Gå til innhold

Satan ke sur e e!


Gronnvbx

Anbefalte innlegg

Ørret, og nå for tiden; sjøørret, har en veldig spesiell egenskap: Den kan åpne bunnpluggen på Selvtilliten og drenere ut hva du måtte ha opparbeidet gjennom en kort sesong med tørrfluerfiske. Bryr sjøørreten seg om hva du har gjort så langt? Nei!

I glassklart hav fulgte ørreten etter rosa pattegris, Runars Deceiver, Dog Nobbler, Selvmekka Tobis, Selvmekka Reke med fjær fra Sølvhegre. Det hele pågikk i nesten en time; fluebytte, bytte av tippet etterhvert som den ble kortere hver fordømte gang jeg bytta imitasjon. Ørreten fulgte med helt til stangringen. Sakte inntrekk. Raske inntrekk. Korte inntrekk. Hyppige inntrekk. Veksling mellom inntrekk. IKKE FAEN!!!!

Etter en time fant jeg en annen plass. På tredje kast satt den. En SVÆR sjøørret. Jeg kjørte den veeeeeldig forsiktig. En stund. Før den hoppet i lufta og slet tippeten mellom kirurgknuten og imitasjonen. Midt på! Det finnes et sted på Sørlandet hvor de som var nærmest "hendelsen" har lært hva nordnorsk bannskap egentlig er.

Nå skal jeg drikke meg full og legge meg i fosterstilling under stuebordet. I morgen forsøker jeg igjen. Enten blir jeg bipolar eller så utvikler jeg tourettes av dette. Tiden får vise.

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I know Your feeling.

Men tenk hvor kjedelig dette hadde vært hvis suksess hadde vært bankers.. Nå er du så heldig at du har noe å gruble på.. Noe å prate med kollegene på jobb med (de der som egentlig er totalt uinteresserte, som bare harselerer på at du ikke tar med all fisken hjem). Du kan planlegge hva du skal forsøke på neste tur, som du nå i ettertid vet at du burde gjort (men som heller ikke fungerer da, fordi vinden forandret alle forhold). På den neste turen får du faktisk et par 7 hektoser (noe som kun gjør at du glemmer forrige ukers frustrasjoner, og innbiller deg at fiske er så lett og at du kan dette).

Men .... MEN... Den turen du virkelig opplever den digre blanke sjøørreten lager plogbølge i filmen der den akselerer mot flua di. Den gangen du virkelig er tålmodig nok til å vente med tilslaget, slik at den blir sittende uten at du napper den ut av kjeften på den tar bakfra på flua i inntrekket. Den dagen du virkelig skulle angre på at du likevel ikke skiftet fortomspiss, men likevel får den i håven... En smellfeit gris av en diger sjøørret. En fisk du får fotografert til evigheten før du lar den svømme avgårde mot marbakken. Den dagen skjønner du hvor godt dette er. Alle frustrasjonene skaper denne opplevelsen til en myyye større happening. Det er ikke noe som skjer hver dag. Det skal mye jobb og tid for å skape disse øyeblikkene. Det er nettopp denne evige jakten som gjør fluefisket til en fantastisk sport.

OL arrangeres hvert fjerde år.. Derfor er disse medaljene så mye gjevere enn alt annet i idretten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<<l  ;D Hvor langt ned i fluestørrelse gikk du? Prøvde du loppe?

Lopper i brunt, grønt og oransje ble forsøkt. Nå skal jeg ut igjen. Takk og lov for at jeg gikk til innkjøpt av alkometer. Litt trang hjelm, men 0.00  promille. Da er det bare en ting å gjøre: Høstfiske etter sjøørret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klokken ni begynte jeg og jeg ga meg for ca en halvtime siden. Ikke så mye som et napp. En SØ fulgte en grå rekeimitasjon, men mistet interessen rett ved land. På slutten av dagen ble jeg liggende på et kai og kikke i vannet mens jeg forsøkte å kroke en rødnebb. Så langt kan man altså synke. Men ikke engang den ville bite.

Det kan med andre ord bare bli bedre. Været var i det minste veldig bra med sol og nesten vindstille mesteparten av dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...