Hvorfor går det til h.. med ørreten i kalkede vann/vassdrag på Sørlandet

[idar]

Næringsgrunnlag og tilgang på gyteplasser er nok det som begrenser vekst. Tidligere i høst la jeg ut en film "Flight Mode" som er filmet i et vann på Sørlandet. Her har fisken ikke tilgang på gyteplasser, bestanden er begrenset, mattilgangen er god OG pH ble sist målt til 4,7. Vannet ligger i område med kvarts og gneis. Altså sure bergarter med lite mineraltilførsel. Det forteller meg at det er muligheter selv her sør, men det handler veldig mye om sted.

Den filmen vil jeg gjerne se! 

[Frode G.]

Jeg er ikke uenig i fluebandittens teorier men jeg tror vi må ha med i speklatoren at mange vann på sørlandet var dødd ut pga sur nedbør og kalking var en nødvendighet for at man kunne få fisken tilbake.

Det kalkes på bakgrunn av prøver og det kalkes veldig lite.

Problemet er at fisken tilsynelatende kan gyte i en fuktig klut.

[HåkonH]

Til dere som driver med kultivering ;

Ved uttynning, tar dere fisken ut av vannet ( graver det ned etc ) eller slipper dere biomassen tilbake i vannet?

                    Fordeler / ulemper ??

Mvh Håkon

[BjørnarSkj.]

Skummelt å svare på dette føler jeg. Det er så mange ulike meninger om dette. Mange "syns", og mange "påstår". Jeg velger likevel å svare. Andre må gjerne inn og motargumentere.

Jeg har tynnet ved vannet mitt ved hytta. Jeg har en meget god venn, som er aquabiolog. Jeg har lyttet til hans råd. Jeg slipper fisken tilbake. Lar biomassen være i vannet. Dette innformerer jeg ikke andre lokale rundt vannet om. Mange tror dette ikke er bra.

I følge aquabiologen ... man bringer ikke en sykdom til vannet som ikke er der fra før. Hadde vannet vært angrepet hardt av måse/ande/ innvollsmark, ville jeg likevel kviet meg for åøke problemet. Spesielt hvis det også hadde vært mellomverter som stingsild og ørekyte der. Men det er det ikke.

I mitt vann er det en viss biomasse. Jeg tar livet av for eksempel 200 kg småfisk. Denne biomassen fører jeg tilbake til vannet. Jeg forsøker å spre dette. Men prøver å droppe de der det er biotop for marflo og caenisdøgnfluer. Larvene til begge disse elsker "lik" av fisk. Dette vil dermed igjen føre til ytterligere forbedring av biomassen i vannet.. Jeg vet ikke om kansje begge disse sliter med å leve i halvsure vann på Sørlandet. men regner med at andre mikroorganismer trives like godt med dette.

Gjøres dette riktig ... Et vann med biomasse på på 10000kg. - man tar livet av 500 kg fisk som føres tilbake. Bivirkningene av dette fører til at vannet får en biomasse på kansje 1200kg med 500 fisk ferre. Ferre fisk beskatter ferre insekter, som i løpet av våren dobler størrelsen sin. Noe som gir ytterligere økning på biomassen.. Pluss pluss pluss.

[Frode G.]

Vi har ikke sluppet tilbake fisken/biomassen. Helst pga måker. Men det er ikke så mye måke i vannene lengre. Kansje vi burde gjort det. Caenis er i området men det er nok heller dårlig med marflo. Dessverre.

[Trond Kjærstad]

Tanken bak det er vel å slippe tilbake biomassen slik at næringsstoff/mineraler kan gå i et lukket kretsløp. Det kan vel sikkert fungere dersom det ikke er for mye avrenning fra vannet og vannet er stort nok. Det er jo gjerne slik at mineraler/næringsstoff oppkonsentreres i næringskjeden. Om det graves ned ved bredden av vannet, vil vel også næringstoffene drenere tilbake til vannet uten at måker, rev etc får tak i maten, men tanken er god.

edit: skriveleif

[HåkonH]

Takk for svar Bjørnar, Fly & Frode 

Godt innspill å grave ned i vannkanten.

Har lest og forhørt meg litt tidligere, og mye av det jeg sitter igjen med rimer med ditt innlegg Bjørnar.

Men er åpen for andre innspill og meninger for å gjøre dette mest mulig "rett". Dette er et "rent" ørretvann.

Pr i dag sprer jeg "biomassen" på dypt vann.

Mvh Håkon

[hemsila]

Jeg kan gjerne ta i mot levende småørret fra dere som driver tyningsfiske.

[Trond Kjærstad]

Leste en spennende artikkel i siste pH-status 4-2013, om "Fiskedød etter forsuring i Åseral i Vest-Agder rundt år 1900. Hva mente forskerne var årsaken".

Allerede på slutten av 1800 tallet begynte ørreten å forsvinne i enkelte høyereliggende vann på Sørlandet.

Siterer litt fra teksten:

"I 1913 ble forsøksleder Hartvig Huitfeldt-Kaas satt til å finne ut av årsaken til den begynnende fiskedøden i indre deler av Sørlandet. På høsten reiste han til Sirdal for å undersøke aurebestanden i Meljuvatnet. Fangsten var nedslående med bare to individ, som begge veide ca. 1 kg. Skjellanalysene viste imidlertid at veksten var den aller beste. I årsmeldinga til fiskeriinspektøren for 1913 skriver han: Denne utdøen av ørreten i en del fjeldvand (ofte med rikelig tilløp) synes at være et for endel av Sirdalen og det tilgrænsende Aaseral eiendommelig fænomen, hvis aarsak det endnu ikke har lykkes mig at bringe paa det rene"

I 1916 ble fiskebiolog Knut Dahl bedt om å videreføre arbeidet til Huitfeldt-Kaas. Han registerte at i de fleste lavereliggende innsjøer var det mye småfallen fisk. I høyereliggende vann hadde imidlertid bestandene avtatt. Han registerte også noe annet spennende: Etter hvert som bestandene avtok, økte fiskens størrelse og det ble stadig færre småfisk. Til slutt var det bare en og annen storfisk igjen.

Man trodde på den tiden at hunnfisken var smittet av en rognparasitt som drepte rogna slik at fisken ikke reproduserte.

Dahl avsluttet jobben i området i 1919. Han mente at det eneste tiltaket han så for de berørte vannene var å sette ut yngel. Men denne fisken ville også bli angrepet av den samme parasitten. Derfor måtte det  stadig settes ut mer fisk.

Interessant artikkel. Klok mann denne Knut Dahl.