Klekking av døgnfluer - Væravhengig?

[SteinarFiske]

Jeg lurer litt på om klekking av døgnfluer, hovedsaklig Rodani Aurivilli og Ignita er væravhenging?

 

Trenger man en viss type værfohold for at det skal bli en bra klekkeing? På den anne side. Hvis ikke værfoholdene slår til i det tidsrommet døgnfluen vanligvis klekker, utsettes da klekkingen? Eventuelt hvor lenge?

 

Vil en tidlig vår, sånn som i år ha innvirkning på klekkeperiodene?

Altså at varmen og snøsmeltingen har startet tidligere enn hva som er normalt.

 

Til slutt. Hva har størst innvirkning på klekkingen og når den starter? Vanntemperatur eller temperatur i luften? Eller andre ting.

 

Mange spørsmål, men fint om dere kan svare på noe av det. Jeg er evig takknemlig!

 

Steinar

[Bånngjedda]

Det er veldig vanskelig å sette døgnflueklekkinger i system, men de liker høy luftfuktighet og regn.

 

Likevel; når alt stemmer så sitter man ofte på bredden og sier til kompisen "Hvorfor klekker det ikke nå?"

 

Etter 20 år med forsøk på å sette dette i system har jeg ikke kommet så mye lenger...

 

Parametre: vanntemperatur, døgngrader/årssnitt, batometertrykk, luftfuktighet, lufttemperatur? (ja, hvordan vet døgnisene det...), syklus (slik som smågnagere), pH, vannstand osv osv.

 

Noen år sier man at klekkingene bare "brenner ut". Det blir ikke noe særlig. Om dette er kun pga dårlig vær eller om det er dårlig vær i forbindelse med dårlig syklus (på linje med "ikke smågnagerår") vet jeg ikke.

 

Min regel for å treffe sånn noenlunde:

1. Lær deg når de forskjellige artene pleier å klekke (Sulphurea kan klekke i mai i små vassdrag, mens Rena kan ha gode klekkinger i juli)

2. Legg på noen dager (før gutset jeg alltid på at klekkingene var i gang litt tidligere, hvis forholdene var gode. Veldig ofte bommet jeg. Nå har jeg lite tid å bruke...)

3. Flytt deg i vassdraget (2 km lenger opp kan det være en lokal klekking)

4. Ha alternativ plan (skal du i et stort vassdrag, så se deg ut noen mindre sidevassdrag f.eks)

5. Reis fra vinden (Over vannskillet kan det være helt andre forhold samme dag. Små klekkinger på vindstille dager kan gi store opplevelser )

 

Vil en tidlig vår ha påvirking på klekketider? Tja, noen tidlige år med tidlige vårer har det ikke hatt noen som helst innvirkning. Andre år (som i år) med veldig tidlig vår og mild vinter på østlandet har f.eks vulgataen vært ca 1 uke tidligere enn normalt i vannene jeg har bommet på (jmf "Legg på noen dager" Jeg skulle på klekketur og fant ut at spinnerfallene allerede stort sett var over...)

 

Min erfaring er at tidlige vårer kanskje fører til litt mindre intense klekkinger. Sene vårer kan gjøre at ting eksploderer når forholdene stemmer.

 

Innvirkning på klekkestart: vet altså ikke, men jeg observerer at nordover i Norge har du ofte tidligere klekkinger i elver som kommer fra magasiner hvor det slippes bunnvann. Teorien er at nymfene modnes raskere i 3-4 graders vintervann enn i temperaturer nærmere null (døgngrader). Lenger sør i landet kan det kanskje virke motsatt?

 

Husk også at tidlig på året (juni) kan vanntemperaturen variere med 5 grader samme døgn i ikke-regulerte vassdrag. Maks vanntemp er gjerne rundt 23-tiden på kvelden. Disse varme dagene med veldig varierende vanntemp har jeg stort sett hatt dårlige klekkinger. Men vet ikke om det er noen sammenheng med den varierende vanntempen. Kanskje var det klar himmel og lav luftfuktighet?

 

I en del år ble klekkeinfo fra Hemsila mer eller mindre spredd som universelle sannheter i miljøet ("Aurivillien klekker mellom kl. x og y"). Jeg traff en gjeng i Rena som mente at det som klekket så ut som aurivillii, men kunne ikke være det, siden et nesten var midtnatt I juni har jeg opplevd døgnflueklekkinger til alle døgnets tider i f.eks  Midt-Norge. Noen baetisklekkinger har kun skjedd om natta, osv.

 

Ikke lett detta her

 

 

 

[Olav Haug]

Et meget omfattende og informativt innlegg fra en med lang erfaring. Her er det bare å takke for at folk med mye feltarbeid og praksis åpner kjeften Meget godt, Bånngjedda!

Jeg tenkte at vulgataen og mange andre krek ville ta meg litt på senga i år, og det gjorde den jammen meg. Nå er det fjellet, baetis, aurivillii og lepto som bekymrer meg - før jeg finner ut av det hele til hælja. Så er det Nordland og klekkingene/svermingene der oppe i siste halvdel av Juli som får skallen til å jobbe litt ekstra. Og hvordan blir midt og seinsommer'n i Rena tru? Livet er hardt 

[SteinarFiske]

Takk for fine informative innlegg! Da har jeg litt mer "kjøtt på beinet" når det kommer til å planlegge fisketurer i forhold til klekkinger.

[kjetta]

Hei. Å planlegge fisketurer utfra klekkinger kan fort bli risikosport. I den elven jeg fisker mest startet marginataen 3-4 uker tidligere i år enn i fjor. Den "vedtatte" sannheten om at ting skal skje ca 1 juni ble helt feil i år. Personlig har jeg så begrenset med tid til fisketurer at strategien alltid blir å gjøre det beste ut av det, enten det klekker eller ei. Fisken spiser mye annet enn døgnfluer også.

[Bånngjedda]

Ja, det er risikosport, men jeg tror de fleste gjør det likevel

 

En artig obeservasjon fra St, Hans-helgen: Det blåste helt vanvittig innimellom, men vi fant et stritt strekke uten altfor mye påvirkning fra vinden. Vi satt i forsterstilling bak hver vår stein og hakket tenner, mens vi observerte at det klekket aurivillii jevnt og trutt. Men det var for lite til at fisken begynte å vake ordentlig. Nå og da kom det noen skikkelige vindgufs og da riflet overflaten seg selv på denne strømsterke strekka. Ved hvert vindgufs så poppet det opp store flak med aurivilli. Når det ble "stille" igjen så klekket det igjen bare sånn jevnt og trutt. Utover dagen kom vindrossene stadig tettere og dermed klekket det flak med aurivilli som begynte å overlappe. Det var etter hvert nok til at fisken begynte å vake, og en av de heftigste aurivilliiklekkingene jeg har opplevd var et faktum. Kompisen min ble belønnet med en feit og flott fisk på 1,5, jeg en på kilon, og vi fikk flere rett i underkant.

 

Kanskje det ikke først og fremst er regnet som gjør at døgnfluene klekker, men at det rifler på overflaten? Mønsteret var i alle fall helt tydelig. Ved hver vindrosse spontanklekket det i store mengder.

 

Elva hadde vi for oss selv, da godklekkingen og vakfesten startet kl 15 på søndagen og de fleste hadde  gitt opp og dratt hjem (bl.a. en kompis som dro 14:30). Kompisen som dro hjem tidlig trodde meg ikke da jeg ringte og fortalte om bonanzatilstandene. Han forlangte bildebevis. Sendte ham et par MMSer. Jeg fikk aldri noe svar

 

Moralen må være; forlat aldri elvebredden selv om det ser aldri så mørkt ut