Gå til innhold

Hvorfor tar laksen tørt?


ØrjanK

Anbefalte innlegg

Bemerka mæ i tråden "undres" at du var inne på riffling hitch og at du er overbevist om at laksen tar fordi den minnes stigende vårfluepupper Bjørnar :) 

Jeg ville ikke blande det inni den tråden der så jeg laga en ny enn her.. Var egentlig bare nyskjerrig på tanken bak den teorien? 
Mener du da at fisken tar riffling for føde evt, eller av irritasjon over disse vårfluepuppene som stiger hele tia ? :D


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jeg helt enig med deg i moby :D
det spm blir nokk ubesvart til evig tid, i likhet med alt laksefiske 

Har fisket endel laks de siste årene med tørrflue, og jeg trur den dag i dag at det kan være veldig situasjonsbestemt.. Det begynte for 5 år siden da jeg tar en laks på 4kg som jeg var 100% sikker på var en ørret som gikk å suppa i seg spent spinners, vårfluer, fjærmygg, alt som var i en bakevje. ryddefisk på ørretspråket :D 
når det viste seg å være en laks ble det en vending i fluefiske mitt, og etter det har det snart blitt 50 laks på tørrflue de siste årene... Jeg trur at laksen i enkelte tilfeller kan innta føde, kanskje ikke i alle elver, ikke alle fisk. men at noen fisk gjør det er jeg helt overbevist om. Hvorfor i all verden skal laks som har stått ufisket på i 2 døgn gå opp head and tail å ta ned en tørrflue krok 12 på første kast dead drift om det ikke er føde.. er det mulig å bli så grønn av irritasjon så fort :P  Har også fått laks på fjærmygg helt ned i krok 16... det er sånn passelig sprøtt. men nokk om det. 
Jeg var litt nyskjerrig på hva mr. skjevdal hadde for tanker på den hitch teorien. 
I min verden er fortsatt laksen sin reaksjon på stripefiske med tørrflue og hitch grunnet irritasjon og at synsbildet blir enda mere forstyrra enn om du fisker under vann. Derfor det kan være så griseffektivt til tider mot å fiske flua under vann.
 

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo ja. Jeg nevnte noe om riffling ja :-) Skulle jeg svart på alle teoriene mine om dette, vil jeg for det første fått mange mot meg :-) og for edt ander måte bruke mange sider. Jeg hiver meg på uansett.

Jeg er ørretfisker, men oppvokset et fluekast fra Orkla. Jeg har dermed tatt massse laks. Min største ble forøvrig tatt på riffling hitch og sekserstang en augustdag. Gjennom mitt tidlige engasjement i Aktiv Fritid (tidligere Guideline) Ble jeg meget godt kjent med Jan Idar Løndal - tidligere verdensmester i fluebinding. Gjennom sin Islandske kone fikk han tidlig kjennskap til tørrfluer og riffling både med tube og krok på vulkanøya. Denne kunnskapen var han - etter min mening - pioneren på riffling hitch i Norge, selv om jeg ved senere anledninger har sett enkelte har hevdet å være først (noen av disse vet jeg ble kurset av Løndal). Velvel. .. gjennom han fikk jeg lære dette også. Løste mange fiskedager med dette. Til og med mange dager hvor alt var håpløst. Hvor laksen ikke var revirhevdende, men apatisk med for varmt vann. Da blir det selvfølgelig så man må spekulere på og prøve å finne forklaring på hvorfor.

For å gjøre en lang historie noe kortere. Ja ... jeg tror at riffling imiterer vårflueklekkere. Det er kun et år siden smålaksen sto i elva og snappet all mat den kunne komme over. Noe av denne maten er diskret. Annen av maten gir sjokkerende effekter. Blant annet vårfluepupper som brått stiger fra elvebunnen til filmen, der de gjerne begynner å svømme, innhyllet av luftboble både på utsiden og innsiden av huden. I sola gir nok dette et fargespill og en bling vi bare kan forestille oss. Jeg tror smålaks gjerne i stim, slik jeg fisker på den hvert år i Søya med vårfluepupper, registrerer nympher som fyker forbi seg i en konstant strøm. I oppgangskåtskap viser den ikke interesse for dette. Derimot et kjapt vårflueblink tror jeg kan vekke gamle instinkter til live, slik at den foretar et løft og tar. Riffling hitch hele poeng er rett og slett å lage ei stripende boble. Et vårfluebling! :-) mener jeg. Dette vekker fiskens fangstionstinkt mener jeg. Alle som har fisket rh, vet at den ikke tar disse med agresjon. Den bare tar de. Det er derfor en Rackelhane fisket riktig med rett materiale og riktig impregnering vil fungere på slik fisk også. Jeg tror også det er derfor at rh er mest effektivt på ung laks., Vel ... da er det bare for alle dere der ute og le av meg, samt finne nye forklaringer. Eller spørre mer slik at jeg får utdype. Dette har jeg tenkt myyye på. Også i forhold til konstruksjon av rh fluer, der mange i mine øyne har feilkonstruert dem med revehår de siste årene.

  • Lik 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

takker meget for et godt svar Bjørnar ! 
Jeg ville egentlig bare høre va du tenkte,. og har ikke tenkt å diskutere eller slå meg tverr på noen som helst mulig måte :D 
Kan helt klart være med på den tanken at vårfluepupper ligger til grunn for laksen sin reaksjon på rh. Men likevell, føler jeg det er flere sider. Jeg har fisket mye med vårflueimitasjoner sjøl etter laksen, goddard caddis og streaking caddis har vært fantastiske fluer å fiske med. Og når fisken tar disse ned på 1 kast dead drift trur jeg det er instinktet om mat, føde som du sier. Fisken tar ofte i et latterlig rolig head and tail vak, på ingen måte aggressiv eller hissig take. men kanskje det roligste vaket jeg noen gang opplever. utrolig kult rett og slett. 
ved rh fiske å stripefiske med caddis kroker jeg sjelden fisken på 1 kast.. det som er blitt en gjenganger i fisket mitt er at tar ikke fisken dead drift på 1 eller 2 kast, så tar den ikke dead drift. og stripefiske må til. da kan fisken ofte vise interesse etter en stund. om det er jaktinnstinktet som slår inn, og vårfluepupper som ligger til grunn kan vell helt klart være noe.. men alt dette blir jo mest bare synsning og spekulering til syvende og sist såklart.... men jeg er ikke unektelig for at du kan være inne på noe der :D 

Hvordan konstruerer du en rh flue? 

  • Lik 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det slik jeg lærte av Løndal for 15 år siden. Kort tube - drøy cm kanskje. rød eller grønn tag rett ba innbinding av hår. Viktigste med denne er kun å presse ut hårene som er noe lengre enn tuba. Hår er relativt stive naturelle ekornhår. Poenget jeg lærte den gangen var at misjonen for diss var mest og lage en deltafasong som stabiliserte gangen. Limte/ smeltet selvfølgelig igjen toppen. Stakk inn et hull på hver side av tuba. Et for striere vann og et litt lengre nede på motsatt side for roligere vann. Stanglengde fortom og full fokus på presentasjon. Det ekstra fine med disse er at man virkelig lærer strømmene i hølen sin. Hvor presis man må være og hvor aktiv man må være for å få flua til å "gå". Danne bobla :-) By the way.. jeg har gjort dette mye, men er selvfølgelig ikke en erfaren laksefisker som mange her!

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg synes det er rart du fortsatt omtaler deg som ørretfisker :D 
jeg prøver hardt å presentere meg som ørretfisker jeg å.. men de siste årene har jeg vell i bunn og grunn fisket like mye laks.. skummel sak detta rh / caddis fisket.. skulle gjerne vært foruten :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det slik jeg lærte av Løndal for 15 år siden. Kort tube - drøy cm kanskje. rød eller grønn tag rett ba innbinding av hår. Viktigste med denne er kun å presse ut hårene som er noe lengre enn tuba. Hår er relativt stive naturelle ekornhår. Poenget jeg lærte den gangen var at misjonen for diss var mest og lage en deltafasong som stabiliserte gangen. Limte/ smeltet selvfølgelig igjen toppen. Stakk inn et hull på hver side av tuba. Et for striere vann og et litt lengre nede på motsatt side for roligere vann. 

Fint å høre om andres erfaringer på dette. Et lite spørsmål på sidelinja; hvorfor er det så selvfølgelig å lime eller smelte toppen? 

Har noen ganger opplevd at laksen er "hundre ganger" etter flua uten å ta på normalt rifflingvis, for så at jeg putter fortommen inn i front og laksen tar på et av de første kastene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man tetter toppen blir det luft i ørret. Det hjelper på oppdrift og gange. Før smeltet jeg. Deretter benyttet jeg limpistol. Nå tipper jeg UV lim er tingen.

Takk for svar. Har faktisk aldri hatt problemer med dette, men kan jo tenkes at tuben kan drukne dersom man benytter store kroker uten å tette fronten. En får jo ikke mulighet å fiske flua vått om en tetter fronten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
  • 2 måneder senere...

Når er det det, evt. når funker det mindre hensiktsmessig?

Ingen svar på et etter min mening et ganske interessant spm  :o d er ørretgeek forum dette ja  O0  

Jeg skal komme med mine synspunkter på rh. 

Riffling handler mye om etter min mening å irritere laksen til å ta flua. Om det er irritasjon eller instinktet om føde og jakt som slår inn får være uvisst inntil videre. Men gjengageren er ofte at du kan presentere flua 10-15 gang over fisk før den tar. Og i enkelte tilfeller har jeg opplevd å kunne «pine» laksen til å ta, da snakker vi 50 kast over fisk før den tar. Om det er resultat av at laksen blir grønn av irritasjon, eller om du rett og slett skaper en liten vårflueklekking med å presentere flua 50 gang i kulpen som igjen vekker jakt/ føde innstinktet til laksen blir vell også uvisst inntil videre. 

Jeg har opplevd flere scenarioer ved rh å derfor vanskelig å slå en fasit rundt det hele. RH har vært kjent som å være meget effektivt på varm elv og treg laks. Dette er sannhet med modifikasjoner. Jeg mener det er effektivt hele året, kald elv, varm elv, lav elv, høy elv. Men mere situasjonbestemt, der fiskeplass, strømforhold, laksen sin atferd og dybde er avgjørende. 

En fellesnevner er laksen sin atferd. Skal laksen ta rh må den være i bevegelse. «Bevegelsen» kan ha flere årsaker. Enkelte ganger har jeg opplevd en klinisk død kulp, men etter 10-15 kast med rh skapt bevegelse i fisken som igjen gjør den mottakelig for en rh. Andre ganger, og kanskje den mest effektive grunnen til suksee med rh er selvfølgelig om laksen selv er årsak til bevegelse. Det kan være kamp om plassene, ny fisk i kulpen, fisk på vandring. Har opplevd flere ganger med egne øyner hvordan kamp om plassene ofte resultere i at laksen viser interesse for rh. På varm sommerelv er laksen sløv, lite oppgang, men i perioder vil det være kamp om plassene, dette kan ofte bare vare 10-15 sekund om gangen før plassene «sett» seg igjen, men det er akkurat da laksen tar rh. Andre ganger vil gjentatte kast med rh også skape en uro i kulpen, som igjen skaper bevegelse i fisken, som igjen kan skape kamp om plassene i korte perioder. De gangene du selv fremprovoserer aktivitet hos laksen har jeg også merket stor forskjell på om du gjør det kun med flua, eller fluesnøret. Blir det for mye plasking med fluesnøret har det gitt dårligere respons enn om du fisker med lang fortom å lar flua skape det irriterende moment. Det må igjen bety at irritasjonsgrunnlaget er basert på føde/jakt, da man kan tenke seg at fluesnøret skulle være et like irriterende plage for fisken om flua er det? 

RH funker overlegent best der du kommer nært fisken, dvs mindre elver, grunnere elver gir ofte bedre rh fiske enn dypere store elver. Men i større elver vil man også kunne finne plasser med gode rh muligheter. Er laksen på vandring, kan innoset i kulpen helt øverst være en bra plass, da er laksen ofte veldig aggresiv, står høyt i vannet og samtidig vil den også kampe endel om plassene for å komme seg opp stryket. Ergo rh situasjon ! Utgangen/ brekkanten i en kulp er grunnere og bra rh spot, laks som står her er i bevegelse å respondere ofte bra på rh. Midtdelen i en kulp er dypere og fisken respondere dårligere på rh (større elver). På lav/ varm sommerelv vil det være mere effektivt å presentere flua dypt i slike sitasjoner. Laks som står dypt på varm sommerelv uten bevegelse respondere sjelden på rh. Men har ofte tatt en flue fiska dypt rett mot ;) 

jeje. når du har via 5 år til rh fiske etter laks på bekostning av ørretfiske blir det tydeligvis ikke enklere å etablere et svar. Dette ble vell en fryktelig rotat fortelling. Om det kom noe godt ut av det e æ usikker på.  ;D Mine betraktning rundt rh er basert på egne meninger og ingen fasit  O0 

 

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Femti kast over samme fisk i en liten kulp? Hvor ble etikken av?? Er dette vanlig eller snakker vi små elver, små forhold og få fiskere? Fra min barndom husker jeg laksefiskere som dunket sluk og mark på samme måte. Hadde ikke høye tanker om dem dengang. Vet ikke hvordan jeg ville reagert om jeg hadde sett en fluefisker dunke og dunke mens jeg ventet på tur.

 

tore

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe torese ;) poenget er vell å få laks. Om jeg må kaste 50 gang over den før den tar så Gjør jeg det ;) dessuten er det artig å eksperimentere. Det er ikke gitt at om du kaster x antall gang så tar laksen tilslutt. Mn under enkelte forhold er det det som må til. Det klassiske elve fiske me 1 kast 2 skritt er kanskje det kjedeligste æ vet, selv om man må gjøre det når man fisker i åpen elv å med andre fiskere. Jeg velger heller ofte i sånne situasjoner med bevegelig fiske å kjøre en sånn 10 kast 20 skrITT teknikk da ;)

Mn ja stemmer det Øyvind. Fisker plassa der det ikke eksistere så mange andre enn mæ sjøl ofte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Har dessverre gjort det samme selv... Men da på finværsdager med knall sol å, lite vann og enda færre fiskere. Fantastisk når laksen endelig kommer opp etter tørrflua. Jeg er stort sett for rask i tilslaget men det hender den sitter. Sist gang sto jeg 2 m unna når laksen endelig kom. Fra den gaper, bryter overflate og snur kan man sikkert telle helt til ti

Tore

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre ? :D Jeg føler ingen skam å ta laks på 50 kast. jeg føler heller « der presenterte jeg 50 gode kast som hva det som skulle til « . 
I ørretverden er det vel helt normalt og kulere opplevelse å ta en ørret på 50 kast enn det fjerde ;) 

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre? Hvorfor det? En vanlig tørrflue fisker gjør vel det samme, forutsatt at fisken ikke stikker av, vel og merke? Mener å ha hørt at en tørrflue fisker gjerne står og skifter fluer og forsøker ulike strategier og venting og alt det der for å få 1 fisk til å ta. Hvorfor skal laks behandles annerledes (vel å merke hvis det ikke er kø/ andre som kommer etter)?

Edit: du kom meg i forkjøpet Ørjan!

Endret av Øyvind Jensen
  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen grunn til det etter min mening. I ørretverden handler det om å få det perfekte flyt samt treffe med riktig imitasjon. Noen ganger intreffer ikke det før det 50 kast :D
 I lakseverden handler det egentli om mye av det samme, provosere frem en reaksjon, samt treffe med det det riktige flyt som gjør at laksen reiser etter flua. 
Med det mener jeg at å presentere flua dønn likt 50 kast på rad har jeg særdeles liten tru på. Er laksen i støtet tar den som regel lenge før det 50 kast, men er den vanskelig å treg kan 50 kast gi fast laks. Derfor i slike situasjoner er det kanskje enda viktigere å variere måten du presentere flua på hele tia. Får laksen servert 50 kast på rad dønnlikt har jeg intrykk av at den går «lei" eller ikke respondere på flua. Jeg har funnet en presentasjon her som har fungert meget bra ved flere tilfeller ;) men for å ikke bli for all viter her så skal jeg ikke gå nærmere inn på det :D 
Jeg legger til en liten snutt i media forumet om noen vil se tørrfluelaks temming på lett utstyr, og 1.00 ut i filmen forklare æ i grove trekk en teknikk som har fungert meget bra under enkelte forhold. ;) 

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...