Gå til innhold

Risikabel fisketur


Gronnvbx

Anbefalte innlegg

Å lete etter nye fiskeplasser kan være risikabelt.

250 høydemeter på ca 400 lengdemeter i kupert terreng er en utfordring for meg. En sprekere person vill kanskje hinket til topps. Jeg kreket meg oppover omtrent i samme stil som fjellklatrerne som har noen få hundre meter igjen før de bestiger Mount Everest.

Total turlengde skulle vært rundt fem kilometer. Siden jeg ikke fant GPS’en og måtte stole på den mer maskuline navigasjonsteknikken ‘måfå’, la jeg på to kilometer til.

I en alder av 45 år og med en del kilo for mye kom jeg til å tenke på hva som kunne skje hvis hjertet ikke ville lengre. Grå vadejakke, gråe vadere, grå ryggsekk og en grønn stangtube er ikke noe man får øye på sånn helt uten videre. Et rødsprengt ansikt ville kanskje live litt opp.

Jeg fant vannet et par timer før solen bikket horisonten. Mens en øyenstikker surret rundt meg og spiste fluene som trodde jeg var et vandrende kadaver, kikket jeg utover vannspeilet. Helt stille. En og annen vårflue speedet over vannflaten i kjent v-form. Flere vårfluer svermet over en samling vannliljer ikke så langt fra der jeg satt. Så hvorfor vakte det ikke? Men etter nesten tre kvarter forsvant en av vårfluene i et vak. Tidspunktet for vaket falt sammen med at jeg gjorde klar til returen. Kveldsmørket var i ferd med å erstatte dagslyset. På grunn av terrenget måtte jeg beregne god tid på å komme med ned igjen, helst uskadd. Fisket fikk vente til en annen gang.

Jeg valgte en annen rute for hjemturen. En rute som fulgte bekken i enden av vannet. Det var et dårlig valg. Ikke bare førte ruten meg rett østover når jeg egentlig burde gått sørover, den var også veldig bratt. Heldigvis var steinene i skrenten jeg klatret dekket av mose, et sikkert tegn på at det ikke hadde gått ras på noen år. Uheldigvis dekket mosen eventuelle hull mellom steinene, men jeg fant flere av dem.

Da jeg endelig kom ned til flatere lende, fulgte jeg bekken til et lite vann hvor det tydeligvis bodde mange bevere. Den ene hytten lå rett foran meg. For ikke å tråkke ned i kanaler og hull som garantert befant seg et sted under gresset foran meg, stakk jeg en pinne ned der jeg planla å sette foten. Jeg fant alle hullene. Det siste hullet fant jeg uten å bruke pinnen.

Sliten og med konsentrasjonen litt på hell, gled venstrefoten på en tue og jeg ramlet ned i hullet. Høyrefoten var på fast land, så jeg landet oppå den. Det førte til at kneet med meniskskaden låste seg. Der satt jeg. Venstrefoten i et hull hvor jeg ikke var i nærheten av å berøre bunnen. Høyrefoten i en merkelig vinkel under og til siden for meg. Stangetuben lå i gresset foran meg. Den hadde jeg kastet fra meg idet jeg mistet fotfestet. Jeg satt fast.

«Fluefisker funnet blant fluer» Fædrelandsvennen

«Hvordan finne skjulte farer. Beveren: En fiende mot fotfolket?» Dagbladet

«Feit fisker fast i hull» VG

Fantasien diktet opp avisoverskrifter og bilder, ingen av dem pene.

«Ikke faen!» tenkte jeg og så for meg hvordan jeg med tårer i øynene fortale min historie på Discovery i «I shouldn’t be alive». Ja, jeg har livlig fantasi.  Men bildene og tankene gav meg energi til å komme meg opp av hullet. Jeg lente meg bakover og grep tak i høyrefoten. Jeg bøyde leggen enda lengre bakover og trakk den inn under meg. Et mykt «klokk» hørtes og kneet kunne beveges. Smerteropet var hverken mykt eller lavt. Med høyrefoten ute av lås fikk jeg sparket fra mot kanten av hullet og frigjorde venstrefoten. Jeg kunne ikke bli sittende, da ville kneet stivne. Jeg haltet meg til enden av vannet, fant stien og haltet mot parkeringsplassen. Det var blitt mørkt. Våt av svette og med store smerter i høyrefoten og korsryggen kjørte jeg hjem til kaldt vann i kranen og en lang dusj.

Jeg er på jobb i dag. Hjertet har flyttet ned i kneet, men paraceten demper smertene. Kanskje bør jeg ta en pause et par dager? Neste tur blir litt mer vennlig mot meg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Turbeskrivelsen din ga meg noen assosiasjoner:

http://www.youtube.com/watch?v=jzGAkL1aPBo

(og jeg som tenke å invitere deg på tur. Synd for nå er du vel indisponibel?)

Hvor indisponibel jeg er kommer an på inntak av smertestillende. Har planer om tur igjen kommende fredag, med eller uten grevlingsokk!  ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...