Heptagenia sulphurea

[Ruffen]

Sitter å binder noen slike. Jeg må ha noen i boksen mest for å føle jeg er forberedt.

Det er ikke ofte jeg har hatt bruk for dem. Jeg har dumpet over den noen ganger men jeg har ikke opplevd selektiv fisk som jeg kan huske. Den skal være etablert i mandalselva i følge folk.

Det er uansett ikke en flue jeg får brukt her. Føler folk skriver og prater lite om fiskeopplevelser knyttet til denne.

Pål Krogvold har skrevet en del om den.

Hvor viktig er denne flua for dere?

[André_Brµn]

Denne døgnfluearten er veldig uviktig for min del, dessverre. Det kan være noen klekkinger som fucker opp andre klekkinger med å klekke før de treffer overflata, men sett bort i fra det, så er H.sulhhurea ikke noe vi savner en forsommer?    På sitt beste kan man kalle den "en anerledes døgnis". 

Endret 7. mars 2016 av André_Brµn

[Maяɪus_A_Book]

Har sett denne i glommavassdraget, trysil og sideelver. Ikke sett det noen andre plasser på østlandet som jeg kan huske.

De gangene jeg har sett de har de klekket sammen med andre døgnfluer.

[Uggen]

Klekker i enorme mengder i deler av Drammenselva som regel rundt St. Hans +-. Kan gi kanonfiske i noen dager etter at klekkinga har starta for fullt, men så virker det som om fisken går lei.

[Ruffen]

Ok. Så den betyr en del for enkelte. Helst som dun da eller?

[Helgev]

Har sett denne i glommavassdraget, trysil og sideelver. Ikke sett det noen andre plasser på østlandet som jeg kan huske.

De gangene jeg har sett de har de klekket sammen med andre døgnfluer.

Det er ein god del i Hallingdalselva og. Lenge sidan eg har fiska der men.. Fiska mest med duns den gangen..

[-Lars-]

Har noen få dun-imitasjoner av denne supermodellen blant døgnfluer, men kan i farten ikke huske sist jeg knyttet noe slikt på fortommen.

Har opplevd greie klekkinger av dem i hunnselva her hjemme, og jeg vet at de kan forekomme i betydelige mengder i bla tisleia, men min teori er at fisken også syntes de er så vakre, at de ikke har hjerte til å drepe dem.

Dette er ikke noe jeg har forsket på, men ser ikke bort ifra det medfører riktighet ;-)

[Ruffen]

Det er ein god del i Hallingdalselva og. Lenge sidan eg har fiska der men.. Fiska mest med duns den gangen..

Så noen i hallingdalselva en gang som nesten var fluor aktig gulgrønn. Jøss hvor de lyste opp. Artig bare å se.

[Uggen]

Uten tvil blant de flotteste døgnfluene vi har ja! Fisker de så og si bare som duns. Opplevde en monsterklekking av disse en sommerkveld i 2014. Sto midt ute i elva, og fisken vaket rundt oss på alle kanter på temmelig grunt vann. Fantastisk å se en armada av gule seilbåter komme nedover elva mens mørket falt på!

Endret 7. mars 2016 av Kristoffer Uggerud

[Vidar Langerud]

Sulphurea'n kan komme til nytte gjennom hele sesongen her på Østlandet. Klekker ikke så ofte i store mengder, men den har en lang klekke-sesong. Jeg har inntrykk av at den er undervurdert.

I tillegg kan du, hvis du under en aurivelli-klekking, sliter med å få en fisk til å ta flua di, prøv en Sulphurea variant. Klekker trenger du ikke bruke tid på.

[simen corneliussen]

Har hatt hell med våtflue på vakende fisk når denne klekker. Det er gøy

[Ruffen]

Har hatt hell med våtflue på vakende fisk når denne klekker. Det er gøy

Det leste jeg om på fb her en dag. Interesant å lese.

[Kjell S. Rakkenes]

Sulphureaen er en myteomspunnet døgnflue, vakker som den er. Mye av greia med denne flua er vel at den oftest klekker under vann og svømmer ferdig utviklet opp til overflaten for å tørke vingene sine. Dette gir et klekkemønster som ikke likner på de andre døgnflueartene vi imiterer. Som oftest kvitter den seg med nymfeskallet på en stein eller en grein under vann. Med ferdig utviklede vinger svømmer den til overflaten for å herde dem. Dette er trolig grunnen til at det er sjelden å se at fisken blir selektiv på duns - ørreten tar rett og slett nymfa eller den ferdig klekkede Sulphureaen under vann - når den svømmer/stiger til overflaten. Olivier Edwards har skrevet litt om dette, og har et mønster av en fortynget "våt dun" som jeg bruker hvis jeg skal prøve meg på disse (har et par elver hvor det forekommer en del sulphurea og hvor denne kan gi ok fiske med rett imitasjon). Jeg fisker sjelden dette innsektet med en dun imitasjon (men det forekommer) og aldri med et ordinært tørt klekkermønster (ingen vits fordi Sulphureaen har et litt annet klekkemønster).

 

Hva bygger jeg dette på? Først og fremst observasjoner av hvordan fisken ofte ignorerer seg når den vakre Sulphurea dunen seiler nedover elva, men også mye basert på Oliviers observasjoner og erfaringer med det mønsteret han har utviklet.

[André_Brµn]

Sulphureaen er en myteomspunnet døgnflue, vakker som den er. Mye av greia med denne flua er vel at den oftest klekker under vann og svømmer ferdig utviklet opp til overflaten for å tørke vingene sine. Dette gir et klekkemønster som ikke likner på de andre døgnflueartene vi imiterer. Som oftest kvitter den seg med nymfeskallet på en stein eller en grein under vann. Med ferdig utviklede vinger svømmer den til overflaten for å herde dem. Dette er trolig grunnen til at det er sjelden å se at fisken blir selektiv på duns - ørreten tar rett og slett nymfa eller den ferdig klekkede Sulphureaen under vann - når den svømmer/stiger til overflaten. Olivier Edwards har skrevet litt om dette, og har et mønster av en fortynget "våt dun" som jeg bruker hvis jeg skal prøve meg på disse (har et par elver hvor det forekommer en del sulphurea og hvor denne kan gi ok fiske med rett imitasjon). Jeg fisker sjelden dette innsektet med en dun imitasjon (men det forekommer) og aldri med et ordinært tørt klekkermønster (ingen vits fordi Sulphureaen har et litt annet klekkemønster).

 

Hva bygger jeg dette på? Først og fremst observasjoner av hvordan fisken ofte ignorerer seg når den vakre Sulphurea dunen seiler nedover elva, men også mye basert på Oliviers observasjoner og erfaringer med det mønsteret han har utviklet.

 

 Folk kan si hva dem vil, men det du sier her er det som teller med den klekkinga her. 

[Uggen]

Morsom tråd. Måtte lese meg litt opp på Edwards med tanke på den våte dun'en som Rakkenes nevner over her, et mønster som det absolutt skal bindes opp noen av. Interessant også å lese hvordan Edwards noen ganger opplever at fisken plukker ned det som er av duns, mens den andre ganger under like forhold, så blir de fullstendig oversett, troligvis til fordel for "våte" duns.

Endret 8. mars 2016 av Kristoffer Uggerud

[Ruffen]

Sulphureaen er en myteomspunnet døgnflue, vakker som den er. Mye av greia med denne flua er vel at den oftest klekker under vann og svømmer ferdig utviklet opp til overflaten for å tørke vingene sine. Dette gir et klekkemønster som ikke likner på de andre døgnflueartene vi imiterer. Som oftest kvitter den seg med nymfeskallet på en stein eller en grein under vann. Med ferdig utviklede vinger svømmer den til overflaten for å herde dem. Dette er trolig grunnen til at det er sjelden å se at fisken blir selektiv på duns - ørreten tar rett og slett nymfa eller den ferdig klekkede Sulphureaen under vann - når den svømmer/stiger til overflaten. Olivier Edwards har skrevet litt om dette, og har et mønster av en fortynget "våt dun" som jeg bruker hvis jeg skal prøve meg på disse (har et par elver hvor det forekommer en del sulphurea og hvor denne kan gi ok fiske med rett imitasjon). Jeg fisker sjelden dette innsektet med en dun imitasjon (men det forekommer) og aldri med et ordinært tørt klekkermønster (ingen vits fordi Sulphureaen har et litt annet klekkemønster).

 

Hva bygger jeg dette på? Først og fremst observasjoner av hvordan fisken ofte ignorerer seg når den vakre Sulphurea dunen seiler nedover elva, men også mye basert på Oliviers observasjoner og erfaringer med det mønsteret han har utviklet.

Bjørnar Skjevdal skrev noe om dette på fb for noen uker siden. Det var første gang jeg kan huske jeg har lest noe videre om dette. Fikk litt følelsen av at et var litt plassbestemt dette med å fiske sulfisen våt?

Som nevnt så finnes denne flua kun i noen lakseelver (den faens laksen) her så vidt jeg vet. Har liksom ikke ofret den noen videre tanker annet at den er veldig fascinerende å se. Som jeg har nevnt tidligere så er der i grunnen bare Krogvold som har skrevet noe særlig om denne i litteraturen.

[André_Brµn]

Bjørnar Skjevdal skrev noe om dette på fb for noen uker siden. Det var første gang jeg kan huske jeg har lest noe videre om dette. Fikk litt følelsen av at et var litt plassbestemt dette med å fiske sulfisen våt?

Som nevnt så finnes denne flua kun i noen lakseelver (den faens laksen) her så vidt jeg vet. Har liksom ikke ofret den noen videre tanker annet at den er veldig fascinerende å se. Som jeg har nevnt tidligere så er der i grunnen bare Krogvold som har skrevet noe særlig om denne i litteraturen.

 

En liten digresjon, Frode, men du har sikkert prøvd ørretfiske i lakseelvene før de kara setter igang? Det er ofte fint ørretfiske selv i lakseelvene, men det vet du antagelig 

[Ronny Bjørklund Pettersen]

Sulphurea, hmm...   Ei flue jeg ser hver sommer. Ei flue som beskrives og bindes både ene og andre mønsteret på..

Men for meg og mitt fiske, kanskje den minst betydningsfulle av de over krok 18. 

Personlig, har jeg ikke en enste gang sett fisk spore inn på dette. Jo, jeg har sett dun`s bli tatt, men kan helt sikkert telle dette på to hender.

Det betyr nok ikke at det ikke finnes lokaliteter hvor denne situasjonen er annerledes. Men, ei flue jeg faktisk ikke har en eneste imitasjon av..

[Jarle TL]

I Norge har jeg bare sett god klekking av Sulphurea en gang i en lite kjent elv i Telemark.  I andre elver har jeg ellers bare sett en og annen gul som kommer seilende nedover.

 

I Sverige, rundt Østersund (ca på linje med Trondheim) ha jeg derimot opplevd fine klekkinger av Sulphurea, hvor ørret/harr blir helt selektiv på disse. Min erfaring er at denne døgnflua kan klekke litt her og der, gjerne på en varm sommerkveld. Da kan de poppe opp i litt større antall. Etter et regnskyll, og hvis sola titter frem, kan være primetime. Har hatt fint fiske på både duns og klekkere i slike situasjoner. I sommer håper jeg å få testa meg litt fram med Sulphurea-flymfer.

 

For meg som fisker litt i Norge og litt i Sverige, så er Sulphurea en "must have" flue i boksen. Ut i fra hva som er skrevet før i tråden, så kan det virke som om behovet for å binde opp denne er ganske så plassavhengig?

Endret 8. mars 2016 av Jarle TL

[Kjell S. Rakkenes]

Det er mulig å fiske på en Sulphurea klekking. Noen ganger har jeg opplevd ganske ok klekkinger av feks Aurivilli samtidig som Sulphureaen popper opp. Da har det hendt at fisken har oversett mine tørre Aurivilli, men er villig på "våt" Sulphurea. 

 

Jeg tror at "forbannelsen" som hviler over den gule tørre Sulphureaen er grunnen til at det er så mange myter og synspunkter på om det er mulig å fiske fremgansrikt på disse klekkingene. Jeg hører hver sommer fiskere som hevder at ørreten ikke tar Sulphurea. Sannheten er nok at ørreten gjerne spiser Sulphurea. Bare ikke tørt, men at foringen skjer under overflaten.

 

En god sulphurea klekking er ikke en klekking som i antall minner om feks superklekkingene vi noen ganger ser med Baetis og Ignita. En god Sulphurea klekking for meg er å sammenlikne med en moderat Baetis klekking.

[Ruffen]

Kult. Nå har dette blitt en fruktbar erfaringsutveksling med forskjellige erfaringer.

Lærerikt for meg.

[Erik Eikre]

Sulphureaen er en myteomspunnet døgnflue, vakker som den er. Mye av greia med denne flua er vel at den oftest klekker under vann og svømmer ferdig utviklet opp til overflaten for å tørke vingene sine. Dette gir et klekkemønster som ikke likner på de andre døgnflueartene vi imiterer. Som oftest kvitter den seg med nymfeskallet på en stein eller en grein under vann. Med ferdig utviklede vinger svømmer den til overflaten for å herde dem. Dette er trolig grunnen til at det er sjelden å se at fisken blir selektiv på duns - ørreten tar rett og slett nymfa eller den ferdig klekkede Sulphureaen under vann - når den svømmer/stiger til overflaten. Olivier Edwards har skrevet litt om dette, og har et mønster av en fortynget "våt dun" som jeg bruker hvis jeg skal prøve meg på disse (har et par elver hvor det forekommer en del sulphurea og hvor denne kan gi ok fiske med rett imitasjon). Jeg fisker sjelden dette innsektet med en dun imitasjon (men det forekommer) og aldri med et ordinært tørt klekkermønster (ingen vits fordi Sulphureaen har et litt annet klekkemønster).

 

Hva bygger jeg dette på? Først og fremst observasjoner av hvordan fisken ofte ignorerer seg når den vakre Sulphurea dunen seiler nedover elva, men også mye basert på Oliviers observasjoner og erfaringer med det mønsteret han har utviklet.

Og derfor funker ofte en helt vanlig våtflue ala Invicta eller Pearl Invicta. Olsen også for den saks skyld.  

 

Likevel så har jeg noen steder opplevd at det var akkurat som å fiske med aurivillii duns. Derfor har jeg alltid noen duns i tilfelle skurefille.

Endret 8. mars 2016 av Erik Eikre

[Vidar Langerud]

Enig med hr. Eikre. Jeg har i bl.a Rena hatt en del veldig hyggelig opplevelser med Sulphurea dun.

[Olav Haug]

Mye artig lesing her, men jeg må si meg enig med Vidar og Erik her. Enkelte ganger kan en gul fallskjerm-dun gjøre underverker, til tross for at jeg nesten bare har kommet over sporadiske klekkinger av denna luringen. Men den finnes der, i veldig mange elver og vassdrag jeg fisker. 

[Robban]

Enig med hr. Eikre. Jeg har i bl.a Rena hatt en del veldig hyggelig opplevelser med Sulphurea dun.

Enig med Vidar i å være enig med Eikre osv osv .

Ingen immitasjon jeg har lagt videre vekt på som must i boksen, men Surphurvilli'n til Stokkefjerten har til nå gitt den fineste fisken i Rena. 

Flue som funker, og binder i 3 str. 

Den kvelden var det ingen tvil om hva den tok, og ville ha, men tilhører unntaket for min del  

Alltid en rad :)

http://www.fluefiskesiden.no/fluedatabasen/?db=1&flyid=445

Endret 8. mars 2016 av Robban