Jeg undres.

[Emil]

Her er det mange fiffige, fornuftige og forunderlige forklaringer på hvorfor ørret velger bort en matbit til fordel en annen. Noe den utvilsomt gjør. Men det beste med hele greia er at ingen av dere klarer å bevise en dritt, hverken med hundeanalogier eller aldri så fornuftige resonnement, hvorfor det er slik. Enn så lenge må vi nok bare leve med at fra tid til annen blir finta langt opp på tribunen (enkelte oftere enn andre(ordspæll!)). Det eneste fornuftige å gjøre er og krangle seg gjennom vinteren og prøve igjen neste år

Artig tråd forresten!

[André_Brµn]

Her er det mange fiffige, fornuftige og forunderlige forklaringer på hvorfor ørret velger bort en matbit til fordel en annen. Noe den utvilsomt gjør. Men det beste med hele greia er at ingen av dere klarer å bevise en dritt, hverken med hundeanalogier eller aldri så fornuftige resonnement, hvorfor det er slik. Enn så lenge må vi nok bare leve med at fra tid til annen blir finta langt opp på tribunen (enkelte oftere enn andre(ordspæll!)). Det eneste fornuftige å gjøre er og krangle seg gjennom vinteren og prøve igjen neste år

Artig tråd forresten!

 

 

Ja, artig tråd, Emil    

Jeg tror ingen egentlig er ute etter å bevise en dritt, for det spiller (i hvert fall for min del) ingen rolle hva andre måtte mene. Men jeg lytter selvsagt godt. Og å "bevise noe" er det vel ingen som har ambisjoner om heller, eller? Det vil jo, vitenskapelig sett, satt noen krav som til metode, som ikke er diskutert her - eller påstår jeg bare at du skyter helt usaklig med å "kreve" bevis her? Har ikke sett noen beviskrav, så langt. 

 

Det handler om å fiske på så logiske premisser vi klarer. Det er jo litt av greia og sjarmen, synes jeg. Er noen uenig i dem, ja, så spiller ikke det noe rolle. Er glad jeg er enig med de mest klartenkte i akkurat denne tråden her i den sammenhengen. 

Endret 5. november 2014 av AndréB

[Håvard Stubø]

For meg er det ingen som helst tvil om at fisken blir selektiv under spesielt store klekkinger/sverminger av et bestemt insekt. Til og med sei blir selektiv under de enorme rødåtesvermingene i fjordene på våren. Da kan det være helt umulig å få seien til å ta på sluk, selv om havet koker av hundretusenvis av beitende fisk.

 

Når det gjelder ørret og røye, som jeg kjenner best, er Bibiosverminger og fall av bjørkemålerlarver to åpenbare eksempler.

Har man ikke en svart flue av noenlunde rett størrelse under en skikkelig tett Bibiosverming, vil man slite med å få noe som helst. Og uten grønne fluer med noenlunde rett fasong og størrelse blir det veldig dårlig med fisk når bjørkemålerlarvene herjer som verst, og blir liggende på vannet i hopetall.

 

Den mest ekstreme selektiviteten jeg kjenner til inntreffer hvert eneste år under de store fjærmyggklekkingene på forsommeren, særlig i høyfjellet. Det eneste insektet som er aktivt i nevneverdige mengder på denne tida er fjærmyggen. Og fjærmygg er det til gjengjeld svært store mengder av, noen ganger så store mengder at overflata kan bli nærmest grøtaktig. Disse klekkingene starter rett etter at isen er gått, og dominerer fiskens spisekart totalt, helt til Marginataen og Baetisen begynner å røre på seg et par uker senere. Mens disse klekkingene er på sitt tetteste er det så og si helt umulig å få fisken til å ta f.eks. en Aurivilli-imitasjon, en Streaking Caddis, en March Brown Silver våtflue på krok 10 (Sømme), eller en Wolly Bugger, for den saks skyld.

Tro meg, jeg har prøvd. Det virker rett og slett som om fisken ikke ser flua (og det er kanskje nettopp det som faktisk skjer). Den ser ihvertfall ikke på flua som et spiselig objekt.

Men med en brukbar imitasjon i rett størrelse kan man ofte gjøre gode fangster under disse klekkingene.

 

Under disse klekkingene opplever man også ganske ofte at fisken retter seg inn mot enten a) pupper rett under overflata eller b ) voksne mygg som sitter på overflata. Dette kan variere fra dag til dag, eller til og med i løpet av dagen, for eksempel ved at fisken tar tørre fjærmygg fremfor pupper på formiddagen, og går helt over til å spise pupper på kveld og natt. Igjen, dette har jeg opplevd mange ganger.

 

Litt utpå sommeren, etter at klekkingene av diverse døgnfluer, vårfluer, stankelbein etc er kommet skikkelig i gang, er min erfaring at fisken blir langt mer opportunistisk, og ofte lar seg fange med de fleste generelle tørrfluemønstre. Da kan Streaking Caddis eller Royal Coachman fungere utmerket under f.eks. en relativt moderat Aurivilliklekking.

Men fisken kan fortsatt bli selektiv under særlig store klekkinger/sverminger av f.eks vårfluer, døgnfluer, Bibio, etc.

 

Fascinerende greier. Det er akkurat sånne ting som gjør fluefiske så interessant, synes jeg.

Endret 5. november 2014 av Håvard Stubø

[Rune Aasen-Vaksvang]

Jeg har studert klippet så godt jeg kan, Rune. Og min mening er basert på det jeg ser. Har sett slikt noen ganger før. Enten får jeg noen eller rettere sagt mister de fleste om jeg slår til veldig kjapt eller så får jeg en del flere om jeg venter litt lenger. Løsningen har for meg i slike tilfeller vært FC som jeg ved presentasjon har dratt gjennom vannhinna før jeg lar driftet gå. Jeg får ikke alle da heller, men noen flere. Jeg kan selvsagt være på bærtur og egentlig bare ha flaks når jeg får fisk, men det tåler jeg lett. Det er neimen ikke sikkert fisken vet hva som er rett engang. Så du kan helt klart ha rett og jeg feil. Jeg er helt enig med André om fiskens grunn til selektivitet. Men jammen har vi en i denne tråden som ikke tror at fisk kan bli selektiv. Godt gjort om vedkommende har fisket litt. Selektiv er han også. Hva nå det kommer av.

Jeg forstår tolkningen din av klippet, og det er ingen dum teori. Jeg har opplevd det selv at fisken har bommet på flua, og vært mer agressiv i forsøk nr to på å ta flua. Den har der og da bestemt seg for at den flua skal han ha! 

Det er fort gjort å bli smårar i hue av å studere slike detaljer, men jeg har bestemt meg for at jeg skal fortsette som før, og tenke "takkskalduha" før tilslaget kommer. Stort sett så funker jo det :-)

Og er fisken vrang, ja da er det bare å smøre seg med tålmodighet. 

[Emil]

Du har helt rett, Andrè. Dårlig formulert av meg. Skulle skrevet "kan bevise noe" i steden for "klarer å bevise noe", da det er ingen av dere som prøver å bevise noe. Og det er det jo heller ingen krav til å bevise sine teorier på her på forumet, takk og lov!

Jeg fikk bare et innfall av å poengtere at det var mange flotte teorier i en fascinerende tråd. At alle ligger våkne om natta og tenker på det samme problemet, men likevel kommer til så ulike sluttninger. Men de har jo som du sier, ingen verdi for andre enn oss selv. Så det spiller jo heller ingen rolle. Viktigste er jo å få fred i sjela, frem til neste gang fisket blir vanskelig. Forøvrig helt enig i at det er artigst å fiske på logiske premisser.Heller det enn å ha ei flue universalflue som man fisker med uansett hva.

Ellers kan jeg si at jeg også, selvfølgelig, har erfart at ørret velger og vraker i godbiter. På hvilket grunnlag den gjør dette er jeg langt i fra sikker, men jeg synes info-strøm-teorien og at ørretns begrensede evner gjør det hele komplisert for oss er en interessant greie. Samtidig har jeg jo bikkje og er fullstendig klar over at den kan selektere godbit fra hånden din selv om du står iført bukse sydd av kjøttkaker. Mangle plausible teorier her!

Ikke meningen å være noe referansepoliti og beskylde dere for å være dårlige vitenskapsmenn. Beklager den! Dere er jo bare noen gale fluefiskere.

Endret 5. november 2014 av Emil

[GeirD]

Ja,og da må den jo ha en eller annen form for gjenkjennelsesevne i og med at den tar et valg?

Så kan man da diskutere om det kreves tankevirksomhet for at det skal være mulig.

Den kan ta en sigarettsneip eller en liten trebit.

Finnes det en mulighet for at det kan bli en gjentagelse?

 

Tom.

 

Min oppfatning av hva som skjer, og basert på min forståelse av levende vesener, er at fisken bruker øynene, prosesserer sanseinntrykket og gjør et valg (innenfor=mat, utenfor=ikke mat). Slik prosessering av informasjon er hva hjernen er til for, og for meg er prosessering av data/informasjon det samme som enkel tankevirksomhet. Resultatet av tankevirksomheten, at det gjøres et valg, er for meg selektivitet.

"Finnes det en mulighet for at det kan bli en gjentagelse?" Gjentagelse av hva? At den tar trebiten igjen? At den prøver å spise noe som ikke er mat? Joda. Særlig om det ligner på reell mat. Tror ikke du det? Jeg tror også at den kan lære seg hva som ikke er mat, og bli flinkere til å skille det ut og unngå det. Det gjør den i hvertfall med mine fluer! Og jeg tror også at den glemmer en del av det den har lært etter en stund. Akkurat som du og jeg!

 

Endret 5. november 2014 av GeirD

[-Lars-]

Jeg skal være forsiktig med å være påståelig her, siden jeg overhodet ikke har snøring på hva som foregår i hodet på denne fisken, men jeg er rimelig sikker på at tilslaget ikke er for raskt i dette tilfellet. Om du studerer klippet godt ser du helt på slutten og lenge etter at fisken har gjort denne "finten" at fortommen strammer opp, og at tilslaget kommer. Det går under et sekund fra fisken bryter vannskorpen og til den har åpnet munnen for andre gang.

Jeg står 10-12 meter unna, og jeg ser ikke fisken i vannet fra den posisjonen. Ikke før den bryter overflaten. Jeg skulle ha vært rimelig kjapp i avtrekkeren om jeg skulle reagert og strammet opp på under ett sekund ;-) Mulig det går, men normalt sett er jeg av den litt treige typen ;-)

Det som slår meg, og som evt taler imot din teori, er at såvidt jeg forsto så vaket fisken ufortrødent videre ?

Du fikk flere sjanser, og dette gjentok seg hver gang ?

Man skulle jo tro at om fisken skjønte at det var noe muffens med denne flua så ville den bli skeptisk, og slutte å vake, etter å ha spyttet ut igjen flua ?

Ikke vet jeg, men reaksjonen til fisken kan jo tilsi at den faktisk svært gjerne ville ha denne flua, også . . .

På den annen side, om dette er fra den elva jeg tenker det er, så er jo dette med å sortere ekte og uekte mat ren rutine for fisken, litt utpå sesongen ;-)

[Lillevann]

Syvertsen:  Du spør og undres stadig, både om det ene og det andre.  Saken er at du ikke undres i det hele tatt.  Du har en totalt forhåndsbestemt mening om de fleste ting, som regel på tvers av hva de fleste andre mener - uansett sak.  Så hvorfor oppfordrer du til debatt og diskusjon?  Kun for å ha fornøyelsen av å si at du mener alle andre alltid tar feil?

 

Jeg er overbevist om at du har kommet inn i fluefiskeverdenen gjennom å starte på kastesiden.  Det er mulig du har fått et visst grep på nettopp dette elementet av fluefiske.  Jeg er like overbevist om at du ikke har fisket særlig mye.  Din argumentasjon vitner om det (bankersflue, selektivitet, etc.).  Så hvorfor utfordre et etablert kunnskapsmiljø med tullepåstander?  Visst kan en tåpe spørre mer enn 10 vise kan svare, men tåpen vet normalt sett at han i kunnskap er de 10 vise underlegne.  Du burde benytte anledningen til å suge til deg kunnskap, istedenfor å irritere alle med å si at de tar feil.

[Rune Aasen-Vaksvang]

Det som slår meg, og som evt taler imot din teori, er at såvidt jeg forsto så vaket fisken ufortrødent videre ?

Du fikk flere sjanser, og dette gjentok seg hver gang ?

Man skulle jo tro at om fisken skjønte at det var noe muffens med denne flua så ville den bli skeptisk, og slutte å vake, etter å ha spyttet ut igjen flua ?

Ikke vet jeg, men reaksjonen til fisken kan jo tilsi at den faktisk svært gjerne ville ha denne flua, også . . .

På den annen side, om dette er fra den elva jeg tenker det er, så er jo dette med å sortere ekte og uekte mat ren rutine for fisken, litt utpå sesongen ;-)

 

Det stemmer. Jeg fikk flere sjanser på denne fisken. Men som jeg nevner tidligere i tråden her ble det byttet flue ganske hyppig og jeg er usikker på om den tok akkurat den samme flua flere ganger. Fisken tok også en kortere pause etter mine bomdrag, før den startet vakingen igjen.

 

Og ja, skulle ikke forundre meg om vi tenker på samme elva ;-)

[Ronny Bjørklund Pettersen]

Jeg også stiller meg skeptisk, til dine tilnærmelser av forespurt tema, Tom.

Er det slik at du spørr fordi du er ute etter innformasjon du er usikkerpå, eller er du bare ute etter å starte diskusjoner uten noen form for intresse i svarene du får?

Du motargumentere svar i din egen tråd, som du ironiskt nok velger å kalle "Undres". Du undres ikke du. Du har bestemt deg for hva du mener, og er urikkelig i forhold til andres meninger og erfaringer. I tillegg stiller du kontraspørsmål, raskere enn du svarer på spørsmål. Kall det vad du vill, kanskje kverrulering/trollig? Jeg bare "undres"......

[Ronny Bjørklund Pettersen]

I den elva klippet er fra, hender det oftere som regel, enn unntaket, at fisken henger under flua opptil flere meter, for å "være sikker" Selektivitet? Aner ikke hva man skal kalle det, men forsiktig, basert på tidligere erfaringer, det er den. Og da er det nok grunnlag for å vurdere om ikke fisken har evnen til å opptre på bakgrunn av mer enn bare matbehov.. :-)

[-Lars-]

Dette med fiskens evne til å være selektiv er til tider svært fascinerende . . .

Det er jo en kjent sak at når fisken mer eller mindre har sporet seg inn på et bestemt insekt, så går det litt tid før den viser interesse for en ny art som har begynt å gjøre seg gjeldende.

I elv på østlandet overlapper gjerne aurivillien baetis rhodanien, men det kan gå noen dager før fisken endrer diett.

I sommer opplevde jeg en dag at fisken utelukkende tok baetis duns på overflaten der jeg sto, selv om aurivillien virket å være i flertall.

Etter en stund forflytter jeg meg ca en kilometer oppover elva, og også her vaker fisken hyppig.

Flyt på flyt med baetis dun og klekker, som fisket godt lengre ned i elva, ga null respons. Jeg hadde sola rett imot, så det var ikke lett å se akkurat hva fisken vaket på heller.

Men det virket jo logisk å prøve en aurivilli-imitasjon, siden de klekket i betydelige mengder.

Og her tok fisken ukritisk aurivilli dun'en, selvfølgelig.

Dagen etter virket det som om det var aurivilli imitasjoner som gjalt i hele elva, så jeg traff nok akkurat på tidspunktet den var i ferd med å endre diett dagen før.

[Øyvind Jensen]

Tror vi bør gå noen steg tilbake og definere hva vi mener med begrepene som benyttes. Instinkt er jo et nedarvet anlegg, dermed genetisk overførbart. Selektiv betyr å velge eller utvelge, ok? Basert på forskning på dyr (for eksempel nobelprisvinnerne Moser nå sist) etableres etter det jeg kan skjønne feks nevrale nettverk gjennom grid-celler som fungerer som orienteringssans for rotter. De etablerer med andre ord koplinger i hjernen som en slags hukommelse på hvor de har vært, hvor de er og hvor de skal? Altså fortid, nåtid og fremtid. Spørsmålet er kanskje ikke så mye om de har tankevirksomhet eller ikke men på hvilken måte prosesser i hjernen og forholdet til omgivelsene står i et dynamisk forhold til hverandre. De tar dermed informerte valg (ut fra den info de besitter) og kapasitet på prosessering av denne informasjonen, på hva som erfaringsmessig lønner seg? Endres omgivelser eller andre grunnleggende betingelser tipper jeg at de må starte på nytt og teste ut hva som lønner seg. I enden er det kanskje en rosin for rotta, eller evt. en tørrflue for ørretens del? Spørsmålet da er kanskje ikke om ørreten har hukommelse eller ikke, men på hvilken måte nevrale prosesser etableres, formes, endres og så videre i det/de miljø(er) som hver enkelt ørret opererer i. Altså trenger vi kanskje ikke å si at en ørret kun vil ta en spesifikk døgnflue i ett spesifikt stadium av instinkt alene? En innflytter vil kanskje grabbe til seg det meste som kommer flytende, en veldig sulten ørret likeså selvfølgelig? Og det vil sikkert være individuelle forskjeller mellom ørreter i samme kulp/ elvestrekk? Spørsmålet som da melder seg er hvordan minne preger ørreten og ikke minst hvor lenge?

Bare en litt løs tankerekke og ingen dom/konklusjon fra min side :-)

[-Lars-]

Noen som har gjort seg opp noen tanker om hvorfor fisken reagerer så ulikt på "muffens" på overflaten i forhold til under vann, da ?

Jeg tenker da på det kjipe faktum at når en fisk går opp og tar tørrflua di, og du gjør tilslag som resulterer i at du bare stikker fisken, uten at den sitter, så går den nesten utelukkende rett ned i furtebua si på bunnen. Og der blir den gjerne uforskammet lenge, før den viser interesse for noe på overflaten igjen.

Har forsåvidt opplevd at fisk jeg har stukket på tørrflue har fortsatt å beite i overflaten umiddelbart, men det er uhyre sjelden.

Mens om du fisker med nymfe eller streamer, så kan du rett som det er oppleve at en og samme fisk hugger flere ganger på samme inntrekket, tydeligvis upåvirket av at "maten" både stikker og oppfører seg ulikt ekte vare ?

Er det utelukkende fordi den føler seg tryggere nede i dypet ?

[Gjest 1337]

Godt spørsmål, Lars. Tror nok du besvarte det selv i siste setning i tillegg til at det ble veldig merkelig når den tok din tørre. Er nemlig ikke så sikker på at det er selve stikket som gjør at den blir sur. Tror mer på at det er draget fra deg eller aller helst uroen du lager når du river opp snøret i tilslaget. Under vann blir det ikke slik uro. Men hvis det er selve stikket så må jeg nesten spørre om hvorfor ørret da tar flere enn én veps.

[Bjørnar Luggens]

Jeg leste nylig en bok av Lee Wulff der han beskriver hvordan han fisket i vriene posisjoner. Han gjorde tilslag som normalt, men ga straks ut en masse slak line. Fisken var kroket, men stilte seg som om ingenting hadde skjedd, tilbake på beiteplassen sin.

Etter dette posisjonerte han (Mr Wulff) seg der hvor han raskest mulig kunne håve fisken inn. Han strammet ikke opp før han var i riktig posisjon!

Om dette er bare skryt vites ikke, og siden fisken ikke tar fluene mine så har jeg aldri fått testet dette ut, men er det et snev av sannhet i dette, så er det ikke sikkert at fisken merker selve stikket så godt som man kanskje kunne tro..

[Gjest 1337]

Er nok selve draget den stritter imot. Tydelig at mr. Wulff fisket med mothake. Hadde nok vært dårlig taktikk uten. 

[Bjørnar Luggens]

Det glemte jeg å nevne i farta, men han hadde selvsagt mothaker ja!

Denne måten fisket han særlig på hvis vannet var varmt og han ville unngå unødig lang kjøring på fisken.

[BjørnarSkjevdal]

Vet ikke om det er sammenlignbart men. En gang fisket jeg med fjærmygg og puppe. Det var veldig grunt og myrbunn der jeg fisket. vi snakker få cm. Der fisken tar runder innpå og beiter mygg før gresset vokser opp. Derfor hadde jeg tørrflua ytterst, og puppa hengende innpå fortommen denne dagen. Etter  ha måttet vente en god stund på en fisk som gikk og surret hadde puppen og deler av fortommen begynt å sige ned uten at jeg hadde rørt den mot meg. En fisk tok da puppa. Noe jeg ikke så før den hadde svømt ytterligere en drøy meter og tok palmermyggen i enden. Fisken ble med inn med begge fluene. Jeg skjønner at den ikke stakk seg. Men poenget er . Den ble ikke redd. Jeg tror ikke fisk får vondt av stiket. Jeg tror den blir redd. Jeg mener fisken er sellektiv. Når det klekker mye av et eller annet, tror jeg den kan plassere seg på et sted den normalt ikke hadde tort å stått enkelte ganger. Bare fordi det kommer drivende mye mat. Hvis den er engstelig for å være der, tror jeg den ene sikkerheten den kan gi seg er å kun spise det den er trygg på. Derfor tror jeg den ikke tar annet.  Blir oppfattet som sellektiv. Dermed. Et overflateinnsekt som ikke oppfører seg som de andre han plukker, kan da skremme han tror jeg. Jeg er ingen fiskolog. Men dette er scenarioet jeg tenker på når jeg fisker på ørret jeg oppfatter som sellektiv. Mere erfaren fisk blir da oppfattet som mere sellektiv. Steder det fiskes mere gjør fisken mere kresen.. Denne erfaringen tar jeg på kappen som en eller annen form for læring / hukommelse hos disse primitive krabatene. 

[BjørnarSkjevdal]

Jeg er sikkert sær men. Når jeg fisker på en flott fisk på en flott plass. Der jeg oppfatter en steady ørret som selektiv, Da gir det meg mest tilfredsstillese hvis fisken tar flua mi med samme vakform som den tar de naturlige insektene. Forandrer den vakform på min flue, tror jeg den ser på den som noe annet. Det irriterer meg litt. Jeg har lurt fisken. Jeg har da ikke lært meg hva den spiste og på hvilket stadium den beiter der og da... Men sånn er nå jeg! 

[Gjest Unknown User]

Tror ikke du er sær der. Sikkert en eller annen nerdete fluefiskergen som ligger latent hos de fleste av oss med stort hjerte for fluefisket. Som motvekt er jo det verste som finnes å få fisk på flaks. Når du trekker inn eller står og drikker en kopp kaffe eller what ever og hverken hjerne eller hjerte er med.

Endret 6. november 2014 av swedeElvis

[Vidar Langerud]

Interessant dette her. Og la oss, for diskusjonens skyld, si at det finnes en bankersflue som nesten alltid virker, og at fisken ikke er selektiv. Da har jeg et par spørsmål.

Hva gjør at fisken tar flua? Tilfeldigheter? Eller er det kanskje slik at den tar den fordi den ligner på noe den har spist før?

Hva gjør at den ikke blir tatt de gangene den ikke virker? Tilfeldigheter? Eller kanskje fordi den ikke ligner på noe den har spist i det siste?

Jeg påstår på ingen måte at fisken er spesielt intelligent, tvert imot, men den er rasjonell og nettopp derfor er selektiv, og velger hva den spiser.

[BjørnarSkjevdal]

Du verden hvor mye jeg har diskutert "fluer som virker" over en skarp en ... hvorfor?? Engang i blant er det iallefall ingen tvi om at fluer enkelte ganger inneholder faktorer som gjør at de "virker". Har selvfølgelig ikke kommet til noen konklusjon. Jeg har i varierende grad opp gjennom årene interessert meg for slike fluer. Men at ei flue virker hele tiden .. det har jeg minimal (les mikroskopisk ) trua på. OG HELDIGVIS FOR DET! Men at noen fungerer ofte, og at noen fungerer her og andre der... Jeg tror farge i vann, farge i himmel, dybde, temperatur, hva klekker der osv kan være med å avgjøre hva som til enhver tid kan gjøre ei flue atraktiv. Akkurat som at alder på fisk kan være avgjørende i mine øyne. 

[Vidar Langerud]

Helt enig med deg Bjørnar. Jeg har fisket siden jeg var liten, og har aldri hatt en bankersflue. Selv på den tiden som liten, med flue og dupp var det flere forskjellige fluer som fungerte på forskjellige tider av året, døgnet og under forskjellige forhold. Det tyder etter min mening på at fisken er selektiv. Men det hadde vært interessant om de som har en slik flue, og hevder at fisken ikke er selektiv også svarer.

[fluedengern]

Selektivitet vil jo bare være et begrep her, et begrep som illustrerer at ørret vil maksimalisere energiutbytte ved å spise det som er lettest tilgjengelig og dermed har hovedfokus på et visst byttedyr, stadie av byttedyr e.l. Å hevde at ørret ikke er selektiv i ulike situasjoner vil  bare være meningsfyllt hvis det erstattes med noe man mener er et bedre begrep. "Oi, den ørreten har jammen forkjærliget for..." Samma det vel, at denne forkjærligheten skaper hodebry for oss fra tid til annen er i hvert fall sikkert.

 

Eller mener du at du kan få en ørret til å ta hva som helst, når som helst Tom??