Gå til innhold

Fisker du med flue om 10 år ?


-Lars-

Anbefalte innlegg

Forvirrende tråd-tittel ;-)

Det jeg lurer på er hvor ivrige dere er, om dere tror dere fortsatt vil være ivrige fluefiskere om, la oss si 10 år ?

Jeg har sett mange eksempler på folk som har gått lei, og lagt alt fiskeutstyr på hylla/solgt det etter noen år som veldig ivrige fiskere.

Tror feks mange av de som kastet seg på fluefiskebølgen i kjølvannet av tv-programmene med "Bård og Lars på fisketur" har kastet inn håndkleet og lagt opp i dag.

Det overrasker meg isåfall ikke heller, for jeg tror dette med fiskeinteresse nærmest er noe man må ha i blodet for at man kan ha glede av det livet ut. Kaster man seg på fluefiske i voksen alder av grunner som at man søker tilhørighet i et miljø, eller ikke fra før er glad i friluftsliv, så tror jeg muligheten for en kort karriere er tilstede.

Hos noen kan det virke som litt motgang på et eller annet fluefiskefora på internet er nok til at man mister gleden, og da er man neppe fluefisker i utgangspunktet ;-)

Selv har jeg fisket siden jeg var 4-5 år gammel, og fikk være med foreldre/besteforeldre på fisketurer fra jeg lærte å gå. Så godt som hele slekta mi er ivrige fiskere/jegere/friluftsfolk, så jeg hadde vel ikke noe valg i utgangspunktet :-D

Jeg var veldig ivrig de årene jeg fisket med slukstanga også, og det var ikke før i voksen alder jeg begynte med fluefiske. Etter det har gleden over fisket/friluftslivet bare økt, og muligheten for at jeg plutselig bytter ut fluestengene med golfkøller :-D, eller annen hobby eksisterer ganske enkelt ikke.

Det finnes da ikke noe artigere å gjøre enn fluefiske ? :-)

Ser ikke bort ifra at 6 måneder med vinter er med på å bidra til at man gleder seg over fluefiske år etter år, da det gir litt perspektiv på ting. Er ikke sikker på om jeg ville vært like ivrig om jeg kunne fiske året rundt :-)

post-425-0-04142000-1395690711_thumb.jpg

  • Lik 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok minst like ivrig. Forhåpentligvis med enda bedre økonomi som gjør at man kan ta enda mere fri og fiske enda mere på nye og gamle plasser.

Så da er det bare å krysse fingrene for at helsa holder og miljøet ikke går helt til helvete...

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja desverre vil sikkert noen si (hvis helsa holder). 

 

Litt det samme for meg som hva Lars kan fortelle. Ble vel mer eller mindre ufrivillig dratt med på fisketurer gjennom hele barndommen, av far, onkler og bestefar. Turene gikk stort sett til Valdres, hvor jeg husker at "pjåten" var det store - eks antall netter der ???

 

Har selv hatt noen down perioder, husker tida rundt moped og jenter - veldig lite fiske. Tok seg opp igjen da jeg fikk lappen på bil og kunne kjøre rundt selv. Deretter har det bare ballet på seg.....

 

Så ja - om ikke vinden de neste 10 årene blir fryktelig mye værre enn hva det er i dag, så blir det fortsatt fluefiske de neste 10

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forvirrende tråd-tittel ;-)

Det jeg lurer på er hvor ivrige dere er, om dere tror dere fortsatt vil være ivrige fluefiskere om, la oss si 10 år ?

Jeg har sett mange eksempler på folk som har gått lei, og lagt alt fiskeutstyr på hylla/solgt det etter noen år som veldig ivrige fiskere.

Tror feks mange av de som kastet seg på fluefiskebølgen i kjølvannet av tv-programmene med "Bård og Lars på fisketur" har kastet inn håndkleet og lagt opp i dag.

Det overrasker meg isåfall ikke heller, for jeg tror dette med fiskeinteresse nærmest er noe man må ha i blodet for at man kan ha glede av det livet ut. Kaster man seg på fluefiske i voksen alder av grunner som at man søker tilhørighet i et miljø, eller ikke fra før er glad i friluftsliv, så tror jeg muligheten for en kort karriere er tilstede.

Hos noen kan det virke som litt motgang på et eller annet fluefiskefora på internet er nok til at man mister gleden, og da er man neppe fluefisker i utgangspunktet ;-)

Selv har jeg fisket siden jeg var 4-5 år gammel, og fikk være med foreldre/besteforeldre på fisketurer fra jeg lærte å gå. Så godt som hele slekta mi er ivrige fiskere/jegere/friluftsfolk, så jeg hadde vel ikke noe valg i utgangspunktet :-D

Jeg var veldig ivrig de årene jeg fisket med slukstanga også, og det var ikke før i voksen alder jeg begynte med fluefiske. Etter det har gleden over fisket/friluftslivet bare økt, og muligheten for at jeg plutselig bytter ut fluestengene med golfkøller :-D, eller annen hobby eksisterer ganske enkelt ikke.

Det finnes da ikke noe artigere å gjøre enn fluefiske ? :-)

Ser ikke bort ifra at 6 måneder med vinter er med på å bidra til at man gleder seg over fluefiske år etter år, da det gir litt perspektiv på ting. Er ikke sikker på om jeg ville vært like ivrig om jeg kunne fiske året rundt :-)

attachicon.gifimage.jpg

Jeg har også blitt tatt med på fisketur av foreldre og besteforeldre fra jeg var guttunge. Å interessen bare økte med årene når jeg begynte og utforske nye steder på egenhånd. Det å prøve ut nye fiskeplasser er noe av moroa for meg. Jeg tror du er inne på noe   -Lars-, når du sier at 6 mnd vinter er med å bidra til at man gleder seg fra år til år. Jeg driver også med jakt og generelt friluftsliv hele året å gleder meg stort over dette, og ser ikke for meg at jeg skal "bytte" livsstil med det første så sånn sett vill jeg nok drive med fiske i minst 10 år til!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen år tilbake var jeg enda mer ivrig på jakt enn fiske, men etter at jeg rotet meg borti fluefiskehelvete så ble fuglejakta gradvis prioritert bort.

Kjenner fortsatt jaktsuget i midten av september, men jeg bruker så mye penger og tid på fluefiske, at økonomien, tida (og kjerringa ttongue ) rett og slett ikke tillater at jeg bedriver begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda! Er nok i svingen om 10 år også, fiske er en personlig svært viktig ting for meg. Selv om det har forandret seg litt siden 80tallet, vektlegger ikke det samme nå. Men har like stor glede av fluefiske som før.

Det er en livsstil for meg og klarer meg neppe uten..

 

Men jeg regner med at jeg sikkert er enda mer tilbaketrukket om 10 år, nettfluefiske er ikke helt min greie, tror jeg.

 

Jeg fisker jo året rundt, og vinterfisket gir meg mye, det er ikke like lett å få fisk da og man setter mer pris på de opplevelsene man kommer over. Men kjenner også at bål og gode venner får mer betydning.

Men vil jeg ha mye fisk så drar jeg alltid alene, mer effektiv sånn, ikke mye tid som går bort i prat :P

 

Jeg har alltid fisket, så lenge jeg kan huske, jakt ligger ikke like naturlig for meg selv om jeg godt skjønne spenningen i det.

Skog og mark er hvor jeg trives, eller fjære og svaberg om du vil.

Soppturer ,fiske, eller bare det å tusle rundt i gammelskogen i morgentåken mens solen sakte varmer opp verden, er ren terapi for meg.

 

Jeg tenker bare, håper mine barn kan bli like glad i dette som meg. For om ikke så går de glipp av det jeg ofte føler som det viktigste i verden etter dem. Det er mye hverdagsmagi der :)

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som du sier en livsstil Tony, og det er helt utenkelig at man en dag bare bestemmer seg for at dette gidder man ikke lenger.

Selv fisker jeg vel omtrent 70/30 sammen med andre, men fisker langt mer effektivt når jeg er ute alene. Det er bare det at det å være så jævlig effektiv ikke tiltaler meg like mye lenger når det kommer til fluefiske.

Det å håve fisk etter fisk, som alikevel skal settes ut igjen, er ikke det som avgjør om det har vært en fin tur.

Det å sitte å prate fluefisketull og annet tull med kamerater ved elva er noe jeg ikke ville vært foruten.

Likte godt det siste avsnittet ditt, Tony :-)

Hørte på radioen i dag at ungdommen ikke drikker og fester like mye som tidligere, fordi de ikke har noen å drikke med :-D

Det er nesten tragikomisk . . . Vi er på vei dit at vi tilbringer så mye tid foran pc'en/tv'en, at det å faktisk ha kontakt med folk i real life er i ferd med å hviskes ut ;-)

Jeg husker godt den tida jeg festet som verst . . . Det minste problemet var å ha noen å feste med, ihvertfall . . . Da var det verre å begrense hvor mange som kunne komme, om det var snakk om privat fest :-D

Poenget er; Jeg er utrolig glad for å ha venner med felles interesse for noe så gøy som fluefiske, fremfor at vi sitter foran hver vår pc-skjerm hjemme hos oss selv året rundt.

  • Lik 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper jeg fisker enda mer om 10 år, for da er jeg pensjonist! Har fisket i mer enn 50 år, og med flue i mer enn 45, så jeg føler meg trygg på at interessen vil vedvare.

Jeg tror også at det er viktig å få friluftsliv og fiske inn i blodet fra man er barn, og at det da blir en mer "robust" interesse som tåler å bli nedprioritert i perioder med " flyging ætter jinter", utdanning osv. Når man har roet seg ned og blitt mer etablert, kommer gjerne behovet for fisking og bålbrenning tilbake. "Nyfrelste" fluefiskere har nok lettere for å falle fra når andre aktiviteter blir mer hippe og trendy. Kanskje litt likt "Monsen-effekten" som også kan bli kortvarig når villmarkingene finner ut at været faktisk kan være dårlig og den nyfelte ungfurua ikke er så lett å få fyr på!

Dessuten er det jo ikke rart at folk skyr miljøet når de ser slike bilder som -Lars- legger ved! Så vidt jeg ser, så vises opptil flere totninger i full mundur på ett brett. Det skal sterk psyke til å tåle et slikt syn! ;-)

PS. Roy Ole; hvor finner du de gule fjesene nå?

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svar til Lars ; Jeg fisker mye aleine og det er fordi jeg da får bedre inntrykk av naturen. Jeg blir rett og slett mer fokusert på detaljer naturen byr på i stedenfor en samtale om alt og ingenting. Kompisfiske er hyggelig, uten tvil, men personlig har jeg like mye utbytte av opplevelsen når jeg er aleine. Jaging etter fisk er aldri en greie enten eller, det handler mer om å bare være aleine med egne tanker, suge til seg inntrykk, stresse ned og bare nyte stillheten.

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner deg godt, waffern :-)

Jeg skal innrømme at jeg storkoser meg på fisketur alene selv, men er det tur over flere dager så blir jeg etterhvert selskapssyk.

Føler nok at sansene og evnen til å ta omgivelsene innover meg er mest til stede når jeg er alene.

Har ikke noe problem med å sitte forholdsvis lenge på ræva med en røyk og en kaffekopp når jeg er alene heller, og jeg kan alltids underholde meg med tanken på alle fiskene jeg har skremt :-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unknown User

Trådtittelforvirringen ligger vel i om du ønsker svar på den eller om du ønsker å høre en historie lignende din egen?

 

Som svar på trådtittelen så, seff deff!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådtittelforvirringen ligger vel i om du ønsker svar på den eller om du ønsker å høre en historie lignende din egen?

 

Som svar på trådtittelen så, seff deff!

Jeg ønsket ganske enkelt å høre hva folk tenker om temaet, hverken mer eller mindre.

At mange har en historie nogenlunde lik min egen forventer jeg på et fora som dette, utover det har jeg ikke noe "ønske" eller interesse av å få det bekreftet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både tror og håper det, om helsa holder som noen sier. For meg er fluefiske blitt mer enn det å fiske med flue. Livet kretser ikke om fluefiske, men om folkene jeg har blitt kjent med via fluefiske. Har fått venner i både inn- og utland, og koser meg veldig i selskap med dem, både med og uten fluestang. Tror også jeg har blitt mer oppmerksom etter at jeg startet med dette her. Jeg er mer opptatt av hva som skjer i naturen, og hvordan handlinger påvirker det. Det meste av det som skjer har en eller annen link til fluefiske, selv om jeg ikke er av de som står lengst i vannet, eller fisker flest døgn i året. Ikke er jeg særlig god heller, men så er jeg heller ikke opptatt av å vinne noen konkurranser eller bli oppfattet som så skrekkelig flink heller.  :)

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble jo eksponert for friluftsliv gjennom oppveksten men det tok mildt sagt lang tid før jeg fant tilbake til dette som voksen. Ble skikkelig hekta på fluefiske for ca 3 år siden, i en alder av 33..så jeg er vel en av de som er i "faresonen" da... de som faller av..?? Men det føles ikke slik :)

 

For meg har fluefisket representert et kjærkomment taktskifte i livet. En følelese av å finne tilhørighet i seg selv og ikke nødvendigvis et miljø...

 

Men for all del. Man skal være forsiktig med hva man sier når man er "nyfrelst" :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unknown User

Må innrømme at jeg er redd for å gå på en smell grunnet at intensitet. At spenningen, nytelsen og hungern etter opplevelsene som fluefiske fører til skal forsvinne. Jeg har som mange andre her fisket siden barnsbein og det var gjennom familien som jeg begynte. Ikke så dypt som mange andre her inne med besteforeldre, onkler, hytta osv. Det var stefar som introduserte meg. Fisket var noe ekstremt eksotisk for meg der jeg vokste opp i 70-tallets millionprogramm i Sverige med høyblokk på høyblokk i en drabantdel av Malmö sør i Sverige. Jeg var et fullstendig betongbarn. Falt på knærne om bakken ble høyere enn asfalten jeg gikk på. Så fisket for meg var nesten som å være med i en saga. En reise som var så utrolig spennende. Fisket tok meg til plasser som ikke fantes på kartet i betongblokken vi spanderte hver dag i. Jeg var nok like intens da som jeg er nå. Ville aldri gi meg. Gikk aldri lei. Prøvde allerede da å tenke litt annerledes enn de andre. Vi flyttet til nordsverige etter noen år. I nordsverige så fisker man ørret, harr og gjedde. Gjeddefisket hadde vi nedi gaten. Vi var noen småkids som fisket gjedde hver eneste dag og solgte fangsten vår til den lokale fiskehandleren for 8-12 kroner per kilo. All spenn gikk til nye sluker. Vår iver gikk til og med så langt at vi begynte å stjele sluker for å dekke behovet vårt. Frem til dagen da jeg ble tatt og skammen var så stor at jeg aldri en gang tenkt på å stjele noe igjen. Derfra bar det av på en livslang fiskereise som enda ikke har blitt mindre intens. Snarere tvertimot. Det eskalerer for hver sesong. Og for et land jeg har flyttet til for å utvikle verdens mest fantastiske livsstil. Jeg tar den til og med så langt at jeg i sosiale sammenhenger sier at jeg er fluefisker når jeg får spørsmålet "Hva driver du med?". Jeg identifiserer meg ikke med jobben min. Den er nødvendig for å betale et skyhøyt lån på huset.

 

Fluefisket begynte når jeg var 16 år og har nå holdt på i nesten 30 år. Har hatt perioder da bosted og interesser, eksempelvis musikk, skate- og snowboard tok opp energien min. Jeg er fluefisker og skal være det til kroppen min ikke tar meg til et sted der jeg på egen hånd kan legge ut en flue. Når den tid er over skal jeg se på mine barn og barnebarn speide etter vak og gi dem utdaterte råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelt og greit, ja!

 

Så lyset som fireåring, der jeg så den vakre, sterke skapningen vri og vende på seg i ginklart vann mot lys sandbunn - med MIN sluk i kjeften! Etter den dagen, etter å ha fått min første fisk som virkelig satte seg i minnet, var jeg en fisker for livet. 

Jeg har dessuten vokst opp på bygda, i umiddelbar nærhet til høyfjell, skau, elver, aure og mye natur. Og akkurat det trur/veit jeg har gjort mye med meg. Jeg var samtidig så heldig å ha en familie, besteforeldre og foreldre, som var veldig flinke til å bruke naturen, lære oss og ta oss med på utallige turer.

Men det var visst et par ganger jeg som liten gutteunge grein fordi jeg ikke kunne få være med fattern, bestefar og onkel Torstein å dra garn eller oter, langt inni fjellet... Fullt forståelig i dag, mtp distanse og terreng, aleinetid uten unger osv ;) 

Jeg fant da god trøst nedi storelva som rant ca 300 meter fra husveggen våres, bevæpna med bambusstanga, nyspikka dupp og fersk makk. Har skjønt det slik at hu mor var mye bekymra, og det var også fullt forståelig, når man tenker på at jeg enda ikke kunne svømme skikkelig, og hvor diger og kald elva kunne være.

 

Kanskje litt klisjeaktig, men det å slutte med fluefiske/naturopplevelser for min del, er som å rive vekk en gedigen bit av personligheten og livet mitt. Det hadde funka heller dårlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg fortsatt har en viss grad av førlighet og litt (trang-)syn, er det overveiende sannsynlig at jeg fortsatt holder på med fluefiske!! :-)

Jeg er også av de som ble dratt med på fisketur fra barnsben av, og er veldig takknemlig for det! Kjøpte min første fluestang da jeg var 15(sånn cirka) og nå snaue 30 år senere er jeg fortsatt like ivrig. Hadde vel også noen år fra jeg var 18 til et par og 20 da jeg fisket veldig lite.

Det sosiale har nok blitt viktigere enn før, men jeg fisker en god del alene og koser meg da også! Selve naturopplevelsen har alltid vært en viktig del av mitt fiske, og trenger ikke alltid få fisk, og den trenger heller ikke være så stor bestandig, men hvis "tørken" blir langvarig kan jeg nok bli litt smågretten... :-)

Jeg gleder meg ihvertfall mye til sesongen som er i emning!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har forsøkt å bygge meg en posisjon i fluefiskemiljøet, men innser at jeg har mislyktes totalt. Det er altfor mange som driver med dette, de har bedre tid enn meg og de er flinkere også. Jeg skal være såpass raus å innrømme det.  Vil derfor forsøke meg på en annen aktivitet hvor jeg raskere kan nå helt til topps, bli en hit på youtube, få en massivt besøkt blogg og kanskje få mitt eget program på TV. Vet ikke helt hva det skulle være, men kurong er definitivt et spor som er verdt å forfølge, tror jeg. Spilte mye på samfunnshuset da jeg var yngre, og mener å ha hørt at kurong skal være i vinden igjen.  pppolice

  • Lik 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kurong er det "nye" curling så det kommer nok på moten før du aner. 

 

 

blir nok en fluefisker ut livet. 

har ikke fiska med flue lenger enn siden august ifjor, men etter stadig økt frekvens på hobby bytte, så føler jeg fluefiske og fluebinding er noe jeg kan tenke meg gjøre ut livet, den vanvittige roen man finner når man speider uttover vannet etter vak kan ikke kjøpes den må oppleves ute i skogen med en kompis eller 10 :) 

 

flyfisher to the end og det er lenger enn 10 år (håper jeg) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jørn: Tror helt klart kurong kan være noe å satse på om du ønsker å nå til topps og skaffe deg anerkjennelse i miljøet på rekordtid.

Vet ikke om det finnes noe nettfora for kurong her til lands, men det kan man isåfall starte selv.

Tenk å kunne sitte der å imponere med ekspert-kunnskap om kurong-køer, optimalt glidemiddel for bordet osv. Tror fort man kan oppnå en viss status i det miljøet, som neppe er mindre enn fluefiskemiljøet.

Selv har jeg kun Yatzy å falle tilbake på om bandeleder-statusen min i fluefiskemiljøet skulle ryke. Der har jeg forøvrig ekstrem kunnskap, og kan mer enn sunt er om utforming av yatzy-blokker og optimalt materiale i terninger :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JB: Jeg ville umiddelbart registrert domenenet kurongsiden.no. Det er ledig. Da blir du administrator på kanskje verdens største forum for kurong fra dag 1 og kan styre det hele med kyndig jernhånd. Høyere kommer du ikke.

 

Om 10 år? Jeg kan ikke se noen god grunn til at jeg ikke skulle drive med fluefiske da så lenge jeg klarer å opprettholde et noenlunde sunt forhold til det. Mulig jeg er naiv ettersom jeg konverterte til fluefiske for bare noen få år siden. Mistenker at det kan være en hårfin balansegang mellom sykelig opptatt og over gjennomsnittlig interessert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...