Gå til innhold

Tynningsfiske.


Frode G.

Anbefalte innlegg

Du må ha tillatelse fra grunneier, eventuelt fiskeforfalter, eventuelt kommune og fylkesmannen vil helt sikkert ha sitt å si. Forsøk om du kan få gjennomslag i regi av lokal Jeger- og fiskeforening. Da blir det meste mye enklere.

Ikke så dumt å ta kontakt med lokal jeger og fiskeforening nei. de får vel mye lettere saker og ting igjennom systemet også! :) skal kikke litt, og spørre litt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det er vanskelig å ha noe fasit på dette. En av de få tingene som er bombesikkert er at man må prøve å finne det rette antall fisk i vært vann. Dette vil jo variere.

 

Det jeg er veldig ute etter er hvor lang tid det tok før fisken ble fin igjen etter at man tror riktig antall. Og om fisken vokste jevnt og trutt.

Mye av fisken vil jo gjerne være gammel. Jeg husker når vi fisket med ruser og satte denne fisken i vannene. Dette er fort 25 år siden og det var lov da. Den fisken vokste veldig fort til en hvis størrelse hvor det så stoppet opp. Det virket i alle fall slik. 

 

Folks erfaringer er minst like morro å høre som vedtatte sannheter så ikke vær redd for å skriv. <<l

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nei det gjør jeg ikke :) jeg tror jeg spora litt av eller ikke forstod tråden helt, min feil :) jeg flytter bare stor fisk fra øverst i bekken og ned der den kan overleve :)

Neida jeg skjønte det. Ville bare minne om trådens emne <<l

Det er en fin ting du tar opp og den ville være en fin tråd men det har lite til felles med denne trådens utgangspunkt.

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det er vanskelig å ha noe fasit på dette. En av de få tingene som er bombesikkert er at man må prøve å finne det rette antall fisk i vært vann. Dette vil jo variere.

 

Det jeg er veldig ute etter er hvor lang tid det tok før fisken ble fin igjen etter at man tror riktig antall. Og om fisken vokste jevnt og trutt.

Mye av fisken vil jo gjerne være gammel. Jeg husker når vi fisket med ruser og satte denne fisken i vannene. Dette er fort 25 år siden og det var lov da. Den fisken vokste veldig fort til en hvis størrelse hvor det så stoppet opp. Det virket i alle fall slik. 

 

Folks erfaringer er minst like morro å høre som vedtatte sannheter så ikke vær redd for å skriv. <<l

 

Det stod ein god artikkel i ein av dei siste utgåvene av alt om fiske om Hardangervidda sin fiskebestand og kva slags fiske ein kunne forventa dei neste åra, og årsakene til kvifor det blir sånn(mykje snø, sein isgang, varm sommar osv.) Der stod det om kor stor fisken var etter kor lang tid sånn generelt sett i vann med god/middels/lav mattilgang. Om eg ikkje hugsar feil var ein fjellaure etter 3år 350-400gram. Det arbeidet ein gjer no vil ein først sjå ordentleg resultat av etter tidlegast 3år. Har sjølv berre lest om det har ingen eigen erfaring.  

 

Samtidig er det ikkje alle aurar som har anlegg for å vokse seg ordentleg stor sånn som dei storaurestammene som finns i Noreg sånn som på Hardangervidda. Viss det er bekkeaure blir den jo maks ca. 35cm.

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ein ting eg lurer litt på er feittfinneklipping. Tek fisken noko skade av det? Korleis gjer ein det(saks eller høgteknologiske greier)? Eg skjønnar at ein sikkert må søkje om det, men det virka som ein genial måte å sjå kva fisk ein har fanga før, og ikkje minst om ein har sett ut fisken. Kunne tenkt å kartlegga litt kor mykje fisk ein fangar igjen i vatn som har ganske liten fiskestamme, men stor for eksempel.

 

Nokon som har peiling?? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig ikke peiling (vitenskapelig) men vet at fettfinneklipping ofte blir gjort av fagfolk ved utsettingsforsøk, både på laks og ørret. Såvidt jeg vet klippes også hele fettfinna bort på smoltforsøk, så det kan neppe skade. Jeg klipper sjøl på ørret i små tjern for å sjekke vekst og gjenfangst for å få inntrykk av bestanden. Men kun et lite hakk med ei vanlig saks. Og i veldig liten skala.

Endret av GeirD
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig ikke peiling (vitenskapelig) men vet at fettfinneklipping ofte blir gjort av fagfolk ved utsettingsforsøk, både på laks og ørret. Såvidt jeg vet klippes også hele fettfinna bort på smoltforsøk, så det kan neppe skade. Jeg klipper sjøl på ørret i små tjern for å sjekke vekst og gjenfangst for å få inntrykk av bestanden. Men kun et lite hakk med ei vanlig saks. Og i veldig liten skala.

Eg har også fått med meg at det blir gjort ofte i utsettingsforsøk, og viss ein fangar ein fisk som er feittfinneklippa skal ein rapportera inn. Brukar du ei HEILT vanleg saks og lagar eit lite snitt-ikkje klypper av heile? Har du fanga igjen nokon av fiskane? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Her er det mye å lære! En flott historie om klassisk overbeskatning av storfisken, samt feilgrep for å prøve å korrigere feilene med utsetninger som ikke fungerte. Og det viser hvilket enormt arbeide det er å gjenopprette bestanden i et større, tidligere godt fiskevann. Dette vannet er 7 km langt, så vi snakker ikke om et lite tjern!

Det sies i artiklen at Takvannet er trolig den best studerte innsjøen i Norge. Da synes jeg konklusjonen som presenteres om hvorfor storørreten kom tilbake er litt merkelig. Det sies "Uttynninga hadde nemlig gitt rom for unge og små røye i strandsona, noe som var god byttefisk for ørreten." Var det ikke ung, smårøye i strandsonen før, da vannet var proppfullt av smårøye?

Personlig tror jeg storørreten kom tilbake fordi næringsgrunnlaget på insekter og marflo nå var så godt at ørreten klarte å spise seg opp til fiskespiser-størrelse. Ørreten må ha en viss størrelse før den kan begynne å beite på smårøya, og den størrelsen nådde den aldri da det var overbefolkning og hungersnød i vannet.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når settefisk fettfinneklippes bedøves den først.  Man har bedøvningsmiddel i vannet.  Fisk som leveres til kraftprodusenter som er pålagt å sette ut et visst antall er som regel klipt.  Dette for at de skal kunne følge med på den naturlige reproduksjonen i vassdragene.  Å fettfinneklippe tilfeldige fisk uten bedøvelse er ekstra dyreplageri, i tillegg til at det gir større mulighet for sopp og infeksjon når det skjer i felten.  Å fettfinneklippe fisker for moro skyld er ikke anbefalt.  I tillegg vil det kunne gi feilaktig informasjon til de som fanger fisken.  Eksempel:  Det settes ut fettfinneklipt fisk i et vann for å følge med på vekstutviklingen i vannet.  Dersom det fanges små fisk som er fettfinneklipt til tross for at settefisken ble satt 3 år tilbake i tid vil dette kunne resultere i en konklusjon om at vannet har for lavt næringsgrunnlag i forhold til fiskemengde, og at det iverksettes tynningsfiske.  Fettfinneklipping er ikke noe som gjøres for moro skyld.  Det er dumt å drive med slikt bare for egen nysgjerrighets skyld.

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det mye å lære! En flott historie om klassisk overbeskatning av storfisken, samt feilgrep for å prøve å korrigere feilene med utsetninger som ikke fungerte. Og det viser hvilket enormt arbeide det er å gjenopprette bestanden i et større, tidligere godt fiskevann. Dette vannet er 7 km langt, så vi snakker ikke om et lite tjern!

Det sies i artiklen at Takvannet er trolig den best studerte innsjøen i Norge. Da synes jeg konklusjonen som presenteres om hvorfor storørreten kom tilbake er litt merkelig. Det sies "Uttynninga hadde nemlig gitt rom for unge og små røye i strandsona, noe som var god byttefisk for ørreten." Var det ikke ung, smårøye i strandsonen før, da vannet var proppfullt av smårøye?

Personlig tror jeg storørreten kom tilbake fordi næringsgrunnlaget på insekter og marflo nå var så godt at ørreten klarte å spise seg opp til fiskespiser-størrelse. Ørreten må ha en viss størrelse før den kan begynne å beite på smårøya, og den størrelsen nådde den aldri da det var overbefolkning og hungersnød i vannet.

 

 

 

Vet ikke om du leste sjølve rapporten, men hvis du leser den vil du lese følgende:

 

At det ikke var ung smårøye (yngel) i strandsonen da vatnet var overbefolket. Vatnet var overbefolket av gammel smårøye, som var litt større enn ung smårøye og som utkonkurrerte de fleste unge smårøyene. Disse eldre smårøyene var også en del større enn smårøyeyngel sånn at de ikke var like velegnet som mat for ørret og større røyer. Dvs en ond sirkel der verken ørret eller røye kom seg opp på en størrelse der de kunne starte å beite smårøye fordi: 

 

1. Det var, som du sier, hungersnød og for lite marflo og insekter.

 

2. Smårøyeyngel i passelig størrelse som mat for ørret som akkurat var stor nok til å bli fiskespisere eksisterte omtrent ikke.

 

 

Så etter intenst uttynningsfiske over flere år så oppnådde man:

 

1. Mer insekter og marflo som følge av en tynnere fiskebestand som gjorde at ørretyngel faktisk hadde en sjans til å vokse opp til en størrelse der den kunne begynne å beite på smårøyeyngel.

 

2. Det ble tynnet kraftig ut i de eldre årsklassene av smårøye som dominerte vatnet og åpnet opp for ny rekruttering av røyeyngel som hadde passelig størrelse som ørretmat.

Endret av Øuar
  • Lik 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bingo, Øuar! Godt beskrevet. Hele Takvatnet-rapporten bør absolutt leses av alle fiskenerder med interesse for fiskekultivering, ørret, røye, menneskelig påvirkning og konsekvenser av flytting av arter, arktiske økosystemer og alt annet som gjør livet verdt å leve.

 

Enig! En utrolig bra rapport: lettfattelig, men samtidig veldig grundig. Svært nyttig lesning.

En utmerket "kokebok" for å lykkes med tynningsfiske, og dessuten en veldig god innføring i grunnleggende ferskvannsøkologi. 

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda den var fin den. Her var jo gjort mye rart som måtte ryddes opp i. Det var jo først og fremst røye dette handlet om.

Ørreten var mer et resultat av det. Det var interessant det med stingsilda. Jeg visste ikke den var så "unyttig". Jeg trodde det motsatte.

Flere vann jeg vet om med stor fisk har nettopp stingsild. Så da lærte jeg noe nytt. 

 

Det som slår meg litt i denne rapporten er at det i utgangspunktet er meget gode næringsforhold med marflo og annet knask. 

Da er det nok litt lettere å lykkes. 

 

Det må være slik at for å lykkes må arbeidsmengden være håndterbar (som rapporten slår fast) og man må kjenne vannet og ikke minst følge med. De er ingen vann som er like. Jeg tror heller ikke det nytter å tro at man skal kunne få to kiloser i annet vært vann man prøver å kultivere. Jeg tror heller ikke det er noe poeng å prøve seg på store vann med gode gytemuligheter. Da må det til et voldsomt apparat.

 

Det som har vist seg hos oss er at det faktisk går an å snu trenden hvis ikke vannene er for store med enkle hjelpemiddler. 

Vi har satt garn av og til men primært brukt ruser utenfor bekkene. Det har vært ganske effektivt og det er veldig ok å drive med. 

Man kan jo trekke når man vil. Men garn er mest effektivt, ingen tvil om det. 

 

Vi opplevde veldig masse fisk på samme størrelse av heller dårlig kvalitet til å begynne med. Etter vært ble fisken feitere men den hadde ikke blitt noe videre lengre. Nå ser vi fisken har begynt å vokse seg større samtidig som k-faktoren er bra. 

Det er utrolig motiverende og det blir spennende å følge med fremover. Jeg har ingen tro på drømmefiske med masse diger ørret.

Håpet er at det blir helt kurant å få fisk på 400-500 gram på en fisketur. Og det skal vi lykkes med.

Da burde det være koselig for folk å fiske. 

  • Lik 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 uker senere...
  • 1 måned senere...

Til dere som har erfaring med sperreruser i gytebekker, når på høsten pleier dere å ha dem ute? 

 

Ligger et vann i tilknytning "familiehytta", hvor snittstørrelsen på fisken ligger rundt 100 gram, pluss/minus. Kjøpte meg en sperreruse ifjor for å teste ut denne i gytebekken, men flom, og veiarbeider like ved gjorde at jeg utsatte dette prosjektet. Planen dette året er å la rusa stå ute i september og oktober, og sjekke den ukentlig.

 

Denne sesongen skal også 50 abborruser prøves ut på vårparten, samt at jeg vil fortsette med garnfiske gjennom sesongen, type 19-26 mm. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som har erfaring med sperreruser i gytebekker, når på høsten pleier dere å ha dem ute?

Ligger et vann i tilknytning "familiehytta", hvor snittstørrelsen på fisken ligger rundt 100 gram, pluss/minus. Kjøpte meg en sperreruse ifjor for å teste ut denne i gytebekken, men flom, og veiarbeider like ved gjorde at jeg utsatte dette prosjektet. Planen dette året er å la rusa stå ute i september og oktober, og sjekke den ukentlig.

Denne sesongen skal også 50 abborruser prøves ut på vårparten, samt at jeg vil fortsette med garnfiske gjennom sesongen, type 19-26 mm.

Vi har hatt de ute i fra september/oktober til ganske sent egentlig. Vi har gitt oss nok kulda har satt inn og ikke vi får lengre.

Vi har sett de første flommene i bekkene har gitt bra utbytte. Så vi tror det er viktig å få ut rusene til da.

Er det et stort vann?

Endret av Ruffen
  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som har erfaring med sperreruser i gytebekker, når på høsten pleier dere å ha dem ute? 

 

Ligger et vann i tilknytning "familiehytta", hvor snittstørrelsen på fisken ligger rundt 100 gram, pluss/minus. Kjøpte meg en sperreruse ifjor for å teste ut denne i gytebekken, men flom, og veiarbeider like ved gjorde at jeg utsatte dette prosjektet. Planen dette året er å la rusa stå ute i september og oktober, og sjekke den ukentlig.

 

Denne sesongen skal også 50 abborruser prøves ut på vårparten, samt at jeg vil fortsette med garnfiske gjennom sesongen, type 19-26 mm. 

 

Fra overgangen september/oktober til isen legger seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...