Hva Var Ditt Største Øyeblikk Som Fluefisker I 2014?

[Kent Mortensen]

 

Vi går nå inne i tiden for års-kavalkader selvransakelse og mimring. Hva satte de dypeste sporene i deg som fluefisker i hele 2014? For noen er det kanskje en 6 kilos ørret på tørt på Kola og for andre kanskje 500-grammeren med perfekte prikker i ei ny elv på klasse # -1. 

 

For å starte med meg selv så var faktisk ikke de peneste fiskene jeg fikk i håven høydepunktet. Det største øyeblikket mitt i 2014 var en periode på cirka en time, i en stilleflytende elv langt fra folk, uten mobildekning, siste kvelden av en tur. Btw, hvorfor alltid siste kvelden, eller er det bare meg?

Varmt vær, fine klekkinger, vann til anklene midt i elva med bena godt plantet på en sandbanke. Jeg kjørte nå en stor og sterk ørret, etter utallige flyt over den. Jeg skjønte at dette var den største ørreten jeg noen gang har kjørt. Og dersom det ikke var det så spiller det ingen rolle. Føltes sånn. Jeg hadde nesten bare fortommen utenfor stangtuppen og håving var det neste som skulle skje. Så klarte jeg ikke holde hodet kaldt. Jeg holdt fingrene på høyre hånd i et fast grep rundt fluestanga OG fluesnøret. Sånn ca i samme øyeblikk som jeg skjønte at jeg måtte slippe snøret litt, så gjorde ørreten helomvending. Og den røyk. 

Irritert over at jeg var såpass urutinert. Lei meg for at det var siste kvelden og vi måtte forflytte oss videre og jeg hadde forspilt mine sjanser. Vi hadde allerede stoppet alt for lenge. Men glad for møtet med fisken. Glad for opplevelsen i perfekte omgivelser. Og tanken på at jeg skal tilbake igjen sommeren 2015. Til dette perfekte stedet. Kanskje lurer jeg akkurat samme fisken neste gang. 

 

[Viktor Storelv]

Mitt høydepunkt i 2014, som var mitt første skikkelig år som fluefisker, var når jeg klarte å strekke snøret 8-9 meter ut, rett ved ett vak, og det tok ca 4 sekunder, så forsvant daddy longsen under vann, ett sekund senere gjør jeg tilslag... Den sitter, den sitter faen!!! Etter litt krangling med snøret jeg hadde liggende rundt bena, som var marinert i lyng og småbusker... Klarte jeg å få renset lina, begynt å sveive inn, og klarte å lande den hærlige røya på ca 4-500 gram!! Min første skikkelige fisk på flue!

[Lillevann]

Stoppet for å prøve noen kast i et lite fjellvann jeg alltid har gått forbi.  Aldri sett vak eller liv der, og har alltid hørt at det er fisketomt.  En i familien, som ikke er interessert i fiske, kom en dag fra heia og påstod han hadde sett et vak.  Jeg nektet og sa det måtte ha vært en and, men han var sikker i sin sak.  Jeg tvilte sterkt, men stoppet nå opp for å ta noen kast neste gang jeg gikk forbi.  Var egentlig på vei opp til et skikkelig gromvann en time lenger inn, men ville gi ryktet en sjanse.

 

Ikke noe liv, og en liten bris gjorde vannflata ruglete.  Stripet en caddy i 4-5 kast, og tenkte at det var nyttesløst. Plutselig smalt det til så jeg nesten mistet stanga.  En skikkelig fight fulgte, før jeg landet en nydelig fjellørret på 900 gram.  Jeg er temmelig sikker på at det er et vann det ikke gytes i, så det er nok noen ildsjeler som har satt fisk der. Jeg satte den pent ut, og fortalte da jeg kom tilbake om fangsten.  Som jeg fikk i gromvannet.  "Visst hadde jeg prøvd det lille fjellvannet, men der er det nok ikke fisk.  Holder fremdeles en knapp på at det var en and."

I know nothing.

[moby]

Bakfull og jævlig landet jeg en 12 kilos laks. Det er det jeg husker best fra sommeren 2014, men kunne gjerne vært bakfylla foruten

 

Hadde ellers noen fine stunder med nymfefiske etter SØ i elv.

Tok ikke tørrfluer, men en grå liten gullhode var det som skulle til.

[simen corneliussen]

Fant endelig et skikkelig godt vann i området rundt hytta og fisket på en fisk i to dager!!

Den holdt seg stort sett langt unna kastehold men kom inn mot land på en runde ca en gang i timen. Finværet ble avløst av en kort, kraftig regnskur og jeg tok sjangsen på å vade et stykke ut. Da regnet lettet så jeg at den var på vei inn og la et (for meg) laangt kast. Den tok og den satt!!

Fisken var rå-sprek og en vakker skapning...skal bruke mye tid ved dette vannet i 2015..

[slunde]

Årets fiskeferie gikk til østover. Dette var i begynnelsen av juli. Når det var så grådig varmt.

Klekkingene uteble, og det var ikke en ordentlig fiskepinne å se.

Hadde bare fått harr hele uken, og var derfor ikke helt tilfreds med turen. 

På vei hjem bestemte vi oss for å gjøre et lite stopp ved en nydelig glassklar elv i fjellheimen. Forsåvidt den samme elven som vi hadde fisket i hele uken, bare langt oppå fjellet.

Vi bestemte oss på å gjøre et siste forsøk. Harren kunne vel ikke være helt her oppe, lat som den er?

Etter å ha gått X antall kilometer langs elven, så det hele ganske mørkt ut. Ikke noe fisk å se, ingen vak, og ingen åpenbare standplasser. Noen hundre meter senere kom vi til et sted der det var en liten tue som lagde en fin liten bakevje på motsatt elvebredd. Der måtte det stå en fisk. Stirret på bakevjen noen minutter, og jaggu. Der var det vak. 

Den grådige fisken tok en Tri-Caddis på første flyt. Tross dårlig uttelling hele uken, var ferien reddet. All frustrasjon var borte. Det er rart hvor lite som skal til

[Sverre Finnerud]

min første på tørt  tatt på skrimfjellet 400gram rein nytelse. 

prøvde litt forskjellig men ikke noe anna enn en nydelig bibio i strl 12 som klarte lure den.

 

men fisken hadde bare 1 øye og en styggt ødelagt finne, så jeg lot den bli middag, 

mye vak aktivitet men bare den lille nydelige som tok min flue

 

 

og på en helt grei andreplass i fiskeåret 2014 5 dager på vidda med denne 550grams pluggen som første på fluestanga dog på nymfe da tørt ikke sto på menyen der...

 

satser på ett like godt om ikke bedre fiskeår i 2015  

[eide]

Gikk over kg grensa på harr i rena:

 

Hadde 2 veker på finnmarksvidda med denne utsikta:

 

Og eit fantastiske røyefiske på lett utstyr:

[vlk]

Største øyeblikk som fluefisker 2014 var den følelsen jeg fikk da jeg endelig satte beina i new zealand etter 36 timers flyreise.

[GeirD]

Da jeg bar fisk til et lite vann på fjellet jeg mente var fisketomt, og blei møtt av nydelige head&tail-vak av 4-5 fisk som så ut til å være bortimot to kilo. Så store var de ikke, men synet var uvirkelig!

[BjørnarSkjevdal]

Da jeg hadde på et dyr av en ørret i nærområdet her. Det var så uventet og skremte meg så inn i grader. Trodde ikke det var mulige med like her rett og slett. Den største ørreten jeg har hatt kontakt med uten sammenligning. Irriterer og drømmer om situasjonen ofte ... dette er nok årsaken til at dette sitter mest igjen fra 2014!

[Kent Mortensen]

Ajajjj her var det masse bra. Mere, mere

[Ronny Berg]

Etter en trang start på sesongen med mye snø, sen smelting og lite insekter hjalp det særdeles lite at jeg hadde tapt familiens stein-saks-papir-konkurranse for når vi skulle til syden og når jeg kunne dra på hytta og fiske. Nuvel..vel fremme og en lovende førstekveld ble bokstavelig talt slått i hjel av 3 varmegrader og hagl dagen etter. Oppturen kom på fisketurens siste dag, varmegradene var der, tørrfluebrisen smilte og hele entomologiboka danset i elva. Sjelefreden kom da sesongens fineste (ikke største, men den med desidert finest farger og mønster) ble tatt på en egenkomponert flue på stedet jeg liker meg best på denne jord!

Sjelefred, senka skuldre og sykt deilig følelse da denne pene ørreten svømte tilbake til stedet sitt i elva etter å ha vært en snartur innom håven min.
 

[lars p]

For meg blir det en dag i ei lita lakselv.

Kompis er med for første gang og har aldri fisket med verken flue eller Laks før. Han sliter med kastinga og har også stang ut på flere fisk.

Etter tre dager får vi tunge forhold med mye vind og han får låne switchstanga mi for å kaste litt lettere. Jeg tar en pause i teltet.

Går nedstrøms etter noen timer og finner kompis sittende på en stein med ett sykt glis om munnen. Han har landet sin første Laks !

 

Etterpå rusler vi sammen ned til neste høl og jeg ber kompis fiske over først, to kast og pang. Ny fisk på land og fiskegleden er total

[Gjest 1337]

Største øyeblikket kan ikke beskrives. Ingen vits at jeg prøver engang. Den ville heller ikke oppleves like sterk for andre. Dessverre, heldigvis.

[-Lars-]

Episoden jeg husker best fra 2014 fant ihvertfall sted ved et lite vann langt nord . . .

Forholdene utpå kvelden ga håp om grandis-klekkinger, så vi tok turen fra campen og opp til dette vannet.

Det var ikke mye grandis å se, men noen store fisker gikk langs land og beitet på det jeg antar var marflo.

Det var bare å sette seg ned ved vannkanten hvor man hadde sett beitende fisk og vente. Store fisker gikk så grunt og beitet at vi så silhuetter av ryggfinner og sporder rett som det var.

Ved min post får jeg etter ei stund øye på en sporde på størrelse med en spade helt inntil land, 30 meter bortenfor meg. Like etter viser den seg 10 meter fra meg, fortsatt knapt en meter fra land.

Jeg sitter på kne i vierkjerret helt nede ved vannkanten og skjønner at her trenger jeg ikke mer enn fortommen utenfor stangringen. Lobber nymfa ut og den lander faktisk der jeg vil ha den.

Problemet er at nymfa ikke har vært i vannet før nå, og blir liggende i vannfilmen uten å synke. Samt at fortommen henger over en tørrkvist som stikker ut fra land.

Den gigantiske ørreten stopper opp et par meter før den er fremme ved flua mi, og romstrerer med snuten i mudderbunnen. Den er så stor, og så nærme, at jeg knapt tør å puste.

Men nymfa må under, ellers er det sjanseløst. Fisken viste null interesse for noe på overflata denne kvelden. Eneste alternativet er å gjøre et lite nykk i fortommen, i håp om både å få nymfa under, og få frigjort fortommen fra denne jævla kvisten.

Det gikk som det måtte gå; Fisken var så nærme når jeg gjorde denne bevegelsen , at resultatet ble en enorm plog på overflaten, idet gigant-ørreten spurter ut på dypt vann.

Ble å rulle seg en røyk med skjelvende fingre, og sitte å lure på hvorfor man ikke bare lot fisken passere, for å så å gjøre et bedre forsøk neste gang den kom forbi :-)

[Espen Ørud]

Det beste med 2014 var at jeg hadde oppspart såpass mye ferie + avspassering at det overhodet ikke var av nødvendighet å stressfiske. Dermed kunne det også brukes masse tid til bål, kaffe, hyggelig prat på bredden i tillegg til å lage mye bra mat i naturen og på bredden. 

Når man får fiske så mye med senkede skuldre så fisker man sikkert også oftere riktig og det hele ble belønnet med en flott laks på 108 cm (12+ kg) på tørt på enhånds. Ellers så synes jeg det er en kanon opplevelse hver eneste gang det øyeblikket fra man slipper bukta til snella har gått første runden etter at en laks har strammet opp lina under laksefiske både med en- og tohånds.

[Bård H Bjerkeli]

Årets høydepunkt på flue var en kveldstur til ett lite myrtjern i marka. Turen var en kombinert joggetur og fisketur, stangtuba i hånda og en liten "løpesekk" med resten av utsyret på ryggen bar det innover skogen på vei mot vannet. Jeg hadde en helt ubeskrivelig godfølelse hele veien innover og som toppa seg når jeg kommer frem til vannet mitt og lykkelig konstaterer at det er rikelig med vakaktivitet ute på vannet. Noen ganger bare kjenner en på seg at nå stemmer alt, ikke bare vær og vind, men også kropp og sinnstemning. Jeg sitter ved vannet og kjenner at dette er en av de turene og setter sammen stanga og knyter på en maurimitasjon og legger den litt utenfor en liten "myrdott" noen få meter utenfor land. Den ligger kun noen sekunder før den blir tatt og tilslaget sitter perfekt og årets første ørret er ett faktum. Hadde ikke vekt denne kvelden, men ca. 400 grm. En times tid senere går det en markant større fisk og spiser maur inne ved land, HELT inntil myrkanten. Jeg får satt meg på huk bak noe buskas og bare vipper flua forsiktig ut rett inne ved land, den tar omtrent i samme sekund flua legger seg i ett rullevak og jeg er så nærme at jeg ser hele fisken del for del, men bommer denne gangen på tilslaget. Jeg sitter en stund og venter, men det skjer ikke noe mer, den er borte. Jeg er uansett godt fornøyd og rigger ned stanga og setter kursen hjemover.

Det er turer og dager som denne som gjør fluefiske og frliuftsliv til noe spesielt.

Nå står snart årets første sjøørret tur for døren og jeg håper 2015 også vil gi meg slike magiske opplevelser.

[Elisabeth Sletten Berg]

Opplevelse a) - kanskje den fineste av de alle, til tross.

 

En alenetur i Buskerudtraktene en varm sommerkveld etter jobb. Brukte haugevis av tid på å finne fram da jeg ble født uten indre kompass, samt selvinnsikt. Så, etter å ha vasa rundt i skog, glemt tid og sted, fokusert på natur snubla jeg plutselig frem i lyset og det fantastiske vannet lå blikk foran meg.

Jeg lå i skogkanten, stirra på vannet, på bakken og i lufta. tida gikk og etter hvert gikk det fra dødt vann til klekking, vak og liv i alle himmelretninger. Hjertet raser i brystet og jeg fisker lenge. Rundt hele vannet, tilbake igjen, bruker tid på ett sted, skifter flue, skifter flue, hva FAEN er det de spiser?! Vurderer å pælme åpen flueboks til vanns med beskjed om: "ta hva f... dere vil ha!"

Da stedsansen ikke eksisterer blir det tid for retrett. Jeg går meg igjen på en navigerende storsmell og snubler rundt i skogen lenge. Kommer til et lite vann ved bilen, det vaker her også. Here we og again. Setter fast første flue i det eneste treet som kunne bety trøbbel, innser at håven har forsvunnet i skogen (samma kan det være fisk FÅR JEG ALDRI LIKEVEL!) Etter krisestemning i halvmørke og et kvarter brukt på å sette på ny flue så oppnår jeg fast fisk. At den veide omtrent det samme som en gjennomsnittlig gullfisk spilte ikke lenger noen rolle. Den hadde prikker, jeg holdt den i hånda og jeg ble rørt. Naturen smilte til meg etter timesvis med innsats, flimmer og svinn. Jeg følte meg belønnet.

 

Opplevelse B -

 

Det å komme frem er i seg selv mindre viktig, ferden gjennom skog(i dette tilfellet), vidde eller fjell er selve belønningen. Det å nyte turen, kikke, lukte, drømme. Smile. Lade opp.

Så kommer du frem. Enda en belønning, nå fullt fortjent. Fokus endres.

Vannet var igjen blankt. Jeg stoppet opp og satt meg ned.

Kikke, sondere, ikke tråkke på myra med en gang, ikke lage bevegelser.

Et vak. Stille. Vak igjen. Samme sted. Ca 30 cm utenfor myrkanten. Kikker i meg rundt i totalt desperasjon, finner flueboksen, knoter.

Det slår meg ikke på noe tidspunkt at dette kan bli et problem. Det å indianeråle og bli våt av myra er ikke viktig, men det å stå på kne og kaste er problematisk.. Jeg sliter mer enn nok i oppreist posisjon, knestående er katastrofe med krok i nakken/hånda/ryggen/kinnet. Mellom meg på kne og fisk i vak er det altså 30 cm vann og et lite strekke med strå, busk og annet vas. Hvordan jeg overhodet, akkurat denne gangen var i stand til å beherske å få flua ut, nøyaktig dit den skulle, med stort sett alt utstyr bortsett fra den liggende på myrkanten er meg fortsatt en gåte. Jeg er sjokkert fortsatt.

Det går cirka fem sekunder, så blir flua med ned. Tilslag, fast fisk og et helvetes spetakkel. Fiskemakker kommer løpende da han ser hva som skjer. Han kommer med sin håv og jeg eksploderer og skriker "SJØL!" som fritt oversatt fra nordnorsk betyr: takk, kjære deg, dette har jeg lyst til å forsøke å få til selv. Kampen er ikke langvarig, den håves med livets som innsats hengende over myrkanten. Opp på land. 700gr prikkete glede. Jeg har dette på film. Sannheten er at etter den er håvet er det helt stille. Ganske lenge. Så kommer smilet. Så kommer hylet. Så kommer latteren. Så kommer det tårer. Og høyst sannsynlig helt tilslutt, litt tiss i buksa.

[Veronika]

Den beste opplevelsen i 2014 må være den hvor gubben og jeg var på vidda.  Etter å ha pakket fornuftig (trudde jeg) var jeg klar for min første vidda tur med lavo.  

 

Kvelden før dagen bestemte jeg meg for å veie og prøve sekken. Dette resulterte i at jeg brukte hele natten på å grue meg. Sekken veide ca 18 kg og dette skulle jeg drasse med meg i flere timer opp på høyfjellet?!

Etter noen timer i bilen var vi på plass på hytta vi skulle gå ifra. Jeg var sikker på at jeg ikke kom til å klare det, men jeg dro nå på meg sekken og satte av sted

.

Etter mange timer, mange pauser og mye banning kom vi til et vann som overgikk alle våre forventninger. Det var et krystallklart vann med masse flott fisk.

I den overpakka sekken hadde jeg ikke plass til fiskelykken så det ble bare en liten tass på meg.

 

Men dere skulle sett den som slapp unna ! Den var to meter bred mellom øynene, minst ! 

 

Den bet på den siste dagen. Fisken patruljerte en meter ifra land. Jeg serverte en long leg og fulgte nøye med mens fisken kom nærmere og nærmere før den snudde. Frustrert fikk jeg låne stangen til sambo. Han hadde en wollybugger på (ja jeg skrev wollybugger) og denne fristet fisken. Han tok ! Etter fire dager på vidda hadde jeg endelig en stor en på kroken ! HURRA ! Gleden var usannsynlig stor helt til jeg skulle sveive inn løs snøret. 

Han hadde sveiven på høyre side og jeg har den på venstre. Så i forvillelsen fikk jeg slakk på snøret og fisken forsvant.

 

Men nå har vi allerede begynt å planlegge årets tur. Jeg skal møte beistet igjen og denne gangen med riktig stang. 

[Eirik Rusten]

Det aller, aller første kastet i år ble det en halvkilos på og etter det ble det bare bedre. Har hatt en fin sesong, ikke så mange turer men har truffet med fluevalg og kasting mye bedre enn noen sesong tidligere. 

Bortsett fra dette første kastet, husker jeg veldig godt ca 45 minutter i elv i striregn der jeg alt klaffet - fluevalg, kasting, venting, vading. Alt bortsett fra landingen. Mistet vel 4-5 fisker, alle sannsynligvis over kiloen, og tilslag på enda noen til. Men det gjorde ikke så mye, siden alt annet var så bra. Long distance release og instant release skal man ikke kimse av når man likevel skal release

 

Eirik

 

[Lasse18]

Første sesongen jeg faktisk ikke har fisket!

[Sverre Finnerud]

Første sesongen jeg faktisk ikke har fisket!

[Vidar Langerud]

Kommer du til Rena igjen i sommer da Lasse?

[Lasse18]

ja må det