Gå til innhold

Er CCS dødt?


.JB

Anbefalte innlegg

Gjest Johnny S

Diskuter i vei, det er egentlig ikke min sak. Synes etterhvert det går i sirkel etterhvert.

Ja, diskusjonen har nok nådd toppen nå, resten blir bare gjentagelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diskuter i vei, det er egentlig ikke min sak. Synes etterhvert det går i sirkel etterhvert.

Prøvd Winston b2t 8'6" #4 eller b3x 9' #7, eller? Da hadde du ikke brydd deg i det hele tatt om slik ccs-tull... hmm..lurer litt på hvordan b2t´n ligger an på skalaen når det kommer til AA, MOI og ERN...  ;D  ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diskuter i vei, det er egentlig ikke min sak. Synes etterhvert det går i sirkel etterhvert.

Ja, diskusjonen har nok nådd toppen nå, resten blir bare gjentagelser.

Korttidsminne er ingen ulempe om man vil være aktiv på FFS.  ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går man inn på SLRDB og ser etter 9ft #5 stenger,ser vi ERN verdier fra

4 til over 9.

Hvis man ikke ser nytteverdien av CCS (ERN) i dette enkle tilfellet på tross av

den enkle måten å måle stivheten på (at den er målt i et punkt,og ikke tar hensyn

til ulineæriteten hele veien betyr ikke at det er ikke er en verdifull opplysning om stangas stivhet)

så ville de fleste fremdeles tro at alle er femmerstenger? ;D

Det er vel noe eiendommelig Johnny,at de gangene jeg har gjettet på ERN verdi på ukjente,ikke

målte stenger,så stemmer det nogenlunde bra med verdiene jeg får se i ettertid.(På tross av AA.)

Alle stenger Johnny,absolutt alle bøyer seg ned i håndtaket og det kjenner du også på tross

av AA.Det er min påstand og lar seg lett vise med noen enkle slowmotion snutter,eller med

andre målinger.

Tom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johnny S

Johnny.

Du har tidligere sagt at aksjon handler om klingens tapering,og

har lite med stangas stivhet å gjøre.

Er det slik å forstå at dette er noe du ikke mener i dag?

Tom.

En produsent har et enkelt og ukomplisert syn på dette med fluestenger. Først finner han ut hvilken aksjon stanga skal ha. Er stanga for myk, flytter han aksjonen litt oppover, og stanga blir da litt stivere. Når han er fornøyd med aksjonen, skal stanga dimensjoneres for de forskjellige snøreklassene, og da øker eller minker han styrken på hele stanga. Hvis man begynner å blande disse begrepene, blande stivhet med styrke, så blir det fort misforståelser!  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En produsent har et enkelt og ukomplisert syn på dette med fluestenger. Først finner han ut hvilken aksjon stanga skal ha. Er stanga for myk, flytter han aksjonen litt oppover, og stanga blir da litt stivere. Når han er fornøyd med aksjonen, skal stanga dimensjoneres for de forskjellige snøreklassene, og da øker eller minker han styrken på hele stanga. Hvis man begynner å blande disse begrepene, blande stivhet med styrke, så blir det fort misforståelser!  :

Hvis jeg hadde vært stangprodusent (noe jeg ikke er) så ville jeg først og fremst ha konsentrert meg om hvor

stiv stanga skal bli,slik at jeg får et forhold til hvor mange "klasser" innen samme serie som kan være

interessant å produsere.Så ville jeg ha konsenteret meg om ulike aksjoner/taperinger innen samme serie.

Tom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En produsent har et enkelt og ukomplisert syn på dette med fluestenger. Først finner han ut hvilken aksjon stanga skal ha. Er stanga for myk, flytter han aksjonen litt oppover, og stanga blir da litt stivere. Når han er fornøyd med aksjonen, skal stanga dimensjoneres for de forskjellige snøreklassene, og da øker eller minker han styrken på hele stanga. Hvis man begynner å blande disse begrepene, blande stivhet med styrke, så blir det fort misforståelser!  :)

Stangprodusenteroperer stort sett (med litt variasjon) med to begreper. 'Action' og 'Recovery'. Det virker som om det her er snakk om hvordan man skal oversette disse to begrepene til norsk?  :-\

Fasit er at 'Action' referer til aksjonskurven paa stanga (hvor stanga blir merkbart stivere og i hvilken grad), og 'Recovery' gaar paa hvor raskt stanga gaar tilbake til rett posisjon.

Hvis man oensker aa opprettholde samme aksjon i de forskjellige snoereklassene saa bruker de samme tapering med forskjellig diameter for aa faa de forskjellige snoereklassene. Kall det gjerne styrke, men det er ikke i seg selv en del av utviklingen av en stangserie (saafremt man ikke oensker forskjellig aksjon i hver klasse...).

Du tar feil naar det gjelder utviklingen av stenger. (legger for ordens skyld til at jeg har utviklet flere titalls stenger selv og er i jevnlig kontakt med en av verdens mest kjente og dyktige  ;)) Produsenten kan bestemme seg for aa lage en stang med dyp aksjon men som retter seg ut raskt (fast recovery). Han maa da jobbe med materialene fremfor taperingen for aa oppnaa oenskede egenskaper.

Din teori kan sikkert brukes paa bambus, hvor materialet (etter det jeg vet) stort sett er det samme. Men det er en altfor primitiv tankegang med dagens moderne materialer.

Vi maa bruke begreper som er relevante i forhold til hva vi proever aa oppnaa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke lett.  Blir denne begrepsforståelsen riktig?

  • En "rask" stang vil i utgangspunktet ha rask recovery.

  • En toppaksjonert stang vil i utgangspunktet være "rask", med mindre den er ekstra myk i toppen (mot normalt).

  • En toppaksjonert stang oppleves ofte som raskere en en stang med dyp aksjon, men dette kan materialteknisk sett være feil - fordi en stang med dyp aksjon vil også kunne ha fast recovery, og således må denne i praksis være raskere enn en toppaksjonert stang med samme recovery, selv om den oppleves mindre rask. Sage ZXL er et eksempel på en slik stang?

  • Den optimale kastemaskinen vil da bli en stang med dyp aksjon og maksimal recovery, gitt at man klarer å sette like fine bukter som med en toppaksjonert stang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Recovery er frekvens. <<l

Frekvensen (i tilegg til andre data) gir deg en pekepinn på hvor

topptung stanga er,hvor crispy den er osv....

Moi sier også mye om akkurat det. <<l

Stenger med lav MOI,er stenger med høy frekvens.

Jeg personlig tviler sterkt på at vi noensinne vil få opplyst

den naturlige frekvensen til stanga fra noen leverandører i det hele tatt? ;D

Tom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johnny S

Fasit er at 'Action' referer til aksjonskurven paa stanga (hvor stanga blir merkbart stivere og i hvilken grad), og 'Recovery' gaar paa hvor raskt stanga gaar tilbake til rett posisjon.

Her skriver du at aksjonskurven har med stangas stivhet å gjøre, og at Recovery handler om materialet og aksjonen, helt enig.

Hvis man oensker aa opprettholde samme aksjon i de forskjellige snoereklassene saa bruker de samme tapering med forskjellig diameter for aa faa de forskjellige snoereklassene. Kall det gjerne styrke, men det er ikke i seg selv en del av utviklingen av en stangserie (saafremt man ikke oensker forskjellig aksjon i hver klasse...).

Snøreklassen forteller jo noe om hvor kraftig stanga er, så stangas styrke er ikke noe dårlig ord. Hva slags ord en fluefisker bruker om disse tingene er egentlig ikke så viktig. Men, et objektivt, vitenskapelig målesystem, må velge ordene med omhu, eller blir det bare rot.

Du tar feil naar det gjelder utviklingen av stenger. (legger for ordens skyld til at jeg har utviklet flere titalls stenger selv og er i jevnlig kontakt med en av verdens mest kjente og dyktige  ;)) Produsenten kan bestemme seg for aa lage en stang med dyp aksjon men som retter seg ut raskt (fast recovery). Han maa da jobbe med materialene fremfor taperingen for aa oppnaa oenskede egenskaper.

Din teori kan sikkert brukes paa bambus, hvor materialet (etter det jeg vet) stort sett er det samme. Men det er en altfor primitiv tankegang med dagens moderne materialer.

Pratet med produsenten om fluestenger og CCS, utviklinga av stenger var egentlig ikke noe tema. Uansett hvilke kompliserte produksjonsmetoder som benyttes, en fluestang er ikke annet enn en simpel karbonpinne, konstruert for å bøye seg på en bestemt måte.

Sammenlignet forresten Sage One og Hardy Zenit med en fluestang fra midten av nitti-tallet, og forskjellene var minimale. Den gamle stanga var faktisk bedre, synes jeg.  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johnny S

Johnny,bare så dette ikke skal misfortåes,recovery,altså frekvensen til stanga gjenspeiler seg i

alt.Noe som er vesentlig viktigere når det gjelder frekvens enn akkurat matriale og aksjon er

lengde og stivhet.

Tom.

Du bruker ordet "stivhet" om aksjonen på stanga, om ERN (snøreklassen), og så har vi opplevd stivhet!

Hva slags stivhet snakker du om her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei Johnny,nå dreier du av igjen.Ikke legg ord i munnen på meg. :)

Du svarer om frekvens,men etter mitt skjønn så har du misfostått akkurat det.

Nå forholdt jeg meg til frekvens,men du sier at jeg snakker om

stivhet som aksjon og snøreklasse?

Stivhet er rett og slett,så lenge vi forholder oss til CCS

hva som skal til for å bøye stanga 1/3 ned.Ikke aksjon som du sier feilaktig.

Recovery er mye,mye mer enn det du sier det er.

Tom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johnny S

Ok Tom, så med stivhet mener du ERN, som i følge Bill er snøreklassen til stanga.

Noe som er vesentlig viktigere når det gjelder frekvens enn akkurat matriale og aksjon er

lengde og stivhet.

Tom.

Det du skriver er at frekvensen til stanga er avhengig av: materiale, aksjon, lengde og snøreklassen (ERN) til stanga?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis meg hvor jeg skriver akkurat det Johnny.

I tillegg så blander du inn Bill,og jeg håper du ikke tilegger meg

hva du antar Bill mener om NF.

Han har en helt annen oppfatning om det enn meg,og det har jeg snakket med ham om. ;D

Er du sikker på at Bill egentlig mener at ERN er snøreklassen til stanga?

Johnny,frekvens er kort fortallt hvor mange ganger en gjenstand beveger seg forbi

det samme punktet i løpet av en viss tid.

Det jeg skriver er at NF er avhengig av mye,mye mer enn det du sier det er.

Det er noe helt annet enn at du skal velge ut hva jeg sier..... ;D

Tom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mr. Syversen:

Du kan ikke fremstille det vi opplever som stivhet helt uavhengig av frekvens. Disse er nødvendigvis nært knyttet til hverandre.  Du kan heller ikke fremstille opplevd stivhet som uavhengig av aksjon og frekvens.  En dyp stang vil oppleves mindre stiv enn en toppet stang, gitt samme frekvens - selv om den relativt sett kan være stivere.  Du kan heller ikke holde opplevd stivhet, frekvens og aksjon uavhengig av snøreklasse, da mer vekt vil gi en opplevelse av dypere aksjon, lavere frekvens og mindre stivhet.  Skal man sammenligne disse størrelsene må man benytte relative størrelser, og ikke absolutte.  Tyttebærsyltetøy inneholder mye syre, men opplevd syrlighet er avhengig av sukkermengden. En stang kan være stiv, men opplevd stivhet er avhengig av aksjonen, og hvordan aksjonen oppleves er avhengig av både kastestil og snøretyngde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillevann.

Nå må du virkelig begynne å lese hva jeg skriver.

Dette du skriver her er jo ikke noe jeg har sagt i det hele tatt.

At du i det hele tatt klarer å si at en dyp stang oppleves mykere enn toppet stang grunnet frekvensen

vitner bare om at dette har du virklelig ikke satt deg inn?

Relativt sett stivere,narr meg ikke til å le da. ;D

Du,kutt ut dette her da,plutselig begynner du å snakke om tyttebærsyltetøy? Er det mulig?????

Fortell meg før du dra diskusjonen videre,hva er frekvens når det gjelder stenger og hva er

det som avgjør det?

Og noe av det dummeste jeg noen gang har hørt er at stangas aksjon er avhengig av kastestil?????

Jippie......

Tom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...