The physics of the overhead fly cast.

[Tom Syversen]

Hva synes dere?

http://www.sexyloops.com/flycasting/the_physics_of_the_overhead_fly_cast.pdf

[Sveinung]

Jeg må innrømme at jeg ramla ut ganske tidlig i brøkene her,Tom

Ser nesten ut som en doktor-grad i fluekastets fysikk....men sikkert interessant lesing om man tar seg tiden til å sette seg inn i det

[Lillevann]

Veldig, veldig interessant.

[Mr. Bean]

Såpass interessant at jeg skal laste ned og lese hele skiten

[Gjest Johnny S]

Har lest raskt gjennom dette, som konkurransekaster kan jeg ikke risikere å gå glipp av noe som kanskje kan forbedre kasteteknikken min. I dette skrivet er det noen punkter man kan sette spørsmålstegn ved, men det meste ser riktig ut. Men nytteverdien av dette er for meg lik null, ingenting nytt jeg kan bruke under praktisk kasting.  

[Ruffen]

Hvorfor ikke innføre dette som et pensum i en teoretisk del under femmercupen? Ta en del av regnestykkene og forklare div, fysiske hendelser under kastene. Da hadde man virkelig skilt ut de beste.

[André_Brµn]

Jeg vet ikke hvem som har skrevet dette, men det kan enten være en pedagog som virkelig vil formidle noe han vil at folk skal lese, eller en dyktig kaster som vil formidle noe til fluekastere flest, eller en ingeniør som vil gjøre fluekasting til noe unødvendig vanskelig. Ikke vet jeg? 

 

Edit: Søren, det kom på noen sånne auto-streker på innlegget mitt her. Vet ikke hva det er. 

Endret 1. mars 2016 av André_Brµn

[Gjest Johnny S]

Har nå oversatt "Kompendiet" og fjernet unødvendige formler og ord:

1. Fluestanga er en "vektarm" som gir stangtuppen lang arbeidsvei og høy akselerasjon.
2. Fluestanga har en viss fjæreffekt.
3. Fluestanga er bøyelig og det blir mulig for stangtuppen å nærme seg den rette linje.
4. Fluestanga kan måles, men det er så mange parametre til stede, at man bør la dette være.
5. Fluestanga er en smart oppfinnelse.
6. Fluekasteren er viktigere enn fluestanga.

[Truls]

For min egen del så blir dette alt for avansert til at jeg klarer å følge med rett og slett.

Men jeg synes det er veldig artig hvilke muligheter det er innen fluefiskingen til å fordype seg skikkelig innenfor den spesielle nisjen man ønsker.

Noen studerer entmologi, andre går løs på biologien i sjøen, noen binder fluer på et ekstremt nivå, andre igjen går inn i kastingens mekanismer.

Her er det mange som fordyper seg ned til mikronivå innenfor det de interesserer seg mest for mens andre er fornøyd med å bare fiske med flue.

Etter å ha diskutert litt, og lest litt med de som går i dybden på fluekastingen, så synes jeg det er artig å høre hvor utrolig detaljert de går til verks med å bryte ned hver lille sekvens i et fluekast, og studerer hva som faktisk skjer. Synes det er utrolig artig med folk som fordyper seg innen "sitt" felt på den måten, det er engasjement, lærevilje og kunnskap på et nivå jeg aldri kommer til å nå innen kasting.

Det har jeg stor respekt for!

[Erik Eikre]

Er i grunn mest imponert over at alt dette beregner kroppen min i løpet av en brøkdel av et sekund. At jeg må gi kroppen litt romslighet i kalkuleringa er nesten naturlig når det skal regnes ut så raskt.

Endret 2. mars 2016 av Erik Eikre

[Tom Syversen]

Har lest raskt gjennom dette, som konkurransekaster kan jeg ikke risikere å gå glipp av noe som kanskje kan forbedre kasteteknikken min. I dette skrivet er det noen punkter man kan sette spørsmålstegn ved, men det meste ser riktig ut. Men nytteverdien av dette er for meg lik null, ingenting nytt jeg kan bruke under praktisk kasting.  

Hvilke punkter er det du setter spørsmåsltegn ved Johnny?

Er det noe du mener er galt her,siden du sier det meste er riktig?

Hva er ikke riktig synes du?

[Gjest Johnny S]

Hvilke punkter er det du setter spørsmåsltegn ved Johnny?

Er det noe du mener er galt her,siden du sier det meste er riktig?

Hva er ikke riktig synes du?

Når jeg skriver at det er enkelte ting jeg setter spørsmålstegn ved, så betyr det ikke at noe er galt, men at det er ting i kompendiet jeg ikke "umiddelbart kjøper". Hvilke ting jeg setter spørsmålstegn ved orker jeg ikke å ta opp nå. Men, kompendiet inneholder mange andre interessante ting som kan trekkes fram. Her er et noen eksempler:

 

Størstedelen av kraften i et fluekast kommer når man roterer stanga, og håndens bane ( parallell forskyvning) har liten betydning. Er du enig i dette, Tom?

 

Har fluesnellas vekt noen betydning for fluekastet? Hva tenker du om dette, Tom?

 

Rotasjonen er den viktigste delen av fluekastet i følge kompendiet, men hvor stor betydning har "stoppen", Tom?

[Tom Syversen]

Hei Johnny.

Når det gjelder det første spørsmålet ditt,så mener jeg at rotasjon er vesentlig mer betydningsfullt enn translasjon.

Altså når vi brekker over stanga som vi sier på godt norsk.

(Men translasjon har betydning)

Hvis det er det du mener da?Du sier parallellforskyvning.Tenker du da på at du drar stanga etter deg i startfasen,eller

er det på et senere tidspunt i kastet at du skyver?

Det neste spørsmålet ditt angående fluesnellas vekt så har det etter min mening minimal betydning for fluekastet.

(Dette handler vel om at alt som skal settes i bevegelse krever mer input jo tyngre det er?)

Det siste spørsmålet ditt angående stoppen,er at dette vil være avhengig av hva vi legger i betydningen

av hva "stoppen" er?

Jeg kan bare snakke for min egen del,og jeg mener at en stopp er i det øyeblikket vi begynner å aksellerere negativt.

(Stanga begynner å rette seg ut.)

En stopp tar tid.

Det er mulig å kaste 30m med et kosteskaft.

Men det koster......

[Gjest Johnny S]

Hei Johnny.

Når det gjelder det første spørsmålet ditt,så mener jeg at rotasjon er vesentlig mer betydningsfullt enn translasjon.

Altså når vi brekker over stanga som vi sier på godt norsk.  (Men translasjon har betydning)

 

Pål Krogvold pratet om dette for 20-30 år siden, han sa at folk flest var flinke til å bevege stanga rett under translasjonen (dra-bevegelsen), men at de slurvet når de skulle brekke over stanga. Det var under rotasjonen all elendighet oppsto, vridninger, ujevn kraftbruk osv. Litt morsomt å lese dette kompendiet og se at man kan måle og regne seg fram til noe de gamle fluekasterne forsto for flere hundre år siden.

 

Det neste spørsmålet ditt angående fluesnellas vekt så har det etter min mening minimal betydning for fluekastet.

(Dette handler vel om at alt som skal settes i bevegelse krever mer input jo tyngre det er?)

I kompendiet kan man lese at snellas vekt har en viss betydning for stoppen, og at det aller beste er å ha snella i lommen. Om snellas vekt skrives det at den bør veie 1 til 1,5 ganger stangens vekt. Hva tenker du om dette, Tom?

 

(For en fluefisker handler fluesnellas vekt om å balansere utstyret, dvs. etter at jeg har lagt ut tørrflua på vannet ønsker jeg ikke å bruke kraft for å holde stanga i riktig posisjon.) 

 

Det siste spørsmålet ditt angående stoppen,er at dette vil være avhengig av hva vi legger i betydningen

av hva "stoppen" er? Jeg kan bare snakke for min egen del,og jeg mener at en stopp er i det øyeblikket vi begynner å aksellerere negativt.

(Stanga begynner å rette seg ut.) En stopp tar tid.

 

I følge kompendiet tar stoppen ca 0,2 sek, og det skjer faktisk ganske mye i løpet av denne korte tiden.

Stoppen er en viktig del av fluekastet, stanga er fullt oppspent, stanga skal rette seg helt ut, du skal stoppe stanga helt osv. Man får også mange opplysninger om stangas egenskaper i denne fasen av kastet. Noen sier at man skal stramme håndgrepet når man skal  stoppe stanga, i kompendiet kan man lese seg fram til at man bør løsne grepet rundt korkhåndtaket når man stopper. Hva mener du om dette, Tom?

 

EDIT

Selv om jeg henvender meg direkte til Tom ønsker jeg også at andre kommer med sine synspunkter. Grunnen til at jeg henvender meg direkte til Tom er at han er veldig flink til  stille spørsmål, men ikke like flink til å svare, og ofte blir mine spørsmål besvart med nye spørsmål. Men takk til Tom for at han tar seg tid til å svare.

 

Ellers så tror jeg ikke at man finner noe fasitsvar på dette med fluestenger, fluesnører, sneller og kasteteknikk, ikke så lenge fluefiskeren er der som en X-faktor.

Endret 3. mars 2016 av johnnys

[Lillevann]

Jeg mener du skal løsne grepet umiddelbart etter stoppen for å avspenne stanga og roe tuppen.

[Sveinung]

Helt enig med Lillevann her. Med utgangspunkt i min egen kasting ser jeg at stanga roer seg mye fortere ned, og dermed mindre uønskede vibrasjoner i snøret, når jeg har et veldig løst grep i stanga under stoppen.

[Truls]

Etter å ha hatt et kastekurs for første gang på alt for lenge, så er det for meg veldig overraskende for meg hvor stor betydning enkelte små detaljer har for kastet.

Iløpet av tre-fire timer hadde jeg økt kastelengden med flere meter, og jeg brukte mye mindre kraft for å oppnå det.

Så slike små detaljer, som f.eks det Lillevann sier, har veldig stor betydning.

[Tom Syversen]

Hei Johnny.

Er det jeg som leser artikkelen litt for overfladisk mon tro?

Hvor ser du at snella bør veie 1-1,5 ganger av stangens vekt?

Når det gjelder demping av stangvibrasjoner så kapper jeg stengene i toppen.

Noen stenger er rett og slett verre å kaste med i den sammenheng,og det vi det vi gjør er å

kompensere for vibrasjonene vi får fra tuppen på disse stengene.Hva med pull back?

Men jeg er helt med på det å løsne grepet eller armen for å dempe vibrasjonene fra stanga,men

det å stikke vil da også ha betydning for dempingen.

Ei topptung bløt slaskeraie klarer du aldri å dempe nok uansett.Det er bare rett og slett "fiskepudding" som Nielsen sier.  

[Sveinung]

Hvor ser du at snella bør veie 1-1,5 ganger av stangens vekt?

 

 Den helt siste setningen i kompendiet

[Tom Syversen]

Takk for info Sveinung.

Sjekk ut SL tråden "The Physics of the Overhead Fly Cast by Merlin".

Endret 9. mars 2016 av Tom Syversen