Gå til innhold
  • 0

Kjøring av fisk: Hva gjør jeg feil?


knutmae

Spørsmål

Hei, jeg har lest foruminnlegg her i tre år, men deltar først nå med mitt eget innlegg.

Jeg er nå godt inne i min tredje sesong som fluefisker, og denne i løpet av denne sesongen virker det som jeg har knekt noen koder. Jeg har ved flere anledninger hatt kontakt med stor fisk (i mine øyne i alle fall (ørret mellom 1-2 kg, og laks mellom 3-4 kg). Problemet er bare at jeg (til nå i alle fall) har mistet flere store fisker etter at jeg har klart å lure de til å ta flua, og gjøre gode tilslag.

Jeg oppsummerer noen av situasjonene.

1. Fjærmyggfiske i stille vann i vår, med buzzer hengende under klekkeren. Fisken tar tørrflua, jeg føler jeg har god kontroll på fisken, men den gjør et "siste" utras og buzzeren går fast i knekt grenn på bunnen,. Fisken går av tørrflua en meter under vannflaten, rett foran øynene mine.

2. Laksefiske i en liten elv. Laksen tar, jeg gjør tilslag, laksen sitter. Den raser rundt i en liten kulp, jeg tar inn så mye snøre jeg klarer for hånd, holder stramt snøre samtidig som jeg får inn alle løsbuktene. Fisken beveger seg nedstrøms mot et ministryk, jeg går derfor etter fisken. Fisken bestemmer seg for å gjøre et solid hopp for så og bråsnu. Laksen raser oppstrøms i kulpen og jeg mister strammen i snøret. Etter febrilsk innsveiving må jeg likevel innse at fisken var borte.

3. Døgnfluefiske i elv. Jeg har kroket en fin ørret, den sitter på i ca 5 sek. før den er borte. Fisken hopper og plasker i overflaten i sekundene etter at den innser at den er fast. Jeg hadde ganske mye line ute syns jeg, fisken tok vel ca. 15 m. unna meg, så jeg gjorde et kraftig tilslag med både å løfte stanga og stramme inn snøret med den ledige hånda. Jeg røk fisken, jeg vil bare anta at det var i knuten.

4. Døgnfluefiske i elv. Jeg har kroket en veldig sprek og ganske stor ørret. Har klart å ta inn alle løsbuktene og holde fisken under kontroll, fisken raser ut flere ganger og jeg sveiver inn rolig og behersket når fisken roer seg. Den raser ut igjen et lite stykke, og i det sekundet jeg sveiver inn raser den kraftig ut. Jeg synes selv jeg klarer å reagere raskt, og slipper snella tidsnok. Likevel ryker fisken, denne gangen i knuten mellom fortom og spiss.

Jeg hadde brukt Uni-knuten til å skjøte fortom og spiss. I alle fire situasjonene har jeg brukt en åttetallsknute på flua (en sånn hvor du knyter knuten lang innpå spissen, strammer den og så drar knuten inn til krokøyet). Er alltid nøye med å fukten sena når jeg drar knuten på plass. Har brukt rio sine taperte fortomer, 12 fot str. 4x, med en meter 5x spiss skjøtet på til ørretfiske. Til laks har jeg brukt en polyleader med ca en meter spiss str. 1x.

I situasjon 1 og 2 har flua vært igjen på fortomen.

Noen som kan gi noen tips? Eller er det bare jeg som mangler erfaring med de litt større og tyngre fiskene, og at dette vil bedre seg med flere større fisk på kroken.

Bør jeg bytte knute til fluene (benytter den fordi den var den jeg synes var lett å knyte, og fluebytter gikk raskt når jeg begynte å fiske med fluestang, samtidig som jeg ble fortalt at knuten skulle holde godt)? Dobbel slukknute i stedet, selv om jeg synes den er ganske knotete å bruke på de små krokene.

Hvordan fester jeg spissen best, kirurgknute i stedet? Tidligere har jeg brukt løkke til løkke ordning, ved å lage "perfection loop" fordi det gjorde det enkelt å bytte spiss når jeg fikk for mange knuter på fortomen. Gå tilbake til denne ordningen løkke-løkke(begynte å bruke Uni-knuten i stedet for løkke-løkke fordi jeg erfarte flere ganger at løkka til spissen røk akkurat i knutepunktet, samtidig som at antall knuter på fortomen har blitt en god del redusert nå), eller er knute mer solid skjøteordning enn hva løkke-løkke er?

Er det kanskje vanlig at de fleste av de store fiskene slipper unna, selv når de faktisk er kroket? Min skår er i så tilfelle 4-1 i fiskens favør til nå, artig for den, ganske artig for meg, selv om jeg åpenbart skulle ønske jeg kunne fått flere fisk i håven :)

Alle innspill være til hjelp.

Uansett, neste gang, neste gang, da sitter den...:)

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 svar til spørsmålet

Anbefalte innlegg

  • 0

Alle innspill? Kjør hardere og skjerp knutene dine! Fukt dem, gjør dem doble, men knuter har mye med tjukkelse på spiss, krok og gods å gjøre også... Til vanlig bruker jeg enkel, og perfeksjonert, slukknute til tørt... Doble mot ringer og evt kroker med tjukkere gods. Til skjøteknute bruker jeg noe som jeg ikke veit om så mange andre bruker - fire tvinn på ene sida og fire tvinn på andre sida. Dra, spytt og stram til med kontroll på endetampene. Sterkeste skjøteknuta jeg veit om, helt uten varmegang og brennmerker, med hver av tampene stikkende ut til sida - som lett klippes til millimeterslengde. 

Endret av Olav Haug
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 0

Om følgende er er et faktum eller ikke, kan jeg ikke svare på, men de ørretene/røyene som bryter vannskorpa mye med hopp og plask, har ofte sittet kroket på utsiden av munnviken. Altså som at de har bommet litt. Har mistet en del sånne, men har lært meg å være knallhard i kjøringa, dvs holde ekstremt hardt snøre og ikke gi de spillerom. De jeg da har fått har da som nevnt sittet kroket på utsiden. 

 

De fiskene jeg får som har slukt flua skikkelig har hatt en tendens til å gå dypt med harde drag, men har vært betydelig lettere å få selv om jeg har rotet det til med løssnøre og alt mulig annet rart underveis i kjøringa.

 

Uten at jeg er noen ekspert så høres det ut som Olav bruker blod knuta til skjøte av leader/fortom og spiss? Denne bruker jeg, men har gått på noen smeller. Det synes som om den fungerer dårlig med to forskjellige materialer eller veldig forskjellig tjukkelse på skjøtene. 

 

I og med at jeg ikke har fulgt med i timen i mange år hva gjelder utstyr etc, så hadde jeg i sommer en rull med fluorcarbon i 0,15 som jeg skjøtet på nylon leader. Blodknuta sklei fra hverandre flere ganger med fisk på kroken. Jeg hadde tidligere ikke opplevd slik og etter litt internettsøking var det beskrevet denne type problemer med ulikt materiale. Jeg byttet så ut spissinga med nylon og passet på at det var 0.15 spiss mot 0,15 på spissen av leaderen og hadde ikke flere problemer med blodknute som gikk opp... Regner da med at jeg har benyttet nylonspiss tidligere da blodknuta har funket for meg i maaange år.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 0

For å kun svare på enkelte korte spørsmål. Nei, noe mere lignende dobbel blodknute. Men ikke med åtte turn på hver side, som forøvrig er hinsides... Fire oppe og fire nede med skjøt mellom feks 0,15 og 0,18 tjukkelse. Perfekt. Jo tjukkere dim, jo færre turns.

Psst: Og derfor sitter det en ring i enden av nylonen hos meg. Fortommen er en Hends 450 Camou bittelitt netkappa i front, resten av spissen(gode stanglengda+)består av fluor knytedel og spiss. 

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 0

Punkt 2: Du skriver "jeg gjør tilslag". Gjør du tilslag på samme måte som når du gjør tilslag på f.eks tørrfluefiske? Det bør du i hvertfall ikke gjøre. Jeg kjører med veldig slakk brems, lar laksen ta flua og venter til jeg kjenner laksen dra ut snøre før jeg løfter stanga, ikke tilslag. Da får laksen tid til å ta flua og snu og kroke seg selv. Så strammer jeg eventuelt bremsen eller bremser med hånda på snellekanten. Man har bedre tid enn man tror når en laks tar.

 

Andre kjører med en løs løkke på skytelina (tja, 30-40 cm?, jeg gjør det ikke selv), altså strammer ikke opp all skyteline og ei løkke henger løst og når laksen tar, slippes den løkka løs. Da får laksen også tid til å snu og kroke seg bedre. Håper du skjønner hva jeg mener. :)

 

Nå drar jeg på ei ukes laksefisketur til Orkla. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 0

Takk for gode innspill.

Om følgende er er et faktum eller ikke, kan jeg ikke svare på, men de ørretene/røyene som bryter vannskorpa mye med hopp og plask, har ofte sittet kroket på utsiden av munnviken. Altså som at de har bommet litt. Har mistet en del sånne, men har lært meg å være knallhard i kjøringa, dvs holde ekstremt hardt snøre og ikke gi de spillerom. De jeg da har fått har da som nevnt sittet kroket på utsiden.

De fiskene jeg får som har slukt flua skikkelig har hatt en tendens til å gå dypt med harde drag, men har vært betydelig lettere å få selv om jeg har rotet det til med løssnøre og alt mulig annet rart underveis i kjøringa.

Dette har jeg aldri tenkt på, men har hatt noen tilfeller hvor dette har skjedd. Særlig i punkt 1 og 4 som jeg beskrev, men også den ene gangen i år da jeg klarte å lande en stor fisk i håven. Jeg innser nå i ettertid at jeg nok har vært litt for snill i kjøringen, skyldes nok nervøsitet. Fisk på 3-4 hg mister jeg sjelden, og vet med meg selv at jeg er atskillig tøffere på snøret da. Har forresten byttet skjøteknute, skal teste kirurgknuten. Den var veldig enkel å lage, og har god slitestyrke i følge flere internettsider.

Punkt 2: Du skriver "jeg gjør tilslag". Gjør du tilslag på samme måte som når du gjør tilslag på f.eks tørrfluefiske? Det bør du i hvertfall ikke gjøre. Jeg kjører med veldig slakk brems, lar laksen ta flua og venter til jeg kjenner laksen dra ut snøre før jeg løfter stanga, ikke tilslag. Da får laksen tid til å ta flua og snu og kroke seg selv. Så strammer jeg eventuelt bremsen eller bremser med hånda på snellekanten. Man har bedre tid enn man tror når en laks tar.

Ja, jeg gjorde nok en altfor raskt og hardt tilslag, likt tørrfluefiske. Jeg har fått høre en helt lignende forklaring og hvordan en strammer opp snøret når en kjenner at laksen tar, men så er det jo det å klare å holde hodet kaldt i "gjerningsøyeblikket". I tillegg hadde tålmodigheten min fått prøvd seg tidligere den kvelden (to napp rett i forkant hvor jeg ikke hadde fått fisken til å sitte), og jeg var utrolig fokusert på å få kroket fisken skikkelig. Dette har nok gitt motsatt resultat.

Har enda halvannen uke med ferie igjen som jeg blant annet skal bruke til å fiske en del, så jeg håper at jeg får testet ferdighetene mine mot litt større fisk minst en gang til denne sesongen. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 0

Det du beskriver er jo en helt vanlig blodknute Olav. Har aldri brukt noe annet til å skjøte mono og kommer heller aldri til å bruke noe annet. Genialt også fordi du kan la den ene enden være litt lenger å bruke den til opphenger.

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 0

Det du beskriver er jo en helt vanlig blodknute Olav. Har aldri brukt noe annet til å skjøte mono og kommer heller aldri til å bruke noe annet. Genialt også fordi du kan la den ene enden være litt lenger å bruke den til opphenger.

Skal være helt ærlig, så har jeg faktisk aldri visst navnet på den knuta jeg bruker, og har heller aldri sett noen andre lage den som jeg gjør. Du har sikkert helt rett, men den ligner slettes ikke på knytemetoden til den "blodknuta" som beskrives overalt ellers. Ei god knute er det ihvertfall :)

Endret av Olav Haug
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 0

Japp, en helt annen knute. Legger fire turns, holder tampene opp, og legger fire nye turns motsatt vei, så det hele vil se ut som en oval sirkel med fire runder på "ovale" sider av sirkelen. Knuta strammes til med håndbakene mot spiss/knytedel, samtidig som "tampene" styres av tommel/pekefinger. Den vil tviste og gli flott på plass med spytt og riktig justering. Søren at jeg ikke har et enkelt tegneprogram tilgjengelig. Hadde gjort ting litt klarere. Veit som sagt ikke om den har noe navn, for jeg har ikke sett den online eller noe, men den har sjelden eller aldri svikta meg ihvertfall 

Endret av Olav Haug
  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 0

Japp, en helt annen knute. Legger fire turns, holder tampene opp, og legger fire nye turns motsatt vei, så det hele vil se ut som en oval sirkel med fire runder på "ovale" sider av sirkelen. Knuta strammes til med håndbakene mot spiss/knytedel, samtidig som "tampene" styres av tommel/pekefinger. Den vil tviste og gli flott på plass med spytt og riktig justering. Søren at jeg ikke har et enkelt tegneprogram tilgjengelig. Hadde gjort ting litt klarere. Veit som sagt ikke om den har noe navn, for jeg har ikke sett den online eller noe, men den har sjelden eller aldri svikta meg ihvertfall 

bruker samme knute selv og den funker som snus ;)

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 0

Hei igjen, en kort oppdatering etter en fin dag i elva i går.

Startet og avsluttet dagen med å lande to fisk på ca. 7-8 hg på henholdsvis døgnflue- og myggklekker. Var tøffere mot disse fiskene enn hva jeg har vært tidligere, med suksess (selv om fiskene jeg har mistet tidligere nok har vært noen små gram tyngre). En fisk slapp riktignok unna, men dette tror jeg skyldtes for mye utmendet snøre på et nedstrøms kast; til tross for et kraftig tilslag klarte jeg aldri å få skikkelig "kontakt" med fisken i snøret, og etter 3-4 sekunder sa den takk for seg.

Uansett, gjorde underverker for en litt tynnslitt selvtillit:)

  • Lik 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 0

For skjøting av fortom er min erfaring at blodknuten ryker for mindre belastning enn kirurgknuten, særlig merkbart på tykkelser under 0,25 mm. Derfor bruker jeg alltid kirurgknuten mot fortomspissen. Med fluorkarbon (Trilene) til laksefluer har dobbel slukknute vist seg å være ubrukelig, den ryker altfor lett av i knuten. Da er enkel slukknute langt bedre (når jeg ikke bruker rapalaløkke)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 0

Hei igjen.

Bruker denne tråden for å lufte ei problemstilling ang. vanskelig fisk (ørret i elv).

Den delen av sesongen vi er i nå gir meg litt hodebry. I elvene hvor jeg har fisket har jeg fått en og annen fisk, men de riktig store vil ikke ta fluene mine. Har hatt stor fisk godt innen rekkevidde, fiskene viser seg gjennom store, kraftige vak (noen ganger spruter det vann i det fisken viser seg, andre ganger hopper fisken opp av vannet). I elva har jeg sett store mengder av en stor, svart flue, med rødt område rundt midterste delen av kroppe. Noen av disde har vært levende, mange flere som tilsynelatende lå død i vannet. Bibio/russeflue? Har også sett ulike str. av vårfluer, små smådøgnfluer og små dmå fjærmygg. Vet ikke hva det er denne fisken tar, har prøvd å presentere superpuppan for fisken (fikk høre engang at denne kunne funke som imitasjon for Bibio), med liten suksess (fikk riktignok en sprek, men liten fisk).

Har prøvd streaking caddis, elk hair caddis, daddy long legs, rakkelhanen, europhea??, døgnfluer (klekker og dun), mygg (klekker og palmermygg), alle i et utvalg av str. . Har prøvd ulike nymfer, (vårfluelarver og myggpuppe) hengede under et utvalg av de nevnte fluene, Tross dette, null suksess (superpuppan ga i det minste fisk, men denne fisken vaket og tok flua mye roligere, vak som tydet på at den tok noen i eller under vannhinna).

Har den siste halve uka vurdert om det er presentasjonen min som ikke har vært akseptabel.

Hvordan presenterer man en stripende vårflue godt i elv, kaster en på tvers ut i elva, skrått nedstrøms, skråttoppstrøms??

Har jeg valgt feile fluer? Spent døgnfluespinner noe å anskaffe seg til neste tur?

Skjønner at fluevalg er vanskelig å synse og mene noe om uten å være tilstede selv, men hva med vakingen til fiskene, er disse kraftige vakende avslørende for hva den spiser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 0

Hvis den tar spent,er det som regel veeeldig forsiktige vak....mange ganger vanskelig å se,om det er litt krusninger i vannet. Så om du har sett kraftige vak,er det nok noe på overflaten....døgnflue eller vårflue.

Hender jo også at større fisk "visper" godt i overflaten med halen,på vei ned igjen :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 0

Jeg har hatt stor suksess med ymse varianter av klinkhammer'n i strl 14 og 16. Varierer med tjukkelse på kropp, farge, størrelse på hackle, vinger i foam, poly eller antron. Har hatt veldig bra treff med spes en av disse, tynn, lys oliven dubbet kropp, kraftig torax av påfuglherl, hvitt poly som vinger og grizzley hackle i riktig krokstrl, men bundet slik at hackelet står litt skrått opp hele veien rundt.

Hovedsakelig blir det vel en haug av ymse vårflue- og døgnfluevarianter, men de har funket spes bra på blindfiske. Men kan sikkert være tilfeldig.

Binder på Mustad caddiskroker og har ikke hatt problemer med kroking:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...