Gå til innhold

Stasjonær stillevannsørret?


Ingar Folde

Anbefalte innlegg

Heisann!

 

Under en frokost ved et skogsvann i sommer så jeg en bamse (ikke mindre enn 2,5.. ssscared ) som hoppet høyt etter ei voksen vannymfe rett utafor torvkanten i ei lita vik. Den viste ikke noe interesse for fluene mine, hverken tørt eller vått. Uka etter hadde jeg en svææær virvel etter libellenymfa akkuratt samme sted jeg så den store uka før. 

 

Jeg lurer derfor på om dere har noe formening om hvordan de største ørretene i skogsvann (ca100m bredt og 300 langt) holder til gjennom sesongen og gjennom flere år. Kan jeg forvente å treffe samme fisken jeg så, i samme lille vika til sommern?  ttongue

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat hvor lite område samme fisken kan holde seg innenfor er ikke godt å si. Samtidig er det jo slik at enkelte plasser i et vann ofte leverer de største fiskene. Det er vel lett å tenke seg at jo større mattilgang jo større mulighet har fisken for å være stasjonær i et område i et vann.

  • Lik 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte svar! Er en del faktorer som spiller inn som dere sier ja. Ikke dum tanke at ørreten oppsøker gode beiteområder gjennom sesongen. En annen faktor er muligens stadiet der ørreten går over til fiskediett(?) selv om ørret bare er eneste art i vannet jeg nevnte. Mulig at en ørret på 2,5kg ikke går i samme vakbaner som mindre fisk, at den ikke oppsøker områder der insektstettheten er størst, men tar noe tørt i ny og ne,  men holder seg mer i ro og venter på en 100grams ørret. Får vente til sommern og se, om det er noe aktivitet i vika  :)

Endret av Ingar Folde
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tørre å påstå at ørret i vann har sine godplasser den oppholder seg mye på. Har selv jakta på fisk, som jeg veit holder til i ei spesifikk vik og hatt kontakt med den mange ganger. på ulike turer. Denne vika jeg snakker om er kanskje 10m2 stor. Har sett fisken flere ganger da den har en tendens til å hoppe etter flua. Ikke noe kjempefisk, men en plugg på 6 hg+. Veit også dette er tilfelle i større innsjøer at fisk har en egen homerange og vaner (Fra et forskningsprosjekt med akustisk telemetri jeg har jobbet på i et par år) =)

  • Lik 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

man har jo veldig stasjonær fisk i rennende vann, så hvorfor skal ikke fisken være veldig stasjonær i stille vann? 

 

Hsu fisken på Kvarven i Rena, som det fiskes på hvert år er jo sånn passelig stabil :)

Det er nok ikke helt sammenlignbart. Maten kommer ikke sigende i stille vann. For å dekke matbehovet må den oppsøke maten. Hvor stort område som kreves for det vil nok variere.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I flere av "mine vann" så har fisken sine godplasser. Dette gjelder selv i ganske små vann. Når det er klekkinger av litt format så har de lett for å forlate plassen sin og ta seg litt lengre runder. I mindre vann så kan de ta seg runde, på runde før de parkerer på godplassen sin. Noen ganger er det et system på dette, andre ganger ikke. Og noen år så har de funnet seg en ny godplass som de oppholder seg i nærheten av. I store vann hvor det er større variasjon i temperatur så lar de seg nok styre av det i større grad enn i mindre skogstjern. Visse plasser i et vann holder kun fisk i deler av sesongen, jepp fisken vet at det sker ting der da og holder seg unna resten pga. høyere temperatur, lavere vannstand og ditto lite oksygen og mangel på tilgang på mat. Dette er ikke noe jeg har erfart i norske vann da jeg fisker ganske lite i så store vann her. Men i Irland så er dette vanlig og der har jeg måttet være litt mer kreativ i valg av fiskeplass. Der finner fisken klekkingene etterhvert som de forflytter seg på innsjøen.

  • Lik 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor fisk i stille vann kan være ganske så stasjonær på den lyse tiden av døgnet.  Stedet den står på er som regel et sted hvor den oppfatter at den har skjul og beskyttelse.  Det kan være bak en stein, under hengegraner i ei vik, i en dyphøl eller i skyggen av en bergvegg.  Det kan være stamplasser år etter år. At vak av stor fisk ofte er langt fra land på dagtid er heller ikke en tilfeldighet. Den beveger seg sjeldent langt fra stamstedet om dagen, og dersom man er heldig å komme over vakende storfisk om dagen er det ofte regelmessige og begrensede bevegelsesmønstre.   Når skumringen kommer beveger den seg mer, og stor fisk kan trekke inn på grunner man på dagtid ikke synes var særlig interessante fiskeplasser.  På dagtid trekker de tilbake til sine faste tilholdssteder.  Gode klekkinger på dagtid kan friste de ut på lengre vandringer, men normalt beveger stor fisk seg mindre når det er lyst.  Er det varmt i vannet står de ofte helt i ro på dagtid, gjerne på bunnen hvor vannet er kjøligere.  Lavere oksygentilførsel tilsier mindre bevegelse.

  • Lik 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Unknown User

Jeg fisker i et vann der fisken er overraskende stasjonær. Seks syv fisk som oppholder seg på samme spot i vannet og vaker omtrent på det samme stedet hver gang. Et par av dem er på halvmeteren eksakt. Det er ikke langs en synlig strategisk kant uten et par av dem holder til midt på vannet. Noen av dem har en runde på et tjuetall meter. Jeg får følelsen av at de har delt inn vannet i sine turfs. Sånn har det nå vært i mange år. Fisken er relativt stor.

Endret av Fredrik Leth
  • Lik 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sjøen ser vi ganske store variasjoner i hvor vi finner ørreten gjennom sesongen, men som oftest så finner man de på mer eller mindre faste områder fra år til annet. Periodene varierer med vær vind, temperatur osv, men er til en viss grad forutsigbare.

Er det på noen måte sammenlignbart i innsjøene?

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del synes innsjøer er vanskelige å lese.Mye lettere i elv.

Der handler det mer om idiell standplass.

Jeg ser poenget ditt Truls,det kan være at deler av innsjøen produserer

større næringstilgang enn andre deler av innsjøen i en viss tidsperiode.

Nå tror jeg heller ikke at ørreten blir ståendes der,den vandrer uansett.

Men,sannelig,dette er jeg ikke i det hele tatt sikker på,men det er slik jeg

opplever det og har erfart det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sjøen står den i hvert fall ikke stille. Der svinser den rundt og roter etter mat. Ofte er det et begrenset område den holder seg innenfor, men den svømmer rundt.

Regner med at den har et instinkt som tilsier at den beveger seg mest energibesparende og jakter mest mulig effektivt.

Når vannet er litt kaldere så er det ganske vanlig at man finner fisk i et begrenset område, og det er en huggperiode over begrenset tid, og så kan det være dødt.

Vet ikke om det er overførbart da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at de litt store gutta oppretter på en måte et lite territorie i stillevann akkurat som i elv. Jeg har ofte fanget den samme fisken året etter på akkurat den samme plassen.
I stillevann så blir jo ikke dette direkte oversatt "den steinen" , men gjerne "den odden" "den vika" :) Når jeg skriver territorie så er min erfaring fra flere vann hvor det finnes stor fisk, at de har en ganske klar grense for hva som er sitt habitat. Den ene fisken "bor" der, og den derre der "bor" der. Den beste plassen som gir mest mat hele året vil sannsynligvis huse den største fisken. Dette er ganske unisont hele den perioden jeg tilbringer i stillevann. Der jeg har dunket timevis med streamer på våren er et lurt sted å sitte med tørflua i sesong , istedet for å padle rundt som galematias. 
Den gitte grunna,marbakken, dypet eller odden med de bunnforholdene, plassert i den vika  med der vinden som oftest fører maten osv osv osv er ikke et sted jeg hadde bare passert og svømt forbi. Her ville jeg som tjukkest i klassen patruljert og sloss for. 
Jeg ser ofte også at når noen av disse som har sånne områder blir plukket opp og spist, så dukker det opp en ny sjef som oppfører seg på samme måte. Det kan ikke tilskrives tilfeldig svømming rundt på leting etter næring.
Det er noen måneder jeg ikke tilbringer i stillevann, men de samme fiskene dukker også opp på høsten i "godvika" si. 
Kort å godt så har vel noen viker, odder osv osv i stillevann den beste forutsetning, dyp, tempratur osv osv for å prodeusere mest mat. Tatt da hele næringskjeden i betrakning, så henger man rundt sånne steder. Jeg ville ihvertfall gjort det :)

  • Lik 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg for min del vil gjette på at ørreten i stille vann vandrer hele tiden.

Det ville i allefall gi den de beste forutsetninger for størst mulig næringstilgang

av hva som finnes av næring i vannet.

 

Selvfølgelig vil du det.  Det er ingen som er overrasket over at du har en mening som er stikk i strid med alle andres.  Du kan umulig fiske stort.

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Robban og alle andre som mener at ørreten er stasjonær i stille vann.

Min erfaring og tro:
Nå står ikke et stille vann alltid helt stille heller da. De som har bra gjennomstrømming (innos og utos) kan man nesten lese som ei stor elv og andre igjen blir påvirket av vind og varme. Øvre deler av vannlaget får fart på seg av vind og siden det ikke kan hope seg opp i den ene enden vil dermed vannet under også bevege seg - motsatt vei. Ikke akkurat i rakettfart, men likevel. Dette påvirker tilgang på føde for fisken og den vil finne seg steder hvor den får lettest mulig tilgang på mest mulig mat, riktig temperatur og beskyttelse. Og som nær sagt alltid er det de største som har førsteretten. Derfor vil du kunne finne de største på samme sted år etter år. Selvsagt med noe avvik i forhold til årstid og under spesielle forandringer av temperatur osv. Selv de minste ørretene er faktisk ganske stasjonære. De blir rett og slett spesialister på "sitt" område. Derfor får jeg (og jeg vil tro jeg ikke er alene om det) ofte flere ørreter på samme flue ett sted, men må ty til ei anna flue et annet sted i samme vann. Det samme gjelder det fisketekniske. Flyt / intermediate ett sted og synk 3-7 et annet sted.

Unntaket er dog når det blir skikkelige wind-lanes. Da kan en del av ørretene (langt fra alle) forlate stedet sitt en liten stund for å delta i "festen". Dessverre er det altfor sjeldent vi har stabile wind-lanes der jeg fisker mest.

Og om tar jeg fullstendig feil så ikke fortell det til meg. Jeg liker det nemlig sånn!  :D

Endret av Erik Eikre
  • Lik 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Robban og alle andre som mener at ørreten er stasjonær i stille vann.

Min erfaring og tro:

Nå står ikke et stille vann alltid helt stille heller da. De som har bra gjennomstrømming (innos og utos) kan man nesten lese som ei stor elv og andre igjen blir påvirket av vind og varme. Øvre deler av vannlaget får fart på seg av vind og siden det ikke kan hope seg opp i den ene enden vil dermed vannet under også bevege seg - motsatt vei. Ikke akkurat i rakettfart, men likevel. Dette påvirker tilgang på føde for fisken og den vil finne seg steder hvor den får lettest mulig tilgang på mest mulig mat, riktig temperatur og beskyttelse. Og som nær sagt alltid er det de største som har førsteretten. Derfor vil du kunne finne de største på samme sted år etter år. Selvsagt med noe avvik i forhold til årstid og under spesielle forandringer av temperatur osv. Selv de minste ørretene er faktisk ganske stasjonære. De blir rett og slett spesialister på "sitt" område. Derfor får jeg (og jeg vil tro jeg ikke er alene om det) ofte flere ørreter på samme flue ett sted, men må ty til ei anna flue et annet sted i samme vann. Det samme gjelder det fisketekniske. Flyt / intermediate ett sted og synk 3-7 et annet sted.

Unntaket er dog når det blir skikkelige wind-lanes. Da kan en del av ørretene (langt fra alle) forlate stedet sitt en liten stund for å delta i "festen". Dessverre er det altfor sjeldent vi har stabile wind-lanes der jeg fisker mest.

Og om tar jeg fullstendig feil så ikke fortell det til meg. Jeg liker det nemlig sånn!  :D

Helt enig med deg og Robban i at ørreten (og røya, særlig i rene røyevann), er stasjonær/territorial. Spesielt de større individene. 

 

Selv fisker jeg mye i små og store vann i og over tregrensen. Har lagt merke til noen fenomener som kan få fisken til å forlate sine faste territorier: 

 

- Temperaturvandringer kan få store deler av bestanden til å samles på et lite område i en kortere periode. For eksempel står det ofte svært mye fisk over grunne partier (særlig steingrunner) på solrike dager i tida rundt isgang. Og kalde bekker/elveinnos gir store konsentrasjoner av fisk under varmeperioder. 

 

- Spesielt store klekkinger og fall av insekter som f.eks. Bibio el. bjørkemålere kan samle svært mye fisk.

 

- Ved stabil østavind over flere dager samler vindgater/wind lanes ofte mye fisk. Dette er etter min erfaring ganske vanlig forekommende i litt større vann over tregrensen.  

 

- I august trekker den større fisken generelt mot inn- og utos, selv i ganske små vann. 

  • Lik 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sikkert en annen oppfatning av stasjonær enn mange andre, men jeg oppfatter fisken som stasjonær når den står på mer eller mindre samme plass i elv, og innenfor et noe begrenset område når vi snakker om vann. F.eks en fisk som patruljerer et område som en liten vik, en sivkant, et strandparti.

At den står stille kan jeg aldri tanke meg, men at den patruljerer et område (revir?) ser jeg som veldig sannsynlig.

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...