Gå til innhold

Fiske under overflaten . . . Er det vanskeligere enn tørt ?


-Lars-

Anbefalte innlegg

Hører ofte fluefiskere hevde at "tørrfluefiske er veldig stas, men at det visstnok kan være kjedelig enkelt", sammenlignet med først og fremst nymfefiske.

Er det noe i dette, eller er det bare fjas ?

Grunnen til at jeg spør er ikke verre enn at jeg ikke vet, da jeg fisker svært lite med både nymfer og streamere.

Men de gangene jeg gjør det, så får jeg gjerne mer fisk enn jeg gjør på tørt under gode forhold, enda jeg altså ikke kan dette undervannsfisket.

Og de jeg kjenner som ER dyktige nymfefiskere, de får fisk så det monner !

Jeg lurer derfor på om det ikke er slik at nymfefiske først og fremst er vanskelig når man ikke kan det ?

Streamerfiske blir i mine øyne en litt annen vise, og har man fisket endel med sluk før man begynte med fluefiske så har man en et ok grunnlag.

Sånn . . . Da snakker vi litt fisking her, og ikke bare utstyr ;-)

Endret av -Lars-
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del vil ikke si at tørrfluefiske er kjedelig enkelt.

Det er til tider noe av det vanskeligste som finnes.

Dønn blankt vann,solskinn,og da kunne klare å lure en ørret er alt annet enn kjedelig spør du meg.

Jeg for min del er ikke ute etter å få mest mulig fisk,men å klare å lure den ene ørreten som jeg vet er der,men

som jeg ikke klarer å trigge.

Da blir det en besettelse for min del,og den fisken blir en utfordring som er interessant.

Jeg mener at hvis noen ser på tørrfluefiske som fjas,så befinner de seg i en helt annen verden enn meg.

 

Tom.

  • Lik 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er ihvertfall at tørrfluefiske KAN være veldig enkelt. Men det kan så avgjort være svært krevende, også . . .

Dette gjelder selvfølgelig for nymfe og streamerfiske, også.

Om det ene er mer vanskelig enn det andre, det er ikke jeg den rette til å svare på :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt fiske er jo til tider så enkelt at det er like kjedelig som å lese telefonkatalogen. Det skal sies, det er veldig godt med en slik dag innimellom altså. Men andre ganger er det jo ekstremt håpløst. Gjelder alt fra nymfe, streamer og tørrflue. Om man gidder å veksle mellom de forskjellige mønstrene så tror jeg man oftere har enklere fiske, 

  • Lik 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt fiske er jo til tider så enkelt at det er like kjedelig som å lese telefonkatalogen. Det skal sies, det er veldig godt med en slik dag innimellom altså. Men andre ganger er det jo ekstremt håpløst. Gjelder alt fra nymfe, streamer og tørrflue. Om man gidder å veksle mellom de forskjellige mønstrene så tror jeg man oftere har enklere fiske,

Nja . . . Selv har jeg nok ikke kommet dit hen at fluefiske blir kjedelig, og det håper jeg heller aldri jeg gjør :-)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Johnny S

Hører ofte fluefiskere hevde at "tørrfluefiske er veldig stas, men at det visstnok kan være kjedelig enkelt", sammenlignet med først og fremst nymfefiske.

Er det noe i dette, eller er det bare fjas ?

Siden du spør om fiske under overflaten er vanskelig, skal jeg ta for meg de utfordringene jeg møter under mitt fiske på fjellet. Dette vi si at jeg fokuserer på utfordringene, og ikke på løsningene!

 

Om våren, ikke lenge etter at isen har forsvunnet fra fjellvannet, starter fjærmyggene å klekke. Til å begynne med tar fisken tørt, men etter noen dager går fisken over til å ta fjærmyggpuppene som er på vei mot overflata. Vannflata er som et speil, fisken er sky, og imitasjonen du bruker, forsvinner i mengdene av fjærmygg, og de fleste har vel erfart at dette fisket er svært krevende.

 

Og etter noen dager begynner marginataen å klekke, og så kommer vespertinaen, og plutselig har du tre arter som klekker samtidig, og hva slags imitasjon velger du da, ikke helt enkelt å avgjøre hva ørreten beiter på når du står å ser utover vannet.

 

Marginataen kan klekke i voldsomme mengder, og de første som klekker er svært store, opptil 15 mm, og fisken må jo ta disse godbitene tenker du, men fisken rører ikke dine imitasjoner. Hver rute på bildet under er 4,5 mm, så da kan man regne seg fra til størrelsen på insektene.

 

post-2034-0-31464900-1431040502_thumb.jpg

 

Etter marginata og vespertina klekker vårfluene, og det er ikke mange fisker jeg har tatt på imitasjoner av vårfluepupper!

 

Etter at vårfluene er ferdig med å klekke skjer det svært lite i fjellvannet, og fisken går over til å beite bunndyr. Når fisken beiter bunndyr har den helt bestemte bettperioder, og finner du ikke ut av dette, så kan du dra nymfa gjennom kilometer av vann, uten å få en eneste fisk.

Ja, fiske under overflata er mye vanskeligere enn tørrfluefiske. ;)

  • Lik 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest 1337

Fint innlegg johnnys!

Kan ikke skjønne at det går an å bli lei fiske. Da tror jeg ikke man utfordrer seg selv nok. Variasjon, åpent sinn og nysgjerrighet tror jeg er alt som skal til for å lære seg både det ene og det andre uten å bli lei. Og nymfefiske kan være enklere enn enklest og vanskeligere enn vanskeligst, akkurat som med tørt. Men stort sett er det kun vanskelig fordi man ikke ser hva som skjer. Man føler det tilfeldig fordi man ikke vet og man kan ende med å gi f fordi det ikke gir en noe. Jeg tror det å bli glad i nymfefiske kun handler om å omstille seg og tenke logisk og finne løsninger i utfordringer med flere ukjente faktorer. Ikke matte, men logikk.

Vi vet for eksempel at aurivillii klekker etter rhodani og godt hvordan nymfene ser ut og hvor de bor. Vi vet hvordan de svømmer og at de er svært aktive rett før de klekker. Vi ser også at fisken vaker færre ganger like før aurivilliien dukker opp og at det tar et par dager før denne flua trekker opp fisken skikkelig. Fordi fisken er mett på rhodani? Nei, de spiser der det er enklest. Og det er her moroa starter med nymfa. Det er altså ikke rhodaninymfer de er mest opptatt av, selv om det fortsatt klekker noen, men en større biff som har begynt å røre på seg. Nå har vi mange kjente faktorer og kun et par ukjente igjen før det ikke er særlig tilfeldig lenger. Og de ukjente er det mest moro å finne ut av selv.

Jeg tror nemlig det hele handler om mestringsfølelse og gleden ved å finne løsninger. Dersom det blir for lett, for tilfeldig, for vanskelig og uten fnugg av visuelle inntrykk og opplevelser så ender man opp med at det er kjedelig.

Men jeg tror man virkelig må ønske å lære seg nymfefiske ellers kan man like godt vente på vak. :)

Endret av 1337
  • Lik 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god og logisk tankerekke, Erik, og slik tenker vi også når det gjelder vårfluer og andre klekkinger. I tillegg tenke strømtype, tid på året og hva som klekker (eller er forestående), bunnfarge etc. og så kommer de tekniske tingene med selve nymfeoppsettet, imitasjoner som dras over i det karikerte - buggy og kanskje riktig i størrelse, men med et lite "ekstra" noen ganger osv. Nei, nymfefiske er og blir spennende, og ikke minst utfordrende. Det kan man drive med en hel dag uten å gå lei <<l

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye bra tanker om nymfe vs tørt!

 

Jeg har et mål om å gi nymfefiske flere sjangser enn jeg gjør idag. For min del er det (som blir nevnt tidligere her) tålmodigheten som svikter ved nymfefiske (fisker mest i stille vann). Man ser ikke hva som skjer under vann og dersom det ikke skjer noe som helst etter 10 min aktiv nymfing, så har jeg lett for å gi opp. Jeg mister trua på det jeg holder på med. Da er det liksom mer behagelig å sitte å stirre på en velflytende tørrflue som hviler på overflatespenningen. Selv om det kanskje ikke skjer så mye da heller, så ser man i alle fall på noe konkret, og spenningen er der hele tiden. Fiske under overflata er jo 3D (altså tre dimensjoner: lengde, bredde, dybde), mens tørrfluer fiskers i 2D. På denne måten er tørrfluefiske enklere :-)

 

Det bunner nok ut i kunnskaper tror jeg. Det å klare å lese bunnforholdene, bruke riktige nymfer, registrere napp og riktig presentasjon for å maksimere sjansene.

Endret av Jarle TL
  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fisker først og fremst tørrt pga. det visuelle. Da vaket i seg selv ofte er høydepunktet og fiske størrelsen er bonus.

 

Det kan som nevnes tidligere i tråden være meget krevende på fek. blankt vann under myggfiske. Eller når det er massive klekkinger, hvor din flue er en av mange hundre på vannet. Har opplevd at det er så mange døgnfluer at fisken ikke flytter en millimeter sideveis i elven, så hvis du ikke akkurat treffer i forings banen så tar den ikke. Så har man andre utfordringer som fluevalg, friflyt etc.

 

Men det er det jeg syntes er artig. Utrolig kult når du ser fisken ligger under flua å kikker mens den siger nedover elven for så å returnere til standplass. Hele kroppen er i spenn, nå tar’n, nå tar’n, nei. Så prøver du et nytt flyt.

Har også gjort det samme visuelle fiske med nymfe, hvor du ser nymfa i vannet og du ser ørreten åpner munnen(ser det hvite i munnvika) å tar flua. Utrolig kult

Dead drift nymfefiske kan være utrolig vanskelig, men det er det visuelle som tiltrekker.

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må vel settes litt i perspektiv, dette . . . Det er sjelden vanskelig å få fisk på nymfe (min erfaring).

Men så spørs det om man er fornøyd med å få en og annen fisk på ren tilfeldighet da, eller om man virkelig vil gjøre storeslem.

Det siste krever nok at man kan å fiske med nymfe.

Er det så klart vann at man ser både fisken og nymfa si så blir det enklere å presentere flua, men fisken er gjerne mer sky, også.

Jeg tenker at fisken er mindre kresen på imitasjonene når man fisker nymfe enn tørt, men som det meste annet innen fluefiske; Jeg vet ikke med sikkerhet.

Det er så mange ting som spiller inn, så sammensatt, at det knapt finnes fasit på noe som helst . . . Heldigvis :-)

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...