Robban's Årskavalkade 2015 Del 3 Vulgata del 2

[Robban]

Ja ja ja, en meget dyster helg, hvor alt så rimelig svart ut, er forlengst over. Jeg har kommet meg gjennom en bunke Cleenex-esker, og er klar for ny innsats Makan til unge, sier jeg ofte til meg selv!! Men følelser er viktig, følelser er viktig. Ffs er fortsatt oppe og går, let's make the best of it .

Ja, vi var i Vulgata del 2 nå, ja.
I frykt for at alt bare blir gjentakelser så blir jo dette vanskelig. Det er jo kun en fisketur vi liksom prater om her. Men igjen, en fiskehelg som i et meget langt fluefiskeliv likevel krever noen ord, eller et forsøk å sette ord på. Jeg ser i korrekturlesinga allerede at dere bare får holde ut, he he he.

Har vært ekstremt mange turer ute i år, men de fleste av dem har vært soloturer.
Av og til er det deilig, men jeg synes det er digg å ha noen å dele dette med, skuffelsene, småpraten, og ikke minst selve turopplevelsen. En time, en dag, eller en helg, nedturer og oppturer, like viktig.
Denne helgen så hadde det seg sånn at jeg og kompisen endelig hadde tid til å fiske sammen. En helgetur hvor kun oss, og fisking sto i sentrum.
Bacon og koteletter, glemte jeg det? På grill. Med tilbehør (First Price potetsalat), og pølser tilberedt på en Weber kullgrill.Viktig!!!! «Gass er tull, kull er gull» Jungelord

Det er jo her også disse tilfeldighetene i livet kommer inn. Jeg har sitti en hel uke og lurt på hvordan fiske til helga blir, nei jeg vet/trur hvordan fiske til helga blir, men jeg må jobbe. En dag mindre fisking, faen i helvete liksom, he he he.
Men en skytsengel vokter over Robban. Noen ofrer seg, og tar lørdagskiftet mitt, og det er duket for action. En hel helg forandrer totalt karakter for undertegnede.
En hel helg med disse skapningene.
 
                                                                                     


Grunnregelen i tospannet, uansett med hvem, er annen hver fisk. Denne gangen var det soleklart hvem som var først.
Vi er litt halvveis mot slutten av vulgataen, og jeg må komme med en digresjon akkurat nå.
Spinnerfallet, det har noen steder et magisk tidspunkt, og tid på året, og ofte ikke. Med det mener jeg at i enkelte vann har det en fast rutine som ofte inntreffer på kvelden hvis man er heldig.
Andre steder forekommer dette sjelden, og gjerne heller i løpet av hele dagen i en fin miks med klekkere og duns. Ofte er man kun prisgitt en halvtime med ryddefisk i mørketimen. Hvorfor vet jeg ikke, men........

Ok, glem det tekniske. Den kalde våren og forsommeren er stikk motsatt fra året før, men nå er vi klare. Det er en del vulgata, men dessverre i alle former. Det vaker litt histen og pisten på alle stadiumer av dette insektet denne kvelden, forøvrig hele helgen.

Marius er først ut. Det går en ordentlig sugge og beiter langs land, men den vil rett og slett ikke være med på leken. Det går noen timer, og det er ikke mange andre fisker som viser seg. Tilskuerstatus er helt ok, og man kan komme med tips
Men Marius er ikke helt med på flueforslaget, og setter på en flue han selv har tru på.
Litt på avstand oppfatter jeg litt mumling, klekker, lenge siden, må testes mumle mumle.
Litt ut av det blå vaker det endelig en fisk bak fyren.

Et nydelig backhandkast så ligger det til rette for action. Ok, jeg juger nå, det ble ett kast, etterfulgt av en nydelig piruett, nytt kast, og suuup he he he he. Jeg kan dessverre ikke snakke for han, men begge får den kjente skjelven. Dette er storfisk, og både fisker og fortom blir satt på prøve i noe bunnvegetasjon en liten stund, men det går bra.
Vi tar noen bilder og konkluderer med at kvelden er reddet.
En sånn rapperklem hadde vært greit, men faen ikke lett i belly det, selv på grunna he he. High five må duge nå.




Neste dag er vi usedvanlig tidlig oppe til oss å være, og klare for innsats.
Marius sier høflig: Neste fisk er din, Robban.
Ja ja, hvem fisk, sier jeg, og vi småler litt av at alt ligger blikk. Har vi sett det før? Jepp. Marius, han legger seg rolig ned og slafer'n.
Jeg derimot er klar for action, tross lite aktivitet.
Er vi på tur så bruker vi dagen, vi fisker til the bitter end, no matter what.

Huff, nå blir det langt igjen, og det kommer til å bli enda lengre, sorry. Har du tålmodighet så les videre

Det er vel 12. året på rad vi sitter akkurat i denne vika, vi har mistet fisk, lykkes, mislyktes og hatt noen gode opplevelser her.
Litt utpå så får Robban, i god ninjasniking, endelig sjansen på en fisk. Denne er grisesvær. At en så lubben mann har svømmefotteknikk i stillhet som overgår selv en high tech russisk ubåt er en godt bevart gåte, men han får det til.
Mange fluemønster blir nøye gransket av denne steady fisken uten at noe skjer.
Jeg har fisket med 4x en god stund fordi jeg «trur» det går gæli med noe annet. Både sett og opplevd disse fiskene før også, men kun hei hei to-tre vak, og see you next year.
Denne gangen hadde jeg mulighet til å raffinere mitt fluevalg, og valg av fortom. Har vel aldri opplevd at en så stor fisk har vaket så lenge, og ikke så intensivt heller. Ordet vak blir litt rart egentlig, det var mere bjeff og slafs hvis jeg skal legge ordlyd på det.

Tre-fire presentasjoner med 5x'n før den ligger perfekt i fiskens rute, og det ble et lite «bjeff». Jøss, man trur jo hele tiden, men alikavel like uventet.
God.... f...... damned, og fytti helvete den tok he he he. Denne er hinsides alt, og jeg belager meg på at kampen er tapt før den virkelig starter. Det er jo her alle har gått tapt tidligere hmmmm.
Gress, vannplanter, og den berømte stokken er noen av hindringene. Denne gangen kan jeg faktisk for første gang si at en ørret har dratt 70 meter av snella også (9' # 4). Det var tre-fire varv igjen med gelspunn.
En slafende Marius begynner å skjønne alvoret, og at den gamle tullingen har noe på gang he he.
«Robban beveger seg aldri fort uten grunn». Faktisk ett jungel ord den slyngelen burde lært seg nå Her må vi ha moralsk støtte, og mulig annen hjelp etterhvert.
Til slutt går denne kampen i min favør, og jeg vet faktisk ikke hvem som er mest skjelven når man fomler etter et fotoapparat.
Det jeg kan konkludere med i denne situasjonen, er at jeg og Marius ikke er genetisk tiltrukket av hverandre, ei heller fysisk, men den klemmen vi ga hverandre akkurat der og da, den var erotisk god he he he. Selv tredagers skjegg var ubetydelig akkurat nå.
He he, du og jag, Marius, i hundrade år. Fytti faen å digg at jeg fikk oppleve dette sammen deg.
My brother from another mother




Flua som fanget var ikke bare tilfeldig valgt heller, den er et resultat av et grunnmønster som oppfører seg helt ok med ok fortom, men som krever en liten mod for å funke bedre på tynnere fortom. Vips i Memory Lane boksen med deg.







Team Kålhue har hatt en fantastisk dag. Hva bringer neste?
Mat, litt fluebinding og noen pils, setter punktum for en syk dag. Vi planlegger litt og prater om destinasjoner for neste dags utflukt.
Vi er tidlig på'n og drar til et nytt sted, og Marius er i førersetet. Med en solid porsjon tålmodighet viser han igjen hvordan man skal gjøre det.
Jeg har ikke engang tatt min flue av stangringen. Jepp, er støl og sliten, er jo ikke ungsau lenger som denne fyren Nei, ikke sliten, bare «hviler» litt he he
Dag nr 3 utviklet seg etterhvert til en av få man opplever, og «morrabettet» var verdt å få med seg.




 

Utpå kveldinga kommer noe familie greier i veien for Marius, så på vei hjem stikker jeg innom et annet sikkert sted for min del. Alt er egentlig på stell nå, men innerst inne vet jeg at dette er siste tur før jobben tar det beste av meg, og at det blir lenge lenge til neste gang. Jeg trengte egentlig ikke dra innom her ikveld, men måtte he he he.
Jeg møter en utrolig hyggelig markfisker, og vi prater om så mangt.
Jeg blir nesten litt flau når han sier at kanskje jeg burde fiske litt, han hadde vært her hele dagen så det var ikke så viktig.
Jeg røper ikke at jeg allerede har hørt noen ordentlige suup et eller annet sted, og sier: Nei, jeg har all tid i verden. Etter en lang prat, og noen erfaringer rikere skilles våre veier. Fokuset nå var å finne den fisken som suuuupa litt tidligere. Og jepp den dukket opp igjen den, og nå ganske steady. Den går og plukker litt av alt ser det ut som.
Samme leksa her også. Jeg prøver så godt jeg kan å fiske med 4 x fordi jeg ser hvor stor den er.
Kaste kaste, suup suup suup, og den ignorerer fluene.
Fisken tar seg en liten pause, og jeg snakker med meg selv høyt, og overbeviser meg selv at det var helt greit liksom.
Men litt etter tar den opp aktiviteten igjen, man glemmer at man er fornøyd, og jegerinstinktet tar over nok engang. Jeg fikler frem fortommene, og knyter nok engang om til 5x, men nei, nå har den passert meg, og vifter litt hadet bra med halen. Var litt for treig gitt, inntar slafestilen og nyter resten av dagen nå.
«Når Robban slafer'n på fisketur, da er alt egentlig på stell» Et jungelord som kan motvirke tidlig stressrelaterte sykdommer og dødsfall for gubben sjøl

Men etter en halvtime dukker fisken opp igjen, og jeg satser alt på ett kort. Jeg skjønner inni meg at det ikke er mange vaka igjen før den er innenfor kastehold, og knyter desperat på flua som skulle i Memory Lane boksen. Jeg rekker faktisk å bøye kroken tilbake til sin rettmessige form med peangen også før den lander i fisken rute.
Vak nummer tre kommer etterfulgt av en pitteliten pause, og vak nummer fire det var min flue.
Jiiisess sier man bare, og det samme nervøse helvete fra dagen før blir gjenopplevd.
Det blir noen runder opp og ned i håven, som det ofte blir når man er alene. Et par selfies garanterer som oftest et bra bilde, og noe jeg ikke har dårlig samvittighet for akkurat nå. Erfaring har heller aldri motbevist noe annet.





Det har vært mange oppturer og nedturer i dette fiskelivet opp igjennom. Kan ikke veie opp det ene mot det andre av arter, men når det gjelder ørretfiske så er vel dette noe av det gjeveste jeg har opplevd.
Når man i tillegg gjør det med en god venn, kan det ikke summeres på noen annen måte. Denne helgen kommer alltid bare til å ligge der i bakhodet, som en god, varm følelse, resten av livet.
Vet dette ble langt, men pytt pytt.
Tusen takk, Marius, for at jeg fikk oppleve dette med deg, og en ikke ubetydelig takk til en som ofret en lørdag for min skyld.
Tusen takk.

Nå blir det pause til vi tar et høstrush i marka. Vi hører fra oss sikkert der også

Endret 11. desember 2015 av Robban

[Maяɪus_A_Book]

Selv om vulgatafiske var vanskelig i år ble det noen vannvittige opplevelser allikevel Robert :-)

Takk for årets turer, og jeg gleder meg til vi igjen sitter i godvika vår neste år :-)     

[Robban]

Sitter her med den varme gode følelsen Marius. Neste år blir bra uansett hva vi måtte finne på. Det blir så bra åkke som :)

[Maяɪus_A_Book]

Må nesten legge til denne også, som helt klart var årets morsomste fisk. Denne var kul rett og slett fordi den var skikkelig kresen, og fisken svømte gang på gang under flua mi uten å ville ha. Skifte fra dunimitasjon til spinner var utslagsgivende, og den ble tatt med en gang :-)

 

[lars p]

Drøyt fiske !

Takk for titten

[Ruffen]

Så drøyt dette er. Fantastisk å lese.

[Robban]

Det var en drøy helg Lars og Ruffen. Tviler sterkt på at det kan kopieres ever again, mye stang inn denne gangen :) 

[Stian Nysæther]

Fantastisk Robban <<l

[Glenn Sörvik]

Faen bror dette er jo som og lese et pornografisk magasin.

Endret 18. desember 2015 av Glenn Sörvik

[Robban]

Jo takk Glenn.Fin fint at noe tok deg bort fra sykkling, og akkurat nå ski he he he he