Gå til innhold

Uakseptabel egoisme?


Gjest Unknown User

Anbefalte innlegg

Gjest Unknown User

I går snakket kona og jeg om husdyr. Da jeg er allergisk mot de fleste pelsdyr er det veldig begrenset hva vi eventuelt kunne skaffe. Generelt er jeg ikke interessert i det hele tatt. Jeg har vokst opp med de fleste dyr man kan ha og noen man ikke bør ha. Så jeg baserer meg på en slags empiri og erfaring. Skal kegvære helt ærlig så syns jeg ikke at dyr har i fangenskap å gjøre i det hele tatt foruten for produksjon av føde. I våre diskusjoner er jeg veldig mye rundere i kanten enn så.

Da vi har to barn så syns hun at det kunne være hyggelig for deres skyld. Av forskjellige grunner. Ansvar osv. En av mine erfaringer er at det uansett er foreldrene som ender opp med jobbet hvis dyrene skal ha en sjanse til overlevelse. Dette ansvaret er jeg ikke i det hele tatt interessert i og det syns kona min er veldig rart. Min hovedgrunnen er min passjon - fluefisket. Foruten familien, som jeg til hvis del kan manipulerer å styre sånn at jeg får fisket som jeg ønsker - nesten. Med et husdyr så ser jeg at dette ikke er mulig. Som fluefisker trenger jeg fleksibilitet og mulighet å styre tiden. Under gårsdagens husdyrsdialog tok jeg eksemplet klekking og jeg er alene hjemme med undulaten tre eller fire dager og får en samtale fra Terje oppe i Kvarven om at forholdene nå er perfekte, aurivillien og sulphurean klekker veldig bra og har fått fart på vakringen. Så skal jeg være stuck i Oslo grunnet en grønngul fugl? For meg er det en fullstendig umulighet å sette seg selv i en slik situasjon. Det var det mest optimale egoismen kona hørt om. Klekking foran familiens husdyr. Vi ble ikke enige og jeg tenker vel at eg får høre det i framtiden og at diskusjonen ikke er over.

Hva tenker dere? Vær nå helt ærlige. Er det egoisme i grenselandet til uakseptabelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Ja, det er det.

Finner også din kones begrunnelse godt forankret, og det er vanskelig å sno seg unna hennes tankegang.

Men hadde jeg hatt klekkinger og vakbonanza som mine motargumenter, hadde de selvfølgelig vært urokkelige. Fiske først...

;D

edit: vet ikke alder på barna dine, og vet ikke om de er modne nok til å ta ansvar for et dyr(er jo seff til syvende sist foreldre det faller på, men..), men synes dyr ikke skal brukes til å lære ungene til ansvar. Ansvar bør de kunne før de ev skal eie et dyr...Uansett, jeg har ikke kjempeerfaring, kjærringa har en katt og jeg misliker`n 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt usikker på hva jeg skal synes her, gitt...

Men du har nå først og fremst én oppgave;

Sørg for å ro inn dine argumenter om fluefiske som årsak for dyrenekt, til trygg grunne umiddelbart!

For om hun følger en slik argumentasjon videre i sømmene, så vil hun kanskje finne at det samme gjelder ovenfor barna?

DA er du fu....!

En gjennomsnittlig kvinne/mor vil nok neppe skjønne noe av at noe så tåpelig som å kaste en garnbit ut i vann skal kunne trumfe resten av Livet, liksom...

Og det har hun evig rett i!

   

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg syns ikke det er for egoistisk. En er alle selvstendige individer og bør aksepteres

og respekteres for hvem vi er. Din hobby er fluefiske og den bør ikke andre "ta" fra deg.

Du skal heller ikke 'ledes' vekk fra den. Gjør dine valg og stå for dem. Det er dette som gjør deg til deg.

Her i huset er den en hund. Mitt ansvar, men også mitt valg. Blir med på fisketurer...

Geir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om det er snakk om undulta så klarer jo den seg ganske lenge med en full matskål og en full vannskål :P såfremst ikke det er snakk om 14dagers impulsiv fisketur.

vi har undulat(og jeg har prøvd i lange tider og avliven men frua ekke enig) den jævla fævvern skal jo ikke bli gammal, men vi har hattn i 8år og mora mi hadde den ett partre år før oss... faenskapen vil jo ikke daue...

heromdagen var jeg 1min unna og hente hanskene og knekke nakken pån, han sitter jo FFS hele kvelden og snurrer på en sånn plastdritt med speil på som reflekterer ei lampe og treffer trynet mitt en gang pr revolusjon ...

men sett bort fra det så er undulat noe som tåler en fisketur uten og bli mata på ett knippe dager.

men for guds skyld ikke bli med på chinchilla eller lignende dritt fan de lukter jo mark uannsett hvor ofte man tømmer og vasker buret:p  kanin kan være en opsjon men da på gården til en bestemor/far som har tid til og pusle med de :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og vet ikke om de er modne nok til å ta ansvar for et dyr, men synes dyr ikke skal brukes til å lære ungene til ansvar. Ansvar bør de kunne før de ev skal eie et dyr...

Veldig enig i dette - et dyr skal ikke være et instrument for læring fordi det som i all hovedsak skjer er:

1 - Barnet går lei av fóring, stelle bur e.l. og "skyfle møkka".  De tenker kun "myk pels" og "kose-kose" og når nabokompisen ringer på døra er dyret nedprioritert.

2 - Foreldrene overtar oppgavene for at dyret ikke skal lide.

3 - Barnet går fri fra dyreholdsansvaret (ved å ignorere ansvaret, foreldrene lar dem) og lærer at foreldrene likefullt rydder opp, ingen risiko ved å ta på seg for mye med andre ord = grobunn for lignende scenario senere.

4 - Dyret krever nå sitt stell/pass av foreldrene av barnet som betyr mindre tid til barnet selv.

5 - barnet går litt lei av skapningen og ønsker seg noe nytt, tilbake til punkt 3 og regla gjentar seg.  Nå har mams& paps to dyr å passe på ;)

Litt spissformulert kanskje... ;)

Barn lærer ikke om empati/ansvarlig dyrehold ved å stå alene om utførelsen, dette læres fra foreldre/miljø via eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tenker dere? Vær nå helt ærlige. Er det egoisme i grenselandet til uakseptabelt?

I utgangspunktet så påstår jeg at det ikke er uakseptabel egoisme.  Kun du kan vurdere hva som er viktig for deg (tiden til ditt)  Jeg vil påstå at det er uakseptable egoisme å påføre en motvillig part et ansvar som ikke er ønsket  :-X 

I alle parforhold er det tre sfærer, hans / oss / hennes.  Nøkkelen er balanse mellom sfærene.  Det er ikke like lett som det ser ut til for dette blir ikke en kvantitativ vurdering men en subjektiv forholdsvurdering gjort fra begge sider ;)  (Ja, jeg har vært skilt  :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unknown User

Hva tenker dere? Vær nå helt ærlige. Er det egoisme i grenselandet til uakseptabelt?

I utgangspunktet så påstår jeg at det ikke er uakseptabel egoisme.  Kun du kan vurdere hva som er viktig for deg (tiden til ditt)  Jeg vil påstå at det er uakseptable egoisme å påføre en motvillig part et ansvar som ikke er ønsket  :-X 

I alle parforhold er det tre sfærer, hans / oss / hennes.  Nøkkelen er balanse mellom sfærene.  Det er ikke like lett som det ser ut til for dette blir ikke en kvantitativ vurdering men en subjektiv forholdsvurdering gjort fra begge sider ;)  (Ja, jeg har vært skilt  :P

Meget godt svar som tilsvarer mine tanker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barna tar ikke ansvar for husdyr når dem er små, men jeg har heller aldri hørt noen klage over at de hadde dyr som små. Jeg var uenig med deg, swede, helt til jeg leste undulat. Da blei jeg enig. Hva skal man med en fugl i bur?? Kjøp heller ei mellomstor bikkje. Den kan bli med på alle turene og er et utrolig godt selskap hvis du legger litt i dresseringa.

Vi kjøpte en sibirkatt for litt over ett år siden og jeg tenkte vel egentlig som deg. Nå i dag er jeg glad vi fikk et familiemedlem til for han er jo supersosial og utrolig trivelig selskap. Vurderer en hund fremover, ei tispe som jeg kan ha med på alle fisketurene mine. Kompisene har bikkjer og det er svært sjelden noe annet en kos å ha  dem med. Buhunden til Olav er med på kysten, fjellet, marka, lange turer, korte turer etc. Kommer du hjem med en valp tipper jeg unga blir glad, og du har fått deg en ny bestevenn som alltid er blid når den ser deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barna tar ikke ansvar for husdyr når dem er små, men jeg har heller aldri hørt noen klage over at de hadde dyr som små. Jeg var uenig med deg, swede, helt til jeg leste undulat. Da blei jeg enig. Hva skal man med en fugl i bur?? Kjøp heller ei mellomstor bikkje. Den kan bli med på alle turene og er et utrolig godt selskap hvis du legger litt i dresseringa.

Vi kjøpte en sibirkatt for litt over ett år siden og jeg tenkte vel egentlig som deg. Nå i dag er jeg glad vi fikk et familiemedlem til for han er jo supersosial og utrolig trivelig selskap. Vurderer en hund fremover, ei tispe som jeg kan ha med på alle fisketurene mine. Kompisene har bikkjer og det er svært sjelden noe annet en kos å ha  dem med. Buhunden til Olav er med på kysten, fjellet, marka, lange turer, korte turer etc. Kommer du hjem med en valp tipper jeg unga blir glad, og du har fått deg en ny bestevenn som alltid er blid når den ser deg.

Og i og med at han er allergisk, blir det da en nakenhund, som ikke tåler å ligge lenge i regnet, mens det klekker som besatt... :)

Eller: Jeg har en toller Retriever, som er avlet opp for å plaske i vannkanten og lokke ender. Gjett hvor gøy det er å ha med den på indianerfiske... Blir mange doble turer (1 for hunden og en for fiskene), som halvveis ødelegger en fiskedag som kortes ned et par timer pga. hundelufting av sånt.

Til topic: Ikke regn med barna - den jobben de gjør med dyret er kjærkomment tilskudd, men sjelden helt og fullt nok, når den første stasen har lagt seg.

Hvis dere ikke kan bli enige om en soft-løsning, så hva med å sette opp en avtale: Husdyr er greit, men da forbeholder du deg retten til å ta ut et angitt antall dager i året der du stikker av ved første tegn til klekking... Fuglen sulter jo ikke ihjel, som andre har nevnt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk jeg også men har funnet en katterase jeg ikke reagerer på. Har også vært borti flere hunder jeg tåler fint så det er alltids en mulighet for allergikere så sant man ikke er helt på snørra allergisk. Men er man det hadde vel ikke en fugl vært et alternativ heller.

Og når du kjøper deg en retriever som er bygd for vann så ber du om bråk hvis du er fluefisker. ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Baetrix

Noen ganger er det bare dumt å argumentere. Best å bare si: Nei, det vil jeg ikke. Husdyr er uaktuelt. Ferdig snakka. Da er det ikke lenger snakk om egoisme, men et standpunkt du har. Da tar det noen dager og så er hele greia glemt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unknown User

Noen ganger er det bare dumt å argumentere. Best å bare si: Nei, det vil jeg ikke. Husdyr er uaktuelt. Ferdig snakka. Da er det ikke lenger snakk om egoisme, men et standpunkt du har. Da tar det noen dager og så er hele greia glemt.

Da glemmer du spørsmålet "hvorfor ikke", i tillegg så er det ikke så enkelt å komme seg unna. Ikke i dette huset hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unknown User

Barna tar ikke ansvar for husdyr når dem er små, men jeg har heller aldri hørt noen klage over at de hadde dyr som små. Jeg var uenig med deg, swede, helt til jeg leste undulat. Da blei jeg enig. Hva skal man med en fugl i bur?? Kjøp heller ei mellomstor bikkje. Den kan bli med på alle turene og er et utrolig godt selskap hvis du legger litt i dresseringa.

Vi kjøpte en sibirkatt for litt over ett år siden og jeg tenkte vel egentlig som deg. Nå i dag er jeg glad vi fikk et familiemedlem til for han er jo supersosial og utrolig trivelig selskap. Vurderer en hund fremover, ei tispe som jeg kan ha med på alle fisketurene mine. Kompisene har bikkjer og det er svært sjelden noe annet en kos å ha  dem med. Buhunden til Olav er med på kysten, fjellet, marka, lange turer, korte turer etc. Kommer du hjem med en valp tipper jeg unga blir glad, og du har fått deg en ny bestevenn som alltid er blid når den ser deg.

Jeg har jo knappt tålmodighet med andre mennesker på tur, hvordan skulle jeg greie en hund? Nei nei waffern.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barna tar ikke ansvar for husdyr når dem er små, men jeg har heller aldri hørt noen klage over at de hadde dyr som små. Jeg var uenig med deg, swede, helt til jeg leste undulat. Da blei jeg enig. Hva skal man med en fugl i bur?? Kjøp heller ei mellomstor bikkje. Den kan bli med på alle turene og er et utrolig godt selskap hvis du legger litt i dresseringa.

Vi kjøpte en sibirkatt for litt over ett år siden og jeg tenkte vel egentlig som deg. Nå i dag er jeg glad vi fikk et familiemedlem til for han er jo supersosial og utrolig trivelig selskap. Vurderer en hund fremover, ei tispe som jeg kan ha med på alle fisketurene mine. Kompisene har bikkjer og det er svært sjelden noe annet en kos å ha  dem med. Buhunden til Olav er med på kysten, fjellet, marka, lange turer, korte turer etc. Kommer du hjem med en valp tipper jeg unga blir glad, og du har fått deg en ny bestevenn som alltid er blid når den ser deg.

Jeg har jo knappt tålmodighet med andre mennesker på tur, hvordan skulle jeg greie en hund? Nei nei waffern.

Swede: hunder har ofte mye mer tålmodighet enn mennesker. er oppvokst med hunder og har en 3 år gammel hund nå. Har aldri begrenset Mitt fiske i hvert fall. Bare hyggelig med selskap på tur selv om den elsker vann og apportering (apporterte fluesnøret mitt i sommer...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Baetrix

Noen ganger er det bare dumt å argumentere. Best å bare si: Nei, det vil jeg ikke. Husdyr er uaktuelt. Ferdig snakka. Da er det ikke lenger snakk om egoisme, men et standpunkt du har. Da tar det noen dager og så er hele greia glemt.

Da glemmer du spørsmålet "hvorfor ikke", i tillegg så er det ikke så enkelt å komme seg unna. Ikke i dette huset hvert.

Ikke aktuelt bare. Jeg vil ikke og noe må jeg få bestemme jeg også. Går ikke det så har du feil kjerring. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Barn lærer ikke empati ved å ha ansvar for dyrehold"

Dette er noe av det dummeste jeg har hørt.

Legg til "...alene" og bytte empati med ansvarlighet så tror jeg poenget mitt er tydeligere.  Uten noen til å vise vei er ikke kjæledyr en god pedagog i seg selv.  Blir som å gi eleven en mattebok første skoledag og så be eleven forstå innholdet av seg selv.

Utsagnet er således heller ikke en generell påstand men spesifikt knyttet til utfordringen "gi ungen et kjæledyr for å lære ungen ansvar".  Sånn du trakk det ut av sammenheng gir utsanget en annen betydning enn tiltenkt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unknown User

Noen ganger er det bare dumt å argumentere. Best å bare si: Nei, det vil jeg ikke. Husdyr er uaktuelt. Ferdig snakka. Da er det ikke lenger snakk om egoisme, men et standpunkt du har. Da tar det noen dager og så er hele greia glemt.

Da glemmer du spørsmålet "hvorfor ikke", i tillegg så er det ikke så enkelt å komme seg unna. Ikke i dette huset hvert.

Ikke aktuelt bare. Jeg vil ikke og noe må jeg få bestemme jeg også. Går ikke det så har du feil kjerring. ;)

Har en aldeles fantastisk kona, men vi er for dialog i husholdet vårt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider


×
×
  • Opprett ny...