Fisket var bedre før (or just a cunning fox)?

[Trond Kjærstad]

Er det ikke det eldre menn med hår i øra sier? Eller er det jug? Bare et forsøk på å prate det bort? Rett og slett en avledningsmanøver?

I påsken skulle det gås på ski. Langt! Konemor og yngste mann på 12. Undertegnede på slep etter fuglehunden innover i den sørlandske fjellheimen.  Flott vær og nydelig føre. Faktor 15 i trynet. Digg og kos, men våren har latt vente på seg i år.

Jeg kunne ikke fri meg fra å lengte etter ørretfisket i vannene vi passerte mens vi sakte seg innover i fjellheimen. Var det ei lita råk der? Hva med steinfluenymfene? Frøys de på beina? (Etter hvert har jeg fått sånn omtanke for disse små svarte insektene, uvisst hvorfor….)

Hyttenaboer er det mange av, men noen skiller seg ut. En av disse er ivrig slukfisker og en milesluker i fjellet av verste sort. En sånn type hvor tightsen henger som ei slengbukse rundt låra på han. Jeg har alltid slått av en prat med han. Hyggelig fyr, men som fluefisker skal man passe seg for å leke med ilden.  Alltid morsomt å se hvor mye ørretinfo jeg klarer å lure ut, uten å gi for mye tilbake.

————-

Vi hadde startet sent på turen vår den dagen. De fleste hadde nok startet tidligere, for vi møtte en del personer som var på retur.

Da vi var i ferd med å passere et av vannene på vei innover, møtte jeg hyttenaboen med sleng-tights i godt driv. Jo da, jeg hilste og tightsmannen stoppet for å ta en prat.  Han visste jo hva jeg var interessert i  og praten kom fort inn på fiske.

Plutselig løftet tightsmannen armen halvveis, lot pekefingren peke ned mellom skia sine. Med et bredt glis utbrøt han på kav sørlandsk: ” Her æ det bra!”.  Jo da, jeg bekreftet at jeg hadde vurdert disse vannene, men aldri hatt tid til å besøke de. Likevel, godt at han bekreftet mine antagelser!

Vi pratet litt frem og tilbake, før han spurte meg direkte:

”Hadde ikke du fått fisk i Øyvatn?”

I et lite nanosekund var jeg i sjokk. For det første anser jeg Øyvatn for å være særdeles hemmelig. Et vann jeg kun deler med de aller, aller nærmeste. Et vann jeg har brukt avsindig med energi for å utforske. For det andre : Hvordan i svarte, huleste kunne tightsmannen stå her og spørre meg om noe slikt? Og ikke pokker om en slukfisker uten magemål skal få boltre seg i et tynt besatt ørretvann, som Øyvatn er.

”Ja, du fortalte vel at du hadde fått fisk i Øyvatn!” fortsatte han å gnage.

Prøvde han seg på en bløff? Hadde jeg vært full, dum eller begge deler? Hadde jeg røpet noe i et svakt øyeblikk?

Jeg kjente jeg ble varm og kald om hverandre i raskt tempo, men jeg stoppet på kald! Øyvatnet var og er mitt! Egenhendig utforsket! Ingen andre kommer dit på noen enkel seilas!

Aldri før har jeg jugd så elegant! Aldri før har jeg jugd med så stor innlevelse og overbevisning!

”Neeeii. Har jeg virkelig sagt det?”  Merket at jeg dro på det og la godt trykk på ”virkelig”.

”Det kan jeg ikke huske at jeg har sagt”. “Ikke har jeg fått fisk der heller”.  ”Der husker du nok feil”. Så nevnte jeg et annet vann og lurte på om det ikke var det vannet han kanskje mente.

Jo da. Etter hvert roet situasjonen seg. Følte jeg fikk litt mer kontroll og gnaginga avtok.

Jeg vet jo veldig godt hvordan en slukfisker og matauker tenker. Jeg har vært der selv. Den gang hadde heller ikke jeg noen forståelse for hva en slukfisker kan utrette i et vann med en sårbar ørretbestand som knapt nok gyter….

Tightsmannen har fisket i disse områdene i mange år og er godt kjent, men det er jeg og. Han syntes fisket var bedre før.

Aldri har jeg vært mer enig!

Fisket var mye bedre før!

[Gjest ppp]

Bra fortelling! Ikke bare fiske som var bedre før, damene var det også. Tidligere, med bra fiske, kunne damene få deg til å bli hjemme. Nå, med dårlig fiske, kommer bestandig fisketuren først

[Lobben]

Bra skrevet. Skulle ønske jeg hadde vært født litt tidligere så jeg kunne fått med meg det det supre sjø ørret fiske som var før i tiden. Har hørt så mye historier om hvordan det var før. Jeg fisker mye i indre Oslo fjord etter sjø ørret og møter innimellom på noen av de gammel  hardbarka sjøørret fiskerne i støvle vadere eller neopren bukser. historier om snitt på

Litt under 3kg.

Og att da var det ikke en enest fisker og se.

Tank når jeg blir gammel. Da skal jeg møte opp på fiske plassene og holde kurs for gutta. Om hva som er lurt og hva som ikke er lurt, og fortelle om store slem som dro mitt fjords og bare røyk snøre.

[Trond Kjærstad]

Har et inntrykk av at fiskevann går i sykluser. Det er enda godt en ikke har alle eggene samlet i samme kurv og at det alltid er tilfang av nye plasser så lenge en gidder å lete

[.JB]

He, he. Må ikke høre på gamle historier. Ørreten er en merkelig fisk. Den har en tendens til å legge på seg i tiden etter at den ble fanget. Første bare et par hundre gram, men i årene etter kan det fort vekk være at størrelsen øker med både halvkiloen og kiloen. Og da må vi i tillegg huske på at utgangspunktet ofte var tatt på øyemålet. Damn you, McLean.  

[Trond Kjærstad]

Godt observert JB! I tillegg er det jo slik at i enkelte vann vokser ørreten raskere enn i andre - og det har nødvendigvis ikke noe med mattilgangen å gjøre, men antall fiskere som forteller historien.