seg ut på lange gåturer og lengst mulig vekk fra dama fra tid til annen. Men det var ”Awesome!” og ”Cool!” å få noen fete fisker sånn dann og vann.

Englekoret var borte, John Gierach-klonene var ikke å se og følelsen av å være i en fornøyelsespark var som blåst bort. Bare en snufsende kjempe som sekunder senere fant ut at Ørjan spilte amerikansk fotball, for det gjorde jo han også. Og dermed var det bare å få samlet sammen utstyret mitt fort som faen og få meg til å betale, slik at de kunne ”Awesom’e” og ”Cooooool’e” med hverandre om nok en ballsport jeg ikke klarer å interessere meg for. Jeg er snart førtifem mens jeg gjettet på at Ørjan I og II var sånn noenlunde rett rundt tjuefem. Med alder kommer visdom og tålmodighet, sies det. Kanskje har jeg blitt litt klokere, men har jeg blitt mer tålmodig? Nei. Så jeg vandret blant hyllene og så på alt det flotte utstyret, mens Ørjan I og II virkelig så ut til å ha funnet tonen. Og det er vel og bra, men ikke inne på en fluefiskebutikk. Ikke inne på Orvis. Der snakker man om fluefiske!

På hotellet drakk jeg en iskald Miller Lite mens jeg tenkte over hvordan jeg selv hadde ødelagt dagen. Jeg hadde skrudd forventningene flere hakk over der de burde være og kunne ikke skylde på noen andre enn meg selv. På hotellrommet åpnet jeg den siste boken til John Gierach og trøsteleste til jeg sovnet.

Dagen før hjemreise kom jeg på at jeg måtte ha noe bindematerialer, og jeg fikk Ørjan til å kjøre til Orvis igjen. Jeg ruslet inn og var på vei mot veggen med fluebindeting idet en eldre kar spurte ”Kan jeg hjelpe deg?”

Jeg svarte ”Ja, jeg skulle ha kjøpt noen ting til fluebinding”. Et smil vokste rundt munnen hans; ”Du er ikke herfra, er du vel?”

”Nei, fra Norge” svarte jeg.

”Fluefisker fra Norge?”

”Amatør, men jeg gjør mitt beste” fortsatte jeg.

”Velkommen til butikken min!” sa han, klappet meg på skulderen og geleidet meg bort til en sittegruppen i brunt skinn mens han introduserte seg selv om butikkeieren. Han ville vite alt; hvordan det var å fiske i Norge, om det var sant at det var et ørretmekka, hvor jeg fisket, hva jeg fisket etter, utstyr og fluetyper. Jeg forsøkte å dele på det lille jeg kunne om de stedene jeg har vært, mens han lyttet og spurte spørsmål om hvilke døgnfluearter vi hadde i Norge og om hvilke fluer jeg bandt.

Englekoret var tilbake.

Jeg spurte om hvorfor Orvis hadde etablert seg i Houston, langt pokker i vold unna en god ørretelv.

”Vel, det er mange rike som bor her og flere av disse har hytter i Colorado og opp mot Smokey Mountains. Så de kjøper utstyr her før de flyr opp til hyttene sine. Og så har vi en del som fisker Bonefish litt lengre her sør.”

Vi gikk rundt i forretningen mens han plukket ut noen fluer jeg burde forsøke, blant annet et beist av en gresshoppe, ”Fin som huggindikator for nymfer” sa han. Og slik fortsatte det i nesten en time før han gav meg sitt visittkort og en invitasjon til å bli med på fluefiske etter Bonefish neste gang jeg var i Houston. Hvis jeg mailet ham et par dager i forveien, skulle han fikse åtterstang ferdig rigget og fylle drivstoff på båten sin. Jeg endte opp med å kjøpe en 9’ Access #4 Tip Flex med snelle og snøre og fin rabatt. Fluene han hadde samlet var gaver som jeg måtte teste dem og fortelle om de virket.

Jeg forlot butikken med et smil rundt munnen og en indre ro i visshet om at jeg ikke hadde for høye forventninger om Orvis. Jeg hadde bare møtt feil ansatt.  Alt som gjenstod var å forklare kona at det ikke var så dyrt som det så ut som, at jeg virkelig trengte en firerstang, og at jeg hadde fått store rabatter.

post-27783-1394989512173_thumb.jpg

post-27783-13949895122256_thumb.jpg

post-27783-13949895122736_thumb.jpg

post-27783-13949895123317_thumb.jpg

post-27783-13949895123806_thumb.jpg

post-27783-13949895124296_thumb.jpg

post-27783-13949895124776_thumb.jpg

post-27783-13949895125266_thumb.jpg

post-27783-13949895125754_thumb.jpg

post-27783-13949895126194_thumb.jpg

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

USA i ett nøtteskall . Har. Bodd i Houston i 3 år. Orvis butikken var ikke noe som imponerte meg pga servicen. iFlyshop og Fishing Tackle Unlimited var meget bra. Fiske og friluft så er Bass Pro Shop et eldorado...

Takk for tipset. Har notert butikkene til neste gang jeg skal dit  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Veldig enig med GeirP. Var nettopp selv i Houston selv og servicen i Orvis butikken var rimelig elendig, ihvertfall i forhold til det jeg er vant til. Karen som jobbet der var kortfattet og virket mer interessert i å gjøre papirarbeid enn å snakke med kunder. Allikevel var ikke utstyret noe å si på, så endte jo opp med å kjøpe en ting eller tre :)

Hadde en mye mer hyggelig opplevelse i Bass Pro Shop (var på den i Katy http://www.basspro.com/webapp/wcs/stores/servlet/CFPageC?storeId=10151&catalogId=10051&langId=-1&appID=94&storeID=23&tab=3)

Selv om fluefiskeavdelingen var gjemt vekk i et lite rom blandt "tusen på tusen" av rader av haspelutstyr og tackle, virket han som jobbet der mye mer dedikert og interessert. Og jeg hadde null problemer med å slå av en prat med ham. Noe av utstyret var litt så som så (white river verktøy virket noe billig i utførelsen), men var mye hyggeligere å vandre rundt der å kikke. Kan vel også nevnes at butikken ikke selger alt av fluefiskeutstyr som ligger på nettsiden deres pga plassbegrensninger, men anbefaler allikevel å ta en tur innom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...