Gå til innhold

Flott innslag om Hunderørreten


Knut Adolfsen

Anbefalte innlegg

På dagsrevyen 21 i kveld var det et interessant innslag om Hunderørreten som er tilbake i et antall man ikke har sett maken til på flere år (kanskje sa de tiår). Samarbeid mellom kraftverket, sportsfiskere og forskere har gitt resultater som ble foreviget av fotograf Arnt Mollan. Er vel et par stykker her på forumet som også har gjort en stor jobb. Legges vel ikke ut på nett før i morgen. 

Det er bare å la seg inspirere. Det er mulig å få til forandring. 

Friluftsfjorden!

  • Lik 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Positivt!! Men det skal nevnes att fiskere har blitt flinkere på og sette tilbake villfisk , noe også andelen villfisk viser i forhold til tidligere[emoji106]

Her er noen fakta:

- Fisketrappa har en funksjonalitet på 30% , som sier oss att 70% av de som vil opp tvinges til og gyte nedstrøms og overgraves gytegropene til de som naturlig gyter nedstrøms.

- siden 2009 når kraftverket byttet ut inntaksrista med en ny med lysåpning på 10cm har 30%. Eller mer gytefisk gått rett i turbiner sammen med all smolt. Man er pålagt og finne en løsning på dette. Fristen er utsatt og rapporten er ikke ennå offentliggjort.

- det betyr att ca 250 eller fler av disse ørretene som passerte iår vil dø i turbiner sammen med neste års smolt om ikke Eidsiva finner en løsning snarest . Kraftverket synes jeg har fått ett lite overdrevent godt rykte i media da kun det positive kommer fram men det negative ikke snakkes om.

- beregnet gytebestandsmål er fra 3000-7000hofisk

Det vil være viktig att man finner løsninger snarest, fiskereglene skal revideres i løpet av vinteren i den hensikt og øke villfiskbestanden

-Eidsiva we positive til ett samarbeid der vi rett og slett heiser fisken over demningen, vi håper att dette kan skje så fort nedvandringsmuligheter er tilfredsstillende.

- snittvekt på 3,2 kg

-ca 100 tidligere carlinmerka ørreter

-største fisk på 10,8 , en fettfinneklipt hannfisk

-36% fettfinneklipte

Legger ut rapporten når den blir offentliggjort.

Tallene jeg har oppgitt har vi fått av Eidsiva sjøl.

[emoji4]

  • Lik 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om det er tenkt noe på om hvorvidt denne heisen vil, i enda større grad enn fisketrappa, gjøre at snittstørrelsen på fisk som kommer seg ovenfor hunderfossen for å gyte synker? Og dermed er med på å fjerne særegenheten til hunderørreten.

Endret av Emil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det bare vil være positivt for gytebestanden.

Trappa er selektiv på fisk over 60cm, men samtidig så er det fisk i alle strl (70%) som gjerne vil opp trappa men som ikke finner veien opp.

Død i turbiner, for hardt uttak av stor fisk i Mjøsa (overfiske) og settefisk er garantert mer skadelig for Hunderørreten enn att man får heist over enda mer fisk.

En gytebestand skal bestå av av fisk i alle årsklasser.

Satser på att snittstrl vil stige når man får fangstbegrensninger på villfisk i Mjøsa.

Det skal sies att en Norges lengste Storørret på 107 cm , en hunderørret funnet nedenfor demningen på 90 tallet og estimert vekt når den gikk opp fra Mjøsa 18kg + kun var bare 14år gammel.

En snittvekt på 3,2kg sier oss att snittalderen på gytebestanden er latterlig lav til hunderørret og være, en av verdens mest hurtigvoksende storørret.

[emoji106]

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en viktig ting til, ca 100 tidligere carlinmerka i trappa er også meget lavt.

Av de ca 70%som ikke finner trappa hvert år , er der nok også en del tidligere carlinmerka øretter.

Konsekvensen av det er att avkommet fra de som tvinges til og gyte vil mest sannsynlig vil gyte nedenfor demningen da de har vokst opp der.

Snittvekta vil også gå betydelig opp når de kommer seg trygt ned i Mjøsa igjen, da vil nok fisk opp mot 15kg bli en realitet[emoji106]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer Brumund[emoji106] trappa er amerikansk og beregnet på fisk som dør etter gyting. Eidsiva har også gjort tiltak nedenfor flomluka med betong for att fisken skal komme seg mer skånsomt ned der. Etter hva jeg har hørt slipper de vel litt ekstra vann på høsten over luka etter gyting , videre har de begynt og sette all settefisk nedenfor demningen pga att de valgte og gå turbinveien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...