Gå til innhold

Noe du lurer på? Fyr løs! -Lars- og JB svarer.


.JB

Anbefalte innlegg

Hei….

 

Vet jeg ikke har frekventert denne tråden , men som en «fellow» Bæring skal du vite at jeg har fulgt den JB!  Spesielt etter jeg flyttet over fjorden til «tovet ulsokk og islenderhelvete» bedre kjent som Nesoddtangen. Her må jeg daglig menge meg med korrupte politifolk, narkotikasmuglere og folk som kaller seg navn som Snoop dog eller Snoop Lion… langt fra «hejmme» ja!

 

Grunnen til mitt innlegg og leten etter visdom er min tvil til, eller ønske om bekreftelse av evolusjonen av fluefiskeren!

 

Min historie startet for mange år siden… lenge før jeg kunne kjøpe en god Chateauneuf du Pape på polet… ikke det nye «svenskehandel» finn selv polet som er i dag! Men det som lå godt plassert under 4men på Bekkestua, Vin kjøper man over disk! Med betjening med inngående kunnskap og fornuft til å legge unna en god årgansflaske, skulle en av stamkundene svinge forbi.

 

Jeg begynte i det små med arvet cane og silkesnøre… men flyttet meg fort over til den tidens «premium» brands; først en DAM stang og så til Berkley Safari, lineklasse var #7 for det var «allround.»

 

SÅ, takket være DARPA-ARPA fikk vi internett og godsakene strømmet over dammen fra sambandsstatene. Om ikke lenge var ting på stell her på berget og  Aktiv Fritid på Gulskogensenteret i Drammen ble en trygg «vugge» hvor jeg vandret ut med snadder fra Loomis, Scott Sage og sneller fra STH, SA system 2, Hodgeman vadere osv… ting skjedde og stang og utstyrsparken vokste og vokste…. Kun premium var godt nok!

Så… dabbet interessen, vin og skumpa og frøkner fikk presedens og utstyret ble godt palssert i boden.  

 

Noen år gikk, så kom interessen igjen  - men med et snev av fornuft!!?? Scierra virket som guds gave til fluefiske da jeg tok tak i korken igjen… men det gikk over… Scott, Sage, loomis winston var det enste som virket på stangfronten fortsatt. Sneller var Abel, Hatch, Nautilus og Tibor med stoppekraft til å bremse en semitrailer. For å ikke snakke om farkoster!!?? Båter, kajakker, pontonger, belly (hentet en i tjenerboligen ved godset ditt en sommerdag JB) … ja det tok helt av!?

 

Så forsvant interessen igjen – og en bod til ble fylt med tennisracketer, nesten like fascinerende som fluestenger… men ikke helt…

 

Og her er jeg i dag – mange vil kalle meg «voksen» - men finner meg til stadig på leten etter «the holy grail»… vi snkker nesten døgnet rundt! DEN snella eller DEN stanga INGEN andre har hørt om… som også er SÅ mye bedre en alt annet på markedet! Sage, Scott, winston og alle de andre der ute er ikke gode nok… for main-stream liksom. Litt som han jazz kjenneren som forviller seg inn på Onkel Blå på matchdag og klager, for han hører ikke musikken!!??

 

Så mitt spørsmål er… har jeg kommet til veis ende? Bør jeg legge dette dødt og hellere fokusere på en fremtidig vingård? Før jeg finner meg selv i en bortgjemt garasje en plass i utkanten av Rotterdam på leten etter en «hvit hval»– den fantastiske CNC maskinisten som kan dreie alt hjertet måtte ønske i de edleste metaller… for kun å finne en døddrukken gjerdesmed i tresko, sovende over en bunke med «vintage» mannelektyre?

Ja, takk, her er det mye å kommentere og besvare, men jeg irriterer meg fortsatt kraftig over at du skriver DARPA-ARPA, når det riktige navnet vitterlig er ARPA-DARPA. Derfor må et mer utfyllende svar la vente på seg. Jeg må gå rundt i sirkler og telle til ti noen ganger til.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, takk, her er det mye å kommentere og besvare, men jeg irriterer meg fortsatt kraftig over at du skriver DARPA-ARPA, når det riktige navnet vitterlig er ARPA-DARPA. Derfor må et mer utfyllende svar la vente på seg. Jeg må gå rundt i sirkler og telle til ti noen ganger til.  

Gode Frode S., da har jeg kommet over kjempebommerten du utsatte meg for tidligere i dag, og jeg skal gi deg et oppriktig svar: Du er ved veis ende. Dette blir litt internt, men det er klart at fluefiske ikke er noe for oss. Du skal ikke jakte på fordrukne smeder i Holland eller vanke rundt på svabergene ved Nesoddtangen blant drukkenbolter, smuglere, konkursrammede pornoimportører og annet snusk. Riv deg løs, og kom tilbake til Bærum! Her kan du nyte de edleste dråper på terrassen mens du studerer prospekter over vingårder i Frankrige og Italien. Vi må aldri mistet målet av siktet. Det finnes bare ett mål for livet og det er å ha størst mulig formue, vakrest mulig kone  og råest bil, båt, hytte og vingård den dagen vi drar her i fra. Og ettersom vi aldri vet når den dagen er her, så må vi alltid være på topp. Skjerpet, på hugget, og vi må gjøre justeringer i porteføljen for å være i tet. Det ene øyeblikket har vi taket på "Alex" med vår nye Aston Martin, men ikke før så kommer han hjem med ny kone, og så har vi det gående igjen. Vel det er et slit, men vi liker det sånn.

 

Vi husker alle da fluefiske kom inn i bildet. Det var om å gi inntrykk av at man var en friskus som ikke bare gikk lange turer på fjellet og jogget/gikk på ski i marka hver søndag, men også behersket den edle kunst og fange edelfisk på flue. Det var den gang fluefiske fortsatt hadde noe elevert ved seg, mens golfen var overlatt til folket. Selv slo jeg mitt siste golfslag 24. mai 2003, og det var den dagen da Oslo Sporveier (av alle!!) gikk til topps i Carnegie Securities Golf Cup på Oustøen. Den dagen smakte selv magnumflasken av Krug Clos d'Ambonnay det verste kattepiss, og jeg hev den på sjøen etter første trøsteslurk! 

 

De senere årene har det gått samme vei med fluefiske, men på en litt mer subtil måte. Håndverkere og industriarbeidere har råd til å kjøpe både utstyr og fiskekort. I tillegg virker det som de har rikelig med tid, om ikke annet, og de klarer å hevde seg godt både hva gjelder i kasting og fluebinding. Det ironiske er jo at industriarbeiderens dominans i faget gjør det mindre attraktivt å bli god i det. Det var noe annet den gang det var bankdirektører, forretningsadvokater og deres arvinger som trakterte dette på beste vis. Eneste redning måtte være om vi fikk innført sterke kortbegrensninger, og økt prisene markant i de beste ørretelevene. Da kunne det klassiske fluefiske etter ørret med fluestang kanskje bli nobelt igjen, og gi oss noe av den glamour og friskusimage som er grunnlaget for vår interesse.

 

Svaret bør være godt begrunnet, det er bare å gi opp. Jeg bruker den siste rest av min fluefiskeinteresse til å lære opp andre som er interessert. Det er langt imellom de bemidlede og det understreker min bekymring for aktivitetens fremtid. Jeg gjør det dog som et rent filantropisk prosjekt, og det gir meg da noe cred i visse verdifulle miljøer. Men når alt kommer til alt er det bare å erkjenne at fluefiske var og er et blindspor. 

 

  

PS! Sender deg kontaktinfo til en vinimportør med en god liste, som du kan handle direkte fra. Jeg makter bare ikke å gå blant paller med pappvin på vei til vinskapet. 

 

 

    

 

  

     

  • Lik 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode Frode S., da har jeg kommet over kjempebommerten du utsatte meg for tidligere i dag, og jeg skal gi deg et oppriktig svar: Du er ved veis ende. Dette blir litt internt, men det er klart at fluefiske ikke er noe for oss. Du skal ikke jakte på fordrukne smeder i Holland eller vanke rundt på svabergene ved Nesoddtangen blant drukkenbolter, smuglere, konkursrammede pornoimportører og annet snusk. Riv deg løs, og kom tilbake til Bærum! Her kan du nyte de edleste dråper på terrassen mens du studerer prospekter over vingårder i Frankrige og Italien. Vi må aldri mistet målet av siktet. Det finnes bare ett mål for livet og det er å ha størst mulig formue, vakrest mulig kone  og råest bil, båt, hytte og vingård den dagen vi drar her i fra. Og ettersom vi aldri vet når den dagen er her, så må vi alltid være på topp. Skjerpet, på hugget, og vi må gjøre justeringer i porteføljen for å være i tet. Det ene øyeblikket har vi taket på "Alex" med vår nye Aston Martin, men ikke før så kommer han hjem med ny kone, og så har vi det gående igjen. Vel det er et slit, men vi liker det sånn.

 

Vi husker alle da fluefiske kom inn i bildet. Det var om å gi inntrykk av at man var en friskus som ikke bare gikk lange turer på fjellet og jogget/gikk på ski i marka hver søndag, men også behersket den edle kunst og fange edelfisk på flue. Det var den gang fluefiske fortsatt hadde noe elevert ved seg, mens golfen var overlatt til folket. Selv slo jeg mitt siste golfslag 24. mai 2003, og det var den dagen hvor Oslo Sporveier (av alle!!) gikk til topps i Carnegie Securities Golf Cup på Oustøen. Den dagen smakte selv magnumflasken av Krug Clos d'Ambonnay det verste kattepiss, og jeg hev den på sjøen etter første trøsteslurk! 

 

De senere årene har det gått samme vei med fluefiske, men på en litt mer subtil måte. Håndverkere og industriarbeidere har råd til å kjøpe både utstyr og fiskekort. I tillegg virker det som de har rikelig med tid, om ikke annet, og de klarer å hevde seg godt både hva gjelder i kasting og fluebinding. Det ironiske er jo at industriarbeiderens dominans i faget gjør det mindre attraktivt å bli god i det. Det var noe annet den gang det var bankdirektører, forretningsadvokater og deres arvinger som trakterte dette på beste vis. Eneste redning måtte være om vi fikk innført sterke kortbegrensninger, og økt prisene markant i de beste ørretelevene. Da kunne det klassiske fluefiske etter ørret med fluestang kanskje bli nobelt igjen, og gi oss noe av den glamour og friskusimage som er grunnlaget for vår interesse.

 

Svaret bør være godt begrunnet, det er bare å gi opp. Jeg bruker den siste rest av min fluefiskeinteresse til å lære opp andre som er interessert. Det er langt imellom de bemidlede og det understreker min bekymring for aktivitetens fremtid. Jeg gjør det dog som et rent filantropisk prosjekt, og det gir meg da noe cred i visse verdifulle miljøer. Men når alt kommer til alt er det bare å erkjenne at fluefiske var og er et blindspor. 

 

  

PS! Sender deg kontaktinfo til en vinimportør med en god liste, som du kan handle direkte fra. Jeg makter bare ikke å gå blant paller med pappvin på vei til vinskapet. 

 

 

    

 

  

     

Først må jeg bare beklage den Arpa-Darpa fadesen, vet hvor mye det smerter en sann perfeksjonist med slike overtramp/ fadeser! Eneste jeg kan skylde på er jet lagen etter travel reisevirksomhet til Opus One gårdene på vestkysten. Prøver å fange opp noen luretriks levert ned fra Baron Philippe og Robert.

 

Så vil jeg takke så mye for inspillene og de verdifulle rådene JB! Som forventet var dette "top notch" fra en kar med utstrakt erfaring og stålkontroll!

 

Sist jeg fulgte et råd på strak-arm, var det over et godt glass rød og lunch med Hr.Buffett (vi kaller han bare Warren) og det ordnet seg... tror jaggu jeg gjør det samme nå! I morgen ryker stengene, kona selges og jeg skilles fra bilen! På tide med en oppgradering og litt fokus igjen!!!

 

Takker så mye for at du har gått opp stien for oss som er litt i villrede!

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Takker så mye for at du har gått opp stien for oss som er litt i villrede!

 

Nå skal jeg gi deg et godt råd som den gamle gubben jeg er:

 

Ta aldri...ALDRI "gode råd" fra venner eller såååkalte bekjente

seriøst! De skjønner ikke bæret av situasjonen du befinner deg i.

Ellers gir de deg "gode råd" fordi du skal faen ikke ha det noe

bedre en dem, ok??

 

Oooog...gå ALDRI til psykolog fordi fluefiskelivet er noe dritt!

Tarrei faen på atte den FANTEN veit mer om flyefisha enn deg.

 

Og da har du enda et problem....huH!.... pppirat

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

De senere årene har det gått samme vei med fluefiske, men på en litt mer subtil måte. Håndverkere og industriarbeidere har råd til å kjøpe både utstyr og fiskekort. I tillegg virker det som de har rikelig med tid, om ikke annet, og de klarer å hevde seg godt både hva gjelder i kasting og fluebinding. Det ironiske er jo at industriarbeiderens dominans i faget gjør det mindre attraktivt å bli god i det.

     

 

Dette er sant å si problematisk.  Shakespeare uttrykte at "En hver narr kan leke med ord", uten at man av den grunn fortjente å tituleres som "dramatiker".  Tilsvarende kan vi vel si at "En hver lasaron kan leke med en fluestang" uten at man dermed skal kunne kalle seg "fluefisker".  Etter min oppfatning bør "fluefisker" bli en beskyttet tittel, hvor det kreves opptaksprøve, og hvor den viktigste delen av denne prøven er å føre bevis for dannelse og sofistikert livsførsel.  "Kun for fluefiskere" ville da fått en helt ny betydning.  (En slik innretning på dette forumet ville dog resultert i forumets endelikt.)  Det at du lærer opp uinnvidde til å tro at de kan bli fluefiskere har intet med filantropi å gjøre.  Det er et bedrag.  I beste fall kan man hevde at du gir dem en livsløgn, som for så vidt vil gi de enkle sjeler en lykkefølelse, og i så fall får vi kanskje kalle deg en narsissistisk filantrop.

  • Lik 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at du lærer opp uinnvidde til å tro at de kan bli fluefiskere har intet med filantropi å gjøre.  Det er et bedrag.  I beste fall kan man hevde at du gir dem en livsløgn, som for så vidt vil gi de enkle sjeler en lykkefølelse, og i så fall får vi kanskje kalle deg en narsissistisk filantrop.

 

Skal ikke nekte for at du berører et ømt punkt. Trøsten får være at mange filantropiske prosjekter faller i samme kategori. De gavner giver mer enn mottaker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hvor mange sleng burde man ha i et kast? Er det noe minimum og maksimum krav der? La oss si på et kast på 15 meter ca

Lønner seg sikkert og ha like mange begge veier? 2 baksleng og et framsleng er jo intr.

Dette er helt avhengig av vind og vindretning !

På mine kastekurs bruker jeg å si at bakslengen er opptrekkeren, mens fremkastet er utløseren.

I motvind benytter jeg ofte tre kraftige baksleng for hvert fremkast, dels for å få ut flua, dels for å imponere omgivelsene.

Personlig syntes jeg uansett alt under 10 luftkast før man lar kastet gå er amatørmessig.

Var en gang vitne til en fyr som konsekvent kjørte et 22 luftkastregime, og det er en av få ganger jeg har latt meg imponere over andre fluekastere.

Det som gjorde det lille ekstra var at han aldri lot flua ligge på vannet i mer enn max 3 sekunder før det var nye 22 luftkast . . . Respekt ! :-)

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å supplere Lars: Det verste jeg ser er folk som lar flua flyte lenge! Ja, slike folk som mender ut metervis med snøre og lar flua drive langt nedstrøms. For å sammenligne med fotball: Det er det samme som å ta ballen under armen og spasere inn i mål. Det har overhodet ingenting med sporten å gjøre, og folk fyller ikke opp tribunen for å se på slikt! 

 

Flua skal drive MAX 5 sekunder (helst bare 2), tar ikke fisken da så har man rett og slett bommet på presentasjonen og nye luftkast må til. Kastene skjer selvsagt alltid oppstrøms i motvind og må minimum være 20 meter lange inklusive fortom (helst mye lenger) Er man helt fersk i gamet, så er 15 meter godkjent. Blir avstanden for kort, pleier jeg selv å rygge litt bakover, gjerne bak noen busker og inn i skauen slik at jeg må ta frem noe kurve-, knekk- og indiekast fra spesialreportoaret mitt.  

 

PS! Nå høres det kanskje slikt ut på innlegget at jeg er vanvittig god til å kaste med flue, og det stemmer for så vidt veldig godt overens med de tilbakemeldingene jeg får i felt.

Endret av JB.
  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fulgt denne tråden med stor interesse, stilt noen spørsmål selv og fått gode, lærerike svar, så etterhvert som jeg begynner å kunne litt har det blitt vanskeligere å lage gode spørsmål.

Så da blir utfordringen til dere(igjen) å svare på det spørsmålet dere helst vil bli stilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var overraskende godt tenkt av deg Brumund. Her er det MYE å ta av. 

 

Vi kan starte med et spørsmål jeg veldig sjeldent får, har faktisk bare diskutert dette med Lars. Spørmålet går slik:  Er det noe poeng å tenke tapering når man skjøter sammen en tre-fire running lines, og hva kan være en god oppskrift?

 

Svaret er naturligvis ja. Selv har ekperimentert en del med dette, og funnet ut at det kan være svært retningsstabiliserende om man etter første runninglineskjøt på et femmsnøre plusser på med et DT-snøre i eksempelvis klasse 3 før man går videre på siste eller nest siste runningline. DT-snøret i to klasser under er realitivt tynne, men samtidig kraftig nok til å utgjøre en stor forskjell og taperingen er retningsstabiliserende ved svært lange kast, og er behagelig når man har flere titalls meter med running line i luften. Retningsstabiliserende elementer er selvsagt nødvendig for å presentere fjærlett på 70-80 meter. Mye gjøres ved god teknikk, men å jukse litt med et DT-snøre som beskrevet her, kan gjøre det hele en god del enklere.  Husk å bruke krympestrømpe når du skjøter Brumund, og ja, du har brukt for stor snelle. Lykke til!  

Endret av JB.
  • Lik 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem av dere er best, og hvorfor?

Forventer egentlig svar fra dere begge. Gjerne med begrunnelse.

Mvh Truls

Jørn er så avgjort best . . . Han har vært nære på å melde seg på opp til flere NC runder, og ville ikke hatt nevneverdig problemer med å gjøre rent bord der.

Jeg er mer typen som først må finne en stor vakende fisk, for så å bruke et par dager på å planlegge hvordan jeg skal fange den på mest utsøkt vis.

Jeg har visse prinsipper som jeg følger slavisk når det kommer til fluefiske, og gjør aldri et kast uten at alt er nøye beregnet, gjerne i form av grafer og tabeller.

Etter å ha beregnet hvor jeg skal plassere meg i forhold til fisken må jeg bli enig med meg selv om hvilken stang, snøre, flue og caps jeg skal bruke. For ikke å glemme hvor lange og kjappe dobbelttrekkene skal være, om slikt skal benyttes.

Det viser seg gang på gang at innen jeg er klar for å fiske så har noen andre tatt min fisk, men om mine utregninger viser at jeg med stor sikkerhet ville ha fått den, OM den fortsatt hadde vært der, så er jeg strålende fornøyd :-)

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for spørsmål, THJ.

Som Lars er innpå så er nok jeg den desidert beste når det gjelder effektivitet, målt i antall fisk pr. time, for ikke å si minutt. Lars er derimot estetikeren av oss. I tillegg til sirlige beregninger, så fyller han gjerne en hel skriveblokk i løpet av en dag. Alle tekniske data om vær, trykk, strømforhold, klekkedata, vannkvalitet, jordsmonn, stjerneposisjoner og Gud vet ikke hva. Alt like sirlig og presist illustrert. Når denne blokksamlingen en gang skal legges ut for auksjon, så er penger det siste arvingene trenger å bekymre seg om. Rett og slett en gullgruve, ikke minst takket være små dikt om alt livet rundt en elv. Poesi, estetikk og vitenskap så vakkert vevd sammen at tankene går til legendariske tusenkunstnere som Michelangeo.

Endret av JB.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempemessig Jørn, da lærte jeg noe nytt i dag også, som jeg ikke visste fra før, og som jeg ikke visste jeg kunne få bruk for. Takker så mye!! Kjapt oppfølgingsspørsmål: - hvor i all verden lærte du dette?

Og så venter jeg spent på hva Lars kommer opp med.

Vel, som du vet Brumund så er jeg sykelig opptatt av dette med å gjøre ting riktig når man først har tatt seg bryderiet med en fisketur.

Spesielt har jeg hengt meg opp i at fluefiskere flest ikke ser ut til å ha lært dette med å lese elva, og lese seg frem til hva som klekker akkurat bak DEN steinen. Dermed surrer de rundt i årevis uten mål og mening, og gjerne akkurat der jeg skal fiske !

Halve moroa er å lese elva til man kan den utenat, for så å finne ei ny, ulest elv.

En ting jeg har lest meg frem til er at man skal være særdeles oppmerksom på skumdotter som kommer flytende nedover elva, og især skumdotter som hviler i bakevjer.

De smarteste fiskene gjemmer seg under disse, og lite gleder en fluefisker mer enn å lure de smarteste fiskene.

Lett litt på noen slike skumdotter neste gang du er i elva, så kan jeg love deg noen overraskelser. Skulle du mot formodning finne harr under der så pakker du bare sakene i en viss fart, og finner deg ei annen elv.

Og så har du dette med urolig overflate på visse strekninger av elva . . . De fleste fokuserer på stilleflytende partier og glattstrømmer, hvor det er enkelt å se vak, men tråkker bare forbi riflestrømmene.

Urolig overflate skyldes ofte mengder av stor fisk som står med nesa nedstrøms, så her gjelder det å få flua til å flyte mot strømmen. Ikke noe hokus pokus om man har lest elva riktig.

Legg også merke til steiner som stikker opp ute i elva ! Ved lav vannføring vil disse steinene stikke enda høyere opp enn ved flom. En snedig måte å finne ut om elva går med stor eller liten vannføring, spør du meg.

Er det mange steiner som virker litt rotete plassert i elva så er det et sikkert tegn på at det er harr der, og du bør snarest pakke sakene dine og oppsøke ei annen elv.

Boka mi "Ørretelva, harru lest'a ?", vil sannsynligvis lanseres før jul, om ikke i år, og der vil jeg belyse alt du trenger å vite for å unngå harr og rotete elver :-)

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...