Gå til innhold

Kvikksølvnivåer i fisk


Ruffen

Anbefalte innlegg

Var på et TEFA (tverrfaglig etatsgruppe for forsuringsspørsmål i agderfylkene) seminar i dag.

Tema var helhetlig forvaltning.

Et av temaene var kvikksølvnivå i fisk i Norge. Dette bar vist i feil retning. Bjørn Olav Rosseland, prosessor emeritus NMBU & NIVA holdt et forrykende fordrag om det var trygt å spise fisk man fisker. Det var ganske urovekkende å høre på og ikke minst se resultatene i fra forskningen de hadde gjort. Spessielt rovfisk som gjedde og abbor var omtrent å betrakte som spesialavfall. Et sted måtte abboren ned i 8 cm før den var lovlig for salg..... Dvs under 0,5 mg. Det var værst på Østlandet. Barn-gravide og ammende burde ligge langt unna ferskvannsfisk av en hvis str/alder i følge han.

Noe å tenke på hvis dere spiser mye fisk...

De sa foredraget skulle legges ut på fylkesmannens sider. Jeg skal se om stund om jeg finner det og legge inn en link.

PS: enda en grunn til å slippe ut stor fisk.

  • Lik 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Ruffen. Jeg vet en del om dette. Jeg jobber på institutt for natur- helse og miljøvernfag ved Høgskolen i Sørøst- Norge i Bø i Telemark, og vi kjører endel kvikksølvanalyser på ferskvannsfisk. Vi har to doktorgradsavhandlinger gående på dette. For meg er ikke dette noe nytt, jeg har selv sett eksempler på abbor <100g som er over kostholdsrådgrensa. Jeg tok en brunørret på isen i 2011 som hadde 3.5mg mteylkvikksølv pr kg kjøtt. Når det er sagt, så er det det fisken typisk naturlig brune (humøse) skogsvannene som er utsatt, og da særlig større fisk, men også mindre rovfisk (eks Krøkle).

Det er en bakterietype som omdanner uorganisk kvikksølv i vannfasen til det giftige metylkvikksølvet. Lysforholdene og rikelig tilgang på næring (karbon i form av f. eks humus) gjør at prosessen er meget effektiv i brune vann. Opphavet til kvikksølvet er langtransporterte atmosfæriske forurensinger, og fjellområdene får mest tilførsel. Alikevel er det mye mindre kvikksølv i fjellørret enn i de brune lavlandssjøene. Dette har med begrenset tilførsel av karbon fra nedbørfeltet og mye klarere vann. Dette gjør at kvikksølvet felles ut og sedimenteres. Dermed er det mindre som kommmer inn i næringskjeden.

Nedfallet av kvikksølv over landet har vært avtagende i de senere år, mens nivået med metylkvikksølv i abbor øker. Dette skyldes at vi har får en økt pH i vannene pga mindre sur nedbør. Surere vann fører til økt utfelleing av humus som igjen gir klarere vann og dårligere forhold for metylering. Nå som pH har steget blir vannene brunere på grunn av at humusen ikke felles ut i samme grad. Dette gir økt metylering og økt innhold av metylkvikksølv i abbor.

Når det gjelder gjedde, så går den rett fra å være plommesekkyngel til å bli fiskespiser. Dette gir de et høyt innhold av metylkvikksølv fordi den spiser organismer som også er et stykke opp i næringskjeden. Kvikksølv binder seg til svovelgrupper i musklenes proteiner, og derfor finner vi kvikksølvet i selve fiskekjøttet.

Problemet finnes ikke i sjøen (mulig lokale kvikksølvforurensinger nær havner), der er det de organiske miljøgiftene som kan være et problem. Disse binder seg til fettrike organer som f. eks lever og brunmat i krabbe. På Jomruland ligger brunmaten i krabbe tusenvis av ganger over kolstholdsrådet for Dioksiner, mens klørne som er magert kjøtt er spiselige.

 

Tom Aage

Endret av Tom Aage Aarnes
  • Lik 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en meget fin oppsummering av det han sa. Jeg lurer på hvordan fisken er her i Kristiansand. Vi har nok ganske få fiskespisere i vannene våres.

Der det er stingsild og abbor må man nok regne med de slår over på fiskediett. Der det bare er ørret er de nok i hovedsak insektspisere. Hadde vært spennende å søkt kommunen (eller hvor man evn, kan gjøre det) om midler til en undersøkelse. Rett og slett fisket ut fisk av div str i forskjellige vann og testet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en lang telefonsamtale med Rosseland i fjor ang. ørret på Sørlandet, div. mineraler, saltinnslag, ph, humus, giftig aluminium. Var ikke klar over at saltinnslag i ferskvann hadde totalt motsatt virkning i Finnmark vs. Sørlandet. Mannen er definitivt verdt å låne øret til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en fluefisker eller to som ikke kunne fortalt meg dette. Helt unødvendig å erklære opplysningstiden for over og sette siste spikeren i kista for denne tråden, Andrè  ;)

 

Har selv hatt gleden av å høre Rosselands budskap, dog via en stedfortreder, for ei stund siden. Hva skal man si... Det er interessant, det er deprimerende og det er en god grunn for å bedrive C&R. Om alle hadde blitt redd for å spise fisk over 40cm, ja da hadde det blitt morsomt å være fisker her til lands :D

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke noe nytt.

Ang. (1) lavlandssjøer og (2) større fisk: Tungmetaller kulliminerer i større fisk, så for eksempel her i Mjøsa var 1970-tallet mye værre enn i dag, men fortsatt er kullimineringen av tungmetaller, som kvikksølv fortsatt stor.

Det stemmer nok ikke Andre. Det som er nytt for flere en meg (går jeg ut i fra) er at dette går i feil retning. Vi går mot et såkaldt vannskifte mange plasser med høyere innhold av TOC (total-organisk-Carbon) Tom Aage Aarnes forklarte det fint over her hva som skjer da.

Det må vel være litt nytt siden det er i ferd med skje. Uansett, jeg har aldri hørt noen nevne kvikksølvinnhold i fisk med et ord her.

Det er noe man har forbundet med lokal forurensing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer nok ikke Andre. Det som er nytt for flere en meg (går jeg ut i fra) er at dette går i feil retning. Vi går mot et såkaldt vannskifte mange plasser med høyere innhold av TOC (total-organisk-Carbon) Tom Aage Aarnes forklarte det fint over her hva som skjer da.

Det må vel være litt nytt siden det er i ferd med skje. Uansett, jeg har aldri hørt noen nevne kvikksølvinnhold i fisk med et ord her.

Det er noe man har forbundet med lokal forurensing.

Kvikksølv, som tungmetall, tenkte jeg bare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Ruffen. Jeg vet en del om dette. Jeg jobber på institutt for natur- helse og miljøvernfag ved Høgskolen i Sørøst- Norge i Bø i Telemark, og vi kjører endel kvikksølvanalyser på ferskvannsfisk. Vi har to doktorgradsavhandlinger gående på dette. For meg er ikke dette noe nytt, jeg har selv sett eksempler på abbor <100g som er over kostholdsrådgrensa. Jeg tok en brunørret på isen i 2011 som hadde 3.5mg mteylkvikksølv pr kg kjøtt. Når det er sagt, så er det det fisken typisk naturlig brune (humøse) skogsvannene som er utsatt, og da særlig større fisk, men også mindre rovfisk (eks Krøkle).

Det er en bakterietype som omdanner uorganisk kvikksølv i vannfasen til det giftige metylkvikksølvet. Lysforholdene og rikelig tilgang på næring (karbon i form av f. eks humus) gjør at prosessen er meget effektiv i brune vann. Opphavet til kvikksølvet er langtransporterte atmosfæriske forurensinger, og fjellområdene får mest tilførsel. Alikevel er det mye mindre kvikksølv i fjellørret enn i de brune lavlandssjøene. Dette har med begrenset tilførsel av karbon fra nedbørfeltet og mye klarere vann. Dette gjør at kvikksølvet felles ut og sedimenteres. Dermed er det mindre som kommmer inn i næringskjeden.

Nedfallet av kvikksølv over landet har vært avtagende i de senere år, mens nivået med metylkvikksølv i abbor øker. Dette skyldes at vi har får en økt pH i vannene pga mindre sur nedbør. Surere vann fører til økt utfelleing av humus som igjen gir klarere vann og dårligere forhold for metylering. Nå som pH har steget blir vannene brunere på grunn av at humusen ikke felles ut i samme grad. Dette gir økt metylering og økt innhold av metylkvikksølv i abbor.

Når det gjelder gjedde, så går den rett fra å være plommesekkyngel til å bli fiskespiser. Dette gir de et høyt innhold av metylkvikksølv fordi den spiser organismer som også er et stykke opp i næringskjeden. Kvikksølv binder seg til svovelgrupper i musklenes proteiner, og derfor finner vi kvikksølvet i selve fiskekjøttet.

Problemet finnes ikke i sjøen (mulig lokale kvikksølvforurensinger nær havner), der er det de organiske miljøgiftene som kan være et problem. Disse binder seg til fettrike organer som f. eks lever og brunmat i krabbe. På Jomruland ligger brunmaten i krabbe tusenvis av ganger over kolstholdsrådet for Dioksiner, mens klørne som er magert kjøtt er spiselige.

 

Tom Aage

 

Dette er trasig, ingen tvil om det.

 

Når det er sagt er det viktig å sette ting i perspektiv.  Så vidt jeg vet er kostholdsrådet for metylkvikksølv 1,3 mg pr. uke - tatt i betraktning at man spiser fisk regelmessig (fiskediett),  Det betyr at man i løpet av et år bør holde seg innenfor 68 mg metylkvikksølv.  Du hadde fått en ørret som ble målt til 3,5 mg metylkvikksølv pr. kg. kjøtt.  En kilo fiskekjøtt tilsvarer en fisk på halvannen kilo.  Det betyr at man er innenfor kostholdsrådene dersom man spiser mindre enn 20 halvannenkilos ørreter i løpet av et år.

 

Er det riktig oppfattet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan dessverre ikke regne dette på denne måten. Husker ikke helt hva kostholdsrådet ligger på, men fisk over 0.5 er kun anbefalt å spise max en gang i mnd. Fisk med 3.5 mg/kg er STERKT frarådet å spise. Kvikksølv biomagnifiserer seg i næringskjeder (øker vanligvis med 3.5 ganger konsentrasjon pr. trofisk nivå). Det gjeler også oss som sitter på toppen av næringskjeden. Om du spiser fisk med over 0.5 mg/kg regelmessig vil det tilsi at nivåene i kroppen øker for hver gang du spiser fisk. Metylkvikksølv har relativt lang oppholdstid i kroppen. Det er ikke så veldig langt over kostholdsrådet man skal, før man faktisk kan ta skader av metylkvikksølvet.

 

Det kan være veldig stor individuelle forskjeller på fisk av samme størrelse innenfor en og samme populasjon. Får du 2 ørreter på 2kg så kan den ene være oppi 3.5 som fisken til Tom Aage og den andre være under 0.5mg/kg. Dette kommer an på hvor de beiter i næringskjeden. Som en grunnregel sies det at kvikksølvnivåene øker med størrelse og alder. Alderen har ofte en stor sammenheng med kvikksølvnivåene. 

Endret av P.T
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en fluefisker eller to som ikke kunne fortalt meg dette. Helt unødvendig å erklære opplysningstiden for over og sette siste spikeren i kista for denne tråden, Andrè  ;)

 

Har selv hatt gleden av å høre Rosselands budskap, dog via en stedfortreder, for ei stund siden. Hva skal man si... Det er interessant, det er deprimerende og det er en god grunn for å bedrive C&R. Om alle hadde blitt redd for å spise fisk over 40cm, ja da hadde det blitt morsomt å være fisker her til lands :D

 

Emil: Det var da i all saklighet ikke et forsøk fra min side på å erklære noe som over, verken problem eller epoke. Her tror jeg du misforstod. Det Ruffen sier er høyst aktuelt, men ikke noe nytt, dessverre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert ikke noe nytt for deg Andre. Ikke frekt ment. Samtidig lurer jeg litt på om du blander litt begreper. Det som er saken nå er metylkviksølv.

Jorden er utarmet etter alle årene med sur nedbør. En økning av toc som følge av endret  miljøpåvirkningen om dagen har uheldig påvirkning.

Samme med kalsium innholdet. De spådde marginale vannkvaliteter. Som sagt, de gutta som kan dette har i grunnen forklart dette ganske godt.

 

Vi lever jaggu i en tid med mye usikkerhet tør jeg påstå. Godt fisken snart  vaker og man kan glemme alt og bare nyte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...