Gå til innhold

Rauma og elvene rundt rotenonbehandles, igjen..


Blue Charm

Anbefalte innlegg

  • 2 uker senere...

Og selv om laksen blir immun er elvene med immune laks fremdeles en stor fare for å smitte andre elver.

Og der har man grunn god nok til å pøse på med Rotenon. Resistent Laks vil alltid være en smittekilde , og ser man hvor slett desinfisering blir utført rundt om kring i Norge vil ulykker skje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rotenon dreper alt som puster med gjeller. Vi rotenonbehandlet en del av Telemarkskanalen for å etablere en buffersone mot spredning av gjedde. Behandlingen var effektiv og omfattet et avgrenset område. Behandlingen bekreftet også  atgarnfiske aldri vil være 100%. Men, garnfiske er likevel en overasskende effektiv metode for å holde nede en bestand.

Selv om jeg mener at rotenonbehandlingen i Telemarkskanalen var riktig er jeg likevel skeptisk til "behandlings" formen. Den kan medføre utrydding av arter som har tilpasset seg et område. Dermed er slik gift behandling med på å ødelegge artsmangfoldet. Det mener jeg svært betenkelig da artsmangfoldet i dette landet allerede er truet og delvis ødelagt.

Rotenonbehandling forhindrer naturen å bygge opp sitt eget imunforsvar og bli resistent mot fare som truer.

Rotenon er en "medisin" som kan fungere, men må brukes svært restriktivt. Å behandle store vassdrag som Vefsna kan ikke være annet en feil.

bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er Gyro et nytt fenomen?

Har andre land tatt i bruk tilsvarende metode som rotenon?

Jeg skjønner at bruk av rotenon kan forsvares ut i fra oppnådd resultat gjennom noen få ensrettede tiltak mot et spesielt problem i ett og annet vassdrag. Men, hva om dette var et gjentakende problem i en rekke vassdrag? Metoden virker lite gjennomtenkt på sikt. Drepe all fisk ++ for å beskytte de mot gyro? Det må da kunne klekkes ut bedre ideer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, krig og fred å sånn. Gøy. Men noen løper i riktig retning ihvertfall.

Forsker på resistent laks

De siste årene har forskere forsøkt å utvikle en resistent lakseunge som kan leve med parasitten på kroppen.

– Vi har testet noen få generasjoner med laks, og forskningen viser at norsk villaks har potensial til å utvikle resistens mot gyro. Laksen klarer ikke å kvitte seg med parasitten, men den klarer å leve med den, sier seniorforsker Jørgen Ødegård i Nofima.

Styreleder Einar Mathiesen i Hellefoss-Åmot kultiveringsanlegg sier de i flere år har søkt om Forskningsrådet om å få videreføre dette forskningsprosjektet.

– Men vi har fått blankt avslag hver eneste gang. Dette til tross for at dette er anbefalt av anerkjente utenlandske forskere, sier han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer krig og fred å sånn.

– Må tenke nytt

Miljøet rundt Åmot-Hellefoss kultiveringsanlegg i Drammensvassdraget mener tiden er overmoden for myndighetene å tenke nytt i kampen mot lakseparasitten.

– Det betyr å leve med gyro. Ved å bygge opp en resistent laksestamme vil vi løse gyroproblemet for all framtid. I enhver stamme som er gyrobehandlet og friskmeldt kan man få tilbakefall i morgen. Da er man tilbake på null og må starte helt på nytt, sier Einar Mathisen.

Det skal nemlig ikke mer til enn at en gjeng med ungdommer rafter i Vefsna og drar videre til gyrofrie Namsen uten å tenke på desinfisering av gummibåten.

Mathisen mener at sårbarheten og smittefaren gjør at det ikke er verdt å bruke så mye penger på rotenonbehandling.

– Jeg tror at dersom vi hadde fulgt resistenssporet, hadde vi sannsynligvis vært kvitt problemet for en mye rimeligere penge, sier Einar Mathisen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, jeg skjønner at det er gode argumenter for Rotenon.

Men jeg tror ikke det er veien å gå.

Så du vil heller manipulere alle laksestammene i Norge , i steden for å utrydde smitten i en elv?

Trur ikke jeg hadde brukt gutta i Drammenselva som fasit, siden de har valget mellom resistent laks eller død elv. Drammenselva er vel for stor til enhver behandling som finnes i dag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, krig og fred å sånn. Gøy. Men noen løper i riktig retning ihvertfall.

Forsker på resistent laks

De siste årene har forskere forsøkt å utvikle en resistent lakseunge som kan leve med parasitten på kroppen.

– Vi har testet noen få generasjoner med laks, og forskningen viser at norsk villaks har potensial til å utvikle resistens mot gyro. Laksen klarer ikke å kvitte seg med parasitten, men den klarer å leve med den, sier seniorforsker Jørgen Ødegård i Nofima.

Styreleder Einar Mathiesen i Hellefoss-Åmot kultiveringsanlegg sier de i flere år har søkt om Forskningsrådet om å få videreføre dette forskningsprosjektet.

– Men vi har fått blankt avslag hver eneste gang. Dette til tross for at dette er anbefalt av anerkjente utenlandske forskere, sier han.

Hmmm, interessangt og foruroligende. Ligger det andre interesser bak?

bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å utrydde smitten i en elv kan være en kortsiktig glede, som i værste fall kan resultere i gjentatte behandlinger. Å oppnå resistens må jo være den beste langsiktige løsningen. Fra et biologisk perspektiv er det nærmest umulig å tenke seg total utslettelse av ulike parasitter. Med det i tankene er tilbakefall på sikt et sannsynlig scenario. Det krever også total kontroll på desinfisering av alt av utstyr inkl utstyret til de som driver med annet enn fiske. Mulig smitte mellom elver også kan bæres av dyr o.l.

Mulig dere har rett, men jeg er skeptisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg er skeptisk til resistent Laks i den form som delvis Østersjølaksen er(er vel derifra norsk smitte kom også) . Sånn jeg har skjønt det lever fisken der MED parasitten . Ergo blir du ALDRI kvitt smittefaren til andre elver.

Er enkelt og trekke paralell til Signalkrepsen som blei innført i Sverige og som lever godt med krepsepesten.

I Drammenselva har man vel også funnet ut att annen fisk enn laks kan være mellomvert også ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg er skeptisk til resistent Laks i den form som delvis Østersjølaksen er(er vel derifra norsk smitte kom også) . Sånn jeg har skjønt det lever fisken der MED parasitten . Ergo blir du ALDRI kvitt smittefaren til andre elver.

Er enkelt og trekke paralell til Signalkrepsen som blei innført i Sverige og som lever godt med krepsepesten.

I Drammenselva har man vel også funnet ut att annen fisk enn laks kan være mellomvert også ?

Forstår at du er skeptisk, men her er det vel snakk om pest eller kolera. Så lenge fisken vandrer, fuglene flyr og fiskere beveger seg mer og mer desperate fra elv til elv, så er det vel uungåelig at ikke en behandlet elv kan bli smittet igjen. Hvor mange ganger skal elver rotenonbehandles? En kan ikke holde på med det i evighet. Selvfølgelig er det trist, men det er nå engang slike resultater en risikerer når en tukler med naturen.

bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med resistensutvikling er jo også gambling. Det er god mulig at en elv som er infisert kan utvikle en stamme som er resistens i løpet av 20 år. Men hva er med de andre elver som er infisert? Det er mulig at de aldri kommer til å utvikle resistensen eller det tar 200 år. Hvem vet? Derfor er det eneste riktige å minimere smittekilder og da er rotenonbehandling det eneste som ser ut som å virke. Du må se på hele bildet over hele Norge ikke kun på enkelte elver.

Florian

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Resistent laks er fantastisk. Men slik er det ikke nå. At nabovassdrag smitter hverandre, skyldes at vassdragene renner ut i samme brakkvannsfjord. Da er det som regel slik at alle elvene er smittet (som i Vefsna,ranafjorden). Da forsøkes også behandling omtrent samtidig. Østersjøen som det refereres til er et brakkvannshav.

Dvs at en laks fra Rauma ikke kan svømme sjøvegen og smitte Orkla. Gyro dør i rent saltvann.

Smittefaren til Orkla er at sportsfiskere bringer med seg smitten via klær, fiskeutstyr og filtsåler. Eller ved at en campingfamilie fanger yngel i ei bøtte i Rauma en godværsdag. Ungene tar med seg fiskene i bilen på tur heim. Vel hjemme sier mor at vi ikke kan ta vare på disse... hun vil jo ikke drepe "Doffen ... tar demed med bøtta og slipper fiskene ut i Orkla .... For øvrig var det nøyaktig på denne måten Ørekyta ble spredd til Surnavassdraget for ca 15 år siden.

Rotenonbehandling er trist...trist...trist... Men akkurat nå er dette eneste muligheten for å få fjernet denne parasitten på. I og med at langtidsskadene med rotenen er lik 0. Er jeg overbevist om at dette må gjøres raskt og skikkelig der det er mulig .... for å forhindre smittefare, og for å ha forhåpninger om at elva skal komme tilbake til normalen igjen. Drammenselva er vel et for stort prosjekt til at det er mulig.

NB: Mange i Drivdalen mener at det har utviklet seg resistant laks i Driva. Jeg har en god kompis i VESO ... tidligere NINA. Han har ansvaret for genbanken for laksefisk i Norge. Han sjekker sjellprøvene på fangst. Ikke for å skuffe Sunndalinger.. Men ifølge han er ingen av laksene tatt i Driva opprinnelig drivalaks. det er feilvandringer og oppdrettslaks. Heldigvis har de Drivagener for nyproduksjon liggende klare den gangen den elva også er behandlet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Rotenon er en plantegift, brukt for å skaffe fisk av urbefolkning i Sør-Amerika i uminnelige tider. I de første elvene i Norge som ble smittet, og Driva var kanskje den aller første, viser laksen ingen tegn til å utvikle resistens. Hvor lang tid bruke Østersjølaksen på å utvkle dette? Noen titalls tusen år, kanskje. Grunnen til at gyroen ikke opprinnelig finnes her er at den som parasitt hadde utryddet sin vert, og dermed krepert sjøl.

Vet vi forresten noe om at fiskeutstyr kan spre smitte? Hva tåler disse parasittene? Alle tror vi noe, men er det noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet lite og synser en del.

Rotenon-behandlet elv vil alltid være utsatt for re-infisering. Enten fra andre vassdrag eller som følge av mislykket behandling.

Resistente laksestammer vi forske mye på. Ikke bare som følge av gyro, men også andre trusler som kan komme. Eks bakterier, virus eller øvrige parasitter. 

I mellomtiden rotenon-behandler vi. Tiden vil vise om dette er en varig løsning på problemet eller om nye metoder må til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skikkelig rotenonbehandling fjerner sykdommen. Innsektsfaunaen er - ifølge biologene - tilbake etter et halvår. Snart er vassdraget i gang igjen.

Riktig Bjørnar. Etter behandlingen av Lærdaldalselva kom det frem at kun 6,25% av nedslagsfeltet ble Rotenonbehandlet, så tilsig/utskiftning skjer rimelig raskt. Værre var det at 10 tonn med sjøørret tok kvelden ved første behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...